Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 15. oktober 2019:

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Da statsbudsjettet ble lagt frem i forrige uke uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: « – Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Derfor har regjeringen økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år siden vi overtok, og vi vil fortsette å styrke Forsvaret i årene fremover

Antikrigs-initiativet er enig med ministeren i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, men vi er ikke enig om årsakene.

Forsvarsbudsjettet for 2020 er på nesten 61 milliarder kroner – 61.000.000.000 kr. – likevel er Norges forsvarsevne utilstrekkelig. Forsvarsevnen vil ikke bedres ved at vi hvert år plusser nye milliarder på budsjettet, det er forsvarspolitikken – og ikke forsvarsbudsjettet – det er noe galt med. Årlige milliardøkninger i forsvarsbudsjettet kan ikke kompensere for behovet for en ny forsvarspolitikk.

I praksis går vår forsvarspolitikk ut på å vise oss som en god alliert – ved å delta i, og støtte opp om, USA-initierte kriger. Derfor stiller regjeringen norske styrker til disposisjon når USA ber oss om det. Slik håper regjeringen at USA i sin tur skal hjelpe oss den dagen vi har behov for det.

NATO gjør krav på å disponere halvparten av de 52 norske F-35 kampflyene. Flyene skal stå i høy NATO-beredskap og være klare for NATO-oppdrag på maksimalt 30 dager. Dette kan være «out-of area» oppdrag der NATO-styrker brukes utenfor det geografiske området som utgjør medlemslandenes territorier. Her har Norge lenge vært en viktig bidragsyter. Vi deltar bl.a. i Afghanistan, i Irak, stilte oss i første rekke når det gjaldt å bombe Libya, og har trent opprørsgrupper som kriger i Syria. Denne strategien har ikke ført til annet enn endeløse kriger, og død og lidelse for sivilbefolkningen.

Regjeringen har videre tillat at USA etablerer et militært nærvær i Norge. Amerikanske baser på norsk jord er ikke i norske interesser. Den amerikanske strategien tar sikte på global militær dominans og tilstedeværelse, ut fra en idé om at det skal gi USA større sikkerhet. USA bruker i praksis Norge som en fremskutt base i sin posisjonering mot Russland. Utenlandske baser på norsk jord bidrar til å øke spenningsnivået i nord-områdene, og er ikke i Norges interesser.

Antikrigs-initiativet sier nei til den forsvarspolitikken som Regjeringen legger opp til, og krever en helt ny kurs. Det norske forsvaret skal forsvare landet, og ikke brukes til angrep eller aggresjon i noen form. Vi krever at alle utenlandske militære baser i Norge må avvikles. En slik forsvarspolitikk vil bedre den sikkerhetspolitiske situasjonen betraktelig, uten årlige milliardøkninger i budsjettene.

cropped-aki_edited-logo_gitte.png

«Unending Lightning» – Cristina Lucas

I Kunsthall 3.14 på Vågsallmenningen i Bergen har publikum nå mulighet til å se et på alle måter grensesprengende verk. Spanske Cristina Lucas’ mer enn seks timer lange videoinstallasjon «Unending Lightning» er et pågående arbeid, som tar sikte på å dokumentere alle luftangrep mot sivile fra begynnelsen og helt frem til i dag.

Til grunn for installasjonen ligger et stort dokumentarisk innsamlingsarbeid, og kunstverkets natur tilsier at det vil vokse etter hvert som ny forskning eller informasjon foreligger. Første gang fly ble brukt i krigføring var under den italiensk-tyrkiske krigen. Filmens siste scener er gjort bare en måned før utstillingen åpnet.

Installasjonen består av tre store videoskjermer som til sammen utgjør et helhetlig uttrykk. De tre skjermbildene er synkronisert – bildene endres hvert tredje sekund, og til sammen representerer dette en dag i luftkrigens historie.

På den venstre skjermen presenteres fakta om hvem som er ansvarlig for å droppe bombene, tidfesting og type bomber, navnet på stedet som angripes og antall døde sivile. Den midtre skjermen er Lucas’ levende kartografi over hvor i verden bombene droppes, mens skjermen til høyre viser dokumentariske bilder og filmopptak om bombingens skadeverk og dødelige resultat. I hele lokalet høres lyden av flydur.

Cristina Lucas sier at hun ønsker å minne oss på de sivile og menneskelige tapene krig medfører.

Videoinstallasjonen skal stå i Kunsthall 3.14 frem til 8. desember.

Vinterkrigen

Militarisme og klimakrise

Åse Møller-Hansen holdt et opplysende foredrag om militarismens innvirkning på klima og miljø under Antikrigs-initiativets åpne møte onsdag kveld.

Basert på det nyutgitte heftet «Trygghet for hvem? Om militære klimautslipp, krig som forretningside og veier til fred» delte vårt styremedlem sin kunnskap med et trettitalls fremmøte på Belgin – Bergen Assembly. Temaet er høyaktuelt i en tid der folk tar til gaten for å få politikere til å ta de menneskeskapte klimaendringene på alvor.

se Møller Hansen 2
Åse Møller-Hansen (foto: Dave Watson)

Et vesentlig poeng er det at militære klimautslipp holdes utenfor internasjonalt avtaleverk som tar sikte på å redusere klimautslipp. Det hviler en stor grad av hemmelighold rundt det militæres klimautslipp, og svært få er opptatt av de betydelige negative konsekvensene som militær aktivitet har for miljø og klima.

Det var stor enighet blant de frammøtte at dette er et tema som vi må arbeide videre med. Klimaspørsmålet er en sak som opptar ungdom i særlig grad, og ved  å koble klima med militarisme bør det være mulig å få flere ungdommer med på laget.

Fred Ove Reksten fremførte tre antikrigssanger, før hele møtet ble avsluttet med allsang.

x-default
Fred Ove Reksten (foto: Dave Watson)

Flere bilder og videoklipp fra arrangementet finner du her.

There Is no Planet B

Ungdommens engasjemt for klima bør føre til større oppmerksomhet rundt militarismens negative påvirkning på klima og miljø (foto: Dave Watson)