Løpeseddelutdeling i Tromsø

Lørdag 26. november delte aktivister i Tromsø ut løpeseddelen som Antikrigs-Initiaitvet har trykket opp, der vi ber om at Norge velger en ny vei i Ukraina-krigen. Norge må bryte ut av folden og ta et aktivt fredsinitiativ: Krev øyeblikkelig våpenhvile og bruk plassen i FNs sikkerhetsråd til å få i gang fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger.

Løpesedelen inneholder en QR-kode som fører direkte inn til Opprop.net, der folk kan signere elektronisk. Vi har nå passert 750 underskrifter, men vi stopper ikke der. Klarer vi 1.000 før jul?

Stor støtte til oppropet

Oppropet Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen, som Antikrigs-Intitiavet lansert 11. november, er det mest signerte på Opprop.net den siste uka! Hittil har 684 personer signert. Fra statistikken ser vi at 115 av disse bor i Oslo, 50 i Bergen, 28 i Trondheim, 18 i Stavanger, 16 i Tromsø, 12 i Kristiansand og 10 i Fredrikstad. Ellers er hele landet representert.

I dag holdt AKI en markering i Bergen, med løpeseddelutdeling og appeller. Neste lørdag blir det utdeling i Tromsø. Kravet om at Norge bør arbeide aktivt for en fredsløsning brer om seg.

Opprop: Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Antikrigs-Initiativet lanserer et opprop der vi oppfordrer Norge til å ta et aktivt fredsinitiativ i Ukraina-krigen. Oppropet er publisert på Opprop.net. Les og signer om du er enig med oss (det er mulig å signere anonymt).

Målet er å samle flest mulig personlige underskrifter og også få andre organisasjoner til å stille seg bak oppropet:

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Som medlem i FNs sikkerhetsråd har Norge et spesielt ansvar for å sikre at FN-pakten etterleves. Det betyr å gjøre alt for at “alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.” (artikkel 2, punkt 3).

Ved å sende stadig flere og kraftigere våpen til Ukraina bidrar vi til å eskalere og forlenge krigen. Prisen er titusenvis eller hundretusenvis av drepte. Faren for at krigen kommer helt ut av kontroll og at atomvåpen tas i bruk er reell.

Norge må bryte ut av folden og ta et aktivt fredsinitiativ:

– krev øyeblikkelig våpenhvile
– bruk plassen i FNs sikkerhetsråd til å følge opp vårt eget forslag enstemmig vedtatt i Sikkerhetsrådet (6. mai 2022), for å få i gang fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger

Du kan signere her





Send dem til fronten

Av Kristin Jacobsen Leganger, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

I dag tenker jeg på Guri Melbye.
Og på Ine Eriksen Søreide.
Og Anniken Huitfeldt.
De er både kvinner og ledende politikere. Og som kvinne er jeg ekstra skuffet over at medsøstre i høye stillinger så ukritisk løper militarismens ærend.

De tre har nemlig valgt en linje som undergraver FNs uhyre viktige arbeid for fred og diplomati:
De stemte ja til SDCA og etablering av fire amerikanske baser i Norge.
De er med på å ignorere FNs atomvåpenforbud TPNW, trass i at FN ratifiserte dette forbudet i januar 2021. Og ikke minst:
De er aktive pådrivere for norske våpensendinger til Ukraina.
Huitfeldt har til og med sagt (i Debatten på NRK) at hun tror denne krigen må avgjøres på slagmarken.
At en utenriksminister kan si noe slikt er direkte rystende.

Men vi kan godt ta hennes ord på alvor. Så jeg vil komme med et forslag til henne og de to andre stridskvinnene – og alle deres meningsfeller, både på Stortinget og i samfunnet for øvrig:
Vis at dere mener det dere sier – verv dere selv til å kjempe ved fronten i Ukraina. Trekk i uniform og ta et femukerskurs i krigføring, slik sivile ukrainere nå blir tilbudt. Ta med dere våpen og ammunisjon fra norske Nammo og Kongsberg Gruppen og get going.

Hvis dere kommer levende fra det: Fortell oss hvordan det er, dette med krig. Vi venter spent.

Markering i Tromsø

Medlemmer av Antikrigs-Initiativet og andre gjennomførte en fredsmarsj i Tromsø fredag 28. oktober, mot våpen og krig. AKIs løpeseddel ble delt ut til interesserte. Etter markeringen ble det holdt et uformelt møte.

Fremover vil aktivistene i Tromsø møtes siste fredag hver måned. Er du interessert i å bli med på kommende markeringer/treff i Tromsø så send gjerne en e-post til antikrig@protonmail.com, så formidler vi kontakt.

Ingen folkevalgte for diplomati?

Av David Watson, medlem i Antikrigs-Initiativet

Etter Gahr Støres redegjørelse om Ukraina og beredskap i Stortinget i dag fulgte alle partiledere opp med oppfordring til mer våpen til Ukraina, mer penger til militære opprusting hjemme i Norge, mer beredskap og en stor dose skremselspropaganda.

Blant alle våre folkevalgte var det ikke en eneste som oppfordret til å arbeide for å finne en diplomatisk løsning for krigen. Diplomati er parkert, FN tilsidesatt og NATOs stedsfortrederkrig, med de dystre konsekvenser for ukrainere, europeere og russere; en langvarig krig, vedvarende økonomiske krise og risikoen for en eskalerende global konflikt med bruk av kjernefysiske våpen, er deres eneste svar.

Er det ingen av våre folkevalgte representanter som tør å gjøre som disse 30 kongressmedlemmene:

De viktigste sakene akkurat nå

I siste utgave av Tidsskriftet Gnist blir fire fredsorganisasjoner utfordret til å svare kort på tre spørsmål fra redaksjonen. Her er Antikrigs-Initiativets svar:

 1. Hva er de viktigste sakene for en fredsaktivist i Norge i 2022?
a. Å kreve at Norge arbeider for fredsforhandlinger – ikke flere våpenforsendelser – for å få slutt på krigen i Ukraina.
b. Å bekjempe de amerikanske militærbasene på norsk jord.
c. Å kontre den konstante krigspropagandaen som spres i alle kanaler, der fiendebildene vokser seg kjempestore og militær opprustning er eneste alternativ.   

2.   Hva mener dere må gjøres for å stanse krigen i Ukraina?  
Norge fremmet sammen med Mexico et forslag i FNs Sikkerhetsråd 6. mai som ble enstemmig vedtatt. Her minner Sikkerhetsrådet om at alle medlemsstater har påtatt seg, under FNs charter, plikten til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler.

Derfor er AKIs standpunkt: Å kreve øyeblikkelig våpenhvile, forhandlinger og en fredsløsning.    

3.   Hvordan er det å jobbe for fred- og nedrustning i dag? Har krigen i Ukraina gjort det enklere eller vanskeligere å jobbe for fred- og nedrustning?
Krigen i Ukraina har definitivt gjort det vanskeligere å fremme en fredspolitikk. Alle som går imot NATO-opprustning og våpenforsendelser til Ukraina merker at det er vanskeligere å få aksept for en annen politikk enn den militaristiske. 

Samtidig ser vi at fredsbevegelsen vokser seg sterkere jo verre militarismen blir. Vi blir stadig mer skjerpet mht. å møte krigshissingen med solide motargumenter. Vi har et sterkt samhold rundt disse verdiene og samarbeider også med den internasjonale fredsbevegelsen, som World Beyond War og WILPF. 

Styreleder i AKI Gitte Sætre under en markering mot baseavtalen i Bergen (foto: Dave Watson).

Våpen til Ukraina

Av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet. Artikkelen sto først på trykk i Klassekampen.

Audun Lysbakken refereres i Klassekampen 25. september der han til SVs Landsstyret gjorde det klart at han er «sterk i si overtyding om at det har vore riktig å sende våpen til Ukraina». Like enig som jeg er i at Ukraina trenger vår hjelp, like uenig er jeg i at dette skal bestå av våpen.

Verdens fem største våpenprodusenter er amerikanske. Nils-Inge Kruhaug sier i sin artikkel i Klassekampen 26. august; «USAs tilbaketrekking fra Irak og Afghanistan var ikke godt nytt for dem, men den russiske invasjonen av Ukraina har igjen resultert i velfylte ordrebøker». Verden brukte i fjor 19000 milliarder kroner på våpen og forsvar ifølge Sipri. Det er mere enn halvannen gang det norske oljefondet. Dette er en økning fra året før på 6,1%, USA stod for 38%.

Norge fremmet sammen med Mexico 6. mai 2022 forslag i Sikkerhetsrådet som ble enstemmig vedtatt: «Sikkerhetsrådet uttrykker dyp bekymring angående opprettholdelsen av Ukrainas fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet minner om at alle medlemsland har påtatt seg, under FNs charter, plikten til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler. Sikkerhetsrådet uttrykker sterk støtte til generalsekretærens innsats i jakten på en fredelig løsning».

Lederen for SV velger krig fremfor diplomatiske fredelige løsninger. Altså mere død og ødeleggelser. SV må derimot, i tråd med FN-paktens klare linjer for konfliktløsning, arbeide for at norske myndigheter følger opp vedtaket de selv har fremmet i Sikkerhetsrådet. SV må minne om Minsk II avtalen, fremforhandlet i 2014 og 2015 av Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, der man ble enige om ikkevoldelige løsningsforslag for konflikten i Ukraina, der sikkerhetsinteressene til alle parter var tatt hensyn til.

SV må opprettholde sin målsetting om å overføre menneskelige og økonomiske ressurser fra våpenindustri til felles sikkerhet basert på dialog, i samsvar med FN pakten. Krig må avskaffes som redskap for problemløsninger.

Åpent møte onsdag 28. september kl. 18

Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent møte for alle interesserte.

Onsdag 28. september kl. 18-20
I Auditoriet, Bergen Off. Bibliotek (Strømgaten 6)

Inspirert av kvinnene i «Kommisjonen for de gode løsningene» (DNS 19. september) inviterer AKI til åpent møte med innspill fra dere i salen. 

Vi tar først et kjapt historisk tilbakeblikk for å forankre oss, og et lite sideblikk på våre søster- og broderorganisasjoner i andre land for å vise at vi allerede er mange. Fredsbevegelsen i verden vokser, og den har samme hovedagenda: Stans av våpenproduksjon og stans av krigføring. 

Velkommen til å bidra med dine tanker og ideer på vårt åpne møte!