Atomubåter har diplomatisk immunitet

Atomubåtene som anløper Norge har diplomatisk immunitet. Det betyr at norske myndigheter ikke kan sjekke om de har atomvåpen ombord.

Et vesentlig element i den norske atomvåpenpolitikken er «Bratteli-doktrinen» fra 1975, der den gjeldende anløpspolitikken formuleres: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.»

Utenlandske statsfartøy som ferdes i norske farvann og anløper norske havner skal på forhånd ha innhentet diplomatisk klarering. Søknad fremmes via Utenriksdepartementet eller en norsk utenriksstasjon. Søknaden skal være mottatt senest 7 dager før anløpet finner sted.

I følge Havrettskonvensjonen innebærer en slik klarering at fartøyet gis diplomatisk immunitet og er derfor å anse som utenlandsk territorium. Norske myndigheter, herunder Forsvarets personell, har derfor ikke adgang til å komme om bord i fartøyene for å utføre målinger eller ta prøver, uten at skipssjef har gitt tillatelse. Alt personell som er involvert i anløp av reaktordrevne fartøy må respektere immunitetsreglene. Dette er årsaken til at Norge aldri har inspisert atomubåtene for å finne ut om våre allierte respekterer «Bratteli-doktrinen».

Eksperter Antikrigs-Initiativet har vært i kontakt med sier uavhengig av hverandre at de allierte atomubåtene som anløper Haakonsvern «med stor sannsynlighet» har atomvåpen om bord. Vi har derfor god grunn til å tro at de norske reservasjonene mot atomvåpen ikke blir respektert.

Derfor: Skriv under på oppropet der vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter!

11. april: Global aksjonsdag for Julian Assange

I dag er det to år siden Julian Assange ble arrestert inne i den ecuadorianske ambassaden i London. Aktivister over hele verden markerer denne skammens dag for ytringsfriheten i Vesten.

Etter at USA i januar ikke fikk medhold i kravet om utlevering, er Assange tilbake i Belmarsh Prison i påvente av en ankesak. FNs spesialrapportør på tortur Nils Melzer slo i 2019 fast at Assange er et torturoffer og må ansees som en politisk fange.

Antikrigs-Initiativet gjorde i fjor Assange til æresmedlem. Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

For oss er det utålelig at krigsforbryterne går fri mens varslerne forfølges, fengsles og tortureres. Derfor sier Antikrigs-initiativet: Sett Assange fri! Pressefrihet er vår frihet, Assange frihet er vår frihet!

Sanksjoner er også krigføring

Ved å slutte seg til EUs sanksjonspolitikk gjør Norge hverdagen til fattigfolk i Venezuela enda verre.

I desember 2017 sluttet Norge seg til EUs sanksjonsregime mot Venezuela. Norske myndigheter sier sanksjonene hovedsakelig er rettet inn mot salg av militært utsyr. Men sanksjonene er også økonomiske, ved at de skisserer en rekke tiltak for å fryse landets økonomiske midler. I en situasjon der koronapandemien herjer gjør disse sanksjonene at landet blir enda dårligere rustet til å dekke befolkningens behov for helsehjelp.


Både FNs generalsekretær og Pave Frants har appellert til verdens regjeringer om å ta hensyn til folks sårbare situasjon under denne helsekrisen og fjerne sanksjoner. Norges regjering har vendt et døvt øre til disse henstillingene.

I praksis er sanksjonene en dårlig skjult krigføring mot Venezuelas regjering. Det er gjort en rekke forsøk fra fiendtlige stater på å styrte landets regjering med voldelige midler, hittil uten hell. Sanksjonene som Norge slutter opp om er en form for krigføring mot et politisk styre vi ikke liker, men det er vanlige folk i Venezuela som betaler prisen.

Antikrigs-initiativet sier i vår plattform nei til økonomiske straffetiltak som skaper konflikter og krig. Stopp sanksjonene mot Venezuela!

Aldri mer 24. mars!

I dag er det 10 år siden norske F-16 fly på ordre fra Jens Stoltenberg slapp de første bombene over Libya. Antikrigs-Initiativet sier: «Aldri mer 24. mars».

De første angrepene mot libyske regjeringsstyrker ble gjennomført av franske fly 19. mars 2011. Norske kampfly foretok det første toktet over Libya 24. mars. De neste ukene slapp 15 norske F-16 fly 588 bomber over landet, de fleste mot improviserte mål. Også tettbygde bystrøk ble bombet av norske jagerfly. I alt sto Norge for 10 % av alle luftangrepene mot Libya. Vi bærer derfor et stort ansvar for resultatene av krigen.

Skjermdump fra NRK.no 14.09.18

En katastrofe for Libya

Vi tillater oss å sakse litt fra en fersk artikkel i Forsvarets Forum:

«- Ti år senere kjemper krigsherrer og militser fortsatt om makten i Libya, flere av dem med støtte fra andre land og med tusenvis av leiesoldater i sine rekker. Kriminaliteten blomstrer, og landet er i dag et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa … I dag ligger landets økonomi i ruiner, dinaren har mistet verdi, prisene har skutt i været og elektrisitet og drivstoff er ofte mangelvare. Det internasjonale pengefondet anslår at Libyas økonomi krympet med 66,7 prosent i fjor. Millioner av libyere lever nå fra hånd til munn

Continue reading “Aldri mer 24. mars!”