Norske våpen, det nasjonale og dobbeltmoralen

Etter den 17. mai  bør me tenkje ekstra godt på ordet endring, og fremje likeverd , og solidaritet med dei fattige og marginaliserte, i Noreg og resten av  verda.

Krigar er ofte utført av vestvenlege regimer og med bruk av for det meste vestleg produserte våpen. Difor har me eit ansvar etter den 17. mai og ut frå vår fridomsdag å tenkja på dei krigar som me er ein del av. Noreg, via Nammo på Raufoss og Kongsberg Våpenfabrikk, håvar inn milliardar kvart år på våpen som veldig ofte havnar i konfliktområder. Begge våpenprodusentar melder om “produksjonsutfordringar under koronatida“, men produksjon og eksport held fram.

Med andre ord. Noreg er allereie ein verdsleiande våpeneksportør. Ingen andre land er i nærleiken av å eksportera 75 prosent av all produksjon, slik me gjer.

Nokre døme på Noreg sin våpen- og krigsaktivitet som ein må reflektera over når nettopp vår fridomsdag er over:

Døme 1: Selde våpen til krigsbrotsverk i Jemen

Norske våpenprodusentar selde i 2016 våpen, ammunisjon og anna militært materiell til over 100 millionar kroner til Dei foreina arabiske emiratar. Dei er skulda for krigsbrotsverk i Jemen. Eksporten held fram i 2017, og både utanriksminister Søreide og hennar førre statsråd Brende (begge H) forsikra alltid at det ikkje er noko som tyder på at norsk krigsmateriell har vore nytta i Jemen (NTB, jan. 2018). Men, kor mykje verdt er slike uttalingar?

VG omtalte på nyåret i 2018 ein video fra Houthi-opprørarane som visar ei norskprodusert undervannsdrone av typen Remus 600, med eit tydeleg Kongsberg Maritime-merke på sida, funne utanfor kysten av Jemen. Var det nokon som sa “goddag mann våpenskaft“?

Continue reading “Norske våpen, det nasjonale og dobbeltmoralen”

Klima- og miljøkonsekvenser av militarismen

Militarismen ødelegger klima og miljø: Denne samtalen mellom Åse Møller-Hansen fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Terje Alnes fra Antikrigs-initiativet tar opp klima- og miljøkonsekvensene ved militær aktivitet.

– Visste du at FN på ti år ikke klarte å samle inn mer enn 10,3 milliarder dollar til sitt grønne klimafond, mens verdens stater brukte 1.900 milliarder dollar på  forsvarsbudsjettene bare i 2019?
– Visste du at militære CO2-utslipp er holdt utenfor internasjonale klimaavtaler?
– Visste du at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot økt risiko for en ulykke med allierte atomubåter langs norskekysten?
– Visste du at krigen i Irak har ødelagt store deler av jordbruksarealet og påført befolkningen skyhøye forekomster av kreft?

 

75 år siden frigjøringen

I dag er det 75 år siden 2. verdenskrig var over i Norge. 8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. Krigen i Norge endte uten blodsutgytelser, den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand. Unntaket var Finnmark og Nord-Troms, der tyskerne brukte «den brente jords taktikk» da de trakk seg tilbake etter den sovjetiske frigjøringen i oktober 1944. De som opplevde 8. mai 1945 vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet. 5 år med okkupasjon og krig var over.

Det er viktig å markere 8. mai som en frihetens dag. Antikrigs-initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2010 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

Forsvaret kan gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-initiativet kan støtte. Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen i Afghanistan, Irak og Libya reagerer vi sterkt på. Disse har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

Antikrigs-initiativet feirer derfor Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.

Trondheim 8. mai 1945
Glade mennesker strømmet ut i gatene for å feire 8. mai 1945. Her utenfor Adresseavisen i Trondheim. Foto: Trondheim byarkiv/flickr.com

Norske forsvarsutgifter på NATO-toppen

Tallene for verdens militærutgifter er nettopp offentliggjort. De viser at verdens stater brukte 1.917 milliarder dollar på «forsvar» i 2019. Økningen på 3,6 % var den største siden 2010. NATO-landene alene brukte 1.039 milliarder dollar på det militære. En helt vanvittig prioritering.

Men at Norge ligger helt i toppen i NATO når det gjelder forsvarsutgifter pr. innbygger, er det ikke så mange som har fått med seg: I 2019 hadde Norge 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbygger. I dagens kronekurs tilsvarer det 11.473 kr. for hver eneste nordmann. Kun USA brukte mer.

Likevel ivrer norske politikere for å gi enda mer penger til de militære! Da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem 17. april krevde opposisjonen ved Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (AP) i en debatt i Dagsnytt 18 at enda flere milliarder må overføres til forsvarsbudsjettet. I forsvarsspørsmål er altså deler av opposisjonen mer militaristiske enn regjeringen.

Antikrigs-initiativet mener at å satse enda flere milliarder på våpen og militarisme midt under den nåværende pandemien er galskap og grov umoral, om det skjer i Norge eller i andre land. En slik pengebruk kan ikke forsvares. En slik politikk er umenneskelig og helt i utakt med de utfordringer som menneskeheten må løse i fellesskap. Gratis helsehjelp for hele verdens befolkning kan enkelt realiseres ved å flytte penger fra verdens krigsbudsjetter og over på helsebudsjettene.

Vi krever nedrustning nå!

Norsk flagg