Trenger vi å “avkolonisere” vår tenkemåte? Trenger vi å se på vår oppfatning av hva- og hvem, hvilke krefter som fremmer krig eller fred, konflikt istedenfor dialog i verden i dag?
OM Å TENKE PÅ NYTT OG PÅ NYTT
Så leste jeg en bok av Ngugi wa Thiongo, en stor kultur-opprører, forfatter, teatermann fra Kenya, fengslet og forfulgt. Lite kjent hos oss. En knusende kritikker av hele det ny-koloniale systemet som invaderte Afrika etter alle frigjøringskampene. Og som i dag herjer – mentalt, økonomisk, og ikke minst militært i Afrika.
Bokens prosjekt – og tittel, var: “Decolonising the mind” og kom ut i 1981. På norsk kanskje: “Å avkolonisere vår tenkemåte.”
Så, hva har dette med freds- og antikrigsarbeid i Bergen i 2020 å gjøre? Jo, fordi det kan gi oss en innfallsvinkel, en måte til å svare på spørsmålet:
Trenger vi også å “avkolonisere” vår tenkemåte? Trenger vi å se på vår oppfatning av hva- og hvem, hvilke krefter som fremmer krig eller fred, konflikt istedenfor dialog i verden i dag? Jeg mener vi trenger det. Og det haster.
La oss begynne med følgende: Er krig og trusler om krig noe som alltid har fulgt menneskeheten? Er det noe historisk uunngåelig? Er det så å si noe som ligger i menneskets natur? Noe i genene våre? Og at konklusjonen må bli at å avskaffe krig og skape fred isteden, ikke er mulig?
Men, som Ngugi wa Thiongo sier det, alt i historien er skapt av mennesker, av folket, av menneskeheten. Så hva om vi sier at krig er en menneskelig aktivitet, men den er skapt av deler av menneskeheten, ikke av hele. Og den er systematisk skapt for ett formål først og fremst. Nemlig for å tilegne seg noe – makt over andre, eiendom og ressurser, rikdom og kontroll. Alt på bekostning av andre. Dette er kjernen i krigen, grusomhet i alle fasonger.
“Alle er mot krig” hører vi fra mange leire. Nei, alle er ikke mot krig. Tvertom, det er de som er for krig. Som ønsker det fordi de er tjent med det. Og da må alle freds- og antikrigs veger og løsninger undergraves og diskrediteres.
Hva må vi gjøre? “Avkolonisere” den tenkingen som sier at krig er nødvendig og uunngåelig.
Menneskehetens historie er full av andre måter, full av andre erfaringer i å løse konflikter og motsetninger, enn gjennom krig og vold. Det kunne være fristende å si til dere som leser dette: Vet vi ikke at det er slik? Når vi tenker gjennom historien, alle de små og store hendelsene, alt det folkene i verden har skapt og funnet opp uten krig og konflikt?
Og så er det alle ordene og begrepene vi må filleriste, “avkolonisere” og avsløre. Det het, og heter fortsatt “terrorbalanse”, som om muligheten for å drive terror er noe som kan “balanseres” og bli til noe “fornuftig”. Atomvåpen, som stadig utvikles i mer “smidige” utgaver, er det først og fremst et våpen som holder maktene i “balanse”? Eller er et noe av det frykteligste våpen som har vært laget og som når som helst kan bli brukt?
I det hele tatt, uttrykket “sikkerhet”, slik det brukes hele tiden i militær- og krigsfilosofien, handler ikke det om det stikk motsatte? Altså usikkerhet for folk og nasjoner i verden?
“Våre allierte” heter det om USA og andre. Som om makten der har noen annen dagsorden en sine egne snevre interesser, og hvor for eksempel Norge bare blir en brikke i spillet som kan ofres som en bonde i et sjakkspill. “Fienden” er selvfølgelig Russland og enkelte andre land. Det sies åpnet og skjult hele tiden. Uten at det virkelig spørres: Er dette fienden vår? Har Russland noen planer om å gå til krig mot Norge? Eller er det heller sånn at de ikke har det og vet at det ville først og fremst være ødeleggende for dem selv?
Mange ord, mange “sannheter” som vi må “avkolonisere” La oss gjøre det sammen! Bli med i Antikrigs-initiativet! Bli med i fredsbevegelsen!
