Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet.
I verdens mange forskjellige religiøse og filosofiske retninger og tradisjoner finnes der mange som sier at krig- og vold ikke er vegen å gå.
Og at noe annet må skje. Og at vi mennesker i praksis viser at det er mulig.
I dag tutes vi ørene fulle med en annen fortelling. Vel, maktpersonene og maktapparatene i vårt land og i andre land sier gjerne, for syns skyld, at “vi er jo alle mot krig selvfølgelig”. Men i mellomtiden må vi ruste opp som aldri før, stadig større deler av budsjettene går til alle typer krigsutstyr, Norge bygges helt systematisk opp som en angrepsbase først og fremst rettet mot vår nabo Russland. Som forøvrig aldri har angrepet Norge eller truet med noe slikt.
Derfor er det tvingende nødvendig å vise, og å påpeke nettopp det at der har vært andre måter både å tenke og handle på i tusener av år allerede.
Biskop i Borg Atle Sommerfeldt sa i forbindelse med en Fredpris-utdeling, at en høytid som den kristne Advents-tiden handlet om menneskehetens forventning om en gang å få oppleve at undertrykkelse, nød, vold og menneskeforakt ikke lenger finnes.
Formulert for 2500 år siden av profeten Jesaia:
De skal smi sverdene om til plogskjær, og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig
Det var dette vår kjære Hans Børli skrev om i diktet “Stål” like etter 2. verdenskrig, i 1947:
STÅL
Denne plogen
is made in Germany.
Den står her i dogga
sval og god å ta på
som kinnet til en sovende kvinne.
Hadde skjebnen villet det,
kunne stålet i denne plogen
gått til Kruppverkene i Essen.
Da ville det kanskje
-støpt til en granatkardeske-
ha pløyd i varmt kjøtt.
Nå ligger såjord
plogvendt i vårkvelden.
Og kvitrende erler
nipper mark mellom furene.
Og plogen står her
moldet og enfoldig.
Den veit hva jorda kviskret
strømmende om veltfjøla.
Men den veit ingenting
om Cherbourg
Velikije Luki
og El-Alamein.