Folkeretten slik den er gitt i FN-pakten slår fast følgende:
- Alle konflikter skal løses på fredelig vis
- Ingen stater har lov å bruke makt mot andre stater
- Ingen har rett til å blande seg inn i andre lands interne anliggender (suverenitetsprinsippet)
Denne oppfatningen om forholdet mellom stater har vokst fram gjennom år, særlig etter 1. verdenskrig. Etter 2. verdenskrig formulerte FN-pakten noe av det som var lærdommene etter to verdenskriger. Målet var nå å unngå flere kriger, gjennom samtaler og diplomati, som bygget på respekt for annen land og kulturer.
Samme regler gjelder for sanksjoner mot land. Disse brukes for å tvinge et land til å bøye seg for andre. Sanksjoner rammer ofte sivilbefolkningen hardt med manglende mat, medisiner og medisinsk utstyr. På nrk.no ligger en dokumentarserie på fire episoder om Irak som klart viser hvordan sanksjoner rammer sivilbefolkningen hardt.
For folk flest ville det være et gode om landene i verden respekterte Folkeretten slik at folk fra ulike land kunne leve sammen i fred, besøke hverandre, utvikle kultur sammen og lære av hverandre. Derfor snakker også lederne i land om at de respekterer Folkeretten, men er det slik?
Da regjeringen i Norge drev valgkamp for medlemskap i Sikkerhetsrådet ville den stå fram som en forsvarer av Folkeretten. På regjeringens liste over sanksjoner som Norge deltar i er sanksjoner mot Syria og Venezuela. Er disse sanksjonene vedtatt av FN? Nei, regjeringen slutter seg til sanksjoner som EU har vedtatt. Så mye for forsvar av Folkeretten.
Alle land i FN har underskrevet på FN pakten om folkeretten, men det er lite snakk om denne pakten, kanskje med unntak av FN-dagen. For å få en fredeligere verden må vi reise fanen med Folkeretten høyt, og kreve at våre politikere følger opp det de har underskrevet.
Erik Hovden, styremedlem i Antikrigs-Initiativet