To tidligere komitéer har slaktet Norges beredskap. Vi var ikke beredt på terror i 2011, ei heller på koronaens komme. I det store og hele er vi ikke særlig beredt i tilfelle ulykker, sammenbrudd, krig og konflikt.
Av Kari Elisabet Svare, medlem i Antikrigs-Initiativet
ATOMUBÅTHAVN I TROMSØ
«Dagsnytt 18» 6. mai: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen syntes det er for liten militær tilstedeværelse i nord. Ei atomubåthavn i Tromsø må til. Alt er ivaretatt og under kontroll, forsikret han. -Alle involverte fagaktører, som skulle være involverte, er blitt det. -Hva med dem som bor i området, ble det spurt. Jodda, det hadde da vært folkemøte, den 3. mai. Engstelsen og motstanden fra Bodø-innbyggerne minimerte han til: «Noen er ikke helt fornøyde.» De lokale, som slapp til på skjermen, ville ha beredsskapsplaner før første ubåt la til kai. Det fikk de ikke. Men ingen nei-til-atomvåpenstemmer var invitert. Ei heller en eneste NATO-kritisk fredsrøst.
Helgemorgen nrk radio 8. mai: Denne gang uten Frank, men med Mads Gilbert, som sa: Det er totalt uansvarlig av norske myndigheter å benytte, ikke ei militær, men kommunal havn til permanent base. Behandlingstilbud for radioaktive skader er ikke på plass og ingen øvelser er gjennomført. Teknologi kan svikte. Blanding av sivile og militære funksjoner betyr brudd på Genevekonvensjonen. Under en militær konflikt blir Tromsø et bombemål. Det jobbes hverken seriøst eller grundig med beredskap. Norske styresmakter undervurderer og underkommuniserer farene. Og jeg legger til: Finnes det vern mot radioktiv stråling? Som dessuten har langvarige skadevirkninger.
BASE-POLITIKK OG BOMBEMÅL
Norsk Russlands-strategi er nedfelt i baseerklæringen av 5. mars 1949. Sovjetunionen reagerte negativt på at Norge ville bli NATO-medlem, hvorpå den norske regjeringa klokelig svarte at den hverken «ville medvirke til politikk som har aggressive formål eller åpne for fremmede makters stridskrefter på norsk jord.» Forsvaret endret sitt mandat i siste Langtidsplan fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». Medlemskapet hindrer oss visstnok ikke i å si nei til atomvåpen eller nekte amerikansk militærhavn i nord. Julie Wilhelmsen (Nupi) har uttalt at politikerne ikke behøver press fra USA, men er mer enn villige når det gjelder å virkeliggjøre amerikanernes ønsker. Hvor lydige har de lov til å være på våre vegne?
US-soldater på Værnes utløste kort debatt i 2016. Mannskapet skal rullere, og det som ruller er ikke fast, beroliget Solberg. Russerne var uenige, men hvem bryr seg om deres mening? Strikken strekkes, og nå er Bodø permanent ubåtbase.Likeledes vil fire flybaser snart være øremerka amerikansk militære. US-personell og deres kontraktører skal slippe skatter og avgifter, mens Norge har ansvaret for å beskytte og sikre installasjonene samt betale for leie av privat grunn ved øvelser. Årelange avtaler, full amerikansk bruksrett, myndighet og kontroll er håndfaste bevis på brudd med base-erklæringa. Politikerne fossror og påstår at basepolitikken består, men realitetene endres ikke ved å innføre ufarlige ord, og russerene har rett. Våre folkevalgte har forkastet fortidas fornuftige forsøk på balanse og spisser heller spenningsnivået.
En av de fire flybaser, Rygge, er allerede tatt i bruk og har beredskap døgnet rundt. I den amerikanske kongressens 2018-budsjett ble flystasjonen tildelt 10,3 millionar dollar. I tillegg skal Ramsund, Evenes og Sola bli såkalte «omforente områder.» «Ei gavepakke fra USA», i flg. regjeringa. Avtalen skal i første omgang vare i 10 år, med mulighet for forlengelse, gjeldende fra og med tidspunktet Stortinget godkjenner avtalen. Dette forventes å skje skje høsten 2021.
Hvor mange bombemål har vi etterhvert fått? I tillegg til lagring av krigsmateriell og flyplasser har det blitt etablert flere overvåkningsstasjoner i landet etter 2. verdenskrig. Ikke bare har Tromsø fått atomubåthavn. Fra før finnes en spionbase, halvveis sponset av amerikansk etterretning med 237 millioner dollar. «Romaktivitet i Norge er viktig for nasjonale behov og for å yte service til internasjonale klienter», står det på UDs nettside. Utbygging av basen ble applaudert som mulig millioninntekt. Ikke et ord om at byen bevisst er blitt satt på kartet og fungerer som dobbelt bombemål. Dessverre er norsk våpenindustri dypt involvert i amerikansk samarbeid og utvikler bl. a. fjernstyrte våpenstasjoner. Så lenge krigsindistrien ikke ansvarliggjøres, vil krigskappløpet fortsette.
KRIGSSPIRALEN
Amerikanerne har planer for Norge mange år fram i tid. «Supplementary Defense Cooperation Agreement», det vil si en oppdatert avtale, ble undertegnet 16. april. Denne kommer i tillegg til Nato-medlemskapet. Havner USA i krigskonflikt, dras vi uansett rett inn, hjemme som borte. Vern av liv og helse gjelder kun korona, mens beskyttelse og forsvar av sivilbefolkninga snakkes bort. Opprusting i nord gavner bare amerikanske krigsmyndigheter, som for tida frykter russiske, nyutviklede, stillegående ubåter i Nord-områdende.
«Vår sikkerhet avhenger av et et godt samarbeid med USA», hevder forsvarpolitikere, som hopper bukk over at vi parallelt forsterker et dårlige forhold til naboen i øst. At store militærøvelser nært grensa provoserer, er logisk. I år skal nye, omfattende militærøvelser gjennomførs nordpå, som under den kalde krigen, og ikke bare der.
Om den pågående NATO-øvelsen i Romania skryter Stoltenberg: «Det viser hvordan vi mobiliserer og trener NATO-styrker og er i stand til å plasserer dem ut over hele Europa.» Land behøver ikke være medlem for å velge/tilbys side i tidens fatale krigsspill. «Forenkling av gjennomfarten av tungt materiell over landegrensene i Europa gjennom harmonisering og forenklede prosedyrer for grensepassering er viktig», sier Frank Bakke-Jensen fornøyd i ei pressemelding.
Storbrittanias utenriksminister er med på den vettløse «leken»: «Hele nasjonen kan være stolt av dedikerte menn og kvinner, som i mer enn seks måneder vil demonstrere for verden at Storbritannia ikke trekker seg tilbake», sier han og sender hangarskipet Queen Elizabeth til Stillehavet. Det er snakk om den største maritime troppeforflytningen på lenge. Sammen skal de vise kineserne muskler i en felles øvelse med Japan, India, Sør-Korea samt allerede utplasserte amerikanske tropper. Krigsmakta ypper på to kanter.
Hvor mange lider av blind og fanatisk tro på at størst militær styrke og flest utspekulerte drapsmetoder betyr trygghet? Overser at NATO trapper opp, bygger basebelter mot Kina og Russland og benytter truende retorikk? Vi er fanget i en farlig og uhyre kostbar spiral. Fjorårets lock down førte til økonomisk nedgang. En rapport fra SIPRI forteller at verdens militærutgifter tross alt økte. Samlet sum: 2.000 milliarder dollar. USAs budsjett ligger anslagsvis på 778 og Kinas på 252 milliarder. Amerika står for 39 % av verdens militærutgifter og Russland for 3,1 %. Kun få nasjoner, som Sør-Korea og Chile, valgte å overføre noe av militærbudsjettet til pandemitiltak. De fleste prioriterer krig framfor korona og levelige kår.
Saken om faste flybaser skal behandles i to Stortingsrunder. Som jeg har forstått må den først ut på høring. Det er snakk om suverenitetsavståelse. Et minimun bør være krav om 2/3-dels flertall. Jeg drister meg til å utfordre freds-organisasjoner og -personer. Hva med å dundre på digre fellestrommer? Skape et rush av høringssvar. Og utfordre Nrk i disse valgtider. Si at sikkerhetspolitikk må på agendaen samt fredsstemmer i større grad slippes til. Det verden mest av alt behøver er forøvrig storstilte fredsøvelser.
Et lite sukk over livets rare overraskelser. Hvem skulle trodd at folkemakta våknet og markerte seg i fotballmiljøet?