Vårt håp og ønske er at krigsfilosofiens nederlag i Afghanistan kan åpne for en fri diskusjon i landet vårt, og at vi beveger oss vekk fra klientstat-rollen og over mot alliansefrihet der det overveldende flertall av verdens nasjoner finnes.
Av Bjarne Lavik, nestleder i Antikrigs-Initiativet
Vi lever i en tid med store forandringer. Historisk store forandringer.
Det vet alle.
Og det handler ikke minst om maktforholdene i verden. Plutselig er det ikke så opplagt at det er Vesten, med det vi rett og slett må kalle krigerstaten USA i spissen, som vil prege og bestemme utviklingen.
Vi som er mot krig og ser på fred og samarbeid på like vilkår, som vegen å gå for Verdenssamfunnet, må spørre: Vilken veg velger Norge?
For nå, etter det katastrofale nederlaget i Afghanistan for “krig-løser-alt”-filosofien, er nye vegvalg mulig.
Men istedenfor ekstraordinær innkalling av Stortinget for en åpen og fordomsfri (!) diskusjon, reiser utenriksministeren i vår utgående regjering til USA for å møte ministeren der, og selvfølgelig for å få sine instrukser! Slik fungerer klienstaten Norge. Og har gjort det i årtier når det gjelder utenrikspolitikk i vid forstand!
Uttrykket “å binde seg til masten på det synkende skip” passer på det Norge nå holder på med i forhold til USA. For hva er situasjonen? USA er en stadig mer dysfunksjonell stat med systemisk vold og systemisk rasisme, med 50 millioner fattige (nær 15 % av befolkningen). Dette skjer mens krigsindustrien og krigsmaskineriet er nesten det eneste som fungerer og får ressurser som aldri før!
Og det som kanskje skremmer mest når det gjelder de dominerende politiske miljøer i Norge, er at slike ting verken snakkes det om eller reflekteres det over! Ikke i det hele tatt i Stortingsvalg-tider!
Kommer det noe opp, så heter det bare vår “kjære allierte USA”. Men hva er, og har hele tiden vært USA sitt klare og erklærte mål? Jo, at USAs interesser går foran alt annet, og alle andre lands interesser. Punktum.
Vårt håp og ønske er at krigsfilosofiens nederlag i Afghanistan kan åpne for en fri diskusjon i landet vårt, og at vi beveger oss vekk fra klientstat- rollen og over mot alliansefrihet der det overveldende flertall av verdens nasjoner finnes.
Afghanistan? Norge må snarest mulig åpne ambassaden der og gå kraftfullt inn for omfattende humanitær hjelp. Bruke vår plass i FNs Sikkerhetsråd for dette. Kreve at den afghanske statens midler som blokkeres av IMF og USA straks blir frigitt. Gå i direkte dialog med Taliban. Dette også for å støtte de moderate kreftene, samtidig som Norge entydig slår fast at det er det afghanske folket som bestemmer over sitt land. Og sin framtid.