«A strategy of peace» – John F. Kennedys tale i 1963

Under her følger talen, men først: Kanskje mange trodde, og håpet, at etter det 20. århundret, skulle verden ta lærdom og gjøre det 21. århundret til noe bedre. Nå, snart en fjerdedel inn i dette århundret, ser det ikke lovende ut. Det 20. århundret med all sin teknologiske, vitenskapelige og industrielle utvikling, var det verste århundret i historien med sine kriger, konflikter, nød og elendighet. Mange folk og land mistet millioner. Bare Sovjetunionen mistet 27 millioner i kampen mot nazismen.

John F. Kennedy (Store Norske Leksikon) (CC BY 2.0)


I dag ser det ut til at verdens viktigste makt, ihvertfall militært, USA, ingenting har lært, forsvarsbudsjettene, eller egentlig angrepsbudsjettene, vokser og vokser. Og alle presidentene står for det samme.

Men engang fantes der en annen: John F. Kennedy. Fredstalen holdt han 10. juni 1963 til avgangsstudentene ved American University i Washington. 10. oktober undertegnet han avtalen om begrensning av atomvåpen-prøver. 22. november ble han skutt og drept. Han var for farlig for sterke krefter i landet, bl.a. militærindustrien og ekstreme krefter som er i full sving den dag i dag.

                                «A strategy of peace

Jeg har, derfor, valgt dette tidspunkt og dette stedet for å diskutere et emne hvor uvitenhet altfor ofte dominerer og hvor sannheten altfor sjelden blir forstått – og det er det viktigste emnet i verden: Fred.

Hva slags fred er det jeg tenker på? Hva slags fred søker vi? Ikke en Pax Americana påtvunget verden av amerikanske krigsvåpen. Ikke gravens fred eller slavens sikkerhet.

Jeg snakker om ekte fred, den typen fred som gjør livet på jorden verdt å leve, den typen fred som setter mennesker og nasjoner i stand til å vokse og til å håpe på og bygge et bedre liv for sine barn – ikke bare fred for amerikanere, men fred for alle kvinner og menn – ikke bare i vår tid, men fred for alltid.

Jeg snakker om fred på grunn av krigens nye ansikt. Total krig gir ingen mening i tider hvor store makter kan holde store og relativt usårbare atomvåpen og nekte å overgi seg uten å ty til disse våpnene. Det gir ingen mening i en tid der et enkelt atomvåpen har nesten ti ganger mer sprengkraft enn den sprengkraften som ble brukt av alle de allierte luftstyrkene i den annen verdenskrig. Det gir ingen mening i en tid hvor de dødelige giftene fra en atomkrig vil bli båret av vind, vann, jord og frø til de fjerneste deler av jordkloden og til generasjonene som ennå ikke er født.

I dag brukes det milliarder av dollar hvert år på våpen for å sikre oss at vi aldri trenger å bruke dem, for å bevare fred. Men tilegnelsen av slike meningsløse store lagre – som bare kan ødelegge og aldri skape – er ikke den eneste, enda mindre den mest effektive måten å sikre fred på.

Jeg snakker om fred, av denne grunn, som det fornuftige målet for fornuftige mennesker. Jeg innser at arbeidet for fred ikke er så dramatisk som arbeidet for krig – ofte faller ordene våre for døve ører. Men vi har ingen annen oppgave som er mer prekær!

Noen sier det er nytteløst å snakke om fred eller lov i verden eller nedrustning i verden – og at det er nytteløst før Sovjetunionens ledere viser en mer fornuftig, moderne holdning. Jeg håper de vil det. Jeg tror vi kan hjelpe dem med det. Men jeg tror også at vi må se på nytt på vår egen holdning – som individer og som nasjon – for vår holdning er like viktig som deres.

Og hver ferdigutdannet fra denne skolen, hvert tenkende menneske som fortviler over krig og ønsker å fremme fred, må begynne med å se innover i seg selv – ved å se på mulighetene for fred, overfor Sovjetunionen, for utviklingen av den kalde krigen og frem mot frihet og fred her hjemme.

Se først på vår holdning til selve freden. Altfor mange av oss tror den er umulig. Altfor mange at den er urealistisk. Men det er en farlig defateistisk tenking. Det fører oss til den konklusjonen at krig er uunngåelig, at menneskeheten er dømt, at vi er fanget av krefter vi ikke kan kontrollere.

Vi trenger ikke godta dette synet. Våre problemer er menneskeskapte. Derfor kan de bli løst av menneskene. Et menneske kan være så stort som det ønsker. Ingen problem for menneskehetens skjebne er utenfor menneskeheten. Menneskets fornuft og ånd har ofte løst det tilsynelatende uløselige og vi tror menneskene kan gjøre det igjen!»

(Oversatt av BL).

Hva skal vi si i dag, med en krig i det østlige Europa? Hva om noen tok J.F. Kennedys ord på alvor? Hva om noen norske politikere var i stand til å tenke, lese og forstå J.F. Kennedys ord? Der er mulig, men det må gjøres!

Bjarne Lavik, styremedlem, Antikrigs-Initiativet.