Av Åse Møller-Hansen, medlem i Antikrigs-Initiativet
Nå trener det norske forsvaret på tredje verdenskrig, skriver Forsvarets forum 18. juni. Det er sikkert vanlig militær logikk, men er det sikkerhetspolitikk? Nei. Noen må stoppe denne absurde krigen som faktisk er tre kriger i en.
- Kievregimets krig mot de selvutnevnte folkerepublikkene i Donbass fra 2014.
- Russlands voldsomme angrep på Ukraina 24. februar 2022
- Den geopolitiske striden mellom et USA-ledet NATO og Russland, som nå eskalerer kraftig i Ukraina.
Forsvarets vurdering om en tredje verdenskrig er helt reell. Derfor må noen andre enn Russland og NATO ta styring. FN-pakten innledes med disse ordene: Å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten. Vi trenger sterke institusjoner for fred, slik en krigstrøtt verden visste i 1945.
6. mai vedtok FNs sikkerhetsråd en presidentuttalelse om krigen i Ukraina. Den var initiert av Norge og Mexico og ble enstemmig vedtatt. Med henvisning til FN pakten ble det uttrykt sterk støtte til FNs generalsekretær sitt arbeid for å finne en fredelig løsning på krigen. Et glimt av håp – om noe større og bedre enn krigens militære logikk og dagens resultat på slagmarken.
Men realitetene vil det annerledes. FNs ordinære budsjett er bare 0,3 % av de 30 NATO landene sitt samlede militærbudsjett eller 4,7 % av Russlands. Penger er makt, og FN har tapt mye terreng. FN burde satt i førersetet nå, med all mulig støtte fra medlemslandene, ikke minst fra Norge som nå har vakt i sikkerhetsrådet.
Dessverre overdøves FNs stemme av medieoverførte rop om mer våpen, sterkere våpen, kampfly og missiler og svekking av Russland. Mikrofonen blir stadig gitt til de kreftene som vil fortsette og eskalere denne krigen.
Men krigen i Ukraina må ta slutt nå og ikke om et år eller to. Unge mennesker skal ikke dø i krig, verken sivile eller soldater, verken ukrainere eller russere.
Hvorfor tar ikke flere politikere i Norge til orde for å støtte FNs arbeid for en forhandlingsløsning? Fokuset er på militære løsninger og våpenforsendelser. Afghanistankrigen varte i 20 år. Forhandlinger kan også ta tid, uker og måneder, og trenger minst like mye fokus, kompetanse og ressurser som krig og krigsøvelser.
