I 1969 fikk naboer til Haakonsvern tilsendt informasjon om hvordan de skulle evakueres ved et krigsutbrudd. Men hva er planene i dag? Om krigen i Ukraina kommer ut av kontroll kan Haakonsvern bli et bombemål.
Av Thorleif Berthelsen, medlem i Antikrigs-Initiativet
I april 1969 fikk naboer til Haakonsvern tilsendt informasjon om hvordan de skulle evakueres ved et krigsutbrudd. Avsender var Bergen Sivilforsvar. Dette året var den kalde krigen på sitt kaldeste.
Beboerne på Håkonshella kunne lese følgende:
«Enkelte strøk av landet anses for å være mer utsatt enn andre om det skulle bli krig. Sivilforsvaret har derfor forberedt å evakuere befolkningen i visse områder til sikrere områder om situasjonen skulle gjøre det nødvendig. Da de bor i et slikt område, sender vi denne orienteringen».
Dernest følger detaljert informasjon om transport og innkvartering i daværende Fjell kommune. Man skulle også gi beskjed om gamle «og andre» som trengte spesiell hjelp.
I februar 2021 behandlet Bergen bystyre en interpellasjon fra Rødt med atomvåpenfri sone. Den inneholdt følgende punkter:
1. Bergen kommune skal være en atomvåpenfri sone.
2. Atomubåter er ikke velkomne i Bergen.
3. Bystyret ber nasjonale myndigheter akseptere lokaldemokratiet, og at praksisen med at atomubåter oppholder seg ved Håkonsvern tar slutt.
Dessverre ble alle nedstemt med begrunnelse i ha «et best mulig samarbeid med våre allierte» (sitat), men også at man ber «byrådet sikre at det til enhver tid eksisterer systemer for rask deteksjon av eventuelle utslipp på og nær orlogsstasjonen, og at det på kort tid kan innføres relevante beredskapstiltak».
Les også: Forsvaret hemmeligstemplet analyse om farene ved atomubåter
Statens strålevern har sagt ifra om at flere anløp gir økt risiko for alvorlige ulykker som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari (Strålevernrapport 2018:10). Det er stor sannsynlighet for at ubåter frakter atomvåpen, og dette skjer uhindret pga. manglende vilje til å ha inspeksjoner (atomvåpen på norsk jord er forbudt).
Radioaktiv lekkasje vil ramme, ikke bare innbyggerne på Håkonsvern, men store deler av Bergen kommune. Derfor er det trist at bystyret tok så lett på interpellasjonen og ikke ville mene noe om norsk forsvarspolitikk. Håkonsvern er formelt et statlig ansvar, men det betyr jo ikke at kommunen skal ha en mening om hva som foregår der!
I en tid med økt stormaktrivalisering mellom Russland og USA/NATO, og en farlig og ustabil situasjon med krigen i Ukraina, kan Håkonsvern bli et bombemål. Sannsynligheten for en utvidelse av krigen er liten, men beredskap handler om å ta alle forholdsregler. Det har helsedebatten i kjølvannet av koronapandemien vist.
I 2019 vedtok bystyret at Bergen Kommune skulle signere byoppropet til ICAN – Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen. Slik viste Bergen sin støtte til FNs forbud mot atomvåpen. Allerede i 2013 vedtok bystyret enstemmig å slutte seg til «Mayors for Peace», et verdensomspennende nettverk av byer med formål om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. At Haakonsvern er havn for atomubåter er i strid med lokalpolitiske vedtak. Hva skal vi med papirvedtak og gode ønsker om fred, hvis kommunen ikke er villig til å ta dette mer alvorlig for sine nærområder?
I følge Lov om kommunal beredskapsplikt, sivil beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret plikter kommunen å kartlegge hvilke uønskete hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Det skal foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den ble revidert og vedtatt i bystyret i 2020. Analysen ligger til grunn for Beredskapsplanen, som ble vedtatt i april 2021.
Men hva går analysen og planen ut på? Vil det ikke være riktig å omtale faren atomdrevne ubåter utgjør, og kreve restriksjoner? Hvorfor skal Bergen ta sjanser? Skal vi bare vente på at «worst case»-scenarioet skjer, eller ser lokalpolitikerne en annen vei?
Beredskapssjef i Bergen kommune, Rune Bratland sier til Sydvesten at brevet fra 1969 belyser en fortsatt aktuell tematikk som går på befolkningens egenberedskap, og viser til nettsiden sikkerhverdag.no. Men hva med den kollektive beredskapen?
Bratland mener det likevel ikke er aktuelt å sende ut et beredskapsbrev nå, og viser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som igjen viser til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), PST og E-tjenesten (puh). Evakueringsplanen er unntatt offentlighet (Offentlighetsloven §14).
Bratland mener innbyggerne skal stole på at vi er i «trygge hender», men hvorfor skal bergenserne, og i sin særdeleshet rundt Haakonsvern ikke få personlige henvendelser før ulykken eventuelt er ute, enten i krig eller fred? En nettside, som de fleste sannsynligvis ikke har hørt om en gang, holder ikke.
Se også samlesiden: Aksjon Haakonsvern
Signer oppropet: Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter