1. mai og Ukrainakrigen

Av Frode Bygdnes, medlem i Antikrigs-Initiativet. Innlegget er allerede publisert i Harstad Tidende.

Det var en tankevekkende opplevelse å høre på den internasjonale appellen fra ukrainske Iryna Bengs på LO sitt 1. mai-arrangement. Den ga et godt bilde av det å være flyktning og hvor grusom krig er. Den fortalte oss at Ukraina blør og folket lider. Appellen motiverte oss som hørte på til å ta imot de som flykter fra krigen, se dem og støtte dem i et fremmed land.

Det mest sympatiske med appellen var at den var fri for krigshissing og hat mot nabofolket i øst. Det sto i sterk kontrast til hovedtalerne som konkurrerte om å demonisere Russland og bruke Ukraina i NATO sin strategi.

Ved å sende stadig flere og kraftigere våpen til Ukraina bidrar Norge til å eskalere og forlenge krigen. Prisen er hundretusenvis av drepte. Arbeiderbevegelsen bør være sin rolle bevisst og ta et aktivt fredsinitiativ. Våpenhvile og fredsforhandlinger er nødvendig for å stoppe lidelsene.

FN har sine svakheter, men det er ingen grunn til ikke å arbeide etter FN sine målsettinger. Alle land skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare. Vi trenger å blåse liv i en fredsbevegelse i Norge.

(Iryna Bengs sin appell kan leses her)