Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet
Og det er også slik at de fleste, kanskje alle kriger, kunne vært unngått. Et stort eksempel er 2. verdenskrig. Hadde det vi kaller «Vesten» allerede før 1940, villet gå sammen med Sovjetunionen for å stoppe Hitler, hadde krigen ikke kommet. Men «Vesten», som i dag utgjør omlag 15 % av verdens befolkning, ville ikke det. Det var Sovjetunionen som var fienden. Så etterhvert ble Nazi-Tyskland en trussel også mot de etablerte imperiene. Men da var det for sent.
Drapene og myrderiene, som kunne vært unngått, herjet i 5 år. Sovjetunionen mistet 27-28 millioner og sørget for at Nazi-Tyskland ble knust.
Og hvor er vi nå?
Lærte verden noe som helst? FN ble opprettet med sine prinsipper for løsning av konflikter mellom land. Tok fredsbevegelsen over? Vi vet svaret: Det gjorde den ikke i det hele tatt. Krigsbevegelsen marsjerte framover og sørget for den ene krigen etter den andre. Bare USA er direkte og indirekte ansvarlig for minst 10 millioner liv siden 1945. Begynn med Koreakrigen og tell opp krig for krig, år etter år. Hvor lenge skal dette vare? Når skal de andre åpenbare løsningene komme på plass? Når skal krigshisserne bli skjøvet tilbake?
Nå rår skamløsheten og menneskeforakten
Nylig var G7-landene samlet, denne lille klikken som fortsatt vil styre verden. Hvor hadde de møtet sitt? I Hiroshima! Der 150 tusen ble drept 6. august 1945 da USA slapp sin atombombe over byen. Ren ekstrem terror. Japan hadde allerede tapt krigen. Og hva stemmer de for på møtet i denne byen av alle byer? Jo, mere våpen og fortsatt krig i Ukraina.
Forhandlinger, en fredsløsning, er fremmedord. «Våpen er vegen til fred» sier krigsforbryteren fra Libya-krigen, Jens Stoltenberg. Og et nesten enstemmig politisk miljø i landet vårt, sier det samme og støtter krig, mere krig. 98 % av media sier det samme. Hvor er «det frie ordets» representanter, journalistene og redaktørene? De som sier noe annet enn det som kommer fra NATO og USA er ikke flere enn kan telles på en hånd.
Ingen snakker om de 300 tusen som er drept, lemlestet for livet fysisk og mentalt. Bare siste døgnet i kampene om Bakhmut ble opp mot 2 tusen drept. Er dette greit? Skal det bare fortsette?
Er det så ille at de som har makt og innflytelse i Norge egentlig tenker slik USAs utenriksminister Madeleine Albright sa om de 500 tusen barn som døde i Irak på grunn av sanksjonene og mangel på medisin: «Det var verdt det»!
For Irak-krigen var nok et eksempel på løgn og terror. USAs bombing av byen Fallujah i 2004 var ren terror, karakterisert som folkemord, der bl.a. hvitt fosfor ble brukt. Det brenner mennesker til døde.
Men nå blir drapsmennene hedret
For noen måneder siden ble et nytt amerikansk krigsskip døpt USS Fallujah. Slikt er tradisjon der borte etter slag der heltene deres har vunnet og skal hedres. Skammeligheten ser ikke ut til å ha noen grenser.
Fred i Ukraina? Det er en telefon!
Og den går fra Biden til Putin, med «kopi»” til Zelensky, der USAs president sier: «Vi skjønner at Russland ønsker sikkerhet ved sine grenser. Det ønsker vi i USA også ved våre grenser. La oss forhandle og få til en avtale».
Dette er alt som skal til. Et håpløst ønske? Nesten latterlig? Ikke hvis lederne i USAs vasallstater i Europa, blant dem Norge, hadde rettet ryggen og sagt at dette vil vi.
Referanser:
David Swanson “Leaving World War ll Behind”
Chris Hedges “The greatest evil is war”
Falluja: Iraq Occupation Focus, Newsletter No.13, November 12, 2004