Av AKI Tromsø ved Torgeir Engstad, Toril Konst, Nils Sørheim, Erling Briskemyr, Kari Torgersen og Kolbjørn Schanke. Innlegget ble først publisert på Nordnorsk Debatt 13. september 2023.
«Krigen må avsluttes straks! Start forhandlinger! Finn diplomatiske løsninger!»
Dette var konklusjonen på et debattinnlegg datert 22. mai 2023. Innlegget argumenterte for at krigen i Ukraina ville bli forlenget ved å overføre mer våpen. I stedet for diplomati og forhandlinger startet den militære motoffensiven i juni. Denne har nå pågått i tre måneder. Vesten har ivret for og finansiert offensiven. USA/NATO har bidratt med rådgivere, etterretning, leiesoldater, militær opplæring og ikke minst stadig mer avanserte våpen.
Motoffensiven har ført til grusomme tap av menneskeliv, særlig på ukrainsk side. Flere kilder melder at motoffensiven har tatt livet av mer enn 60 000 ukrainske soldater, uten å ha oppnådd militær framgang av betydning. Etter den russiske invasjonen er godt over 300 000 ukrainske soldater drept, og mer enn det dobbelte har blitt varig skadet.
Den russiske krigsmaskinen har også hatt tap, men langt mindre enn på ukrainsk side, og har som mange advarte mot vært militært overlegen. Fagmilitære i USA/NATO har lenge visst at motoffensiven måtte bli en militær katastrofe for Ukraina. Samtidig har Biden-administrasjonen, med god hjelp fra England, hindret alle forsøk på fredsforhandlinger. Kynismen har vært ufattelig. USA/NATO har nå innsett at deres opprinnelige mål om å svekke Russland var basert på alvorlige feilvurderinger. I amerikansk presse legges det ikke lenger skjul på dette. Som en konsekvens av stedfortrederkrigen produserer nå Russland mer våpen enn noensinne, og har bygd opp og trent store militære reserver som ikke er satt inn i krigen ennå.
Den økonomiske krigen mot Russland er også tapt. Russland har nå passert Tyskland som industrinasjon, og er den 5. største globalt. Sanksjonspolitikken mot Russland har rammet andre land langt hardere enn Russland, ikke minst landene i Vest-Europa. Russland har på sin side bygd allianser og økt sin handel med alle andre enn Vesten. BRIKS (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) ekspanderer i stort tempo og inkluderer nå 11 land. Disse representerer om lag 40 prosent av verdenshandelen, mens USA og Vesten må konstatere at de er på defensiven i Midtøsten, Sørøst Asia, Afrika og Latin-Amerika. Et samarbeid mellom BRICS og OPEC er nært forestående. Vesten vil snart miste den globale kontrollen med oljeprisene, og unilaterale sanksjoner vil ikke lenger ha effekt som pressmiddel. Perspektivet på alt dette er spissformulert med utsagnet «The united west, devided from the rest». Svært lite av dette omtales i vestlig presse, og heller ikke i NRK og i de store avisene.
Norge er nå et av de mest krigerske NATO-landene.
Det er et tankekors at den tidligere fredsnasjonen Norge nå opptrer som et av de mest krigshissende NATO- landene. Norge har bevilget hele 85 milliarder over fem år til Ukraina, og denne hjelpen er ikke reservert humanitær hjelp. Nå sendes F16 fly og andre avanserte våpen, uten at det finnes en eneste motstemme på Stortinget. Norsk venstreside, SV og Rødt inkludert, har bundet seg til masten og opptrer som støttespillere for krigsprofitørene og krigspolitikken. Fredsarbeidet er helt fraværende.
Stans krigen! Motoffensiven i Ukraina er tapt. Det hjelper ikke å sende F16 fly fra Norge i håp om å holde krigen gående. Kravet om å stanse krigen får økt oppslutning globalt. I vår del av verden, som representerer 15 % av jordas befolkning, vokser også motstanden mot å sende mer våpen til Ukraina. Men selv om krigsmotstanden øker, vil neppe våre egne stortingspolitikere endre kurs med mindre USA/NATO ser seg tvungen til å gjøre ei kursendring. Antikrigsarbeidet har i dag ingen andre ambassadører enn en sterk utenomparlamentarisk fredsbevegelse. Først når denne bevegelsen blir ei politisk kraft som ikke lenger er mulig å neglisjere, vil også våre stortingspolitikere bli fredsaktivister, men neppe før.