Av Hans Ebbing, medlem av Antikrigs-Initiativet og SV
Fredsinitiativets demonstrasjon lørdag 7. oktober i Oslo reiste kravet om våpenhvile og forhandlinger – ikke eskalering. Et annet krav var Russland ut av Ukraina – ingen NATO-ekspansjon. – Seinere har det oppstått strid om hvordan dette skal forstås. Må Russland trekke seg ut av Ukraina for at forhandlinger skal komme i stand?
Etter forhandlinger i mars 2022 med tyrkisk og israelsk mellomkomst hadde Ukraina og Russland en avtale om en løsning nesten i boks. Men så grep USA, Storbritannia og NATO inn og stanset prosessen. Ekspansjonen av NATO østover måtte ikke stanse opp!
Da Ukraina hadde framgang i krigen i fjor høst og de russiske styrkene i all hast måtte trekke seg tilbake over store områder, luftet sjefen for den amerikanske overkommandoen, general Mark Milley, tanken om at Ukraina og USA burde nytte høvet til å foreslå forhandlinger med Russland. Det ble avvist både i Kiev, i Det hvite hus og i NATO. Krigen har i mellomtiden blitt en utmattelseskrig. Det har Russland en strategisk fordel av. Etter tilbakeslaget i Ukrainas offensiv går utviklingen klart i Russlands favør. Det betyr at Ukrainas forhandlingsposisjon er svakere høsten 2023 enn høsten 2022 og svekkes ytterligere om utviklingen ikke snart snur.
Kravet om at Russland skal trekke seg ut for at forhandlinger skal komme i stand, betyr derimot at Russland må oppgi Krym og de øvrige områdene i øst som landet har tatt, før de stridende parter har satt seg ved forhandlingsbordet. Et slikt krav er i realiteten et krav om russisk kapitulasjon før forhandlinger kan skje.
Konferansen Alternativer til krig – veier til fred i Oslo 4. november kan bli et bidrag til større realisme i fredsarbeidet og slik styrke fredsbevegelsen. Konferansen arrangeres av tidsskriftene Gnist og Vardøger.
