Av Daniel Ducrocq, medlem i Antikrigs-Initiativet
”Et flertall av europeere tror ikke på en ukrainsk militær seier, og håper på en rask diplomatisk løsning på konflikten” skriver mediekanalen L’obs.
Mediekanalen refererer til en meningsmåling foretatt i 12 europeiske land og som ble publisert 21. februar av Det europeiske rådet for internasjonale relasjoner (en paneuropeisk tankesmie med 300 medlemmer, med mål om å bidra til debatt om ”utvikling av en effektiv utenrikspolitikk som målbærer europeiske verdier”).
I følge meningsmålingen tror 10% av de spurt på en ukrainsk militær seier, mens 20% tror på en russisk militær seier. 37% mener at en sannsynlig utfall av konflikten er et forhandlet kompromiss.
Det er store variasjoner mellom landene i måten opinionen ser for seg en løsning: 50% av dem som ble spurt i Sverige, Portugal og Polen svarer at en må hjelpe Ukraina til å gjenvinne sitt territoriet.
I Østerrike, Romania og Italia er det det motsatt. Der svarer halvparten av de spurt at ukrainske myndigheter må oppfordres til å undertegne en fredsavtale.
En fredsavtale har også preferanse i Ungarn (64% av de spurte) og i Hellas (59% av de spurte). Opinionen er mer splittet i Frankrike, Tyskland, Spania og Nederland, viser meningsmålingen.
I gjennomsnitt mener 31% av de spurte at de europeiske land må hjelpe Ukraina til å gjenvinne sitt territorium, mens 41% mener at europeiske land må presse ukrainske myndigheter til en forhandlingsløsning med Russland.
Hvorfor håper en økende andel av opinion i Europa på en diplomatisk løsning? Det er ifølge firmaet som har gjennomført meningsmålingen flere årsaker til dette.
Mens befolkningene i Ukrainas nærmeste naboland tidligere var de mest ivrige til å støtte Kiev, viser nå rumenere, ungarere og polakker ”en økende irritasjon ovenfor situasjon i Ukraina, spesielt knyttet til import av ukrainske landbruksprodukter. 40% av polakker, 37% av ungarere og 35% av rumenere vurderer ukrainske flyktninger som en trussel”, avdekker meningsmålingen.
En mulig seier for Trump i det kommende presidentvalget påvirker også opinion om utfall av krigen. 43% av de spurte mener at en tilbakekomst av milliardæren i Det hvite hus gjør en ukrainsk seier på slagmarken mindre sannsynlig. 9% mener det motsatte.Om USA skulle slutte å finansiere krigen, mener et gjennomsnitt på 20% at europeiske land burde kompensere for det (fra 7% i Hellas til 43% i Sverige).
Det finnes minst to momenter til som meningsmålingen ikke nevner som årsaker til at opinionen i Europa i økende grad ønsker en diplomatisk løsning i Ukraina.
Det første er den sosiale provokasjonen som oppleves når milliarder ruller til opprustning, i en tid hvor det mangler midler til helse- og skolesektoren (for å nevne noen). Det andre er situasjonen i Gaza som kan ha vært en vekkelse for mange som tidligere så på USA og Europa som verdens forsvarere av «høyere moralske verdier’».
Selv om meningsmålingene ikke er absolutt vitenskap, viser de allikevel tendenser i opinion.
Meningsmålingen om hvordan folkene i Europa forholder seg til krigen i Ukraina viser at det i gjennomsnitt ikke finnes noen krigsentusiasme (tross for den massive mediepropagandaen). Dette har falt tungt for brystet til Det europeiske rådet for internasjonale relasjoner som er målingens oppdragsgiver. Derfor gir de anbefalinger om hvordan opprettholde støtten til Ukraina i den europeiske befolkningen.
For fredsbevegelsen som står for våpenhvile og diplomatiske forhandlinger, er den laber krigsentusiasmen blant europeere en oppmuntring til å fortsette sitt arbeid.
