Mer våpen eller forhandlinger?

Av Hans Ebbing, medlem av Antikrigs-Initiativet og SV

I debatten om fortsatt våpenhjelp eller krav om forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina skriver våpenfløyen i Rødt, Lars Borgersrud, Boye Ullmann m.fl. i sitt svar til Halvor Fjermeros i Klassekampen 20. mars følgende:

“En antiimperialistisk fredsbevegelse verdt navnet, bør kreve en kollektiv internasjonal sikkerhetsgaranti som gjør det mulig å for et selvstendig Ukraina å velge nøytralitet.”

Den 17. desember 2021 foreslo Russland overfor USA og NATO at det ble satt i gang forhandlinger om nettopp en slik internasjonal sikkerhetsordning som kunne omfatte et selvstendig, nøytralt Ukraina – altså uten medlemskap i NATO. USA avviste dette forhandlingsutspillet i slutten av januar 2022.

Lørdag 25. februar 2023 samlet flere tusen Peace Now-demonstranter seg i London for å kreve forhandlinger for å få til en fredelig løsning på Ukraina-krigen.

I mellomtiden hadde den amerikanske Kongressen startet arbeidet med en ny “land-lease Act for Protection of Democracy in Ukraine” som skulle sikre den amerikanske presidenten utvidete, tidsbegrensete fullmakter til krigsbevilgninger til Ukraina uten å gå den innfløkte omveien om budsjettbehandling i Kongressen. Arbeidet med denne loven begynte altså over en måned før Russlands ulovlige invasjon! Den ble vedtatt i Kongressen i april, kort tid etter at USA og Storbritannia hadde fått Ukraina til å avvise resultatet av de “uoffisielle” fredsforhandlingene i Istanbul i mars. Slike fullmakter hadde ingen amerikansk president hatt siden Den andre verdenskrig – ikke en gang under Vietnamkrigen. Men i dette tilfellet fikk presidenten en slik fullmakt før krigen brøt ut!

Så fortsetter Borgersrud m.fl.: “Hvordan en slik fredsordning kan bli, er opp til ukrainerne selv å bestemme”. – Men dette står i motsetning til det de selv sier – at en slik sikkerhetsgaranti må være internasjonal – altså en ordning som ingen stat suverent kan bestemme for seg selv – men som er felles og gjensidig forpliktende for alle berørte stater.

En stats sikkerhet og suverenitet kan bare sikres ved et system av stater som i anerkjenner hverandre som prinsipielt likeverdige forhandlingspartnere i utgangspunktet. Freden i 1648 i Westfalen etter 30-årskrigene var begynnelsen til et slikt statssystem i Europa. NATO og trolig også Rødt mener derimot at spørsmålet om Ukrainas medlemskap i NATO er helt opp til Ukraina selv bestemme (med støtte fra NATO!) – utenfor det internasjonale statssystemet – og følgelig uten å ta Russland med i forhandlingene.