Av Mons Lie, medlem av Antikrigs-Initiativet (AKI)
Hvorfor bevilger vi så lite penger til fredsarbeid i forhold til væpnede løsninger? Svaret er at krig lønner seg, – for vår rike del av verden -, fred truer vår økonomi og må derfor med alle midler forhindres. Det er samme forholdet mellom fredsarbeid og støtte til NATOs rustningsindustri som mellom Fosen-samenes livsgrunnlag og byggingen av vindmøller. Kultur og vern av natur på den ene siden, rasering av begge deler med stor økonomisk gevinst på den andre. Byggingen av vindmøllene var lovstridig, i likhet med vår bombing av Serbia i 1998, men begge deler svært lønnsomme. Derfor fortsetter bygging av vindmøller i samiske reindriftsområder, og vi fortsetter å bombe; i Afghanistan og Libya, som i likhet med Serbia aldri representerte noen trussel mot Norge. Og vi forsyner USAs krig i Ukraina med våpen. Alt sammen fordi det er økonomisk lønnsomt.
I fjor kom historikeren Terje Valens bok «Verdens undertrykte folk og land reiser seg mot imperiet. For frihet og fred». På 300 sider gir han tankerekker og fakta med grunnlag for å analysere dette dilemma. Han tar utgangspunkt i den engelske geografen, som hevdes å ha oppfunnet geopolitikken, Halford J. Mackinder, som i 1904 skrev en artikkel i Geografical journal om geopolitikk og om hvem som hersker over jorda.
Han ser Columbus oppdagelse av Amerika i 1492 som et epokegjørende historisk vendepunkt og definerte tiden etter dette som den columbiske epoken. Columbus forsyner seg og Spania med de nyoppdagede landområdes skatter og Spania anser disse som sin eiendom. Valen benytter begrepet Columbisme for å vise hvordan de europeiske land har videreført dette og bygget verdensomspende imperier av kolonier. De har erobret og plyndret naturresurser i fjerntliggende land, og ført utrolige rikdommer til Europa. USA ble etablert av europeere som utryddet de urfolk som opprinnelig bodde der.
Latin-Amerika, Canada, Sør-Afrika, Australia, New Zealand har alle blitt befolket av europeere, på samme måten. Columbismen har ført til en verden av utbyttende og utbyttede land; de rikes og de fattiges. Valen beskriver hvordan de utbyttede land har forsøkt å reise seg og kjempe for sine ressurser, og de rike land, columbistenes, bekjempelse av alle slike opprør. Det begynte med Haiti der slavene gjorde opprør etter den fransk revolusjon, og kastet ut de franske okkupantene. Et opprør nedkjempet av USA med total ruin av landet.
Admiral Alfred Thayer Mehan sammenfattet i 1890 det som ble grunnsteinens i USAs moderne sjøforsvars-doktrine om overlegenhet på havet, og definerte sjøkrigsmakt som en krigsflåte pluss strategiske posisjoner i andre land og områder, slik England hadde klart å få til. De hadde allerede sikret seg enerett på Latin-Amerika gjennom Monroe-doktrinen fra 1823.
Det første store bruddet med det Columbiske system kom med den russiske revolusjon i 1917, møtt med massiv motstand fra de vestlige kolonimaktene og USA. Etter andre verdenskrig, der 72 millioner mennesker døde, hvorav 25 millioner russere, var USA den klart største makt både militært og økonomisk gjennom hele den kalde krigen. Ved Sovjetunionens oppløsning og Russlands økonomiske kollaps på 1990-tallet blir USA enerådende i verden. Denne posisjonen beholder de helt til Putin gjenoppbygger Russland fra 2002 som en maktfaktor og Kina reiser seg økonomisk og militært.
De siste hundre sidene av Valens bok tar for seg de lange linjene i USAs geopolitikk, og rollen som motparten FN og de alliansefrie landene har spilt i forsøket på å redusere kløften mellom fattige og rike land som USAs politikk opprettholder, og krigstrusselen dette skaper. Gjennom sin grundige historiske dokumentasjon, med over 300 referanser, viser han hvordan USA har bygge opp et verdensomspennende imperium med 800 baser i 80 land, og hvordan de har full kontroll over NATO som siden 1998 ikke lengre er en forsvarsunion, men en betydelig krigsmakt «out of area» med utvidelse og innringing av Russland. Hvordan USA med sanksjoner og blokade har rammet fattige land hvis politikk bryter med deres; Cuba som et grelt eksempel. En forutsetning er USAs økonomiske overlegenhet. Stor plass er gitt Zbigniew Brzezinski som det viktigste talerør for strategien til herskerklassen i USA fra 1960 tallet og frem til i dag, selv etter sin død.
Valen fører oss frem til Ukraina krigen, USAs rolle i Maidan-opprøret, deres styring av regimeendring i landet med brudd på Minsk-avtalene og innsetting av politiske ledere som USA kan styre. Han gir en grundig dokumentert bakgrunn for at USA ser denne krigen som viktig for å nedkjempe Russland, og som en viktig del av Brzezinskies sjakkbrett. Mere våpen til Zelensky-regjeringa er USA-imperiet sin hovedmetode for å få krigen til å vare lengst mulig. Titusen ukrainske og russiske menn dør i en krig der sjansen for å ta tilbake det som allerede er innlemmet i Russland er mikroskopisk. En seier for Zelensky-regjeringen ville være en ulykke for folkene i denne delen av Ukraina.