Av Kjartan Haugsnes, SV-medlem og militærnekter
Hver dag får vi presentert krigens gru i alle kanaler. Samtidig går det en debatt i Norge og i Europa om militærnekternes status. Er det trygt å være militærnekter i Norge? Gir militærnekting deg status som flyktning i Norge? Hvilken beskyttelse kan man forvente i Norge gitt en konflikt?
Jeg er pasifist, og militærnekter. Jeg avtjente min verneplikt som sivilarbeider for over 25 år siden. Etter lovendringene i 2012 er det nesten ingen som har et bevisst forhold til å nekte militæret av overbevisningsgrunner. I fredstiden vi har bak oss har nye generasjoner bevisstløst forholdt seg til forsvaret på avstand. Om en ikke ville, har ungdom stort sett gått klar fra tjeneste.
I dag – med krig i Europa og titusener av flyktninger fra Ukraina har situasjonen endret seg, og med det nylig inngåtte forsvarsforliket på stortinget vil flere unge mennesker tvinges inn i verneplikt og krav om opplæring i å drepe mennesker som naturlig konfliktløsning.
Dagens forsvarslov gir oss en mulighet til å nekte militærtjeneste, men kun i fredstid. Forsvarsloven fjernet også muligheten for å nekte (eksplisitt) militærtjeneste om en var motstander av masseødeleggelsesvåpen, selv om forarbeidene fremdeles sier at «intensjonen» skal opprettholdes. Forsvaret selv går lenger i å begrense muligheten for å nekte etter overbevisningsgrunner og skriver: Sitat:
«Den krev at du har ei grunnleggjande pasifistisk haldning. Du må ta avstand frå at andre menneske brukar vald og våpen som metode for konfliktløysing. Med unntak av nødverjesituasjonar blir det kravd at haldninga er absolutt og gjeld i alle situasjonar (det inneber òg at du må ta avtand frå at Noreg har eit væpna forsvar).»
(se forsvaret.no)
Med en slik tolkning kan en da legge til grunn at en heller ikke kan være medlem av noen politiske partier i Norge? Selv mitt eget parti, SV har forlatt fredslinjen, motstand mot NATO og med det på lik linje med de andre partiene aksepterer bruk av atomvåpen.
Våren 2024 uttaler tidligere forsvarssjef Harald Sunde nyheten om at 16000 Ukrainske menn i «tjenestedyktig alder» har fått beskyttelse i Norge, at «enkelte har unndratt seg militærtjeneste» og at disse har en «moralsk plikt til å reise tilbake til Ukraina og slutte seg til krigen mot Russland.»
Link til saken: https://www.nettavisen.no/…/tidligere…/s/5-95-1779183
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag (EMD) avgjorde i 2011 at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner er fullt ut beskyttet av artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Å fengsle en som nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner er dermed en krenkelse av grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.
I FNs menneskerettighetserklæring artikkel 3 står det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.» Dette må også gjelde for militærnektere – både fra Ukraina, Russland, Israel eller Norge. Det må da også tolkes slik at om Norge tvangssender ukrainske menn tilbake til Ukraina og fronten bryter dette både med artikkel 3 og artikkel 14 om asylrett. Og om Ukrainas kamp er vår kamp er også Ukrainas fred vår fred.
Utlendingsnemnda (UNE) har i sitt fagnotat 22/1066 konkludert slik i spørsmålet om militærnekting kan gi flyktningstatus:
«Konklusjonen må trolig bli at det ikke er en universell rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner.» I fagnotatet skriver likevel UNE slik:
«Rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner er også inntatt i EUs charter om grunnleggende rettigheter (2000) artikkel 10 nr. 2 om tanke- og religionsfrihet. Charteret er bindende for EUs medlemmer.
Det er derfor ingen tvil om at retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner er beskyttet i Europa gjennom EMK artikkel 9 og EU-charteret artikkel 10. Dette er heller ikke så kontroversielt, ettersom de aller fleste land i Europa har frivillig tjeneste eller fritak av samvittighetsgrunner.
Men er det en universell rettighet? Er det en menneskerett utenfor Europa? Ja, mener en rekke FN-organ, bl.a. UNHCR, FNs Høykommissær for menneskerettigheter, den tidligere FN-kommisjonen for menneskerettigheter og FNs menneskerettskomité.»
UNE vektlegger likevel andre hensyn i sitt fagnotat enn de overnevnte. Hensynet til tilgang på soldater trumfer hensyn fra de viktigste organ for sivile rettigheter i verden. Det må likevel påpekes at dette er UNEs fagnotat og det er opp til norske politikere å definere hva som til slutt skal gi grunn for beskyttelse i Norge.
Vi trenger nå å reise en debatt om å regulere retten til å nekte militæret av overbevisningsgrunner inn i Grunnloven. Kun da vil vi kunne føle på en trygghet for vår rett også i en krigssituasjon. En slik lovregulering vil også gjøre Norge til et tryggere land for militærnektere fra resten av verden!
En slik regulering bør også innebære en utvidelse av nektingsgrunnlagene.
I tillegg til pasifisme, bør også motstand mot bruk av masseødeleggelsesvåpen og kamp for klima og miljø inn i lov som legitime nektingsgrunnlag.
Når alle partier på Stortinget med letthet vedtok bruk av 1,6 billioner kroner på krig de neste ti årene bør vi kreve at de samme partiene tar ansvar for dem som ikke vil delta i krig og et rustningskappløp som i bunn og grunn truer vår eksistens på kloden.
________
Les også: Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922 – 2022