Av Odd Ingar Toresen, for styret i Antikrigs-Initiativet Gjøvik/Toten (tidligere “For fred – mot krig og imperialisme Gjøvik og Toten”). Innlegget sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 18. februar 2025.
Dette er ei linje i en sang som var populær da vi var unge. Den forsetter slik «-til jorden for å drepe». Den ble skrevet av franskmannen Boris Vian mens Frankrike var i krig for å beholde Fransk Indokina. Teksten ble oversatt til norsk av Andre Bjerke. Sangen ble populær blant de av oss som definerte oss som venstresida i norsk politikk, langt inn sosialdemokratiet, særlig innen AUF. Det vil ikke forundre oss om ikke Jens Stoltenberg har sunget den på AUFs sommerleir på Utøya. Mannen som i dag mener at «våpen er veien til fred». Mange i Venstre, spesielt i Unge Venstre likte teksten. Venstre i dag det mest krigerske av alle partier i Norge. Men også SV, dannet på krigs- og NATO motstand, har forlatt sine tidligere idealer. I dag synes de NATO slettes ikke er så verst, og de er i ferd med å gå bort fra partiets standpunkt om å melde Norge ut av NATO.
SV, Rødt og de andre Stortingspartiene har brutt det selvpålagte standpunktet Norge har hatt siden 1959, at Norge ikke skal sende våpen til land i krig. Norge er i stedet gjennom stadig økende våpenproduksjon på NAMMO blitt til en krigsprofitør.
Det synes som tidligere generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg har full oppslutning i Stortinget om at «våpen er veien til fred».
Vi vokste opp i den tiden hvor atomkrigtrusselen hang over oss. Vi både leste og så bilder fra USAs atombombing av Nagasaki og Hiroshima Forferdelige bilder og historier nådde oss fra Japan. Alle sa at dette måtte ikke skje igjen. Allikevel rustet stormaktene opp sitt (såkalte) forsvar med atomvåpen, og nye land begynte å produsere atomvåpen. Det ble utplassert atomvåpen flere steder i verden, særlig i Europa. De ble utplassert for å virke avskrekkende ble det hevdet. Tanken om hva som til slutt kunne skje dersom det ble krig i Europa, og at en av partene til slutt ville benytte seg av atomvåpen, var helt fjern for politikerne som støttet opprettelsen av basene.
USA har i dag mer enn 750 militærbaser i 80 land, 12 av de Norge, 47 i Norden.
Norge har gitt fra seg muligheten til å kontrollere hva som skjer der. Der er det USAs lov som gjelder. Norsk politikk etter 2. verdenskrig har vært at det ikke skal plassere atomvåpen på norsk territorium i fredstid. Er vi i ferd med å forlate dette standpunktet også?
Med de tillatelsen det norske Storting og regjering har gitt USA i dag har vi ikke rett til å kontrollere om basene har atomvåpen. Vi må stole på at USA snakker sant når de sier at det ikke er atomvåpen der. Et land som har angrepet andre land for at de «skal forvare amerikanske interesser», og som det i ettertid har kommet fram at de opplysningene de fortalte som grunnlaget for angrepet viste seg ikke å være korrekte. Det er nok å nevne Irak, Afghanistan, Iran, Libya. Dette landet skal vi stole på. Landet som nå har fått «hele» Norge til å skjelve i beina da de valgte Trump til President, for hva kan han finne på?
6. og 9. august 1945 da USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki endret alt. Med atomvåpenkappløpet og mengden av atomvåpen som finnes i dag er risikoen stor for at konflikter mellom stormakter kan resultere i bruk av atomvåpen. Skjer det vil det ikke bare ta livet av hundretusener, kanskje millioner mennesker, men også gjøre enorme skader på jorda og naturen, og gjøre steder hvor atomvåpnene treffer ubrukelig i mange titalls år, kanskje hundrede år.
I 2017 signerte 122 land i FN en avtale om forbud mot atomvåpen. Selvfølgelig signert ikke noen av de landa som har atomvåpen, men heller ikke Norge har signert avtalen.
Vi krever at Norge signerer denne avtalen.
En krig hvor atomvåpen blir brukt er ikke bare en katastrofe for menneskeheten, men også for jordkloden. Dialog er veien til fred, ikke våpen. Konflikter skal løses ved forhandlingsbordet. Det er på tide at Norge som vertsland for utdeling av Nobels fredspris tar dette ansvaret på alvor, og tar initiativ til å bygge en fredskultur i Norge, og ikke forbli en storeksportør av våpen.
Vi begynte med ei linje fra sangen «Herr President», og vil avslutte med første vers på sangen «Last night I had the strangest dream»,( på norsk «I natt jeg drømte»)
Sangen er skrevet av amerikaneren Ed McCurdy i 1950.
Last night I had the strangest dream
I ever dreamed before
I dreamed the world had all agreed
To put an end to war
I dreamed I saw a mighty room
The room was filled with men
And the paper they were signing said
They’d never fight again.
Det er lov å drømme, det er lov å håpe.