22. juni angrep USA tre atomanlegg i Iran med flere 14 tonns bomber. Dette var ikke bare bomber mot disse anleggene, men også mot folkeretten, Ikkespredningsavtalen for atomvåpen, og reelt diplomati mellom Iran og USA/Israel.
USA og Israels krig mot Iran startet med Israels uprovoserte angrep 13. juni. Da ble landet utsatt for et massivt og folkerettsstridig overraskelsesangrep som drepte hundrevis av sivile. I sine hjem ble også flere militære toppledere og vitenskapsfolk utsatt for attentater og drept. Iranske deltakere i forhandlingsdelegasjonen, som trodde de var med i reelle forhandlinger med USA om Irans atomprogram, var blant dem. M.a.o. stod USA bak et falskt diplomati som bidro til overraskelsesmomentet.
Både Israel og USA begrunnet angrepene med at formålet var å hindre Iran fra å skaffe seg atomvåpen. Dette et påskudd som er resirkulert fra Irakkrigen, og er knyttet til argumentet om at det er farlig om «fiendtlige» land skaffer seg atomvåpen. Hverken USAs egen etterretning eller IAEA har fremlagt noe bevis på at Iran er i ferd med å gjøre dette. Forøvrig har Iran en fatwa fra 2003 som forbyr landet å skaffe atomvåpen. Angrepene øker muligheten for at denne blir opphevet, og at det nå vil bli vanskeligere å få til en ny atomavtale. På den annen side tyder etterretning på at USAs bomber ikke har ødelagt Irans lager av anriket uran.
Det er liten grunn til å tvile på at aggresjonen mot Iran er knyttet Israel og USAs ønsker om nok en regimeendringskrig i Midtøsten. Enda en gang har målet vært å ødelegge et land som støtter palestinerne, samt å sikre ytterligere kontroll over et strategisk område med verdens viktigste oljereserver.
Israel og USAs angrep førte til at Iran på sin side benyttet seg av retten til selvforsvar og slo hardt tilbake med raketter som var i stand til å påføre Israel store skader. Etter USAs bombetokt mot Iran, var faren stor for ytterligere eskalering. Iran kom imidlertid bare med et symbolsk svar i form av et varslet angrep med relativt ufarlige raketter mot en amerikansk base i Qatar.
Om Iran hadde sendte hypersoniske raketter mot amerikanske baser eller oljeinstallasjoner i området, ville det ha kunnet betydd en livsfarlig eskalering mot regional eller global storkrig, med Kina og Russland som deltakere. En langvarig stenging av Hormuz-stredet, ville sannsynligvis ha ødelagt verdensøkonomien.
Det er nedslående å se at de fleste land i vesten i liten grad har fordømt Israels og USAs aggresjon, mens de skremmer med løgnen om Irans kjernevåpenprogram. Norske makthavere har heldigvis uttalt i klare ordelag at Israels og USAs angrep på Iran, var i strid med folkeretten.
Pga. Israels og USAs angrep har vi, som under Cuba-krisen, vært på randen av atomkrig. USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee oppfordret åpent Trump til å bruke atomvåpen mot Iran, og uttalte at Trumps valg var en parallell til Trumans i 1945. Israels sikkerhetsminister Ben Gvir fant det på sin plass å minne om at «det vil bli andre vanskelige dager fremover, men husk alltid Hiroshima og Nagasaki.»
24. juni ble det slutt på krigen uten noen skikkelig våpenhvileavtale. Det betyr ikke at faren er over. Netanyahu og de neokonservative i USA har hatt Iran på listen over land som skal regime-endres, siden midten av 1990-tallet. Krigen vil føres videre med metoder av lavere intensitet som f.eks. attentater/likvideringer, bevæpning og mobilisering av ulike opposisjonsgrupper, samt annen infiltrasjon, i et land som er multietnisk og preget av ulike motsetninger, for så å provosere frem en ny krig så snart tiden er moden for det.
Norge må stå opp for folkeretten og være konsekvent i sin fordømmelse av all militær aggresjon!
Norge må jobbe aktivt for å hindre israelske og amerikanske angrep på Iran i FN og andre internasjonale fora!
Antikrigs-Initiativet ved Morten Reme, Nikolai Østgaard, Terje Alnes og Espen Bentsen Øyulvstad
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.