Hvem eier Grønland?

Grønlenderne, USA eller Danmark med NATO-allierte?

Antikrigs-Initiativet i Tromsø, ved Torgeir Engstad

Inuittene har bodd på Kallaallit Nunaat (=Grønland) i uminnelige tider. Den offentlige debatten om eierskapet til Grønland i dag bærer preg av at vi lever i nykolonialismens tid. Trump har lenge truet med å kjøpe/ta Grønland. Nå konkurrerer de europeiske statslederne og de norske partiene om å sende tropper til Grønland, for å demme opp mot USA. Svenske offiserer har allerede ankommet Grønland, Tyskland sender et ti-talls «rekognoseringsstyrker», og Norge har for lengst sendt personer fra forsvaret. Danmark har varslet en større permanent tilstedeværelse og skal nå koordinere den europeiske innsatsen (Ref: ABC nyheter14.01.26).   

De kritiske stemmene er fraværende, også fra norsk venstreside. «Raudt vil sende styrkar til Grønland. Norge må avskrekke truslar frå USA». Dette uttaler utenrikspolitisk talsperson i Rødt (Ref: Moxnes, forside i Klassekampen 16 jan.) Det står ingenting om hva grønlenderne selv måtte mene om dette.

Danmark åpnet alle dører for USA-imperialismen.

Danmark blei formelt en del av Danmark etter Kiltraktaten i 1814. I 1931 okkuperte Norge deler av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land), ofte omtalt som en skamplett i norsk historie. To år senere avgjorde den internasjonale domstolen i Haag at Grønland er dansk, noe Norge aksepterte.  

I 1949 var Danmark med å opprette NATO, og allerede i1951 inngikk de en avtale (Grønlandsavtalen) som ga USA fri adgang overalt på Grønland. På Nordvest-Grønland, i bunnen av Nordstjerne- bukta, bygde amerikanerne «Thule Air Base».  De fastboende inuittene blei tvangs-flytta 130 km nordover til Qaanaaq, etter å ha blitt fjernet med tvang fra sine tidligere jakt- og fiskeområder, som nå også blei avsperret. Den danske staten har senere avvist en rekke erstatningssøksmål. For de som vil lese mer om dette henvises til «Thulesaken», tilgjengelig i Danmarks Nationalleksikon. Fra 1960 blei Thulebasens funksjon endret til luftforsvar, blant annet med radar «Ballistic Missile Early Warning System». I 1968 styrtet et amerikansk B-52 bombefly nær Thule-basen med ikke mindre enn 4 atombomber ombord. Lokalbefolkningen som blei brukt til oppryddingsarbeidet blei ikke advart om helserisikoen, og mange ble alvorlig syke og døde av stråleskader. Thulebasen er senere omdøpt til «Pituffic Space Base» (2023), og er i dag underlagt amerikansk «Space Command».

I 1959 blei «Camp Century» opprettet. Verdens første atomreaktor blei bygd under grønlandsisen, «Project Iceworm». Det militære anlegget under isen dekket 250 000 km2, tilsvarende 12% av Grønlands areal. Programmet bestod i et mobilt nettverk av atomvåpen som skulle brukes som «first strike» mot Sovjetunionen, men offisielt framstilt som «atomdrevet arktisk forskningssenter».  I 1965 blei anlegget evakuert fordi innlandsisen beveget seg raskere enn forventet. Etter evakuering etterlot amerikanerne 9000 tonn fast avfall, og mer enn 1000 tonn lett radioaktivt avfall under isoverflaten. Det har tatt forfatterne flere år å dokumentere dette, med dypdykk i det danske Riksarkivet, og dels i flere arkiv i Washington. (Ref: Nilsen og Nielsen «Camp Century» bok, 2017. Petersen: «The iceman that never came”. Scandinavian journal of history. Vol 33, 2008, pp 75-89)

Og nå vil vasallene ha et oppgjør med Trump, når han krever eierskap til det landet amerikanerne har boltret seg i uten restriksjoner og med velvillig dansk bistand. Trump nøyer seg ikke lenger med omfattende militære rettigheter og tilstedeværelse.

Grønlenderne eier Grønland, ikke USA og ikke de europeiske vasallene.

Imperialismen vil aldri anerkjenne eller respektere at grønlenderne er et folk med nasjonale rettigheter og suverenitet. Få er så ærlig og vulgær som Trump som sier at han er ute etter Grønlands ressurser og rikdommer, naturligvis også med militærstrategiske motiv. De europeiske lederne, de skandinaviske inkludert, mener at Danmark har legitim rett til Grønland, og opptrer i praksis som om Grønland fortsatt er en koloni, slik tilfellet var fram til 1953. Etter dette har de vært likestilt med danskene, selv om kongeriket Danmark er tilkjent formell suverenitet over Grønland, jfr. domsslutningen i Haag 1933. Den moralske legitimiteten, og de alvorlige danske menneskerettighetsbruddene i nær fortid, tilsier at Danmark og de andre europeiske vasallene burde trå forsiktig. Danskene har ført en hardhendt assimileringspolitikk på Grønland. De har tvangsflyttet de fastboende når det passet dem. Danske leger satte inn spiral på halvparten av alle fertile kvinner på Grønland, herav mange mindreårige, mot deres vilje i perioden 1966-75 for å redusere fødselstallene (Ref: Kirkebæk og Møller Danmarks radio 3 okt 2023) Ingen har oversikt over de danske menneskerettighetsbruddene på Grønland, men de er mange.  

Alt dette synes herrefolket å ha glemt. De har i alle fall ingen betenkeligheter med å sende militære tropper til Grønland for å forsvare «dansk» eiendom. Jonas Gahr Støre er talsperson for en slik kolonial tankegang når han uttaler: «Grønland er en del av kongeriket Danmark. Norge stiller seg fullt og helt bak kongeriket Danmark». (Jonas Gahr Støre på X, 4. jan 2026, 10.51 p.m).  På denne måten demonstrerer statsministeren, trolig uten å skjønne det selv, at Danmarks «eierskap» til Grønland er en rest av kolonialismen, som skulle ha vært avskaffet for lenge siden. Han nevner overhodet ikke hva grønlenderne selv måtte mene om dette.  

Grønland fikk sitt hjemmestyre i 1979 etter en folkeavstemning der 70% stemte for økt selvstyre, og i 2009 ble selvstyreloven vedtatt. Denne slår fast at

          -Grønlenderne er et folk i folkerettslig forstand
          -Grønland har rett til selvbestemmelse
          -Grønlenderne skal selv avgjøre en evt. løsrivelse fra Danmark, og ingen andre

Nasjonal sjølråderett til Grønland!
Nei til militær innblanding på Grønland!
Grønlenderne vil ha fred!

Grønlenderne, og ingen andre, eier og skal bestemme Grønlands framtid.