Totalforsvarsåret 2026 – et år i krigens og fryktens tegn

Uttalelse fra Landsmøtet i Antikrigs-Initiativet 23. mars 2026

Norske myndigheter legger opp til at 2026 skal stå i krigens og fryktens tegn:

1. Omfattende beredskapsøvelser planlegges
2. Utenlandske militærbaser, 12 fra USA – 1 fra UK
3. Enorm militarisering både hjemme og ute

Opp mot de planlagte beredskapsøvelsene, som alle er øvelser i krig, må fredsbevegelsen stille krav til virkelig beredskap, slik vi (AKI) utformet det i «Hva er god og dårlig beredskap i Norge» (2. juli 2025)

1. Uttalelsen legger vekt på
   – styrking av norsk landbruk og selvforsyning
   – nasjonal suverenitet over energisektor
   – utvikle dialog og samarbeid med våre nabolandland
   – at forsvaret vårt skal være under nasjonal kontroll og ikke delta i militære aksjoner utenfor Norges grenser, med unntak for fredsbevarende operasjoner i FN-regi
   – Norge bidrar til at diskusjon om Europeisk sikkerhetsstruktur
   
   AKI og fredsbevegelsen vil følge øvelsene nøye å komme med uttalelser i forbindelse med de enkelte øvelsene.
2. På de norske militær basene der USA har sine egne områder/baser foretas det nå store oppgraderinger. F.eks. investerer Norge ca. 10 milliarder kroner på orlogsbasen Haakonsvern, og på Rygge flystasjon investerer både USA og Norge med milliardbeløp.
   AKI arrangerte mønstring mot USA sine baser den 21. februar i Bergen. Liknende mønstringer må følges opp i forbindelse med de andre basene.
   Nå har vi også fått en britisk base i Øverbygd, i Målselv kommune: Camp Viking, som vil være leir for Royal Marine Commandos tilhørende den britiske marinen.
   Antikrigs-Initiativet vil peke på at USA sannsynligvis utgjør en sikkerhets risiko for Norge. Vi ser at USA presser på for innlemme Grønland i USA og helt illegalt konfiskerer olje fra Venezuela. Med Norges rike olje, gass og mineral ressurser mellom Svalbard og Jan Mayen er det ikke usannsynlig at vi er et målområde for USA sine interesser.På bakgrunn av hendelsene i Venezuela og Grønland er det all grunn for å betrakte USA sine 12 militærbaser som en sikkerhetsrisiko for Norge.USA og Israel sitt brutale angrep påIran, og Iran sitt forventete svar, viser med all tydelighet at USA sine militærbaser ikke gir sikkerhet, men blir tvert imot klare militære mål i en krigssituasjon.
3. Den enorme militariseringen av Norge, som i 2026 beløper seg til 180 milliarder NOK inklusive de 70 milliarder NOK til krigføring i Ukraina, legger beslag på 8% av det norske statsbudsjettet. Dette er en direkte følge av «forsvars»- forliket, og vil følges opp i 2027 budsjettet. Investeringene er ikke for å bygge opp et nasjonalt defensivt forsvar, men er i all hovedsak bidrag til et aggressivt militærapparat (F35, fregatter, langtrekkende missiler).
   Behandlingen av statsbudsjettet må derfor være en prioritert oppgave for AKI og fredsbevegelsen, der vi bør ha fellesmarkeringer både utafor Stortinget og i de største byene.

Den offisielle begrunnelsen for all denne pengebruken til krig og ødeleggelse er at Russland utgjør en trussel mot Norge.

Opp mot dette vil vi hevde at diplomati må spille en sentral rolle i norsk beredskap, nemlig å skaffe Norge informasjon, bygge gjensidig forståelse og jobbe for avspenning og nedrustningsavtaler:

1. Det er ingenting som tyder på at Russland har til hensikt å angripe Norge
2. Norge må bryte med amerikansk og europeisk sanksjonspolitikk, som er krigføring med økonomiske midler
3. Norge må åpne diplomatisk dialog med Russland om felles sikkerhetsarkitektur. Dette burde helst vært som del av et Europeisk initiativ, men i påvente av det, må Norge ta eget initiativ til bilaterale forhandlinger.
4. Norge må gjenoppta samarbeid på økonomiske og ressursforvaltningsmessige områder med Russland, samt å styrke folk-til-folk samarbeidet i nord.
5. Norge må avslutte alle våpenforsendelser og våpenbidrag til krigførende parter, som Israel og Ukraina, dvs. vende tilbake til det som har vært norsk politikk etter den annen verdenskrig.
6. Militarisering av Norge og våre nære havområder opphører.
7. De amerikanske militærbasene avvikles umiddelbart og Norge vender tilbake til det som har vært vår basepolitikk siden 1949.
8. Norge søker fredelige forbindelser med sine naboland og alle verdens land.
9. Norge velger nøytralitet – liksom flertallet av verdens land.
10. Norge slår ring om FN-pakten.
11. Norge undertegner FNs atomvåpenforbud.