I løpet av 2025-26 har USA, i strid med folkeretten, gått til flere angrep på Iran. Fremdeles er landet utsatt for gjentatte trusler og angrep som blant annet har resultert i at Iran har reagert med å blokkere mye av skipsfarten gjennom det viktige Hormuz-stredet, mens landets allierte, Houthi-militsen i Jemen, har gjort det samme med Bab al-Mandab-stredet i Rødehavet. Dette blokkerer en stor del av verdens tungolje, naturgass, kunstgjødsel, helium og andre viktige råvarer.
Dette har allerede skapt økt matmangel i mange fattige land og Verdens matvareprogram (WFP) har advart om at over 45 millioner mennesker risikerer sult og akutt matmangel som en direkte følge av blokaden. Om de to nevnte stredene forblir stengt, i den grad de er nå, eller blokaden strammes ytterligere til, vil dette på sikt innebære en alvorlig krise i det globale økonomiske system. Da vil den rike verden inkludert Norge også kunne bli hardt rammet.
Det ovennevnte, samt en delvis stengning av Svartehavet knyttet til Ukraina-krigen, understreker betydningen av å ha en nasjonal beredskap på mat og andre viktige innsatsvarer. Både krigen i Ukraina og konfliktene og krigene i Vest-Asia synes å være uten løsning i nær fremtid og eskaleringsfaren er betydelig.
Hvordan er beredskapen når det gjelder selvforsyningsgraden i Norge?
Ifølge Helsedirektoratet hadde Norge i 2024 en selvforsyningsgrad på mat på 34,9 %, korrigert for import av kraftfor, eller 41,6 % dersom importert kraftfor tas med. Kun 3 % av Norges landareal er ifølge regjeringen.no dyrket mark. Det gjør oss til et av landene i Europa med aller minst matjordressurser pr. innbygger. En storstilt nedbygging av matjord over flere tiår, har bidratt til dette. Selv om dette er bremset kraftig opp i de seinere år, bygges det ned ca. 800 dekar matjord hvert år, tilsvarende rundt 250 fotballbaner årlig. Det er også viktig å huske på at selv om arealet av dyrket og dyrkbar jord er lite, har vi store områder som egner seg til beitemark. Det er viktig å ta vare på og å utvikle disse da dette kan gi et betydelig bidrag til vår selvforsyning på mat. Å verne om småbruk og den muligheten for desentralisert matforsyning dette kan gi, er også god matberedskap.
Mens matjordarealene er små, har vår fiskerike kyst representert et stort matforråd i tusenvis av år. Overfiske og en forsøplende og importavhengig oppdrettsnæring truer marin matforsyning. Det samme gjelder annen forurensing, som for eksempel dumping av gruveslam.
Norge har ifølge Equinor kapasitet til å produsere 40 % av vårt dieselforbruk, men vi importerer likevel 80 %. Vårt diesellager holder til 20 dagers forbruk.
Antikrigs-Initiativet aksepterer ikke våre makthaveres beredskapstenkning hvor hovedfokuset er på krigsforberedelser og opprustning for en kommende krig mot Russland.
Den gigantiske opprustning av vårt NATO-baserte forsvar vi nå ser og eksport av stadig mer våpen – stadig kraftigere og mer langtrekkende – til Ukraina, er dårlig beredskap og gjør oss ikke tryggere. Økt satsing på et stadig mer krigersk og uforutsigbart USA, som har fått 12 baser på norsk jord, gjør heller ikke det. Antikrigs-Initiativet mener tvert imot at Norge på denne måten bidrar til å eskalere krigsfaren i våre nærområder som øker vår utrygghet. Vi mener at den beste beredskap mot krig er å satse på nedrustning, dialog og diplomati.
Diplomatisk beredskap er viktig. Om det har oppstått en alvorlig krise eller konflikt, kan gode og etablerte kommunikasjonslinjer og avspenningsavtaler bidra til å unngå misforståelser. Å kutte alle diplomatiske og kulturelle bånd til Russland, slik Norge og Europa i stor grad har gjort i de seinere år, øker krigsfaren. Det øker risikoen for at en kritisk situasjon kan eskalere til krig ved et uhell.
2026 er blitt utpekt til Totalforsvarsåret. Det foregår da flere beredskapsøvelser, som alle er øvelser i krig. Opp mot dette må Antikrigs-Initiativet stille krav til virkelig beredskap.
Vi ønsker:
– at forsvaret vårt skal være under nasjonal kontroll og ikke delta i militære aksjoner utenfor Norges grenser, med unntak for fredsbevarende operasjoner i FN-regi.
– å skape trygghet ved at Norge utvikler dialog og samarbeid med alle våre naboland.
– at Norge bidrar til en diskusjon om europeisk sikkerhetsstruktur.
– nasjonal suverenitet over vår energisektor.
– større og desentraliserte lagre av drivstoff og økt raffineringskapasitet på vår olje.
– styrking av norsk landbruk og selvforsyning, noe som innebærer en kraftig økning av matvareproduksjonen, og at vi tar vare på våre begrensede arealer med matjord og våre rike fiskeriressurser.
Det haster med å stoppe marsjen mot en ny storkrig i Europa. Det er ingen beredskap som kan beskytte oss mot den katastrofen som inntreffer den dagen NATO-land og Russland starter en krig på vårt kontinent med moderne våpen – en krig som fort også vil kunne inkludere de kjernefysiske. For Antikrigs-Initiativet er det en beredskap som er viktigere enn all annen – det er å hindre denne katastrofen.
Morten Reme, på vegne av Arbeidsutvalget i Antikrigs-Initiativet
