Blog

  • Vi sier NEI til NATOs krigsforberedelser – ingen krig mot Russland!

    Vi sier NEI til NATOs krigsforberedelser – ingen krig mot Russland!

    Felles uttalelse fra fredsorganisasjoner og fredsaktivister i Norden.

    7. og 8. juli skal NATO holde et toppmøte i Tyrkia. På agendaen står en massiv opprustning, som krever at NATO-landene bruker minimum 5 % av BNP på det militære – i gjennomsnitt rundt 17 % av de enkelte lands statsbudsjetter.

    NATO og våre regjeringer forteller oss daglig at en krig mellom Russland og europeiske land/EU/NATO er sannsynlig og kan bli en realitet innen 2030. Derfor må vi kunne «forsvare oss».

    Vår påstand er at NATO og EU selv i samme grad planlegger og bevæpner landene for krig mot Russland. Dette handler ikke om å kunne forsvare seg mot et mulig angrep, men en offensiv strategi i en økonomisk rivalisering mellom stormaktene.

    Trusler og regionale kriger florerer og øker risikoen for å sette verden i brann og ende i en total krig. Stormaktene leker med ilden. Vi bør i stedet respektere at alle land har krav på sikkerhet og nasjonal suverenitet.

    Den voldelige opprustningen vi ser i dag i Europa – og spesielt sterk i Norden og Arktis – er ikke fredsskapende. Det er inngått avtaler med USA om 47 militærbaser spredt over Sverige, Finland, Norge og Danmark, på samme måte som USA og NATO har baser på Island og Grønland. Flere nordiske land har inngått avtaler med Frankrike om atomvåpen. Den svenske Riksdagen har vedtatt at alle NATO- og EU-landene, etter en vurdering fra regjeringen, skal kunne føre krig fra svensk territorium, også selv om Sverige ikke er blitt angrepet.

    Våpenfabrikker bygges i stor skala. Verneplikten utvides, og militærøvelser følger hverandre som perler på en snor.

    Alle disse opprustningstiltakene bidrar til å øke krigsfaren i Norden. De øker risikoen for konflikt og involvering i en fremtidig krig.

    Flere og flere avviser ideen om at opprustning for krig forhindrer krig.

    Vi oppfordrer alle som ønsker fred til å avvise kravene fra våpenpolitikerne og våpenprodusentene om økt militarisering av samfunnet vårt. Folket i de nordiske landene ønsker ikke krig – og vi vil ikke betale for NATOs krigsrustning.

    Underskrevet av organisasjoner og enkeltpersoner i Norge, Finland, Danmark og Sverige.

    • Syver Kleve Kolstad, styreleder i Norges Fredsråd, Norge
    • Kristine Mollø-Christensen, leder av Stopp NATO, Norge
    • Nikolai Østgård, leder av Antikrigs-Initiativet, Norge
    • Ingeborg Breines, leder av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Norge
      Ingrid M. Schanche, leder Norge for Fred, Norge      ??
    • Hilde Johannessen, styremedlem i Antikrigs-Initiativet Norge og Nordic Peace Alliance
    • Fredslaget Oslo og omegn, Norge
    • Einar Braathen, leder av Fredslaget Oslo og omegn og medlem av samordningsutvalget i
      Nordisk Fredsallianse, Norge
    • John Y. Jones, Lay down your arms, Norge
    • Ulla Klötzer, Kvinnor för fred, Finland
    • Kerstin Tuomala, Fredskämparna i Lappland, Finland
    • Martti Nikumaa, Fredskämparna i Lappland, Finland
    • Thomas Wallgren, Finland
    • Mikael Böök, medlem i Finlands Fredsförbund; 
    • Jonna Kevin, Åland
    • Olli Tammilehto, fri forskare och fackboksförfattare, Finland
    • Fredsvagten ved Christiansborg, Danmark
    • TID TIL FRED – Aktiv mod krig, Danmark
    • Stop terrorkrigen – Ud af NATO, Danmark
    • Håndslag, tidskrift mod fascisme og krig, Danmark
    • Henning Salling Olesen, talsperson for NEJ til oprustning – JA til Bæredygtig Sikkerhedspolitik, Danmark
    • Susanne Possing, talsperson for initiativet NEJ til Oprustning – JA til Bæredygtig Sikkerhedspolitik og medlem af OMTÆNKE-tanken under samme, Danmark
    • Eva Jonsson, Ordförande, Nej till NATO, Sverige
    • Hans Öhrn, ordförande, Sveriges Fredsråd, Sverige
    • Kemal Görgü, ordförande Artister för Fred, Sverige
    • Lisbeth Henricsson, Folk mot DCA – för fred, demokrati och klimaträttvisa, Sverige
    • Gill Widell, styrelseledamot och kassör i Svenska freds- och skiljedomsföreningens Göteborgsavdelning, Sverige
    • Tomas Magnusson, Lay down your arms, Sverige
    • Cecilia Bergh, styrelseledamot Falu FN-förening, Sverige
    • Bernt Lindberg, styrelseledamot i Jordens Vänner, med i Omställningsrörelsen, Sverige
    • Roland von Malmborg, ordförande, Miljörörelsens kärnavfallssekretariat MILKAS, Sverige
    • Jaan Cortobius, aktiv i Nätverket fred och klimaträttvisa, Sverige
    • Birgitta Hedström, medgrundare Nätverket Folk och fred
    • Tord Björk, medlem av samordningsgruppen för Nordiska Fredsalliansen och rådsmedlem i Internationella fredsbyrån IPB, Sverige
    • Karin Utas Carlsson, aktiv i Svenska Fredskommittén, Sverige
    • Barbara Hagel, aktiv i Nätverket för Alliansfrihet och Fred, Sverige
    • Margareta Nordh, medlem i Svenska Kvinnors Vänsterförbund, Lund
    • Conny Hansson, ViSK (Vänstern i Svenska kyrkan), Rättvik
    • Ann-Sofi Söderling och Anders Söderling aktiva i, Bottna för fred
    • Göran Therborn,
    • Elisabeth Özdalga, Göteborg
  • Vestens farlige spill – krigen må stoppes nå!

    Vestens farlige spill – krigen må stoppes nå!

    UTTALELSE 25.6.26: Krigen i Ukraina eskalerer, og bruk av atomvåpen er ikke utenkelig. Vi trenger politisk vilje til dialog med Russland.

    Av styret i Antikrigs-Initiativet Agder – Per M. Mathisen, Espen Bentsen Øyulvstad og Øyvind Andresen.

    Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina er enorme. Norge er nå et av de ivrigste landene til å sende penger og våpen til Ukraina. Vi har forlatt vår politikk fra 1940-tallet om å ikke sende våpen til krigførende parter. Vi støtter Ukrainas droneproduksjon gjennom samarbeid med det ukrainske selskapet Fire Point (som etterforskes for korrupsjon). Fra april i år deltar Norge i prosjektet «Build Ukraine» som skal sette Ukraina i stand til selv å produsere mellomdistansedroner for å kunne angripe mål langt inne på russisk territorium.

    Krigen endrer nå karakter. Slagmarken flyttes fra Ukraina til direkte krig mot Russland på russisk territorium. Det er en rød linje for Russland som den europeiske politiske ledelsen, inklusive den norske, ikke ser ut til å forstå. Ukraina krysset denne linjen i juni 2025 med angrepet på en russisk flybase med strategiske bombefly, og angrepet på Putins residens i Valdai desember 2025.

    Under den kalde krigen ville det vært utenkelig å angripe Sovjetunionen på deres eget territorium. Det skjedde verken under Sovjets invasjon i Ungarn (1956) eller i Tsjekkoslovakia (1968). Anført av Støre, Stoltenberg og Barth Eide støttes dette dypt problematiske og hasardiøse spillet av alle politiske partier på Stortinget. Russland er en like stor atommakt som Sovjetunionen var.

    På russisk side øker presset mot president Putin om å reagere på disse angrepene og få en slutt på krigen. Ikke ved å gi opp, men ved å eskalere. Kostnadene for Russland er store, og fra russisk side gjøres det nå klart at droneproduksjon i Europa som brukes til angrep dypt inne i Russland anses som legitime mål for Russland. Dvs. at mål i Europa inklusive Norge kan bli angrepet. Russland ser ut til å være villig til å gjøre det samme som Ukraina/NATO/EU gjør – bringe krigen utenfor Ukraina.

    Karaganov, en innflytelsesrik russisk statsviter, har tatt til orde for å bruke atomvåpen mot Europa. Han er ikke alene om å mene dette. Et atombærende missil mot Norge er dessverre ikke utenkelig.

    EU, ledet an av utenrikssjef Kaja Kallas, har ført en uforsonlig linje overfor Russland, og fått helhjertet støtte fra hjemlige politikere som Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich og Guri Melby. Norske myndigheter må bryte med dette og begynne å snakke med Russland, åpne dialog, vende tilbake til diplomati. Man må innse at også Russland har sikkerhetsinteresser. Det er fortsatt mulig å unngå full krig mellom Russland og Europa, men da må våre ledende politikere slutte med sitt uhyre farlige spill, med det norske folk som innsats.

  • Trenger vi fiender? Er krig uunngåelig?

    Trenger vi fiender? Er krig uunngåelig?

    Av Bjarne Lavik, AKI Bergen & Omland

    Fordi det ligger i menneskets natur? Ja, hadde det vært sånn så hadde menneskeheten utslettet seg sjøl for lenge, lenge siden. Historien handler først og fremst om samarbeid, lære av hverandre, dra nytte av kontakt, økonomisk, politisk, vitenskapelig og ikke minst kulturelt.

    Men nå handler det om fiender. Og det er Russland. Det er opplest og vedtatt. Forsvarssjef Kristoffersen har skrevet bok og fastslått det. 1000 års vennskap og samarbeid med vår store nabo er nå over. De som frigjorde oss fra nazismen i Finnmark. Og trakk seg tilbake straks etter. De som mistet 13.500 i Norge under 2. verdenskrig. Vi mistet 10.500, 1/3 sjøfolk.

    Ukraina-krigen skal vise hvem som er fienden. Men nå begynner tåken å lette, sakte. Å snakke om årsakene til at Russland gikk inn, truslene og planene om massive angrep mot Øst-Ukrainas russisktalende fylker, det går forsiktig an å ta opp dette uten å bli skjelt ut og trakassert.

    Og at flere runder med forhandlingsløsninger ble stoppet av Vesten og NATO. Etter vellykkede forhandlinger i Istanbul, avtalen var signert, ble Boris Johnson, tidl. britisk statsminister, sendt til Kiev med en beskjed: Ingen fredsløsning, fortsatt krig mot Russland.

    Og slik ble det, med opp mot 2 millioner drepte og ødelagte. Alt minner oss om det gamle hatet mot Sovjet helt fra 1917.

    Og det snakkes åpent om krig mot Russland. Flere europeiske “ledere” snakker om det. En sak er disse “ledernes” fullstendige mangel på kontakt med virkeligheten. Og galskapen rår, et angrep på Russland betyr 3. verdenskrig. Med bruk av atomvåpen. Kort og godt.

    For Norge sin del: Tror Støre og resten på det? Støtter de det? Ja, da er det første de må gjøre å sette seg på flyet til Moskva, forhandle og få i en ikke-angreps avtale mellom Norge og Russland!

    Så: Få i gang samarbeid på alle områder med vår nabo i øst. Til beste for oss alle.

    Hans Husum skriver i sin bok “Skjult” 2018: “Tretti amerikanske krigsveteraner og førti indiske fattigbønder blir drept hver dag i såkalte sjølmord”.

    Dette må ta slutt. Slik kan ikke menneskene og verden fortsette.

  • «Når har du tenkt å begynne å snakke med russerne Jonas Gahr Støre?»

    «Når har du tenkt å begynne å snakke med russerne Jonas Gahr Støre?»

    Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Voss 26. mai, der han stilte på et åpent folkemøte i Kulturhuset. Temaet var den urolige internasjonale situasjonen, og hvordan dette påvirker situasjonen til folk i Norge (bilde er en skjermdump fra avisa Hordaland).

    Hilde Johannessen, leder for Antikrigs-Initiativet på Voss, spurte Støre: «Når har du tenkt å begynne å snakke med russerne?».

  • Norge må velge nøytralitet – slik flertallet av verdens land har gjort

    Norge må velge nøytralitet – slik flertallet av verdens land har gjort

    Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet

    Mantraet i Norge har vært og er fortsatt: Norge trenger USA sin beskyttelse gjennom NATO, men det kan jo se ut som det heller er tvert imot. Eneste gang artikkel 5 ble utløst var i forbindelse med angrepet på Afghanistan etter 11. september 2001, da Norge og resten av NATO var med å ødelegge Afghanistan gjennom en 19 år lang krig.

    De siste 10-20 årene har vårt NATO-medlemskap først og fremst betydd at Norge har deltatt i USA sine mange kriger i verden: Afghanistan (19 år), Syria (13 år), Libya (kort og blodig), og selv om ingen av de høyverdige menneskerettighetsmålene ble nådd, fikk Norge attest som «god alliert». Nå deltar vi med fregatter under USA sin kommando i fjerne himmelstrøk. I Ukraina deltar Norge med våpensendinger og støtte til ukrainsk droneproduksjon gjennom det samme NATO-samarbeidet. Dronene brukes nå til angrep på russisk territorier. Slike angrep ville vært utenkelig under den kalde krigen – og setter Norge i en veldig utsatt posisjon.

    Bare dette skulle være gode nok argumenter for å avslutte vårt NATO-medlemskap.

    Men det viktigste argumentet for å komme oss ut av NATO er at det faktisk IKKE gir oss beskyttelse, tvert imot. Vi har sett hva USA sin beskyttelse har betydd for Gulf-statene. USA sine militærbaser ble ikke uventet de første bombemål. Vi har 12 slike baser i Norge, som selvfølgelig vil være opplagte bombemål. Med den voldsomme militæropprustningen i Norden planlegger Norge for å bli et oppmarsjområde i en forestående krig mot Russland.

    Siden Trump administrasjonen åpent uttaler at USA ikke lenger føler seg forpliktet av artikkel 5 diskuteres det om vi skal ha Euro-NATO (UK, Frankrike, Tyskland) under fransk atomparaply (jfr. atomavtalen mellom Norge og Frankrike) kombinerte med en voldsom tysk opprustning, som tar sikte på å bli Europas sterkeste militærapparat. Tyskland snakker åpent om krig mot Russland. Skal de virkelig prøve for tredje gang å nedkjempe Russland (1. verdenskrig og 2. verdenskrig). Dette er selvsagt ikke i det norske folks interesser.

    Norge som en liten nasjon tjener ingenting på å delta i slike aggressive militærallianser, om det er i et USA-ledet NATO eller et Euro-NATO.

    De fleste land i verden har valgt nøytralitet og deltar ikke i militærallianser. Dette er veien Norge også må gå. Det betyr å ha et norsk forsvar som står under norsk kommando og er organisert slik at det kun skal beskytte norsk suverenitet og territorier.

  • Farlig spill – krigen må stoppes nå!

    Farlig spill – krigen må stoppes nå!

    Krigen mellom NATO og Russland i Ukraina er inne i sitt femte år. Ødeleggelsene og lidelsene for Ukraina er enorme og kostnadene for både Russland og NATO er store.

    Denne krigen var planlagt og ønsket fra USA sin side, dokumentasjonen for det er overveldende. Forberedelser går langt tilbake, fra erklært NATO-ekspansjon i Bucuresti-møte 2008, og svært tydelig fra 2014 til 2022, da Ukraina ble innlemmet i NATOs våpensystemer og ble med i NATO-øvelser. I Trump sin andre presidentperiode er utgiftene til denne krigen i stor grad overlatt til Europa, men USA og UK bidrar fortsatt med avgjørende satellittstøtte og etterretning for de ukrainske angrepene dypt inne på russisk område. De europeiske militærinvesteringene er i stor grad innkjøp av våpen og tjenester fra USA, så også slik er USA fortsatt dypt involvert i denne krigen. 

    –

    Norge har gått vekk fra sin politikk siden 1940-tallet med å ikke sende våpen til krigførende parter, til å bli et av de ivrigste landene i Europa til å sende penger og våpen til Ukraina. Det er ikke småpenger vi snakker om, den norske støtten er nå på 275 milliarder norske kroner. Fra april i år er Norge med i samarbeidsprosjektet «Build Ukraine» for å utvikle produksjonen av mellomdistansedroner til Ukraina. Norge deltar også med aktiv støtte til å produsere droner i Ukraina gjennom samarbeid med det korrupte Fire Point. At riksrevisjonen ikke syns det er et stort problem at milliarder av norsk støtte til Ukraina forsvinner i korrupsjon, er alvorlig nok, men ikke det alvorligste.

    –

    Det alvorligste er at droneproduksjonen, som Norge gir sin støtte til, benyttes til angrep på sivile mål langt inne på det russiske territoriet, bl.a. Moskva. Disse angrepene er avhengig av satellitt- og etterretningsstøtte fra NATO, og Norge har ikke uttrykt noen innvendinger mot dette. 

    Anført av Støre, Stoltenberg og Bart Eide, og med Peter Frølich, Ine Eriksen Søreide og Guri Melby som entusiastisk heiagjeng, har de fått med seg alle politiske partier på Stortinget til dette dypt problematiske og hasardiøse spillet.

    Her må det minnes om at det under den kalde krigen ville vært helt utenkelig å angripe Russland på deres eget territorium. Det skjedde hverken under Sovjets invasjon i Ungarn (1956) eller Tsjekkoslovakia (1968). Russland er i dag en like viktig atommakt som Sovjet var den gang.

    –

    Angrep på det russiske territoriet er en rød linje som den europeiske politisk ledelsen, inklusiv den norske, ikke ser ut til å forstå. De har allerede krysset denne linjen med «Operasjon Edderkoppspinn», et angrep på en russisk flybase med strategiske bombefly 1. juni 2025, og angrepet på Putins residens i Valdai 29. desember 2025, selv om det sistnevnte fra ukrainsk side ble hevdet å være en «falsk» russisk operasjon. Krigen endrer nå karakter, fra en stedfortrederkrig i Ukraina, til direkte krig mot Russland på russiske territorier.

    På russisk side øker presset mot president Putin om å reagere på disse angrepene, ved få en endelig slutt på denne krigen, ikke ved å gi opp, men å eskalere. Kostnadene for Russland er store, og fra russisk side gjøres det nå klart at droneproduksjon i Europa, som brukes til disse angrepene dypt inne i Russland anses som legitime mål for russiske angrep, dvs. at mål i Europa vil bli angrepet.  I april ble det offentligjort en liste over slike aktuelle bombemål. Dette betyr at Russland er villig til å gjøre det som USA/NATO/Europa gjør nå, nemlig å bringe krigen til områder utenfor Ukraina.

    –

    Karaganov, en russisk statsviter, foreslår atomvåpen mot Europa, men det vil mest sannsynlig være en Orishnik eller den langtrekkende RS-28 Sarmat, og han er ikke lenger alene om å mene dette. Uansett, et missil mot Norge (eller et annet sted i Europa) er dessverre ikke utenkelig. Norsk (og europeisk) politisk ledelse ser ikke ut til å skjønne at de spiller russisk rulett. 

    Vi har sagt det fra krigens første dag: Norge må avvise EUs uforsonlige linje ovenfor Russland, representert med Kaja Kallas og som helhjertet støttes av hjemlige politikere som Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich og Guri Melby. 

    Norske myndigheter må bryte med dette, innse at dere må snakke med motparten, åpne dialog, vende tilbake til diplomati, og innse at alle parter har sikkerhetsinteresser. Alle konflikter vil til slutt ende med en diplomatisk løsning, og nå er det kun snakk om hvor enorme ødeleggelsene skal bli før vi kommer dit. Minsk 1 og 2 og Istanbul-avtalen kunne ha forhindret all denne elendigheten.  Det er fortsatt mulig å unngå full krig mellom Russland og Europa, men nå spiller dere et uhyrlig farlig spill med det norske folk som innsats.

    Arbeidsutvalget i Antikrigs-Initiativet: 
    Nikolai Østgaard, Terje Alnes, Morten Reme, Espen Øyulvstad, Svein Ballo og Hilde Johannessen

  • Jens Stoltenberg har møtt sin overmann

    Jens Stoltenberg har møtt sin overmann

    ”Pave Leo fordømmer europeiske lands stadig økende militærutgifter og kaller opprustningen et svikt mot diplomatiet”, skrev TV2 14. mai.

    Av Daniel Ducrocq, landsstyremedlem i Antikrigs-Initiativet

    ”La oss ikke kalle det ”forsvar”, men opprustning som øker spenninger og usikkerhet, går på bekostning av investeringer innen utdanning og helse, svikter tilliten til diplomati og beriker eliter som ikke bryr seg om felleskapet”, sa pave Leo. 

    En skal ikke være troende katolikk for å motta pavens fredsbudskap som et frisk pust i en verden hvor opprustning har etablert seg på den politiske- og mediearenaen som den eneste løsningen på å løse konflikter. Med noen få unntak er samtlige europeiske politikere (også på det norske Stortinget) og samtlige medieredaksjoner samstemte om at økning av forsvarsbudsjettene er en udiskutabel nødvendighet. Derfor ”brukte” Europa i fjor 8000 milliarder kroner på våpensystemer, militært utstyr og forsvar, en økning på hele 14% fra året før, viser tall fra Stockholm Peace Research Institute” (TV2 14. mai). 

    Med paven har Trump ”endelig møtt sin overmann”, uttalte Jon Fosse i Vårt Land 5. mai. Også Jens Stoltenberg har møtt sin overmann. For det paven sier om opprustning, er nemlig det stikk motsatte av påstanden fra tidligere NATO-generalsekretæren om at ”våpen er veien til fred”. Stoltenbergs påstanden er blitt mantraet som dominerer politikken, mediekanaler og til slutt tankene våre. Mantraet er en gave for krigsprofitører og en trussel mot diplomatiet, som har fredelige løsninger av konflikter som mål. 

    Det finnes ingen empirisk grunn til å påstå at våpen og opprustning fører til fred. Tvert imot sa FNs høyrepresentant for nedrustningssaker Izumi Nakamitsu: ”I et helt tiår har militærutgiftene økt hvert eneste år, og dermed tatt nødvendige og begrensede ressurser fra arbeid med å utrydde fattigdom, stanse klimatiske endringene og promotere likestilling”. ”Likevel har det ikke ført til fred”, understrekker Nakamitsu.

    Paven utfordrer dagens opprustningsideologi og slår et slag for dialog og diplomatisk arbeid. Det er all grunn til å hevde at hans budskap vil bli godt tatt imot verden over. Et overveldende flertall ser nemlig galskapen i kriger og opprustning. Et overveldende flertall ønsker fred, arbeid, sosial trygghet en fremtid for sine barn, og forstår at det er kun arbeid for nedrustning – ikke våpen – som er veien til fred. 

    Vi trenger derfor en bredd, folkelig og internasjonal fredsbevegelse som i likhet med paven Leo, Izumi Nakamitsu og mange flere, stiller seg kritiske til dagens opprustning og krever at konflikter løses med dialog og diplomati. 

  • 8. mai: Vi tar Frigjøringsdagen tilbake

    8. mai: Vi tar Frigjøringsdagen tilbake

    8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. 5 år med okkupasjon og krig var over. De som opplevde denne dagen vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet. Antikrigs-Initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

    Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2011 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

    Vi ønsker derfor å ta 8. mai tilbake, som en Frigjøringsdag i ren form.

    Forsvaret kan gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-Initiativet kan støtte. Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen i Afghanistan, Irak og Libya reagerer vi sterkt på. Disse har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

    Antikrigs-Initiativet feirer derfor Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.

    Frigoringsdagen_tilbake_2024_2A5_2Last ned
  • Totalforsvarsåret 2026, et år i krigens og fryktens tegn

    Totalforsvarsåret 2026, et år i krigens og fryktens tegn

    Norske myndigheter legger opp til at 2026 skal stå i krigens og fryktens
    tegn, med omfattende beredskapsøvelser og enorm militarisering både
    hjemme og ute.
    Opp mot de planlagte beredskapsøvelsene, som alle er øvelser i krig,
    stiller vi krav til virkelig beredskap

    • styrking av norsk landbruk og selvforsyning
    • nasjonal suverenitet over energisektor
    • utvikle dialog og samarbeid med våre nabolandland
    • at forsvaret vårt skal være under nasjonal kontroll og ikke delta i
      militære aksjoner utenfor Norges grenser, med unntak for fredsbevarende
      operasjoner i FN-regi.
    • Norge bidrar til diskusjon om Europeisk sikkerhetsstruktur

    Les full tekst på løpeseddelen ved å skrolle nedover:

    1_mai_2026_1BLast ned