Blog

  • Vel gjennomført konferanse

    Vel gjennomført konferanse

    Utsolgt auditorium og direktesending på YouTube. Takk til alle som bidro til å gjøre konferansen “Langtidsplan for fred” til en suksess: Jan Øberg, Fredsdepartementet, Ingeborg Breines, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Ambulerende Sangtjeneste, Jeffrey Sachs m.fl.

    Vi håper å få lagt ut redigerte videoinnslag fra konferansen på sikt. Planen er å gjøre konferansen til en årlig begivenhet hver høst. Vi trenger å høre viktige stemmer fra fredsbevegelsen, og å hente kunnskap og inspirasjon for å stå opp mot krig og krigsforberedelser!

  • Er Vesten uten skyld?

    Er Vesten uten skyld?

    Svar til Tor Dahl-Eriksen «Har Ukraina tapt krigen?»

    Av Torgeir Engstad og Kolbjørn Schanche, Antikrigs-Initiativet i Tromsø. Innlegget ble publisert på Nordnorsk Debatt 21.11.25

    Tor Dahl-Eriksen har på Nordnorsk debatt 19.11.25 kommentert vårt innlegg «Skal Norge kausjonere for et lån på 1600 milliarder kroner til Ukraina».  Kommentaren er saklig.  Han sier seg enig i at Norge ikke bør kausjonere for «lånet». Eriksen er også enig i at Ukraina ikke kan gjenvinne alle delene av landet som nå er okkupert.  Vi er kort sagt enige om to svært viktige standpunkt i denne diskusjonen. Så er vi uenige om andre spørsmål og påstander, og håper dette kan diskuteres like saklig som til nå.

    Vi er uenige i Eriksens påstand om at vi ignorerer nødvendige forutsetninger for at dialog, forhandlinger og diplomatiske virkemidler skal ha en sjanse når først krigen var et faktum. 

    Vi er også uenige i Eriksens utsagn om at det bare er økt militært press som kan få Russland til forhandlingsbordet. Det finns andre og mindre viktige meningsforskjeller som vi lar ligge.

    Hvem ignorerte dialog og diplomati? 

    I tredje avsnitt skriver Eriksen at «Alle FNs medlemsland er forpliktet å løse konflikter seg imellom med fredelige midler.» Han hevder at noen blåser i FN-traktatens forpliktelser om å løse konflikter på fredelig vis, at Engstad/Schanche ignorerer nødvendige forutsetninger for at dialog og diplomati skal ha en sjanse, og at Russland heller ikke respekterer Ukrainas eksistens.

    Russland invaderte Ukraina 24.02.22. Det var folkerettsstridig og et klart brudd på FN traktatens forpliktelser. Dette standpunktet har vi sagt oss enige i flere ganger. Men utover dette har vi problemer med å følge Dahl-Eriksens tankegang. Vi skal presentere noen dokumenterbare hendelser som setter flere av hans påstander i et merkelig lys.

    Før invasjonen uttalte Russland at Ukraina er og skal være et uavhengig land. Dette blei blant annet diskutert i en artikkel skrevet av Putin 12.07.21 («Om den historiske enheten mellom russere og ukrainere»). Samme budskap blei repetert fra offisielt russisk hold 21.02.22 og på nytt 24.02.22. (Prof J. Mearsheimer “My talk at the European Parliament” Tale til EU-parlamentet 11.11.25.).  Lavrov uttalte 14.01.22 at «Nøkkelen til alt er en garanti om at NATO ikke utvides østover». Senest 14.06.24 foreslo Russland å avslutte krigen mot at Kiev offisielt erklærte at de ville oppgi sine planer om NATO-medlemskap.  Det kan vises til utallige initiativ og møter fra russisk side med mål å løse konflikten mellom Russland og Vesten/Ukraina på fredelig vis. Offisielle talspersoner for Russland har repetert om og om igjen at en NATO-utvidelse som inkluderte Ukraina ville bli oppfattet som en eksistensiell trussel for Russland. De har også gjentatte ganger bedt om å få på plass en sikkerhetsstruktur for Europa som inkluderer Russland, men USA og Vesten har nektet å forhandle. Det er mange som kan siteres, men velger Stoltenberg: «Kun NATO avgjør medlemskap» (VG 11.02.22) og «Velkommen til NATO (Forsvarets Forum 16.12.21). Russlands sikkerhetsbehov skulle man se bort fra. USA og NATO ønsket å svekke Russland. (forsvarsminister Cheney 1992, Brzezinsky 1997, RAND corporation «Extending Russia» publ 2019). EUs ministerpresident for utenrikspolitikk (ikke valgt) har sågar uttalt at det var ønskelig å splitte opp Russland. Dahl-Eriksen må kjenne til disse uttalelsene fra vestlige politikere og militære, sitat som kan fylle flere A4 ark, men han velger å ikke nevne NATO-utvidelsen østover med ett eneste ord, og spesielt ikke som årsak til krigen i Ukraina. Statsviteren Dahl-Eriksen må også kjenne til Minskavtalene 1 og 2 før krigen og Istanbulforhandlingene som begynte 4 dager etter oppstart av krigen. I disse forhandlingene uttrykte Russland aldri noe ønske om å okkupere Ukraina, bortsett fra Krim som blei annektert i 2014. Russland hadde imidlertid et ufravikelig krav: Ukraina skulle ikke med i NATO, og skulle heller ikke ha offensive våpen plassert nær Russlands grenser. Til sammenlikning kan den amerikanske Monroe-doktrinen nevnes. Avtalene var nesten klare for underskriving, men etter press fra særlig Storbritannia ble avtalene ikke undertegnet. Merkel har i etterkant innrømmet at forhandlingene var et middel for få tid til å ruste opp Ukraina. Med dette som bakteppe må det være lov å spørre om hvem som var mot å løse konflikter på fredelig vis, og hvem som framprovoserte krigen?

     «Det eneste Russland vil forhandle om er vilkårene for ukrainsk kapitulasjon»

    Dahl-Eriksen fortsetter: «Så lenge det forblir slik finns det lite å snakke om. En forhandler heller ikke samtidig som bombene fortsetter å regne ned».

    Krigens lover og logikk er grusom. Det vi ser i dag er resultatet av 3,5 års utmattingskrig, som kunne ha vært unngått, om ikke USA og Vest-Europa hadde avvist eller sabotert alle forsøk på å finne en fredelig løsning. Vesten ønsket krig med Russland, og fikk den. I dag sørger Europa for at krigen kan fortsette. Europas ledere feilberegnet styrkeforhold, militære og økonomiske ressurser og kamp-evne katastrofalt, men forpliktet seg til å beseire Russland. Etter 3,5 år med utmattingskrig er den ukrainske hæren så godt som ødelagt, tapene er groteske, og blir verre og verre for hver dag som går. For å sitere professor Mearsheimer, som talte for Europas-rådet 11. november: NATO´s og Europa´s nederlag er sjokkerende. De har vært dypt involvert i krigen siden 2014. Europa tynges nå også av en konkursrammet økonomi, og har alvorlig trøbbel i følge prof. Mearsheimer. I tillegg må Europa i økende grad sørge for egen sikkerhet når USA flytter fokus fra Europa til Øst-Asia. Samtidig er forholdet til Russland forgiftet. Russofobi og uhemmet krigsretorikk med sabelrasling har erstattet siste rest av diplomati og tillitsskapende arbeid. 

    I denne situasjonen bør ingen bli overrasket om det er seierherren på Ukrainas slagmark som dikterer betingelsene for fred. Apropos forhandlinger og bomberegn: Ifølge databasen til «Uppsala Conflict Data program» (Uppsala University), er det inngått 171 fredsavtaler globalt i perioden 1990-2023, noen inngått mens bombene regnet ned.

  • Hodeløst lån

    Hodeløst lån

    Skal Norge virkelig kausjonere for et lån på 140 milliarder euro til Ukraina?

    Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet. Innlegget sto på trykk i Klassekampen 13. november 2025.

    Både Ukrainas militærapparat og statsapparat er 100% avhengig av vestlig finansiell støtte.

    Det pågår nå en diskusjon om å konfiskere de såkalte «frosne» russiske statlige midler i europeiske (les Belgiske) banker. Dette er svært problematisk av flere grunne

    • Det er rett og slett et tjueri – slik USA gjorde mot Afghanistan
    • Det vil undergrave tilliten til Europeiske/Belgiske banker
    • Det vil undergrave tilliten til Euro
    • Russland varsler kraftige mottiltak dersom det gjennomføres

    Av disse grunner er flere land i Europa skeptiske til en direkte konfiskering: Spania, Frankrike og Belgia har allerede markert dette.

    For å unngå disse problemene vurderes det nå at man tar opp et lån på 140 milliarder euro som skal gis til Ukraina. Siden man ikke kan ta sikkerhet direkte i de konfiskerte russiske statlige midlene, har Norge meldt at de vil vurdere å stille som kausjonist for dette lånet.

    Man antar da at lånet blir nedbetalt av krigserstatninger som Russland vil bli pålagt når de har tapt krigen. Det er imidlertid veldig lite som tyder på at det skjer. En mer edruelig vurdering av hva dette vil bety for Norge, er følgende: 

    • Norge må betjene lånet, dvs. rentebetaling. Med 4% rente vil dette utgjøre ca. 60 milliarder NOK i året. 
    • I ytterste konsekvens må Norge nedbetale lånet i sin helhet, og 140 milliarder euro er nærmere 1.700 milliarder NOK, noe som er i størrelsesorden et norsk statsbudsjett (2025: 2.169 milliarder NOK).

    Dette vil være katastrofalt for Norge av minst to grunner:

    • Om man er bekymret for kommuneøkonomi, utdanning og helse nå, så vil dette bli dramatisk mye verre.
    • Norge melder seg som den «flinkeste eleven i klassen» – i økonomisk og militær krigføring mot Russland, noe som vil bli husket i lang tid på russisk side.

    Hva er det man tror man skal oppnå med å stille en slik garanti? 

    Det Norge trenger er dialog og samarbeid med vår nabo i øst, ikke minst for å få etablert en sikkerhetsarkitektur mellom oss og dem, helst i et større europeisk perspektiv. Med dagens europeiske ledere, inkludert de norske, ser dette ut til å være langt unna. Krig og atter krig, både militært og økonomisk er gjennomgangstonen derfra. 

    Hva når denne krigen er over, har den norske politiske eliten overhodet tenkt på hvordan de da skal reparere forholdet til Russland? 

  • Konferanse “Hva skjer i Syria nå?”

    Konferanse “Hva skjer i Syria nå?”

    Antikrigs-Initiativet (AKI) og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) inviterer våre medlemmer til konferanse om situasjonen i Syria akkurat nå, og perspektivene for fred i regionen. Konferansen avholdes lørdag 15. november kl. 13.30-16.30 på Deichmanske bibliotek Bjørvika, møterom Nøklevann (i kjelleren).

    Den sekulære presidenten Bashar al-Assads regime falt tidligere i år og den tidligere IS-terroristen Abu Mohammad al-Jolani (nå under navnet Ahmed al-Sharaa) har trådt inn som Assads erstatter.

    Utfordringene som eksisterte under Assads regjeringstid lever videre under nåværende regime, bortsett fra sanksjonene mot Syria nå er avviklet. Landet er likevel splittet med ulike befolkningsgrupper (etniske, religiøse etc) som håper å ivareta egne interesser under nytt styre. Israel var snare med å okkupere landområder syd-vest for hovedstaden Damaskus. Tyrkia og Iran har interesser av å påvirke situasjonen i landet. USA har lenge hatt militære baser lengst øst i landet og har ledet an i sanksjonene mot Assad-regimet. Russland opprettholder marinebaser ved Middelhavet. 

    Syria under Assad var en støttespiller for palestinerne. Hvilke konsekvenser vil Assads fall ha for palestinernes kamp?

    Vi har invitert fire viktige stemmer som kan belyse situasjonen og mulige scenarioer for et splittet land og en krigstrøtt befolkning:

    • Rita Koefoed Khairbek, talskvinne for alawitter i Norge
    • Peter Eisenstein, nestleder i FOR
    • Andam Aziz, talsmann for kurdisk Demokratisk samfunnssenter
    • Lars Birkelund, forfatter av «Norges krig mot Syria»
  • Vellykket demonstrasjon mot statsbudsjettet

    Vellykket demonstrasjon mot statsbudsjettet

    Stortinget er i ferd med å vedta et krigsbudsjett. Vi sier: Stopp opprustningsvanviddet! Mange fredsorganisasjoner, deriblant Antikrigs-Initiativet, ville markere sin motstand, og arrangerte en markering på Eidsvolls plass torsdag 6. november. Flere miljøorganisasjoner, palestina-aktivister og enkelte fagforeninger ga også sin tilslutning.

    Parolene var:
    – Velferd, ikke våpen
    – Nei til USA-baser
    – Klimasatsing, ikke krigsbudsjett
    – Nei til sprengstoffanlegg på Hurum
    – Ingen finansiering av folkemord – boikott Israel

    Rundt 600 møtte opp og fikk høre gode appeller og kulturinnslag.

  • «Russland er fienden»

    «Russland er fienden»

    «Russland er fienden» og Putin frykter det norske folks forsvarsvilje.

    (Bildet: Oppstilling utenfor hærstabens hovedkvarter Rusta leir, Bardufoss. Johanne Søstuen/Forsvaret. CC BY 2.0)

    Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet. En forkortet versjon av innlegget sto på trykk i Klassekampen 1. november 2025.

    Dette står å lese i Klassekampen 22. oktober, der brødrene Kristoffersen snakker som vi alle står oppstilt på eksersisplassen klar for den russiske invasjon.  

    Et annet sitat: «Ingen fiende vil rote seg inn i et folk som vil forsvare seg selv». Men … dette var jo nettopp det «vår nærmeste allierte» gjorde i Vietnam og i Afghanistan, den siste med aktiv norsk deltagelse. Bortsett fra dette ubegripelige sitatet, er det flere ting som er problematisk med det generalene Kristoffersen sier.

    At Russland har planer om å invadere Norge finnes det liten støtte for, men det er en svært viktig påstand for å kunne begrunne den voldsomme militariseringen Norge og Europa har satt i gang. For 2026 skal 7.9% av det norske statsbudsjettet (3.4% av BNP) gå til militære formål (112 milliarder til militæret og 70 milliarder til krig i Ukraina). Og Jens Stoltenberg er ærlig når han sier ”Jeg vet at en ekstra milliard til Ukraina eller en ekstra milliard til nasjonalt forsvar er en milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur” (30. september på Warzsaw Security Forum).

    Resultatet ser vi: en kommuneøkonomi i krise, skolenedleggelser og reduksjon i sosiale tjenester. Selv offisielle sikkerhetsrapporter vurderer en russisk invasjon som lite sannsynlig. Sist Norge var i krig med Russland var i 1026 da Tore Hund var på plyndringstokt i Murmansk.

    Intervjuet med brødrene Kristoffersen gir også inntrykk av at den militariseringen som foregår i Norge nå er for å bygge opp et «nasjonalt» forsvar. Stemmer det? Norge satser nå titalls milliarder på fregatter som følger USA i Stillehavet og andre stridsområder verden rundt. Videre skal Norge for første gang anskaffe langtrekkende missiler. Norge har også endret sin basepolitikk 180 grader og har godkjent 12 militære baser i Norge under USA sin kontroll. Disse er en del av de 47 nye militærbasene USA nå har i Norden. Er dette virkelig et defensivt nasjonalt forsvar? 

    Det eneste lyspunktet i intervjuet er at de roser Finland for å ha medisinske depoter, noe som kan bety at de ønsker at Norge skal gjenopprette det statlige Norske Medisinaldepot. Depotet ble solgt til det tyske Celesio AG i 2001, med den følge at det ikke finnes noe lager av medisiner i Norge, alt skal kjøpes fortløpende fra utlandet.

  • Stopp opprustningsvanviddet!

    Stopp opprustningsvanviddet!

    Demonstrasjon mot statsbudsjettet torsdag 6. november kl. 18 på Eidsvolls plass foran Stortinget. Paroler:

    Velferd, ikke våpen
    Nei til USA-baser
    Klimasatsing, ikke krigsbudsjett
    Nei til sprengstoffanlegg på Hurum
    Ingen finansiering av folkemord – boikott Israel


    Stortinget er i ferd med å vedta et krigsbudsjett – bli med og marker din motstand mot militariseringen av Norge.

  • Statsbudsjettet 2026: Et krigsbudsjett

    Statsbudsjettet 2026: Et krigsbudsjett

    Statsbudsjettet for 2026: 112 milliarder til det norske militæret og 70 milliarder til krig i Ukraina. Til sammen 182 milliarder, som er
    • 3,4% av bruttonasjonalprodukt
    • 7,9% av det totale statsbudsjettet

    Statsbudsjettet 2026 er kun 20 milliarder større enn 2025-budsjettet, så Jens Stoltenberg hadde rett når han på sikkerhetskonferanse i Warszawa 30.09.25 sa: ”Jeg vet at en ekstra milliard til Ukraina eller en ekstra milliard til nasjonalt forsvar er en milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur.”

    Norge ruster til krig mot Russland eller der NATO/USA måtte starte neste krig. Samtidig ser vi kommuneøkonomi i krise, skolenedleggelser og reduksjon i sosiale tjenester.

  • Norges Fredsråd avlyser fakkeltog for Machado

    Norges Fredsråd avlyser fakkeltog for Machado

    Norges Fredsråd sier i en pressemelding at de har besluttet å ikke arrangere det tradisjonelle fakkeltoget for årets fredsprisvinner. Denne avgjørelsen er tatt etter en grundig høringsprosess blant de 17 medlemsorganisasjonene.

    Antikrigs-Initiativet er en av organisasjonene som har rådet NF til ikke å arrangere fakkeltog for å hylle Maria Corina Machado. Vi er derfor glade for at Fredsrådet har tatt denne beslutningen. Vi legger ut høringsnotatet vi sendte inn, med begrunnelsen for denne avgjørelsen:

    Antikrigs-initiativets begrunnelse for å trekke Fredsrådet fra å arrangere fakkeltoget i forbindelse med årets fredspristildeling

    Nobelkomiteens begrunnelse for å gi Maria Corina Machado fredsprisen er følgende:

    for sitt utrettelige arbeid for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre.

    Virkeligheten om Machado er imidlertid en ganske annen:
    • Hun støtter og ønsker velkommen en amerikansk militær intervensjon i sitt eget land for å fjerne den sittende president.
    • Hun var aktiv i det USA-støttede kuppforsøket i Venezuela i 2002 og 2019.
    • Hun støtter USAs folkerettsstridige bombing av båter utenfor Venezuela som til nå har drept flere titalls mennesker. Det finnes ingen bevis for at disse båtene fraktet narkotika eller at de var en militær trussel mot USA.

    Pristildelingen fremmer krig fremfor diplomati og dialog i Venezuela:
    • Norge har deltatt i fredsforhandlinger i Venezuela. Prisen ødelegger Norges rolle i fredsforhandlingene og svekker vårt omdømme som en nøytral fredsmekler.
    • Pristildelingen bidrar til økt polarisering i Venezuela og marginaliserer den delen av opposisjonen som ønsker dialog.
    • Nobelprisen kan være med på å legitimere et amerikansk militært angrep mot Venezuela, siden dette støttes av fredsprisvinneren.

    Machado er ellers ingen fredsfyrste som fortjener Nobels fredspris:
    • Hun og hennes parti Vente har inngått en vennekapsallianse med Israel, og Machado har etter pristildelingen kommet med støtteerklæringer til Netanyahu, mannen som har stått bak et grusomt folkemord i over to år. Hun har og bedt Israel om å delta i en regimeendringsoperasjon i Venezuela.
    • I år støttet hun Israels og USAs to folkerettsstridige angrep på Iran.
    • I tillegg til å være svoren tilhenger av Trump som hun forøvrig dedikerte fredsprisen til, samarbeider hun med den rasistiske og høyre-ekstreme alliansen Patrioter for Europa (PfE) i EU-parlamentet.

    Som det fremgår her, representerer Machado verdier som står i sterk kontrast til Fredsrådets. §3 i våre vedtekter sier tydelig:
    NFR skal arbeide for fred, nedrustning og konfliktløsning uten bruk av vold. NFR skal motarbeide krig, og ser militarisme, våpenallianser og den skjeve fordelingen av verdens ressurser som mulige årsaker til krig.

    Med utgangspunkt i NFR sitt verdigrunnlag burde det være i vår interesse å verne om fredsprisens mål og mening og bidra til at tildelingene er i tråd med Alfred Nobels testament:
    den som har virket mest eller best for nasjonenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt å organisere og utbre fredskongresser.

    Da årets fredspristildeling er sterkt i strid med NFRs verdigrunnlag og Alfred Nobels testamente, blir det etter AKIs mening umulig for fredsrådet å arrangere fakkeltoget under årets pristildeling.

    Om det skjer, risikerer vi i år at denne deltakelse skjer mens det raser en regimeendringskrig i Venezuela i regi av USA og supermaktens marionett Machado. Uansett vil en slik deltakelse være en skamplett for Norges Fredsråd som vil brennemerke organisasjonen i lang tid.

    Vennlig hilsen
    Nikolai Østgaard, for Antikrigs-Initiativets Arbeidsutvalg