Author: fredsgjengen

Fjerde akt; KRIG

Visningsrommet USF, april 2023
15. april til 23. april 2023

Den første utgave av Anti-Krigs Festival bestod i 2020 av en utstilling på USF Verftet med kunstnere fra hele verden + et omfattende sideprogram.

I år har to av organisasjonens kunstnere, Frans Jacobi & Gitte Sætre påtatt seg oppdraget å produsere kunstutstillingen, og Antikrigs-Initiativet vil i samarbeid med andre organisasjoner invitere offentligheten til en serie forelesninger, workshops og dialogmøter.

Som tittelen tilsier, inngår Fjerde akt; KRIG i en rekke av utstillinger og events som har forsøkt at diskutere krigens virkelighet fra forskjellige synsvinkler. En serie som startet med Krigsteateret Trident Juncture på Den Nationale Scene i 2017 og Antikrigs-Festivalen på USF i 2020, samt Kommisjonen for de Gode Løsningene på DNS i 2022. 

Jacobi & Sætre refererer i denne ‘krigs-serien’ til begrepet krigsteater, et standardbegrep i militærets retorikk. Krigsteatret beskriver de stridende partenes posisjoner og bevegelser i et geografisk rom. I denne sammenheng brukes begrepet i kunstens rom; i en teatralsk installasjon portretterer Fjerde akt krigens dødelige konsekvens.

En psykogeografi; en følelsesladet stemning som rammer betrakteren med et eksistensielt og snikende ubehag. Inn på scenen kommer en ung mann med et dødninghode under armen.  

Den unge mann går sin tunge gang mot fronten, tvunget til å ofre sitt liv, for ideen om sikkerhet. Uansett om han er ukrainsk, russisk eller leid inn til formålet. Han går mot krigen – på oppdrag for patriarkatets, imperialismens, nasjonalismens og kapitalismens strategiske kynisme.

Fjerde akt: Krig er dedikert til alle disse unge menn.

I utstillingsperioden arrangeres det ulike debatter i regi av Antikrigs-Initiativet og International Kvinneliga for Fred og Frihet.  Krigen i Ukraina har påvirket ytringsrommet i Norge betraktelig og prosjektet har ambisjon om å være en plattform for vanskelige samtaler.

Program: Fjerde akt; KRIG Sted: USF Verftet, Bergen 15. – 23. april 2023

Prosjektet er et viktig ledd i synliggjøring av fredsorganisasjoners arbeide, en møteplass for medlemmer og et rekruteringsarene for nye medlemmer. Krigen i Ukraina har påvirket ytringsrom i Norge betraktelig og prosjektet har ambisjon om å være en plattform for vanskelige samtaler.

Lørdag den 15.04 14-17: Åpning av utstilling Fjerde Akt: KRIG

Søndag den 16.04 14-17: Utstilling
Søndag den 16.04 19-21: Forelesning om kjernefysisk sikkerhet og hva atomubåter i Tromsø har å gjøre med krigen i Ukraina?  Ved Professor Dieter Røhrich ved Institutt for fysikk og teknologi. Regi: Antikrigs-Initiativet 

Mandag den 17.04 Lukket

Tirsdag den 18.04 16-19: Utstilling
Tirsdag den 18.04 19-21: Premiere på filmen Ithaka. En gripende og intim skildring av en fars kamp for å redde sønnen. Filmen viser de brutale realitetene i kampanjen for å frigjøre verdens mest kjente politiske fange, WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange som står overfor en 175-års dom. Denne kampen mellom David og Goliat er personlig – og med Julians helse på vei ned i et britisk fengsel med maksimal sikkerhet, tikker klokken. Nå er det opp til Julians far, John Shipton, og forloveden Stella Morris, å slå seg sammen for å forsvare Julian på denne internasjonale odysseen. Mens de samler et verdensomspennende nettverk av støttespillere og politikere, går de forsiktig inn i medias gjenskinn – og blir tvunget til å konfrontere hendelsene som gjorde Julian til et globalt flammepunkt. Emblem på en internasjonal armkamp om journalistisk frihet, regjeringskorrupsjon og ustraffede krigsforbrytelser.

Onsdag den 19.04 16-19 Utstilling
Torsdag den 20.04 16-19 Utstilling
Torsdag den 20.04 19-20 Foredrag om det militærindustrielle komplekset og hvordan Krig fungerer som forretningsidé’.  Avfredsjournalist, aktivist og styremedlem i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) Åse Møller-Hansen, Etter foredraget blir det gitt tid til samtale.

Fredag den 21.04 16-19 Utstilling
Lørdag den 22.04 16-19 Utstilling
Søndag den 23.04 16-19 Utstilling

Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen (signer oppropet)

Av Nikolai Østgaard, styreleder i Antikrigs-Initiativet

Den brutale krigen i Ukraina må ta slutt og de involverte må snarest komme til forhandlingsbordet, der FN-paktens retningslinjer legges til grunn. Alle parters interesser må tas hensyn til.

Det var dette Minsk 1 (2014) og Minsk 2 (2015) avtalene la opp til. FNs sikkerhetsråd ratifiserte Minsk 2-avtalen (res 2202) 15. februar 2015 [ref 1], som betyr at alle land tilsluttet FN er forpliktet til å følge opp denne avtalen.

Hva skjedde? Daværende ukrainske president Poroshenko, tidligere tyske forbundskansler Merkel og tidligere franske president Hollande har alle stått fram og sagt at de aldri mente alvor med Minsk 1 og 2. De undertegnet avtalene kun for å vinne tid for å forberede seg til krig mot Russland. Helt i tråd med Rand Corporation* Rapport fra 2019 sendte Vesten «dødelige våpen» til Ukraina og bidro til en massiv oppbygging av Ukrainas militære.

Denne rapporten skriver i klartekst at målet er «Å forstrekke og destabilisere Russland» og blant mange punkter finner vi etablering av amerikanske baser i NATO land.

Nikolai Østgaard, nyvalgt styreleder i Antikrigs-Initiativet

Så hva har Norge gjort, utover å følge Rand Corporation sine anbefalinger om å opprette 4 amerikanske militære baser i Norge? Sammen med Mexico fremmet Norge 6. mai 2022, et forslag til FNs sikkerhetsråd der de ba FNs generalsekretær om å få i stand fredsforhandlinger. Sikkerhetsrådet fattet vedtak, men vi har ikke sett at Norge har fulgt opp dette på noen måte. Da det forelå et konkret fredsforslag hjulpet fram av Tyrkia i april 2022, sørget Vesten, representert med Boris Johnson fra UK at denne ikke ble undertegnet. Vi hørte ingen protester fra Norge. Tvert imot, så har man slått på krigstrommene, økt sanksjoner mot Russland, sendt våpen til Ukraina og trent ukrainske soldater. Alt sammen, stikk i strid med den forpliktende Minsk-avtalen og forslaget Norge selv fremmet i sikkerhetsrådet.

Continue reading “Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!” →

Aksjon lørdag 18. mars kl. 13

STANS VÅPENSENDINGENE – FORHANDLINGER NÅ


Aksjon lørdag 18. mars kl. 13, oppmøte på Vågsallmenningen

Ambulerende markering – appeller – løpesedler

Vi krever at regjeringen skal stoppe våpensendingene og arbeide for fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger.

Bli med og vis motstand mot krigen og krigspolitikken – fred er veien!

Signer oppropet: Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Fredsbevegelsen på veg framover i USA!

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

18. mars mobiliseres det til store demonstrasjoner i USA, bl.a. foran Det Hvite Hus i Washington. Hovedkravet er «Bruk pengene på det folk trenger – ikke på krigsmaskinen». Paroler ellers er «Fred i Ukraina – forhandlinger, ikke opptrapping», «Nei til USAs endeløse kriger & sanksjoner – oppløs Nato».

Og til nå har nesten 250 organisasjoner meldt seg på til disse demonstrasjonene! Fra hele det politiske spekteret! Og dette er i USA!

Hva så her i Norge? Når skal vi komme dit med store, breie markeringer? Vi må komme dit vi også!

Antikrigs-Initiativet er også på gaten 18. mars, i Bergen. Bli med for våpenhvile, forhandlinger og fred i Ukraina.

Åpent møte om militære klimautslipp

Krig og våpenproduksjon ødelegger økosystemer og skaper enorme klimautslipp. Internasjonale freds- og miljøorganisasjoner har de siste årene samarbeidet mye tettere for å få militære klimautslipp med i klimaforhandlingene.

Onsdag 15. mars kommer Ellie Kinney fra Conflict and Environmental Observatory (CEOBS) som overvåker skade på miljø og klima under krig og konflikt. De har blant annet fulgt situasjonen i Ukraina i flere år. Ellie Kinney er kampanjeleder i CEOBS mot militære klimautslipp. Hun vil snakke om arbeidet deres i samtale med representanter fra lokale freds- og miljøorganisasjoner.

Møtet vil foregå på engelsk.

Sted: Kunsthall 3,14, Vågsallmenningen 12, Bergen
Tidspunkt: Onsdag 15. mars kl. 19–21

Arrangører: Kunsthall 3,14, International Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Antikrigs-Initiativet (AKI)

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Lenke til Facebook-arrangementet

Dette skjer 8. mars

I Bergen:

Antikrigs-Initiativet markere 8. mars sammen med IKFF-Bergen. Oppmøte kl.16:00 ved Amalie Skram-statuen på Klosteret/ Nordnes. Derfra går vi til Torgallmenningen, der det er arrangement fra kl. 17:00, tog derfra kl.17:30. 

I Oslo:

Antikrigs-Initiativet Oslo inviterer alle medlemmer og sympatisører til å gå i tog 8. mars sammen med IKFF. Møt opp på Youngstorget kl. 17.30, foran Internasjonalen.

Aktiviteter i Oslo i mars

Antikrigs-Initiativet Oslo inviterer alle medlemmer og sympatisører til å gå i tog 8. mars sammen med IKFF. Se banner under. Møt opp på Youngstorget 8. mars kl. 17.30. Foran Internasjonalen.


Vi forsøker å arrangere stand lørdag 11. mars ved Rådhusplassen foran Nobels Fredssenter kl. 13-15. Meld gjerne din interesse på forhånd ved å sende en e-post til antikrig@protonmail.com.

Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022

Bokomtale av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet

«Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022».

Redigert av Torunn Berge, Ellen Elster, Jørgen Johansen, Theo Koritzinsky, Sverre Røed-Larsen, Svein Sandnes og Øyvind Solberg.

Svein Sandnes Bokforlag, 2022.


Krigen i Ukraina med Russlands folkerettsstridige angrep, har ført til en tro på væpnet motstand som veien til fred hos et bredt spekter av norske politikkere og media. Bilder av krigens lidelser og de ufattelige ødeleggelsene bomber og granater forårsaker, blir daglig brakt oss av pressen. Det er her en skarp kontrast til den oppmerksomhet som ble NATO-krigene til del; Serbia, Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Norske media har formidlet og gitt aksept for at flere våpen til Ukraina vil føre til fred. De som hevder andre ikkevoldelige løsninger, blir stemplet som angriperen Putins håndgangne medspillere.

Denne boken gir med sitt store spekter av historiske fakta en utdypning og kontrast til den krigs debatt vi i det siste året har fått gjennom norsk presse. Det er en gjennomført og grundige historisk dokumentasjon av etiske, religiøse og politiske begrunnelser i Norge for og imot det å nekte deltakelse i krig. Med sine 400 sider gir de 29 forfatterne en kunnskapsrik og nyansert beskrivelse av dem som gjennom tidene har nektet å delta i militær aktivitet av religiøse, pasifistiske eller politiske grunner, og de som har kjempet for alternative diplomatiske løsninger. Den beskriver hvilken trussel forskjellige regjeringer til alle tider har ment at militærnekterne utgjør, og hvilke midler de har brukt for å bringe dem til taushet. Forfatterne er universitetsansatte professorer, jurister, politikere, journalister, religiøse ledere og kunstnere og dekker på en imponerende måte dette viktige og kompliserte samfunnsområde i Norge.

Religion har til alle tider blitt brukt for å rekruttere deltakelse i krig; Gud, Konge og fedreland.  Men  de som nekter har også ofte gjort det med religiøs forankring. Den kristne bibelens bud om «ikke å slå i hjel» har vært tolket på mange måter. Det å slå i hjel ble i den engelsk oversettelsen erstattet med «å myrde» da kirken ble en nasjonal maktinstitusjon og trengte krigere. Mange mindre kristne sekter, som kvekerne, Amish og Jehovas Vitner har konsekvent nektet militærtjeneste på tross av strenge straffer. Boken beskriver i hvilken grad enkelte av disse var begrunnet i pasifistiske, andre i rene antiautoritære holdninger, og hvordan de har blitt møtt av storsamfunnet.

Arbeiderpartiet, stiftet i 1887, hadde mistillit til det militære som på 1800 tallet gjentatte ganger ble satt inn overfor arbeidskonflikter og sosiale protester, som Thranebevegelsen på begynnelsen av 1850 tallet. Arbeiderpartiet programfestet en fredspolitikk i 1891, og påpekte at Norge som et fattig land burde bruke penger på mere fornuftige oppgaver enn militærvesenet. Fra 1885 kunne man ikke lengre kjøpe seg fri fra militærtjeneste ved å betale noen for å gå i stedet for seg, og man fikk da et økende antall ikke-religiøse militærnektere. I perioden 1912 til 1922 var det 136 militærnektere, en stor del fra arbeiderklassen, og de ble straffet med fengsel.

Continue reading “Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022” →

Forhandlinger nå!

Antikrigs-Initiativet arrangerte en ambulerende markering i Bergens sentrum lørdag 18. februar. I motsetning til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tror vi ikke at “våpen er veien til fred“, tvert imot; stadige våpenforsendelser er å helle bensin på bålet og fører bare til at krigen i Ukraina forlenges.

Derfor sier vi Stans våpensendingene – forhandlinger nå!

Vi inspireres av oppropet “Manifest for fred” som ble lansert i Tyskland 10. februar, der kravet er umiddelbare fredsforhandlinger. Dette oppropet er snart signert av 550.000 tyskere og underskriftene strømmer inn. Folk vil ha slutt på krigen og krever at politikerne setter seg rundt forhandlingsbordet!

Har du signert AKIs eget opprop om våpenhvile og fredsforhandlinger? Hvis ikke, signer her:

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen