Markering til støtte for Assange

Antikrigs-initiativet er medarrangør for en støttemarkering for Julian Assange

på Torgallmenningen mandag 4. januar kl. 17

4. januar 2021 er en skjebnedag i den globale pressefrihetens historie: Da faller dommen i britisk rettsvesen om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til en amerikansk spesialdomstol eller ikke. Antikrigs-initiativet valgte i april 2020 å utnevne Julian Assange til æresmedlem. I begrunnelsen heter det:

” – Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.”

Vi oppfordrer alle medlemmer og sympatisører til å stille opp på denne støttemarkeringen og kreve at Julian Assange ikke utleveres til USA hvor han risikerer absurde 175 års fengsel. Vi må kreve at norske politikere står opp mot sine amerikanske allierte i en så prekær sak for pressefriheten!

Disse organisasjonene har pr. 1. januar sluttet seg til markeringen: Antikrigs-initiativet, Kunsthallen 3,14, Latin-Amerikagruppene i Bergen, Kunstakademiet og Rødt Bergen. Dersom organisasjoner ønsker å slutte seg til arrangementet, er det bare å ta kontakt!

Lenke til facebook-arrangementet.

Aksjon mot Haakonsvern

Medlemmer fra Antikrigs-initiativet gjennomførte en aksjon utenfor marinebasen Haakonsvern lørdag 12. desember.

Mens anløp av atomubåter har vært en stor politisk sak i Tromsø har dette vært en ikke-sak i Bergen, helt frem til nå. Antikrigs-initiativet vil gjøre noe med dette og har lansert «Aksjon Haakonsvern» for å øke bevisstheten i Bergens befolkning for den faren som anløp av atomubåter representerer.

Under vaktsomt oppsyn av militært personell fikk vi fremføre et opprop der vi krevde at Haakonsvern stenges for anløp av allierte atomubåter:

OPPROP
Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter


Haakonsvern er en av Nord-Europas største maritime militærbaser. Et stigende antall atomubåter anløper hvert år.Basen skal nå rustes opp for 350 millioner kroner, bl.a. med nye «ubåtfasiliteter». Hemmeligholdet rundt anløp av atomubåter gjør at befolkningen i stor grad er uvitende om farene disse representerer.

Økt risiko for ulykker
Statens strålevern har allerede sagt fra om at flere anløp gir økt risiko for ulykker. De skriver at «økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter» (Strålevernrapport 2018:10).

I tilfelle en ulykke vil konsekvensene for Bergen og hele Vestlandskysten bli katastrofale. Vi har ingen grunn til å tro at myndighetene har en troverdig beredskap på plass om en ulykke med et reaktordrevet fartøy skjer. Vi bare minner om at folk i Nord-Hordaland forgjeves har kjempet for å heve vraket av den tyske ubåten U-864 som har lagt på havbunnen utenfor Fedje siden 1945. 

Stor sannsynlighet for atomvåpen ombord

Alle ubåter av denne typen kan også ha atommissiler ombord. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen» (FFI-rapport 16/01536).

Norske myndigheter forutsetter at allierte fartøy ikke har atomvåpen ombord ved anløp i norsk hav, men har aldri foretatt inspeksjon for å få bekreftet at denne reservasjonen mot atomvåpen respekteres. Antikrigs-initiativet har vært i kontakt med eksperter som uavhengig av hverandre sier at de allierte atomubåtene som anløper Haakonsvern «med stor sannsynlighet» har atomvåpen ombord.

Bystyret har sagt nei til atomvåpen
Byer er hovedmål for bruk av atomvåpen, og lokale myndigheter har derfor et spesielt ansvar for å markere motstand mot atomvåpens betydning i militærstrategi og sikkerhetspolitikk.

I 2019 vedtok bystyret at Bergen kommune skulle signere byoppropet til ICAN – Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen. Slik viste Bergen sin støtte til FNs forbud mot atomvåpen. Allerede i 2013 vedtok bystyret enstemmig å slutte seg til «Mayors for Peace», et verdensomspennende nettverk av byer hvis formål er et internasjonalt forbud mot atomvåpen. At Haakonsvern er havn for atomubåter, som mest sannsynlig har atomvåpen om bord, er i strid med lokalpolitiske vedtak.

Vi krever derfor at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter!

Vi i Antikrigs-initiativet ønsker å legge press på myndighetene slik at de kan stå opp for den befolkningen de skal representere. Send oss gjerne informasjon om ubåtanløp til Haakonsvern, bilder eller tid/dato for anløp. Vi vil behandle dette konfidensielt og bruke det overfor våre lokale myndigheter.

Løpeseddel fra aksjonen kan lastes ned her. Etter markeringen ble det delt ut løpesedler i et par hundre postkasser i nabolaget.

Hva skjer hvis en atomubåt kolliderer i Bergens skjærgård?

Haakonsvern-basen øker risikoen for at det kan skje noe livstruende.


Av Gitte Sætre, styreleder i Antikrigs-initiativet (innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 7. november 2020).


Min familie og jeg bor tett på Haakonsvern. Hjemme hos oss ser vi daglig krigsskip seile forbi kjøkkenvinduet. Og vi har registrert en økning av antall ubåter, mange av dem atomdrevne.

Faksimile fra Bergens Tidende

Når uro over verdenspolitikk diskuteres over middagen referer jeg ofte til min bestemor som mente at det var håp så lenge man bodde ved sjøen. Da kunne man fiske, skyte fugl og dyrke potet og gulrøtter. Selv uten krigserfaring og hungersnød vet vi at hverdagen kan snu.

Skjer det en ulykke, ikke med en fregatt som «Helge Ingstad», men med en av de 30-40 atomubåtene som besøker Norge i løpet av et år, kan ingen leve av havet. Verdien på norsk fisk vil være null. Det vil også livene våre.

Det er mange som ikke er klar over at Nord-Europas største marinebase ligger åtte kilometer utenfor Bergen sentrum. I den tett befolkede bydelen Loddefjord rustes det nå opp militært for 350 millioner kroner, bl.a. med nye «ubåtfasiliteter». Dette er innhyllet av hemmelighold av sikkerhetsmessige hensyn. Det gjør at kystbefolkningen er uvitende og uforberedt på det som kan komme.

Vi som bor og arbeider i Bergen Vest, tett på marinebasen Haakonsvern, lever med en høyrisikofare. De folkevalgte påstår at Nato-basen Haakonsvern gir oss sikkerhet. Men flere og flere er redd for at Nato-medlemskapet og de allierte atomubåtene gjør det motsatte av det de lover.

Det er snart valg. Vil dere sanke stemmer så er jeg sikker på at Bergen gir stemmer til dem som fjerner atomubåter fra nabolaget. I mellomtiden sender vi barna våre til Håkonsvern kirke for å be til Gud.

Statensstrålevern har allerede sagt fra om økt risiko for ulykker. De skriver at «økningen i anløpene medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter» .

Strålevernrapport 2018:10 står det at anløp av allierte reaktordrevne fartøy til Norge har gått fra 10-15 anløp i året til 30-40 anløp. «Disse anløpene har for det meste vært til Haakonsvern men i økende grad nå også i farvann i Nord-Norge».

Mange i Tromsø har tatt til orde for at kommunen må stille garantier. Hva hvis vi mister vårt eksistensgrunnlag? Hva hvis livene våre blir fylt med mer frykt, ikke bare fiskerne og oppdretterne men alle kropper, dyr og natur som bor her?

Er ikkemilitarismens konsekvenser for miljøet like farlig som trusselbildet forsvarsdepartementet bygger sine narrativer på? Er nødvendigheten av en trafikk med 30–40 atomdrevne ubåter langs kysten så stor at den forsvarer den økte risikoen? Hvor viktig er disse ubåtene for å sikre nasjonal suverenitet og økologisk bærekraft?

Antikrigs-initiativet håper at politikerne i Bergen og dere hjemme rundt middagsbordet er villige til å ta denne diskusjonen.

Alle ubåter av denne typen kan også ha missiler til bruk mot mål på sjøen og på land. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen».

Norske myndigheter forutsetter at allierte fartøy ikke har atomvåpen ombord ved anløp i norsk hav. Dette er hjemlet i «Bratteli-doktrinen» fra 1975, men myndighetene har aldri foretatt inspeksjon av allierte fartøy for å få bekreftet at reservasjonen mot atomvåpen respekteres. Antikrigs-Initiativet er sterkt urolig over dette.

84 stater har signert FNs atomvåpenforbud, en traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. I april 2019 vedtok bystyret at Bergen kommune skulle signere by-oppropet til ICAN – Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen.

Det er ulovlig for de som slutter seg til atomvåpenforbudet å ta del i noen form for aktivitet som er relatert til atomvåpen, og det er ulovlig å engasjere seg og delta i militære forberedelser relatert til atomvåpenbruk.

Gitte Sætre