Har lyst til å minne om at i henhold til fredsforskningsinstituttet SIPRI hadde Norge i 2021 de høyeste forsvarsutgifter pr innbygger i Europa, og følgelig høyest av alle NATO-land, bare “slått” av USA.
Ser vi bort fra tre Gulfstater og bystaten Singapore, hadde Norge i 2021 de tredje største militærutgifter pr innbygger i verden, bare med Israel og USA “foran” oss.
Siste år økte de norske forsvarsutgifter fra 69 milliarder (altså 69 000 millioner) NOK i 2022 til de budsjetterte 76 milliarder i 2023; en økning på hele ti prosent på bare ett år!
Snakk om opprusting for landet som allerede hadde de høyeste forsvarsutgifter pr innbygger i Europa, og med unntak som nevnt over, tredje størst i hele verden. Og vi fortsetter altså å ruste opp, grunnet et fiendebilde som er malt på veggen av USA, som er avhengig av en fiende for å kunne begrunne sine enorme militærbudsjetter – 8800 milliarder NOK i år, altså utrolige seks ganger så mye som årets norske statsbudsjett (fastlandet) på 1,462 milliarder NOK.
Vi er dessuten verdens tiende største våpeneksportør, med bare 0,07% av befolkningen.
Snakk om fredsnasjon!
“Fredsnasjonen” Norge deler hvert ¨år ut Nobels fredspris. Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Medaljen er utformet av den norske billedhuggeren Gustav Vigeland, etter en lukket konkurranse 1901–2.
Av AKI Tromsø ved Torgeir Engstad, Toril Konst, Nils Sørheim, Erling Briskemyr, Kari Torgersen og Kolbjørn Schanke. Innlegget ble først publisert på Nordnorsk Debatt 13. september 2023.
«Krigen må avsluttes straks! Start forhandlinger! Finn diplomatiske løsninger!»
Dette var konklusjonen på et debattinnlegg datert 22. mai 2023. Innlegget argumenterte for at krigen i Ukraina ville bli forlenget ved å overføre mer våpen. I stedet for diplomati og forhandlinger startet den militære motoffensiven i juni. Denne har nå pågått i tre måneder. Vesten har ivret for og finansiert offensiven. USA/NATO har bidratt med rådgivere, etterretning, leiesoldater, militær opplæring og ikke minst stadig mer avanserte våpen.
Motoffensiven har ført til grusomme tap av menneskeliv, særlig på ukrainsk side. Flere kilder melder at motoffensiven har tatt livet av mer enn 60 000 ukrainske soldater, uten å ha oppnådd militær framgang av betydning. Etter den russiske invasjonen er godt over 300 000 ukrainske soldater drept, og mer enn det dobbelte har blitt varig skadet.
Den russiske krigsmaskinen har også hatt tap, men langt mindre enn på ukrainsk side, og har som mange advarte mot vært militært overlegen. Fagmilitære i USA/NATO har lenge visst at motoffensiven måtte bli en militær katastrofe for Ukraina. Samtidig har Biden-administrasjonen, med god hjelp fra England, hindret alle forsøk på fredsforhandlinger. Kynismen har vært ufattelig. USA/NATO har nå innsett at deres opprinnelige mål om å svekke Russland var basert på alvorlige feilvurderinger. I amerikansk presse legges det ikke lenger skjul på dette. Som en konsekvens av stedfortrederkrigen produserer nå Russland mer våpen enn noensinne, og har bygd opp og trent store militære reserver som ikke er satt inn i krigen ennå.
Den økonomiske krigen mot Russland er også tapt. Russland har nå passert Tyskland som industrinasjon, og er den 5. største globalt. Sanksjonspolitikken mot Russland har rammet andre land langt hardere enn Russland, ikke minst landene i Vest-Europa. Russland har på sin side bygd allianser og økt sin handel med alle andre enn Vesten. BRIKS (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) ekspanderer i stort tempo og inkluderer nå 11 land. Disse representerer om lag 40 prosent av verdenshandelen, mens USA og Vesten må konstatere at de er på defensiven i Midtøsten, Sørøst Asia, Afrika og Latin-Amerika. Et samarbeid mellom BRICS og OPEC er nært forestående. Vesten vil snart miste den globale kontrollen med oljeprisene, og unilaterale sanksjoner vil ikke lenger ha effekt som pressmiddel. Perspektivet på alt dette er spissformulert med utsagnet «The united west, devided from the rest». Svært lite av dette omtales i vestlig presse, og heller ikke i NRK og i de store avisene.
Norge er nå et av de mest krigerske NATO-landene.
Det er et tankekors at den tidligere fredsnasjonen Norge nå opptrer som et av de mest krigshissende NATO- landene. Norge har bevilget hele 85 milliarder over fem år til Ukraina, og denne hjelpen er ikke reservert humanitær hjelp. Nå sendes F16 fly og andre avanserte våpen, uten at det finnes en eneste motstemme på Stortinget. Norsk venstreside, SV og Rødt inkludert, har bundet seg til masten og opptrer som støttespillere for krigsprofitørene og krigspolitikken. Fredsarbeidet er helt fraværende.
Stans krigen! Motoffensiven i Ukraina er tapt. Det hjelper ikke å sende F16 fly fra Norge i håp om å holde krigen gående. Kravet om å stanse krigen får økt oppslutning globalt. I vår del av verden, som representerer 15 % av jordas befolkning, vokser også motstanden mot å sende mer våpen til Ukraina. Men selv om krigsmotstanden øker, vil neppe våre egne stortingspolitikere endre kurs med mindre USA/NATO ser seg tvungen til å gjøre ei kursendring. Antikrigsarbeidet har i dag ingen andre ambassadører enn en sterk utenomparlamentarisk fredsbevegelse. Først når denne bevegelsen blir ei politisk kraft som ikke lenger er mulig å neglisjere, vil også våre stortingspolitikere bli fredsaktivister, men neppe før.
Vedr. forespørsel om å slutte oss til markeringen i Oslo 7. oktober
Fredsinitiativet 2022, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Stopp NATO ber om vår tilslutning til arrangementet i Oslo lørdag den 7. oktober. Arrangementet skal være et bidrag til en internasjonal mobilisering mot Ukraina-krigen, slik det ble bestemt på International Summit for Peace in Ukraine, som ble holdt i Wien i juni.
Parolegrunnlaget er som følger:
1. Våpenhvile og forhandlinger, ikke eskalering 2. Russland ut av Ukraina – ingen NATO-ekspansjon 3. Klimasatsing, ikke opprustning og atomvåpen
Antikrigs-Initiativet stiller seg bak denne. Parolen i overskriften er helt i overenstemmelse med den vi i AKI har gjort til vår parole fra første stund, nemlig «Våpenhvile og forhandlinger nå!»
Dette er den eneste parolen som burde brukes 7. oktober: «VÅPENHVILE OG FORHANDLINGER NÅ!». Alt annet må det forhandles om, inkludert status til de østlige regionene. Kravet om at Russland skal trekke seg ut av alle erobrede områder, inkludert Krim, før forhandlinger er aktuelt, har vært og er vestens argument for fortsatt krigføring. Det vil neppe skje, men er et argument for en voldsom eskalering av krigen, titusener om ikke hundretusener flere døde. Dette er ikke i det ukrainske folkets interesser.
Skal det først marsjeres mot den russiske ambassaden så må det jo også marsjeres mot den amerikanske, siden krigen ikke kan fortsette uten massiv støtte fra USA og NATO-land. Det hadde holdt å marsjere mot norsk UD, for det er der våre krav skal rettes.
Dere har også tidligere bedt om AKIs tilslutning til arrangementer der parolegrunnlaget har vært fastslått på forhånd. Vi reiste den samme kritikken den gang. Denne gangen finner vi det ikke riktig å gi vår tilslutning til arrangementet, som etter vår oppfatning ikke er i tråd med resolusjonen fra Wien.
Prof. Dr. Alfred de Zayas, Geneva School of Diplomacy, tidligere FNs uavhengige ekspert på internasjonal rett, har lansert et veikartet i 10 punkter for fred i Ukraina.
«Ettersom flere og flere politikere og akademikere erkjenner at Ukraina-konflikten ikke kan løses militært, at det ikke vil være vinnere, men bare tapere, bør vi konsentrere oss om å stoppe slaktingen. Dette er den eneste rasjonelle politikken vi kan følge, og bør fremmes av alle FN-organer, særlig Generalforsamlingen, FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs høykommissær for flyktninger, Verdens helseorganisasjon, etc.
1. Våpenhvile basert på FN-pakten 2. Et forbud mot levering av våpen til de krigførende 3. FN-organisert internasjonal bistand til alle befolkninger som lider på grunn av krigen, mangel på energi, mangel på mat 4. FN-organiserte og overvåkete folkeavstemninger på Krim og Donbas 5. Opphevelse av sanksjoner som har opphevet fordelene ved globalisering, brutte forsyningskjeder, opprørt internasjonal handel, truet matsikkerhet 6. Utarbeidelse av en ny sikkerhetsarkitektur for Europa 7. Samordnet innsats fra stater og UNHCR for å lette repatriering av ukrainske flyktninger “i trygghet og verdighet” 8. Et globalt fond for gjenoppbygging av infrastruktur i alle regioner som er berørt av krigen 9. Etablering av en sannhets- og forsoningskommisjon for å høre klager fra alle sider 10. Etterforskning og straff av krigsforbrytelser av de respektive regjeringene som fastsatt i Genève-konvensjonene fra 1949 og 1977-protokollene: ukrainske forbrytelser som skal straffeforfølges av ukrainske dommere, russiske forbrytelser som skal etterforskes tiltales av russiske domstoler.»
I januar kom Jens Stoltenberg med en spissformulering som er blitt mye sitert: «Våpen er veien til fred» (i Ukraina). Hele Stortinget sluttet seg til, og Norge har siden sendt stadig flere og tyngre våpen. Nå bryter vi enda en grense og sender F-16 fly.
I rask rekkefølge har NATO sendt:
– Stinger luftvernmissiler – Javelin anti-tank missiler – Taktiske dronesystemer – 155 mm haubitser M777 (en «game changer» ble det sagt) – HIMARS rakettkastere (som også skulle være en «game changer») – IRIS-T luftvernsystem (omtalt som enda en «game changer») – Challenger 2 stridsvogner (ytterligere en «game changer»!) – Leopard 2 stridsvogner – Bradley Fighting Vehicles – Stryker Fighting Vehicles – Patriot Air Defence Systems (“game changer”)
Men fred har vi ikke fått, tvert imot. I forrige uke refererte The New York Times offisielle kilder som sa at 500.000 soldater er drept eller såret i krigen. Avisen kaller tallene «svimlende». Soldater dør og lemlestes i hundretalls hver dag, uten at frontene har rikket seg noe som helst av betydning det siste året. Hvor mange flere skal ofres?
Antikrigs-Initiativet har hele tiden sagt at ved å sende stadig flere og kraftigere våpen til Ukraina bidrar vi til å eskalere og forlenge krigen. Derfor har vi appellert for våpenhvile og fredsforhandlinger.
Vi trenger en sterk fredsbevegelse som vil løse konflikter i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger. Er du enig med oss ber vi deg om å bli medlem.
Åpent brev til LO og fredsbevegelsen om felles-mobilisering for våpenstillstand i Ukraina.
Av Susanne Urban og Åse Møller-Hansen, styremedlemmer IKFF-Bergen/Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet (innlegget sto først på trykk i Klassekampen 4. august 2023).
Kan vi få til en felles markering for våpenstillstand, eventuelt en kort generalstreik for fred – i solidaritet med familiene til hundrevis av unge mennesker som lemlestes og dør hver eneste dag på begge sider av fronten i Ukraina? Forslag til tidspunkt: i uken lørdag 30. september – søndag 8. oktober ’23, der International Summit for Peace in Ukraina oppfordrer til global mobilisering for våpenstillstand og forhandlinger.
I enhver krig er det arbeiderne som ofres. Både i landene der krigshandlinger finner sted, og i resten av verden rammet av dyrtid etter hær-verk. Det er ikke politiker- eller elitebarna som blir kanonføde; det er arbeiderbarna som sulter etter ødeleggelser og sanksjoner.
BAKGRUNN FOR DETTE OPPROPET:
«Alt annet enn forhandlinger er meningsløs sløsing med menneskeliv», sier selv USAs øverste militære leder, den amerikanske stabssjefen Mark Milley til CNN 11.11.22.
Faren for bruk av atomvåpen i Ukraina-krigen er reell. Derfor må alt gjøres for å stoppe krigen og våpenkappløpet umiddelbart. LO er tydelig i sin fordømmelse av atomvåpen og mener at Norge må signere og ratifisere atomvåpenforbudet.
Klasevåpen blir nå brukt av begge parter i Ukraina. De vil påføre sivilbefolkningen enorme lidelser i mange år etter at krigen er slutt. Hva blir det neste? Taktiske atomvåpen?
Ukraina-krigen er en katastrofe for klima og miljø.Verden trenger det som finnes av ressurser for samarbeid om klimamålene, ikke opprustning og militarisering.
Militære operasjoner må ikke fortrenge forsøk på å få til politiske løsninger. Dagens utenrikspolitikk fokuserer utelukkende på våpen. Men utenrikspolitikkens hovedoppgave er diplomati, interesseforsoning, forståelse og konflikthåndtering.
LO og fredsbevegelsen er gode allierte.I Italia og Tyskland stiller fagforbundene seg bak fredsdemonstrasjoner der hundretusener har tatt til gatene for fred og våpenstillstand i Ukraina.
Etter helgens Fredssymposium 2023 i regi av Hardangerakademiet for fred utvikling og miljø, spurte vi oss selv: hvordan kan VI bidra til fred i Ukraina? Svaret ble dette åpne brevet med oppfordring til LO og fredsbevegelsen til felles mobilisering for våpenstillstand. Nå trenger vi respons!
For 13 år siden i dag – den 25. juli 2010 – startet WikiLeaks publiseringen av Afghan War Diaries. Her er Julian Assange som taler i 2011: «Målet er en endeløs krig, ikke en vellykket krig.»
Som vi vet sitter den prisbelønte journalisten og publisisten Julian Assange i Belmarsh Prison utenfor London, der han når som helst risikerer utlevering til USA. En tiltalte som kan resultere i 175 års fengsel venter på ham. De som sto bak krigsforbrytelsene som ble avslørt gjennom Afghan War Diaries er aldri blitt tiltalt.
Mens flere statsledere har tatt til orde for å løslate Julian Assange har ingen norsk regjering bedt om at Assange benådes. Fra Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt høres ikke et pip.
Antikrigs-Initiativet mener at dette er en nasjonal skam! Sett Julian Assange fri!
Signer deklarasjonen her Vi er kvinner fra hele verden, som føler dyp kjærlighet for planeten vår. Vi verner om de universelle prinsippene om likhet, rettferdighet og fred som stadfestes av FN-pakten og Verdenserklæringen om menneskerettigheter; vi kjemper for stadfestelse av kvinners rettigheter og menneskerettigheter, mot alle former for vold, utnyttelse og diskriminering. I flere tiår har vi vært engasjert i søken etter global fred, etter en ny verdensorden som avskaffer krig. Vi er innforstått med rollen som kapitalismen spiller i å generere militarisme og krig, og vi ønsker en ny, ikke-militarisert sikkerhet, for å sikre livet og helsen til nåværende og fremtidige generasjoner på planeten vår – og for planeten selv.
Vår ambisjon for fred er i dag truet av et eskalerende våpenkappløp og risikoen for atomkrig, styrkingen av militære allianser og militariseringen av internasjonale relasjoner. Alt dette øker risikoen for å føre menneskeheten mot en katastrofe. NATOs beslutninger siden 1991 har i stor grad vært ansvarlig for utviklingen av denne globale konfrontasjonen. Det siste stadiet i denne politiske prosessen er det såkalte nye strategiske konseptet, vedtatt på NATOs siste toppmøte for statsoverhoder i Madrid i 2022.
Det nye strategiske konseptet fortsetter å etablere roller og oppgaver som går langt utover NATOs opprinnelige ‘defensive’ formål, og overtar funksjoner og oppgaver som er FNs eneansvar. Det stadig mer globale NATO, som handler i de velstående nasjonene i «Vesten» sine interesser, har utvidet sine aktiviteter helt til Stillehavet. Den søker å påtvinge en “sivilisasjonsmodell” langt utenfor det euro-atlantiske området som var gjeldende i den opprinnelige traktaten. Det nye strategiske konseptet er fullstendig i strid med “Helsingfors-ånden” som søker fredelig samarbeid mellom stater og avvisning av trusler eller bruk av makt.
Av Nikolai Østgaard (styreleder i Antikrigs-Initiativet) og Terje Alnes (sekretær i Antikrigs-Initiativet). Innlegget er refusert av Bergens Tidende, Bergensavisen og Klassekampen.
Utenfor Vesterålen har norske F-35 kampfly nylig deltatt i en felles øvelse med hangarskipet USS Gerald R Ford og amerikanske supersoniske bombefly. Dette var en del av øvelsen Arctic Challenge, der 13 nasjoner og over 150 fly deltok. Øvelser av denne typen er dessverre ikke et bidrag til fred. Hangarskip og bombefly skaper ikke trygghet.
Da verdens største krigsskip besøkte Oslo fikk statsminister Støre en omvisning om bord. Han mente at hangarskipet trygget vår sikkerhet og omtalte det likegodt som «et fredsskip». Dette er en grov feilslutning og misbruk av ord. Skipet er en atomdrevet krigsmaskin og utrustet for å bære atomvåpen. Med sine 75 kampfly og 4500 soldater representerer det en formidabel ødeleggelseskraft og er en fare for oss alle.
Mottakelsen av hangarskipet ble en mediebegivenhet, der statsministerens begeistring dessverre var symptomatisk. Det ble viftet med norske flagg, anløpet ble nærmest en forlengelse av 17. mai. Den samme begeistringen preget pressefolk. Bergens Tidenes kommentator skrev at «hadde hangarskipet tatt turen innom Bergen, ville eg vifta med norske flagg på kaien. For hangarskipet er verdt å feire.»
Vi bør alle reflektere over hva en slik glede og feiring av uhemmet militarisme betyr. Antikrigs-Initiativet ser med stor uro på den økende militariseringen av nordområdene.
På samme måte frykter vi at den nye tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, som Stortinget vedtok i fjor, gjør Norge til et mer utsatt og utrygt land. Avtalen gir USA eksklusiv bruksrett til Rygge, Sola og Evenes flybaser, og Ramsund orlogsstasjon. Norske myndigheter kan ikke vite hva som lagres på basene, vi har nemlig ikke adgang.
USA investerer nå 2 milliarder på Rygge. Amerikanske kampfly og personell vil stå i døgnkontinuerlig alarmberedskap, klare til å ta av fra norsk territorium. Rygge inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa. Vi ser etableringen av slike baser som farlig. De vil være naturlige bombemål i en krigssituasjon.
De reservasjonene det var bred politisk enighet om for kort tid siden er avviklet, og vi takker og bukker for at norsk territorium brukes som oppmarsjområde for amerikanske stridskrefter kloss opp mot Russlands grenser. De vil ha oss til å tro at den amerikanske militærmakt er en fredsbevarende styrke.
Vi ser med bekymring på hvordan norske politikere og norske medier er samstemte i sin støtte til en kraftig militær opprustning. Regjeringen bør snu og kreve våpenhvile og fredsforhandlinger for å få slutt på krigen i Ukraina, før den utvikler seg til noe enda verre. Diplomati og dialog kan aldri erstattes av hangarskip og bombefly.
«Krig er fortsettelse av politikk med militære midler», eller man kan snu på det å si at «økonomiske sanksjoner er krig uten militære våpen», og kan være langt mer dødelige enn militær krig. De kan også være langt mer effektive for å oppnå økonomisk verdenskontroll. ——- Det vi er vitne til nå er en storstilt, omfattende økonomisk verdenskrig, som først og fremst vil ramme deg og meg, det europeiske folket og verdens folk. ——
Målet for bølgene av økonomiske sanksjoner som drives fra Washington, har som hovedmål å kutte alle bånd mellom Europa og Russland. Europa vil tape stort på det som skjer nå.
Det viser seg at det vi skrev dessverre har blitt grundig bekreftet.
Nå ser vi at SAS stiller seg som «front-aktivist» for denne selvødeleggende sanksjonspolitikken, ved å dra i gang en boikott av Freia. For SAS og de andre som har slengt seg på, har dette ingen konsekvenser, men de klarer kanskje å knekke en gammel industriarbeidsplass i Oslo.
Dette er helt absurd.
Det har ingen betydning annet enn å legge ned arbeidsplasser i Norge – det er jo SAS flink til.
En representant for SAS stod fram på Dagsnytt 18 (14. juni) og begrunnet «initiativet» deres med at det hadde gjort stort inntrykk på ham når SAS hadde fraktet blodige ukrainske soldater.
Det åpenbare svaret burde vært: Våpenhvile og forhandlinger for å få slutt på dette blodbadet. Neida, her skal man delta i krigen med tåpelige sanksjoner og boikott.
