Bokomtale av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet

«Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022».

Redigert av Torunn Berge, Ellen Elster, Jørgen Johansen, Theo Koritzinsky, Sverre Røed-Larsen, Svein Sandnes og Øyvind Solberg.

Svein Sandnes Bokforlag, 2022.

Krigen i Ukraina med Russlands folkerettsstridige angrep, har ført til en tro på væpnet motstand som veien til fred hos et bredt spekter av norske politikkere og media. Bilder av krigens lidelser og de ufattelige ødeleggelsene bomber og granater forårsaker, blir daglig brakt oss av pressen. Det er her en skarp kontrast til den oppmerksomhet som ble NATO-krigene til del; Serbia, Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Norske media har formidlet og gitt aksept for at flere våpen til Ukraina vil føre til fred. De som hevder andre ikkevoldelige løsninger, blir stemplet som angriperen Putins håndgangne medspillere.

Denne boken gir med sitt store spekter av historiske fakta en utdypning og kontrast til den krigs debatt vi i det siste året har fått gjennom norsk presse. Det er en gjennomført og grundige historisk dokumentasjon av etiske, religiøse og politiske begrunnelser i Norge for og imot det å nekte deltakelse i krig. Med sine 400 sider gir de 29 forfatterne en kunnskapsrik og nyansert beskrivelse av dem som gjennom tidene har nektet å delta i militær aktivitet av religiøse, pasifistiske eller politiske grunner, og de som har kjempet for alternative diplomatiske løsninger. Den beskriver hvilken trussel forskjellige regjeringer til alle tider har ment at militærnekterne utgjør, og hvilke midler de har brukt for å bringe dem til taushet. Forfatterne er universitetsansatte professorer, jurister, politikere, journalister, religiøse ledere og kunstnere og dekker på en imponerende måte dette viktige og kompliserte samfunnsområde i Norge.

Religion har til alle tider blitt brukt for å rekruttere deltakelse i krig; Gud, Konge og fedreland.  Men  de som nekter har også ofte gjort det med religiøs forankring. Den kristne bibelens bud om «ikke å slå i hjel» har vært tolket på mange måter. Det å slå i hjel ble i den engelsk oversettelsen erstattet med «å myrde» da kirken ble en nasjonal maktinstitusjon og trengte krigere. Mange mindre kristne sekter, som kvekerne, Amish og Jehovas Vitner har konsekvent nektet militærtjeneste på tross av strenge straffer. Boken beskriver i hvilken grad enkelte av disse var begrunnet i pasifistiske, andre i rene antiautoritære holdninger, og hvordan de har blitt møtt av storsamfunnet.

Arbeiderpartiet, stiftet i 1887, hadde mistillit til det militære som på 1800 tallet gjentatte ganger ble satt inn overfor arbeidskonflikter og sosiale protester, som Thranebevegelsen på begynnelsen av 1850 tallet. Arbeiderpartiet programfestet en fredspolitikk i 1891, og påpekte at Norge som et fattig land burde bruke penger på mere fornuftige oppgaver enn militærvesenet. Fra 1885 kunne man ikke lengre kjøpe seg fri fra militærtjeneste ved å betale noen for å gå i stedet for seg, og man fikk da et økende antall ikke-religiøse militærnektere. I perioden 1912 til 1922 var det 136 militærnektere, en stor del fra arbeiderklassen, og de ble straffet med fengsel.