Løpeseddelutdeling i Tromsø

Lørdag 26. november delte aktivister i Tromsø ut løpeseddelen som Antikrigs-Initiaitvet har trykket opp, der vi ber om at Norge velger en ny vei i Ukraina-krigen. Norge må bryte ut av folden og ta et aktivt fredsinitiativ: Krev øyeblikkelig våpenhvile og bruk plassen i FNs sikkerhetsråd til å få i gang fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger.

Løpesedelen inneholder en QR-kode som fører direkte inn til Opprop.net, der folk kan signere elektronisk. Vi har nå passert 750 underskrifter, men vi stopper ikke der. Klarer vi 1.000 før jul?

Stor støtte til oppropet

Oppropet Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen, som Antikrigs-Intitiavet lansert 11. november, er det mest signerte på Opprop.net den siste uka! Hittil har 684 personer signert. Fra statistikken ser vi at 115 av disse bor i Oslo, 50 i Bergen, 28 i Trondheim, 18 i Stavanger, 16 i Tromsø, 12 i Kristiansand og 10 i Fredrikstad. Ellers er hele landet representert.

I dag holdt AKI en markering i Bergen, med løpeseddelutdeling og appeller. Neste lørdag blir det utdeling i Tromsø. Kravet om at Norge bør arbeide aktivt for en fredsløsning brer om seg.

Send dem til fronten

Av Kristin Jacobsen Leganger, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

I dag tenker jeg på Guri Melbye.
Og på Ine Eriksen Søreide.
Og Anniken Huitfeldt.
De er både kvinner og ledende politikere. Og som kvinne er jeg ekstra skuffet over at medsøstre i høye stillinger så ukritisk løper militarismens ærend.

De tre har nemlig valgt en linje som undergraver FNs uhyre viktige arbeid for fred og diplomati:
De stemte ja til SDCA og etablering av fire amerikanske baser i Norge.
De er med på å ignorere FNs atomvåpenforbud TPNW, trass i at FN ratifiserte dette forbudet i januar 2021. Og ikke minst:
De er aktive pådrivere for norske våpensendinger til Ukraina.
Huitfeldt har til og med sagt (i Debatten på NRK) at hun tror denne krigen må avgjøres på slagmarken.
At en utenriksminister kan si noe slikt er direkte rystende.

Men vi kan godt ta hennes ord på alvor. Så jeg vil komme med et forslag til henne og de to andre stridskvinnene – og alle deres meningsfeller, både på Stortinget og i samfunnet for øvrig:
Vis at dere mener det dere sier – verv dere selv til å kjempe ved fronten i Ukraina. Trekk i uniform og ta et femukerskurs i krigføring, slik sivile ukrainere nå blir tilbudt. Ta med dere våpen og ammunisjon fra norske Nammo og Kongsberg Gruppen og get going.

Hvis dere kommer levende fra det: Fortell oss hvordan det er, dette med krig. Vi venter spent.

Markering i Tromsø

Medlemmer av Antikrigs-Initiativet og andre gjennomførte en fredsmarsj i Tromsø fredag 28. oktober, mot våpen og krig. AKIs løpeseddel ble delt ut til interesserte. Etter markeringen ble det holdt et uformelt møte.

Fremover vil aktivistene i Tromsø møtes siste fredag hver måned. Er du interessert i å bli med på kommende markeringer/treff i Tromsø så send gjerne en e-post til antikrig@protonmail.com, så formidler vi kontakt.

Ingen folkevalgte for diplomati?

Av David Watson, medlem i Antikrigs-Initiativet

Etter Gahr Støres redegjørelse om Ukraina og beredskap i Stortinget i dag fulgte alle partiledere opp med oppfordring til mer våpen til Ukraina, mer penger til militære opprusting hjemme i Norge, mer beredskap og en stor dose skremselspropaganda.

Blant alle våre folkevalgte var det ikke en eneste som oppfordret til å arbeide for å finne en diplomatisk løsning for krigen. Diplomati er parkert, FN tilsidesatt og NATOs stedsfortrederkrig, med de dystre konsekvenser for ukrainere, europeere og russere; en langvarig krig, vedvarende økonomiske krise og risikoen for en eskalerende global konflikt med bruk av kjernefysiske våpen, er deres eneste svar.

Er det ingen av våre folkevalgte representanter som tør å gjøre som disse 30 kongressmedlemmene:

De viktigste sakene akkurat nå

I siste utgave av Tidsskriftet Gnist blir fire fredsorganisasjoner utfordret til å svare kort på tre spørsmål fra redaksjonen. Her er Antikrigs-Initiativets svar:

 1. Hva er de viktigste sakene for en fredsaktivist i Norge i 2022?
a. Å kreve at Norge arbeider for fredsforhandlinger – ikke flere våpenforsendelser – for å få slutt på krigen i Ukraina.
b. Å bekjempe de amerikanske militærbasene på norsk jord.
c. Å kontre den konstante krigspropagandaen som spres i alle kanaler, der fiendebildene vokser seg kjempestore og militær opprustning er eneste alternativ.   

2.   Hva mener dere må gjøres for å stanse krigen i Ukraina?  
Norge fremmet sammen med Mexico et forslag i FNs Sikkerhetsråd 6. mai som ble enstemmig vedtatt. Her minner Sikkerhetsrådet om at alle medlemsstater har påtatt seg, under FNs charter, plikten til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler.

Derfor er AKIs standpunkt: Å kreve øyeblikkelig våpenhvile, forhandlinger og en fredsløsning.    

3.   Hvordan er det å jobbe for fred- og nedrustning i dag? Har krigen i Ukraina gjort det enklere eller vanskeligere å jobbe for fred- og nedrustning?
Krigen i Ukraina har definitivt gjort det vanskeligere å fremme en fredspolitikk. Alle som går imot NATO-opprustning og våpenforsendelser til Ukraina merker at det er vanskeligere å få aksept for en annen politikk enn den militaristiske. 

Samtidig ser vi at fredsbevegelsen vokser seg sterkere jo verre militarismen blir. Vi blir stadig mer skjerpet mht. å møte krigshissingen med solide motargumenter. Vi har et sterkt samhold rundt disse verdiene og samarbeider også med den internasjonale fredsbevegelsen, som World Beyond War og WILPF. 

Styreleder i AKI Gitte Sætre under en markering mot baseavtalen i Bergen (foto: Dave Watson).

Våpen til Ukraina

Av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet. Artikkelen sto først på trykk i Klassekampen.

Audun Lysbakken refereres i Klassekampen 25. september der han til SVs Landsstyret gjorde det klart at han er «sterk i si overtyding om at det har vore riktig å sende våpen til Ukraina». Like enig som jeg er i at Ukraina trenger vår hjelp, like uenig er jeg i at dette skal bestå av våpen.

Verdens fem største våpenprodusenter er amerikanske. Nils-Inge Kruhaug sier i sin artikkel i Klassekampen 26. august; «USAs tilbaketrekking fra Irak og Afghanistan var ikke godt nytt for dem, men den russiske invasjonen av Ukraina har igjen resultert i velfylte ordrebøker». Verden brukte i fjor 19000 milliarder kroner på våpen og forsvar ifølge Sipri. Det er mere enn halvannen gang det norske oljefondet. Dette er en økning fra året før på 6,1%, USA stod for 38%.

Norge fremmet sammen med Mexico 6. mai 2022 forslag i Sikkerhetsrådet som ble enstemmig vedtatt: «Sikkerhetsrådet uttrykker dyp bekymring angående opprettholdelsen av Ukrainas fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet minner om at alle medlemsland har påtatt seg, under FNs charter, plikten til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler. Sikkerhetsrådet uttrykker sterk støtte til generalsekretærens innsats i jakten på en fredelig løsning».

Lederen for SV velger krig fremfor diplomatiske fredelige løsninger. Altså mere død og ødeleggelser. SV må derimot, i tråd med FN-paktens klare linjer for konfliktløsning, arbeide for at norske myndigheter følger opp vedtaket de selv har fremmet i Sikkerhetsrådet. SV må minne om Minsk II avtalen, fremforhandlet i 2014 og 2015 av Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, der man ble enige om ikkevoldelige løsningsforslag for konflikten i Ukraina, der sikkerhetsinteressene til alle parter var tatt hensyn til.

SV må opprettholde sin målsetting om å overføre menneskelige og økonomiske ressurser fra våpenindustri til felles sikkerhet basert på dialog, i samsvar med FN pakten. Krig må avskaffes som redskap for problemløsninger.

Ingen snakker om fred

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet.     

Ingen snakker om fred, i hvert fall ikke i Ukraina. Bare våpen, mer og mer, langvarig krig til glede for krigsindustrien og krigsbevegelsen. Det enstemmige vedtaket i FNs Sikkerhetsråd 6. mai er lagt i en skuff, låst og nøkkelen kastet. I hvert fall i Norge, som fremmet forslaget sammen med Mexico om stans i krigshandlingene og forhandlinger umiddelbart.

For ifølge Jens Stoltenberg går vegen til fred gjennom å forberede seg på krig. Det har han lært av noen gamle romere som han sa på AUFs Sommerleir på Utøya. Han sa også henimot utilslørt at Russland planlegger å angripe Norge. Hos denne mannen rår uforstand og vrangforestillinger.

Illustrasjon: Pablo Picasso “Guernica” som viser slaktingen av denne landsbyen under den spanske borgerkrigen. En kopi av billedvev i full størrelse henger i FNs Sikkerhetsråd i New York. Bildet var trukket for da utenriksminister Colin Powell fortalte løgnene om masseødeleggelsesvåpen som var begrunnelsen for å gå til krig mot Irak. Lisens: Creative Commons 2.0 Generic (CC BY-NC-ND 2.0)

I 1899 skrev den amerikanske antikrigs-dikteren Stephen Crane, med bakgrunn i den amerikanske borgerkrigen, diktet “Krigen er god”.

I dag, 123 år etter, to verdenskriger, utallige andre kriger, herjer den samme sinnssykdommen i verden. 

KRIGEN ER GOD

Gråt ikke, unge kvinne, for krigen er god.
Om din elskede kastet hendene vilt mot himmelen
og den skremte hesten løp videre alene,
ikke gråt, krigen er god.

Regimentets skarpe trommevirvler,
små sjeler som tørster etter kamp,
disse mennene er født til å gå i takt og dø.
Ære, uten forklaring, flyr over dem,
stor er krigs-guden, stor, og hans rike –
en mark der tusen lik ligger.

Gråt ikke, lille barn, for krigen er god.
Om din far stupte i de gule skyttergravene,
rev seg for brystet og døde,
gråt ikke, krigen er god.

Fort, den flammende regiments-fanen,
ørn med fjær-kam i rødt og gull,
disse mennene var født til å marsjere og dø.
Si til dem: Æren er å slakte.
Gjør det klart for dem: Det er ærefullt å drepe.
Og en mark, der ligger tusen lik.

Og mor, ditt hjerte hang ydmykt som en knapp,
hang på det strålende lik-kledet til din sønn.
Ikke gråt. Krigen er god. 


(Gjendiktet av BL august 2022 etter Stephen Crane “War is Kind” i samlingen “The Black Riders” 1899. Også gjendiktet av Olav H. Hauge i 1974). 

Til sist: Mellom 2 og 3 hundre drepes i krigen i Ukraina hver dag, På begge sider, soldater og sivile, mest soldater. USA styrer det hele og de går inn for en langvarig krig. Ingen forhandlinger, ingen fred. Hvordan kan vi, Norge, verden, godta dette? Hvor mange skal dø?

Å trene på verdenskrig

Av Åse Møller-Hansen, medlem i Antikrigs-Initiativet

Nå trener det norske forsvaret på tredje verdenskrig, skriver Forsvarets forum 18. juni. Det er sikkert vanlig militær logikk, men er det sikkerhetspolitikk? Nei. Noen må stoppe denne absurde krigen som faktisk er tre kriger i en.

  1. Kievregimets krig mot de selvutnevnte folkerepublikkene i Donbass fra 2014.
  2. Russlands voldsomme angrep på Ukraina 24. februar 2022
  3. Den geopolitiske striden mellom et USA-ledet NATO og Russland, som nå eskalerer kraftig i Ukraina.

Forsvarets vurdering om en tredje verdenskrig er helt reell. Derfor må noen andre enn Russland og NATO ta styring. FN-pakten innledes med disse ordene: Å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten. Vi trenger sterke institusjoner for fred, slik en krigstrøtt verden visste i 1945. 

6. mai vedtok FNs sikkerhetsråd en presidentuttalelse om krigen i Ukraina. Den var initiert av Norge og Mexico og ble enstemmig vedtatt. Med henvisning til FN pakten ble det uttrykt sterk støtte til FNs generalsekretær sitt arbeid for å finne en fredelig løsning på krigen. Et glimt av håp – om noe større og bedre enn krigens militære logikk og dagens resultat på slagmarken.

Men realitetene vil det annerledes. FNs ordinære budsjett er bare 0,3 % av de 30 NATO landene sitt samlede militærbudsjett eller 4,7 % av Russlands. Penger er makt, og FN har tapt mye terreng. FN burde satt i førersetet nå, med all mulig støtte fra medlemslandene, ikke minst fra Norge som nå har vakt i sikkerhetsrådet.

Dessverre overdøves FNs stemme av medieoverførte rop om mer våpen, sterkere våpen, kampfly og missiler og svekking av Russland. Mikrofonen blir stadig gitt til de kreftene som vil fortsette og eskalere denne krigen.

Men krigen i Ukraina må ta slutt nå og ikke om et år eller to.  Unge mennesker skal ikke dø i krig, verken sivile eller soldater, verken ukrainere eller russere.

Hvorfor tar ikke flere politikere i Norge til orde for å støtte FNs arbeid for en forhandlingsløsning? Fokuset er på militære løsninger og våpenforsendelser. Afghanistankrigen varte i 20 år. Forhandlinger kan også ta tid, uker og måneder, og trenger minst like mye fokus, kompetanse og ressurser som krig og krigsøvelser.