Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen (signer oppropet)

Av Nikolai Østgaard, styreleder i Antikrigs-Initiativet

Den brutale krigen i Ukraina må ta slutt og de involverte må snarest komme til forhandlingsbordet, der FN-paktens retningslinjer legges til grunn. Alle parters interesser må tas hensyn til.

Det var dette Minsk 1 (2014) og Minsk 2 (2015) avtalene la opp til. FNs sikkerhetsråd ratifiserte Minsk 2-avtalen (res 2202) 15. februar 2015 [ref 1], som betyr at alle land tilsluttet FN er forpliktet til å følge opp denne avtalen.

Hva skjedde? Daværende ukrainske president Poroshenko, tidligere tyske forbundskansler Merkel og tidligere franske president Hollande har alle stått fram og sagt at de aldri mente alvor med Minsk 1 og 2. De undertegnet avtalene kun for å vinne tid for å forberede seg til krig mot Russland. Helt i tråd med Rand Corporation* Rapport fra 2019 sendte Vesten «dødelige våpen» til Ukraina og bidro til en massiv oppbygging av Ukrainas militære.

Denne rapporten skriver i klartekst at målet er «Å forstrekke og destabilisere Russland» og blant mange punkter finner vi etablering av amerikanske baser i NATO land.

Nikolai Østgaard, nyvalgt styreleder i Antikrigs-Initiativet

Så hva har Norge gjort, utover å følge Rand Corporation sine anbefalinger om å opprette 4 amerikanske militære baser i Norge? Sammen med Mexico fremmet Norge 6. mai 2022, et forslag til FNs sikkerhetsråd der de ba FNs generalsekretær om å få i stand fredsforhandlinger. Sikkerhetsrådet fattet vedtak, men vi har ikke sett at Norge har fulgt opp dette på noen måte. Da det forelå et konkret fredsforslag hjulpet fram av Tyrkia i april 2022, sørget Vesten, representert med Boris Johnson fra UK at denne ikke ble undertegnet. Vi hørte ingen protester fra Norge. Tvert imot, så har man slått på krigstrommene, økt sanksjoner mot Russland, sendt våpen til Ukraina og trent ukrainske soldater. Alt sammen, stikk i strid med den forpliktende Minsk-avtalen og forslaget Norge selv fremmet i sikkerhetsrådet.

Continue reading “Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!”

Fredsbevegelsen på veg framover i USA!

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

18. mars mobiliseres det til store demonstrasjoner i USA, bl.a. foran Det Hvite Hus i Washington. Hovedkravet er «Bruk pengene på det folk trenger – ikke på krigsmaskinen». Paroler ellers er «Fred i Ukraina – forhandlinger, ikke opptrapping», «Nei til USAs endeløse kriger & sanksjoner – oppløs Nato».

Og til nå har nesten 250 organisasjoner meldt seg på til disse demonstrasjonene! Fra hele det politiske spekteret! Og dette er i USA!

Hva så her i Norge? Når skal vi komme dit med store, breie markeringer? Vi må komme dit vi også!

Antikrigs-Initiativet er også på gaten 18. mars, i Bergen. Bli med for våpenhvile, forhandlinger og fred i Ukraina.

Aktiviteter i Oslo i mars

Antikrigs-Initiativet Oslo inviterer alle medlemmer og sympatisører til å gå i tog 8. mars sammen med IKFF. Se banner under. Møt opp på Youngstorget 8. mars kl. 17.30. Foran Internasjonalen.


Vi forsøker å arrangere stand lørdag 11. mars ved Rådhusplassen foran Nobels Fredssenter kl. 13-15. Meld gjerne din interesse på forhånd ved å sende en e-post til antikrig@protonmail.com.

Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022

Bokomtale av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet

«Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022».

Redigert av Torunn Berge, Ellen Elster, Jørgen Johansen, Theo Koritzinsky, Sverre Røed-Larsen, Svein Sandnes og Øyvind Solberg.

Svein Sandnes Bokforlag, 2022.


Krigen i Ukraina med Russlands folkerettsstridige angrep, har ført til en tro på væpnet motstand som veien til fred hos et bredt spekter av norske politikkere og media. Bilder av krigens lidelser og de ufattelige ødeleggelsene bomber og granater forårsaker, blir daglig brakt oss av pressen. Det er her en skarp kontrast til den oppmerksomhet som ble NATO-krigene til del; Serbia, Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Norske media har formidlet og gitt aksept for at flere våpen til Ukraina vil føre til fred. De som hevder andre ikkevoldelige løsninger, blir stemplet som angriperen Putins håndgangne medspillere.

Denne boken gir med sitt store spekter av historiske fakta en utdypning og kontrast til den krigs debatt vi i det siste året har fått gjennom norsk presse. Det er en gjennomført og grundige historisk dokumentasjon av etiske, religiøse og politiske begrunnelser i Norge for og imot det å nekte deltakelse i krig. Med sine 400 sider gir de 29 forfatterne en kunnskapsrik og nyansert beskrivelse av dem som gjennom tidene har nektet å delta i militær aktivitet av religiøse, pasifistiske eller politiske grunner, og de som har kjempet for alternative diplomatiske løsninger. Den beskriver hvilken trussel forskjellige regjeringer til alle tider har ment at militærnekterne utgjør, og hvilke midler de har brukt for å bringe dem til taushet. Forfatterne er universitetsansatte professorer, jurister, politikere, journalister, religiøse ledere og kunstnere og dekker på en imponerende måte dette viktige og kompliserte samfunnsområde i Norge.

Religion har til alle tider blitt brukt for å rekruttere deltakelse i krig; Gud, Konge og fedreland.  Men  de som nekter har også ofte gjort det med religiøs forankring. Den kristne bibelens bud om «ikke å slå i hjel» har vært tolket på mange måter. Det å slå i hjel ble i den engelsk oversettelsen erstattet med «å myrde» da kirken ble en nasjonal maktinstitusjon og trengte krigere. Mange mindre kristne sekter, som kvekerne, Amish og Jehovas Vitner har konsekvent nektet militærtjeneste på tross av strenge straffer. Boken beskriver i hvilken grad enkelte av disse var begrunnet i pasifistiske, andre i rene antiautoritære holdninger, og hvordan de har blitt møtt av storsamfunnet.

Arbeiderpartiet, stiftet i 1887, hadde mistillit til det militære som på 1800 tallet gjentatte ganger ble satt inn overfor arbeidskonflikter og sosiale protester, som Thranebevegelsen på begynnelsen av 1850 tallet. Arbeiderpartiet programfestet en fredspolitikk i 1891, og påpekte at Norge som et fattig land burde bruke penger på mere fornuftige oppgaver enn militærvesenet. Fra 1885 kunne man ikke lengre kjøpe seg fri fra militærtjeneste ved å betale noen for å gå i stedet for seg, og man fikk da et økende antall ikke-religiøse militærnektere. I perioden 1912 til 1922 var det 136 militærnektere, en stor del fra arbeiderklassen, og de ble straffet med fengsel.

Continue reading “Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022”

Forhandlinger nå!

Antikrigs-Initiativet arrangerte en ambulerende markering i Bergens sentrum lørdag 18. februar. I motsetning til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tror vi ikke at “våpen er veien til fred“, tvert imot; stadige våpenforsendelser er å helle bensin på bålet og fører bare til at krigen i Ukraina forlenges.

Derfor sier vi Stans våpensendingene – forhandlinger nå!

Vi inspireres av oppropet “Manifest for fred” som ble lansert i Tyskland 10. februar, der kravet er umiddelbare fredsforhandlinger. Dette oppropet er snart signert av 550.000 tyskere og underskriftene strømmer inn. Folk vil ha slutt på krigen og krever at politikerne setter seg rundt forhandlingsbordet!

Har du signert AKIs eget opprop om våpenhvile og fredsforhandlinger? Hvis ikke, signer her:

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Appell mot krigen i Ukraina

Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet, med appell: Stans våpensendingene – forhandlinger nå!. Markering i Bergen lørdag 18. februar 2023.

Det er ett år siden den russiske invasjonen. Krigen er en katastrofe for Ukraina, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe den. Hver dag krigen varer blir hundrevis drept. Hver dag! Hundrevis! 200.000 soldater og 50.000 sivile er allerede myrdet.

Det er altså snakk om unge ukrainske og russiske soldater, om ukrainske sivile – menn, kvinner og barn. I tillegg kommer alle de som er skadet fysisk og psykisk.

Disse myrderiene må ta slutt! Vi krever derfor at norske myndigheter skal arbeide aktivt for våpenhvile og fredsforhandlinger!

Isteden gjør regjeringen det motsatte, med Stortingets støtte sender den stadig flere og tyngre våpen til Ukraina.

Det er lett å glemme at for bare ett år siden var alle partier mot å sende norske våpen til krigssoner. For ett år siden var det altså allmenn enighet om et forbud mot å sende norske våpen til pågående kriger, fordi vi ikke ville helle bensin på bålet.

Det sier alt om hvor langt vi har flyttet oss, og hvor militariserte vi har blitt i hodene våre på svært kort tid.
Vi indoktrineres til å tro på og akseptere at det kun finnes en militær løsning.

Det er skremmende å høre utenriksminister Anniken Huitfeldt uttale at «krigen skal vinnes på slagmarken». Hvor mange hundretusenvis av liv vil Huitfeldt ofre?

Continue reading “Appell mot krigen i Ukraina”

Ukraina-krigen er allerede tapt

Av Bjarne Lavik, styremedlem Antikrigs-Initiativet

Krigen i Ukraina er allerede tapt for 200 tusen soldater som er drept, fysisk og mentalt ødelagt for resten av livet, deres familier og hjemsteder som lider i sorgen. Fremtiden er i stor grad ødelagt for mange, mange flere enn de 200 tusen. For USA, Nato med vasall-staten Norge i front, ser ikke dette ut til å bety noe som helst. «Russland må ikke under noen omstendighet vinne» heter det. Derfor skal det nå pøses på med mere, tyngre og kraftigere våpen og snart fly. Å snakke om våpenhvile og forhandlinger er helt uaktuelt. Faren for opptrapping som fører til en mye mer omfattende krig der atomvåpen tas i bruk er overhengende.

Men om det ikke kommer så langt? «Bare» 200 tusen flere drepte og lemlestede dette året? I landet vårt er det bortimot null diskusjon om dette. Norge er et av de fremste landene i ensidighet og propaganda. Uhyre få stemmer slipper til med andre tanker og løsninger. På Stortinget er der ingen, ikke en som reiser dette.

(Bildet: Hva holder Norge egentlig på med? Her er norske offiserer avbildet sammen med den nazistiske Azov-brigaden i Ukraina. Oberstløytnant Sven Svenson og oberst Joar Eidheim besøkte Azov-regimentet i mars 2015. Bildet er en skjermdump fra Azov-brigadens nettsider).

Historien bak krigen, den virkelige situasjonen nå, er helt fraværende i diskusjonen. Alt vi får i alle kanaler støtter mer krig og mer død. Norges historie som fredsnasjon, mekler og forhandler, er helt utradert. Landet vårt er blitt en aggressiv krigsnasjon. Det er skammelig og trist. FN-pakten med sine klare retningslinjer og prinsipper for å løse konflikter mellom land og stater nevnes ikke. Eller bevisst lagt bort? Nå er det Stoltenbergs parole som gjelder – denne mannen med sitt krigsforbryterrulleblad fra krigen mot Libya – «Våpen er vegen til fred»!

Continue reading “Ukraina-krigen er allerede tapt”

I søvne inn i en verdenskrig?

Av Dag Myhre, medlem i Antikrigs-Initiativet

Verden har gått fullstendig av lage og vi har ikke forstått hvilken ufattelig fare vi står overfor. Jeg var offiser og jagerflyger i Nord-Norge under Den Kalde Krigen og har i frisk minne alle de sovjetiske bombeflyene vi møtte i luften og det presset Norge ble utsatt for fra vår store nabo i øst.

Under Den Kalde Krigen var faren for atomkrig på alle lepper. Vi hadde tilfluktsrom og gassmasker for hele folket. Forståelsen av konsekvensene for ikke bare sivilisasjonen som vi kjenner den, men menneskehetens mulige utryddelse, var allment kjent. Nuclear Winter ble forklart av vitenskapsmenn og formidlet til ledere i begge supermaktene.

(24. januar: Bulletin of the Atomic Scientists flytter viserne på dommedagsklokken fremover til 90 sekunder på midnatt, hovedsakelig på grunn av de økende farene ved krigen i Ukraina)


En atomkrig vil resultere i en støvsky som vil bre seg over hele jorden. De enorme ødeleggelsene som atombombene vil forårsake, vil drepe titalls millioner mennesker, men også ødelegge all distribusjon av alle slags produkter som mennesker er avhengig av. Så kommer sotstøvet, høyt over skyer og vær, som ikke faller ned til jorden, men blir værende i stratosfæren og stopper solinnstrålingen. Temperaturen over hele jorden vil falle med veldig mange grader, og all matvareproduksjon vil stoppe opp. Massesult vil ramme alle land med uhyggelige konsekvenser og sivilisasjonen vil gå i oppløsning. Dette vet vi.

Derfor burde det være, i alle ansvarlige menneskers interesse, å føre en politikk som holder oss så langt som mulig, vekk fra en slik mulighet.

Under Den Kalde Krigen var ledelsen i USA meget forsiktige. Amerikanske presidenter dempet retorikken mot sovjetiske ledere. Nixon skålte i champagne med Breshnev. Det var denne diplomatiske tilnærmingen til et Sovjetunionen som var betraktelig mer formidabel enn Russland er i dag, som ledet til at Reagan og Gorbatchov kunne avvikle Den Kalde Krigen.

Nå er det som om alt er forandret.

Continue reading “I søvne inn i en verdenskrig?”

AKI har fått lokallag i Oslo

Tirsdag 10. januar ble Antikrigs-Initiativets lokallag i Oslo endelig stiftet, etter en periode med rask medlemsvekst i området. Et titalls personer deltok på møtet, og under introduksjonsrunden ble det klart at AKI klarer å samle ganske ulike mennesker med ulike bakgrunner, men med et felles ønske: fred.

Enkelte var skremt over hvordan krigshissingen blir stadig mer framtredende i samfunnet, mens andre hadde opplevd krigens umenneskelighet på nær hånd, eller sett hvordan kriger som omtales som rettferdige i Vesten, avsløres andre steder som rene voldshandlinger for å oppnå kontroll over ressurser og landområder. Det var enighet om at krig ikke kan skape fred; de er tross alt motsetninger.

Lokallaget valgte et styre bestående av leder Johannes Bennetzen og sekretær Alexander Nicolaysen Sørnes. Det ble lagt foreløpige planer om stand- og foredragsvirksomhet ut over våren, og neste møte ble avtalt til 16. februar kl. 19 (sted kommer).