Appell ved Protestmøtet mot baseavtalen

Av Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet. Appellen ble holdt på Protestmøte mot baseavtalen på Litteraturhuset i Oslo 8. oktober.

Terje Alnes

Noen husker ennå tilbake til februar da regjeringen tillot at USA – for første gang – utplasserte B1 bombefly og 200 personer fra U.S. Air Force på Ørland. Med B1-flyenes lange rekkevidde kunne amerikanerne bruke Trøndelag som base for tokt mot Arktis og potensielt nå langt inn i Russland.

I mai ble lokaldemokratiet i Tromsø overkjørt og byen i praksis tvunget til å akseptere at en sivil havn gjøres om til en havn for amerikanske atomubåter. Atomubåthavnen i Tromsø og den nye baseavtalen er begge et resultat av at USA har presset sine ønsker på norske myndigheter.

Det er ikke Norge som har tatt initiativet, dette er amerikanske initiativ, og den norske regjeringen har latt seg presse.

I slutten av august forlot fregatten KNM «Fridtjof Nansen» marinebasen Haakonsvern for å slutte seg til en hangarskipsstyrke under amerikansk kommando. Hensikten er angivelig «å styrke det militære samarbeidet mellom Norge og USA.» Sjef for Marinen sa at dette er noe «forsvarskonseptet» er avhengig av og at det er viktig for å sikre alliert støtte. Men dette er første gang en norsk fregatt blir fullt integrert i en amerikansk hangarskipstyrke, så i tilfelle er «forsvarskonseptet» i flyt.

Det kan ikke være tvil om at norsk forsvarspolitikk er vesentlig endret de siste 20-25 årene. I stadig stigende grad har skiftende regjeringer valgt å binde Norges forsvarsstrategi opp til USA. At amerikansk militærmakt får etablere seg på norsk jord på såkalte «omforente områder» -en eufemisme for det mer belastende begrepet militærbaser, og en omskriving i god orwelsk ånd – på flystasjonene Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon, er selve kulminasjonen i denne prosessen.

Continue reading “Appell ved Protestmøtet mot baseavtalen”

Fredsprisen 2021

Til redaksjonen

Fredsprisen 2021:
NOBEL PEACE PRIZE WATCH / Fredrik S. Heffermehl har en kort kommentar.

Også årets fredspris ignorerer komiteen Nobels visjon om å fri verdens land fra våpen, krigere og krig. Den i særklasse groveste og farligste trussel mot pressefriheten i dag er USAs massive forfølgelse av Julian Assange, som hevn for at han for 12 år siden foret verdenspressen med dokumentasjon om USAs krigsforbrytelser i Irak. Helt i tråd med sin årelange lojalitet mot USA og NATO snarere enn Nobel, velger Nobelkomiteen igjen å rette skytset mot Russland.

Stortingets presidentskap besluttet i 1897 å ikke dele ut Nobels fredspris, men lage sin egen. Dette har vært trofast fulgt i årene siden, noe som er klart dokumentert i min nyeste bok, Medaljens bakside.

Oslo, 8.10. 2021
NOBEL PEACE PRIZE WATCH

Fredrik S. Heffermehl

Protestmøte mot den nye baseavtalen 8. oktober

Det arrangeres et Protestmøte mot den nye baseavtalen på Litteraturhuset i Oslo fredag 8. oktober kl. 17.00. Utfra dette protestmøtet og Fredrik S. Heffermehls underskriftskampanje vil Antikrigs-Initiativet delta i dannelsen av en landsomfattende protestbevegelse mot den nye baseavtalen.

Program:
– Fredrik Heffermehl, jurist, forfatter og leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org holder innledning
– Geir Hem, leder i Stopp NATO vil prate om politiske forhold knyttet til avtalen
– Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet holder appell
– Thore Vestby, tidl. Stortingsrepresentant for Høyre og visepresident i Mayors for Peace.

Det blir appeller ved organisasjoner som tilslutter seg protest-møtet, bl.a. leder for LO Oslo Ingunn Gjerstad, og Mathias Robertstad fra Rød Ungdom. Ordstyrer er Arild Rønsen, forfatter og spaltist i Klassekampen.

Lenke til facebook-arrangementet

SV fremmer interpellasjon om atomubåter til Haakonsvern

Fylkespolitiker for SV – Symphorien Pombe, fremmet i dag en interpellasjon i fylkestinget der han ber om svar på beredskapen rundt trafikken av atomdrevne ubåter langs norskekysten.

– Jeg vil at Vestland fylkeskommune skal kreve at befolkningen blir varslet når atomubåter har såkalt landligge på Haakonsvern, sier Pombe til Bergensavisen. I tillegg vil han at alle ubåter som kommer inn norskekysten må informere om de har atomvåpen om bord.

Pombes spørsmål til fylkesordføreren:
I hvor stor grad er fylkesordføreren og fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, kjent med og involvert i beredskapsplaner og planar i forbindelse med anløp av atomdrevne ubåter i vårt fylke.
Tillit til styresmakter er avgjerande i sikkerhetspolitikken. Vil fylkesordføreren være med å jobbe for større åpenhet omkring anløp av atomubåter i vårt fylke.

Continue reading “SV fremmer interpellasjon om atomubåter til Haakonsvern”

«Krigen mot terror» er krig mot verdens fattigste

Siden 2001 har USA brukt ca. 8 trillioner dollar – dvs. 8 millioner millioner dollar! – på “krigen mot terror“. Absolutt alle humanitære problemer i Verden kunne vært løst om de hadde prioritert annerledes. Men de valgte å bruke pengene på krig.

Al Qaida angrep USA 11. september 2001 og 2.977 mennesker ble drept. En grusom handling. George W. Bush kom med et ultimatum: «Every nation in every region now has a decision to make: either you are with us or you are with the terrorists.» Dette utløste en krigspsykose der alle motforestillinger mot bruk av militærmakt ble feid av banen. Siden er ingenting spart for å sikre at amerikanerne fikk sin hevn, riktignok under dekke av å «bekjempe terror».

Demonstrasjon mot drapsdroner foran The Smithsonian Air And Space Museum i Washington DC i 2015. Flickr.com/Stephen Melkisethian (CC BY-NC-ND 2.0)

Det er verdens aller fattigste mennesker som har betalt prisen for den feilslåtte terrorkrigen. Militærbudsjettene har økt hvert eneste år siden og er i dag det doble av hva de var i 2001. Disse pengene ville enkelt kunnet løse alle humanitære problemer på kloden. Isteden har USA og allierte (hvor Norge inngår) valgt å bruke pengene på dette:

Continue reading “«Krigen mot terror» er krig mot verdens fattigste”