Boikott av FREIA – en ny runde med selvskading

Mars 2022 uttalte vi i AKI at

«Krig er fortsettelse av politikk med militære midler», eller man kan snu på det å si at «økonomiske sanksjoner er krig uten militære våpen», og kan være langt mer dødelige enn militær krig. De kan også være langt mer effektive for å oppnå økonomisk verdenskontroll.
——-
Det vi er vitne til nå er en storstilt, omfattende økonomisk verdenskrig, som først og fremst vil ramme deg og meg, det europeiske folket og verdens folk.
——

Målet for bølgene av økonomiske sanksjoner som drives fra Washington, har som hovedmål å kutte alle bånd mellom Europa og Russland. Europa vil tape stort på det som skjer nå.

Hele artikkelen er her: De omfattende økonomiske sanksjonene rammer verdens folk.

Det viser seg at det vi skrev dessverre har blitt grundig bekreftet.

Nå ser vi at SAS stiller seg som «front-aktivist» for denne selvødeleggende sanksjonspolitikken, ved å dra i gang en boikott av Freia. For SAS og de andre som har slengt seg på, har dette ingen konsekvenser, men de klarer kanskje å knekke en gammel industriarbeidsplass i Oslo.

Dette er helt absurd.

Det har ingen betydning annet enn å legge ned arbeidsplasser i Norge – det er jo SAS flink til.

En representant for SAS stod fram på Dagsnytt 18 (14. juni) og begrunnet «initiativet» deres med at det hadde gjort stort inntrykk på ham når SAS hadde fraktet blodige ukrainske soldater.

Det åpenbare svaret burde vært: Våpenhvile og forhandlinger for å få slutt på dette blodbadet. Neida, her skal man delta i krigen med tåpelige sanksjoner og boikott.

Antikrigs-Initiativet v/arbeidsutvalget

Fredspolitikk og fattigdomsbekjempelse henger sammen

Av medlem i Antikrigs-Initiativet

Welfare not warfare! Food not bombs!

Fattigdommen i Norge kan i stor grad avskaffes ved et pennestrøk, og nei, det er ikke en tom påstand, men en dokumentert realitet. Rødt har jo til og med faktisk spurt regjeringen hva det vil koste å løfte minstesatsene for alders- og uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad over EUs fattigdomsgrense (EU60) og fått svar.

Ifølge arbeidsministeren koster det 13,3 milliarder, litt under økningen av forsvarsbudsjettet fra 2020 til 2023 (15 milliarder).

For trygdeytelsene alene beløper det seg på 7,1 milliarder, altså litt mer enn økningen av forsvarsbudsjettet fra 2022 til 2023 (6,7 milliarder). Totalt legger den norske krigsmakten beslag på 75 milliarder fellesskapskroner i 2023.

Norge var i 2021 sammen med USA de landene som brukte mest penger på militæret per capita. Skulle Norge oppfylt det absurde NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på militærvesenet skulle vi brukt ytterligere 33 milliarder på krigsmakten.

Norge og Europa for øvrig står midt i en fattigdoms- og ulikhetskrise, drevet av for lave investeringer i offentlig velferd, en kraftig økning i matvareprisene og en strømpriskrise. Ifølge finansminister Vedum må det holdes igjen på den offentlige pengebruken for å unngå inflasjon og rentekrise, men penger til militæret skorter det altså ikke på.

Det er overtydelig at det er en konflikt mellom våpen til krig og penger til velferd.

Dette skillet er ikke nytt, for den sosialistiske arbeiderbevegelsen har dette alltid vært klart som vann. Militarismen og nasjonalismen står i veien for arbeiderklassens velferd. Det nye er at vi i Norge i 2023 ikke har et eneste sosialistisk parti på Stortinget som tydelig tar stilling mot krigslogikken og økte bevilgninger til militæret.

Arbeiderklassen har felles interesser som krysser statenes grenser, og det er vi og våre barn som sendes for å drepe og dø i den politiske og økonomiske overklassens kriger.

Noreg som USA sin 53. stat?

Av Ivar Tveito Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet. Fyrst publisert i avisa Hordaland på nett, 05.06.23

Noreg er heilt knytt opp til USA. Dette visast tydeleg ved val av F-35 kampfly og som også kan mangle nok flyteknikarar til at flya fullt ut kjem på vengjene i tida frametter og dermed ikkje klar til forsvaret av Noreg. Og det er endå meir tydeg i vår puddelsvinging i det siste.

Den såkalla «rullerande» USAnske troppetilværet i Noreg er tull og manipulering frå ende til annan. Det har lenge vore frykta av mange at dei soldatar som ifølgje den førre blå-regjering berre skulle vera på Værnes i korte periodar, no er her permanent.

Det liknar veldig på ein byrjande USAnsk minibase. Basepolitikken til Noreg, som har vore fast i over 70 år og forankra i ingen utanlandske basar på norsk jord, står i alle fall på spel, om ikkje for fall i det heile.

Det er omlag 350 USAnske soldatar som til ei kvar tid er på Værnes. Den førre regjeringa og noverande har i tillegg utstasjonering av mellom 300 og 400 USAnske soldatar i Troms.

Bombefly av typen B-1B Lancers vart utplassert på Ørland flystasjon i februar 2021. Dei kan bera atombomber. Dette er første gong i nyare tid at USAnske bombefly utplasserast på ein norsk flybase.

Om ikkje alt dette er å gå lenger vekk frå tidlegare norsk basepolitikk enn nokon gong, ja, så veit ikkje eg kva opptrapping og spenning er!

I lengre tid har Noreg steg for steg gått tettare og tettare inn i USA sin strategiske militærplan for nordområda, dette har forsterka seg etter Russland sin invasjon i Ukraina i februar 2022. For ytterlegare å statuera sin militære makt har no USA sendt sitt største krigsskip, hangarskipet USS Gerald R. Ford, til Noreg og Oslo. På «venskapsvisitt» sjølvsagt! Det er jo det ein brukar slike store krigsskip til, ikkje sant?

Det alvorlege med denne vitjinga og med alt det andre eg har nemnt er at spenninga i nordområda ikkje vert mindre, men vil auke. Vil USA no nytte høvet i nord no når Russland brukar store ressursar i Ukraina og dermed er svekka i nord? Krigsskipet siglar etterkvart nordover langs norskekysten og skal øve med store delar av det norske forsvaret, vert det sagt.

Men, kva for øvingar og kor langt nord skipet skal, vil ikkje Forsvaret ut med. Russarane finn det vel ut likevel.

Til slutt nokre ord frå professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, for eit par år sidan. «Norge trekkes aktivt inn i stormaktsrivaliseringen mellom Russland og USA. Det øker sannsynligheten for at Norge blir en slagmark for USA og Russland hvis det skulle bli en konflikt eller en krise som spinner ut av kontroll.»

Er det eit slikt mogleg framtidig «krigslandskap» me ønskjer oss?

Og forresten, kvar er «fredsnasjonen» Noreg opp i alt dette? Kvar er det norske folk sin motstand mot opprustning og for avspenning?

FRED, NÅ!

Av Helge Hagen, medlem i Antikrigs-Initiativet

De sanseløse myrderiene (les: Ukrainas “våroffensiv”), som pressen her i landet har sett fram til med utålmodig forventning, synes nå å være i gang. Antall unge mennesker som allerede i de første to døgn av denne “offensiven” er brent levende i hjel i ulike typer kjøretøy, skal være stort. Omtrent som forventet, vil man vel, på grusomt vis, kunne si.

“Fredsnasjonen” Norge har bidratt med sitt til dette. Ikke med forsøk på å få i gang reelle forhandlinger for å sette en stopper for disse meningsløse myrderiene (fordi det kunne jo russerne hatt taktiske fordeler av, gitt situasjonen på slagmarken nå), men altså med kuler og krutt; stridsvogner og granater, til en NATO/USA-ledet ukrainsk hær som uansett ikke kan “vinne” på den grusomme slagmarken.

Derfor: forhandlinger NÅ, før enda flere menneskeliv går tapt – og det til ingen nytte. Hvert menneske er et univers i seg selv, og INGEN har rett til å ta fra det det livet de eier, eller kommandere andre til å gjøre det. Krig er forakt for liv: intet kan forsvare det.

Krev derfor våpenstillstand NÅ, og vær derved med på (å prøve) å redde kanskje hundre tusen (eller fler) unge menneskers liv! Kolossale tall! Dette må da være noe å kjempe for! Heller enn å slåss for akkurat hvor grensen mellom Ukraina og Russland skal gå, gitt de komplekse historiske og politiske forutsetninger som ligger til grunn.

Forestillingen om at Ukraina bare er første steg i en større russisk plan om å underlegge seg hele Europa (og lignende oppfatninger), er, slik jeg ser det, rent oppspinn, lagt ut for å sikre NATO/USA sine strategiske interesser, våpensalg m.m.

Uansett er dette slukt kritikkløst av et unisont norsk pressekorps og øvrige media. Det forbløffer – og skremmer meg. Aldri før har jeg her i landet opplevd – eller trodd jeg skulle bli utsatt for – slik unison og totalt ensidig krigspropaganda som aviskiosker og etermedia er så fulle av den senere tid. Ingen hørbare stemmer som sier FRED, NÅ! Uhyre skremmende, forsimplende og fordummende. Si meg: hvem har besluttet at vi de facto er i krig mot vår store nabo i øst?

Bli med i kampen mot krig som middel for å løse konflikter, også om konflikten ser ut slik den gjør i Ukraina i disse dager. Kanskje særlig nettopp da! Blir du med?

Tar du Helge Hagens utfordring? Meld deg inn i Antikrigs-Initiativet!

Nei til etablering av NATO-militærbase i det økologisk sårbare fjellområdet Sinjajevina!

Av David Watson, medlem i Antikrigs-Initiativet

I slutten av april i år besøkte jeg aktivistene som arbeider mot etablering av en NATO-militærbase i det sårbare fjellområdet Sinjajevina i Nord-Montenegro. Jeg var så heldig å kunne få delta i et arrangement for ungdomsaktivister fra 15 forskjellige land i landsbyen Šavnik, der representanter for kampanjene mot NATO-basen og andre miljøskadelig prosjekter i Sinjajevina presenterte sine aktiviteter. Også representanter fra de berørte områdene holdt workshops om lokale jordbrukstradisjoner og håndverk.

Her er to intervju som jeg laget med President for Save Sinjajevina Initiative, Milan Sekulovic, og en aktivist for miljøorganisasjon Spasimo Komarnicu:

Antikrigs-Initiativet er tilsluttet den internasjonale bevegelsen World Beyond War, som har støttet Sinjajevina aksjonistenes kamp mot militærbasen i flere år (mer om deres kampanjer her).

Antikrigs-Initiativet har jobbet for å stoppe etablering av flere (grunnlovsstridige) US militærbaser i Norge, og har derfor felles interesser i dette som foregår i Montenegro.

Continue reading →

Vi markerer frigjøringsdagen

8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. 5 år med okkupasjon og krig var over. De som opplevde denne dagen vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet.

Det er viktig å markere 8. mai som en frihetens dag. Antikrigs-Initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2011 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

Forsvaret kan gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-Initiativet kan støtte. Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen i Afghanistan, Irak og Libya reagerer vi sterkt på. Disse har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

Antikrigs-initiativet feirer derfor Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.

Store menneskemengder feiret frigjøringen 8. mai 1945. Dette bildet er tatt utenfor Adresseavisen i Nordre gate i Trondheim.
Foto: Trondheim byarkiv/Flickr.com

Stoltenberg og fredsprisen

Av Joannis Frogoudakis, medlem i Antikrigs-Initiativet

Ved første øyekast virker Stoltenbergs nominasjon til Nobels fredspris litt merkelig, ettersom Stoltenberg er generalsekretær i NATO. Eller, ved nærmere ettertanke, kanskje det ikke er så rart likevel.

Det er mange måter å tolke og oppfatte ordet «fred» på, som her, for enkelhets skyld, deler inn i to hovedkategorier:

Den første kategorien kan vi ganske enkelt kalle «Fred» og i denne kategorien mener vi fraværet av både krig med våpen og krig med økonomiske eller politiske midler.

Vi kan kalle den andre kategorien “fred med suffiks”. Her menes en form for fred med røtter langt tilbake i tid. Viktige eksempler som kan illustrere «fred med suffiks» er Pax Romana og Pax Britannica, to historiske fredsperioder i henholdsvis Romerriket og Det britiske imperiet.

Suffikset i disse periodene angir navnet på den kontrollerende stormakten og viser til stormaktens militære og økonomiske stilling.

Med dette i bakhodet kan det slås fast at nesten all fred inngått i historisk tid kulminerer i at den gitte økonomiske og militære stormakten gir seg selv makt til å definere hvordan fredsbegrepet skal tolkes, forstås og implementeres.

I løpet av det tjuende århundre skjedde det store endringer angående det globale suffikset fred. Levetiden til stormaktene gikk ned fra flere hundre år til noen titalls år. Ikke bare dette, for i dag er det flere store aktører, men også mindre regionale aktører som lettere kan gjøre sin stemme hørt på flere tidligere umulige måter, for eksempel ved å anskaffe atomvåpen. Det tredje riket kan sees på som et eksempel på det første og Nord-Korea som et eksempel på det andre.

Det tjuende århundre lærte oss blant annet at sammenbruddet av store imperier har en pris. Denne kostnaden på 1900-tallet var titalls millioner døde og materiell ødeleggelse av bibelske proporsjoner.

Etter at menneskeheten gikk inn i atomalderen, og med så mange store og små atomvåpenholdere og uforutsigbare “fredsstiftere”, er det svært få som tør å tenke på hva dette ville bety for menneskeheten hvis vi ikke endrer vårt syn og forståelse på den andre, dvs. vår dødelige fiende.

Kanskje er det lett å anta at betydningen av fredsbegrepet oppfattes som noe universelt for de fleste. Men faktum er at det som er fred tolkes og oppfattes ulikt i ulike deler av verden. Man kan derfor trygt si at «fred med suffiks» nesten alltid har hatt positive resultater, for en relativt stor eller liten del av befolkningen i landet som råder over fredsvilkårene.

Continue reading →

Krigen seirer på alle fronter

Vi lever med en sikkerhetspolitikk som kan bli vår død.

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter – seneste bok «Medaljens bakside», og medlem i Antikrigs-Initiativet.

Artikkelen sto først på trykk i Klassekampen 25. april.

«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det.» Med søndagens vedtak fra landsmøtet i Rødt, er også Norge uten partier som tar FN-paktas forbud mot militær maktbruk på fullt alvor.

Vedtaket avspeiler det som beskrives av Jesus Alcalá i Klassekampen 22. april («EUs idé om fred dreier seg nå om våpenmakt»), at de militære løsningene nå rår grunnen overalt. Militær produksjon og opprustning ekspanderer, våpenindustrien florerer, sosialbudsjettene kuttes. I Ukraina-krigen har Russland avfyrt mellom åtte og 21 millioner artillerigranater på et år, Ukraina mellom 1,7 og tre millioner. Fremmøte og omsetning på våpenmessene slår alle rekorder.

Alcalá formidler en sann og sørgelig erkjennelse, «Det har blitt slik at det nesten utelukkende er fra militæret og ulike forskere innen ‘krigsvitenskap’ vi søker svar på spørsmålene våre». Men ser Alcalá (og Klassekampen og Rødt) omfanget av problemet? Er han ikke også selv langt på vei offer for militærmaktens systematiske undertrykking av alternative ideer?

Krigsvitenskapen byr jo, om vi skal være ærlige, ikke på løsninger, bare på provisoriske tiltak i stadig nye kriger, et hasardspill med vår skjebne som aldri kan gi sikkerhet, aldri befri oss fra en stadig mer forsluken militærsektor. Disse kreftene, som drives frem av enorme profittmuligheter, tillates å kjøpe USAs folkevalgte (Kongressen). De saboterer FN og alle tilløp til et globalt samarbeid om fred og nedrustning.

Continue reading →

1. mai og Ukrainakrigen

Av Frode Bygdnes, medlem i Antikrigs-Initiativet. Innlegget er allerede publisert i Harstad Tidende.

Det var en tankevekkende opplevelse å høre på den internasjonale appellen fra ukrainske Iryna Bengs på LO sitt 1. mai-arrangement. Den ga et godt bilde av det å være flyktning og hvor grusom krig er. Den fortalte oss at Ukraina blør og folket lider. Appellen motiverte oss som hørte på til å ta imot de som flykter fra krigen, se dem og støtte dem i et fremmed land.

Det mest sympatiske med appellen var at den var fri for krigshissing og hat mot nabofolket i øst. Det sto i sterk kontrast til hovedtalerne som konkurrerte om å demonisere Russland og bruke Ukraina i NATO sin strategi.

Ved å sende stadig flere og kraftigere våpen til Ukraina bidrar Norge til å eskalere og forlenge krigen. Prisen er hundretusenvis av drepte. Arbeiderbevegelsen bør være sin rolle bevisst og ta et aktivt fredsinitiativ. Våpenhvile og fredsforhandlinger er nødvendig for å stoppe lidelsene.

FN har sine svakheter, men det er ingen grunn til ikke å arbeide etter FN sine målsettinger. Alle land skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare. Vi trenger å blåse liv i en fredsbevegelse i Norge.

(Iryna Bengs sin appell kan leses her)

Lokallag i Tromsø

Medlemmer i Tromsø og omegn har opprettet lokallag av Antikrigs-Initiativet! Det ble gjort på medlemsmøte 23. mars med ni medlemmer til stede. Et styre på 3 medlemmer er valgt;

Toril Konst, leder
Torgeir Engstad, sekretær
Kolbjørn Schanche, styremedlem/økonomiansvarlig

Avdelingen har allerede store ambisjoner. Det planlegges en fredskonferanse 15. april med temaet våpenforsendelse til Ukraina.