Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 15. oktober 2019:

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Da statsbudsjettet ble lagt frem i forrige uke uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: « – Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Derfor har regjeringen økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år siden vi overtok, og vi vil fortsette å styrke Forsvaret i årene fremover

Antikrigs-initiativet er enig med ministeren i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, men vi er ikke enig om årsakene.

Forsvarsbudsjettet for 2020 er på nesten 61 milliarder kroner – 61.000.000.000 kr. – likevel er Norges forsvarsevne utilstrekkelig. Forsvarsevnen vil ikke bedres ved at vi hvert år plusser nye milliarder på budsjettet, det er forsvarspolitikken – og ikke forsvarsbudsjettet – det er noe galt med. Årlige milliardøkninger i forsvarsbudsjettet kan ikke kompensere for behovet for en ny forsvarspolitikk.

I praksis går vår forsvarspolitikk ut på å vise oss som en god alliert – ved å delta i, og støtte opp om, USA-initierte kriger. Derfor stiller regjeringen norske styrker til disposisjon når USA ber oss om det. Slik håper regjeringen at USA i sin tur skal hjelpe oss den dagen vi har behov for det.

NATO gjør krav på å disponere halvparten av de 52 norske F-35 kampflyene. Flyene skal stå i høy NATO-beredskap og være klare for NATO-oppdrag på maksimalt 30 dager. Dette kan være «out-of area» oppdrag der NATO-styrker brukes utenfor det geografiske området som utgjør medlemslandenes territorier. Her har Norge lenge vært en viktig bidragsyter. Vi deltar bl.a. i Afghanistan, i Irak, stilte oss i første rekke når det gjaldt å bombe Libya, og har trent opprørsgrupper som kriger i Syria. Denne strategien har ikke ført til annet enn endeløse kriger, og død og lidelse for sivilbefolkningen.

Regjeringen har videre tillat at USA etablerer et militært nærvær i Norge. Amerikanske baser på norsk jord er ikke i norske interesser. Den amerikanske strategien tar sikte på global militær dominans og tilstedeværelse, ut fra en idé om at det skal gi USA større sikkerhet. USA bruker i praksis Norge som en fremskutt base i sin posisjonering mot Russland. Utenlandske baser på norsk jord bidrar til å øke spenningsnivået i nord-områdene, og er ikke i Norges interesser.

Antikrigs-initiativet sier nei til den forsvarspolitikken som Regjeringen legger opp til, og krever en helt ny kurs. Det norske forsvaret skal forsvare landet, og ikke brukes til angrep eller aggresjon i noen form. Vi krever at alle utenlandske militære baser i Norge må avvikles. En slik forsvarspolitikk vil bedre den sikkerhetspolitiske situasjonen betraktelig, uten årlige milliardøkninger i budsjettene.

cropped-aki_edited-logo_gitte.png

Norge må si nei til å bidra militært i Persiabukta

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet, 8. august 2019
Norge må si nei til å bidra militært i Persiabukta

Antikrigs-initiativet ber Regjeringen si nei til forespørselen fra USA om å bidra militært i krisen i Persiabukta. Et slikt bidrag vil ikke være en del av løsningen, men tvert imot kunne eskalerer konflikten betraktelig og øke faren for full krig. Siden Storbritannia 5. august sluttet seg til den USA-ledede aksjonen, er den separate britiske henvendelsen ikke lenger aktuell.

Konflikten mellom USA og Iran startet ikke i år, men går mange tiår tilbake. Vi må ikke la oss manipulere av nyhetsmeldinger om påstått iransk aggresjon. Trump-administrasjonen sa opp atomavtalen med Iran i 2018, og beskylder Iran for å ville utvikle atomvåpen. Disse påstandene er det ingen belegg for, tvert imot har internasjonale observatører sagt at Iran fullt ut har etterkommet vilkårene i atomavtalen.

Påstanden om at et land forsøker å utvikle «masseødeleggelsesvåpen» har vi hørt før. Dette var hovedargumentet bak den katastrofale Irakkrigen i 2003, «bevis» ble lagt frem, men disse viste seg å være fabrikkerte. Norge har tidligere latt seg lure til å bidra militært i konflikter som siden utviklet seg til fullskala krig, sist i Libya i 2011. I dag vet vi at Libyakrigen var basert på en serie løgner, og at resultatet ble et ødelagt land og en stor tragedie for det libyske folket.

Det er all mulig grunn til å stille seg skeptisk til påstandene om at Iran bryter avtaler og angriper internasjonal skipsfart. Iran truer ikke USA, det er USA som truer Iran og har omringet landet med 36 militærbaser i nabolandene, samtidig som antall amerikanske marinefartøyer, bombefly og soldater i regionen har økt fra uke til uke.

Basert på tidligere erfaringer ber Antikrigs-initiativet norske medier være særlig på vakt mot krigshissende propaganda.

Uten å ha den historiske konteksten i bakhodet mister vi vesentlig informasjon om forholdet mellom Iran og USA. USA har i tiår forsøkt å kontrollere Iran, og det er lett å peke på at hovedmotivet er at USA ønsker tilgang og kontroll over de iranske oljeressursene. Norge må bidra til at den økonomiske sanksjonspolitikken mot Iran oppheves.

Den norske regjeringen bør gjøre som Tyskland og si nei til å sende et norsk marinefartøy til Persiabukta. Norge må gi klar beskjed til USA om at bruk av militærmakt kan føre til en storkrig med grusomme konsekvenser for folk i hele Midtøsten.

Vår utenrikspolitikk og våre mediehus reaksjonsmønstre har frem til i dag hvilt på et premiss om at USA leder og dikterer. I dag vet vi inderlig godt at prisen verken er sunn eller god for andre enn våpenindustrien og oljeeventyret. Krigskulturen kan ikke lenger fortsette! Det er lett å starte en krig, men nesten umulig å avslutte den. Verden er trøtt og traumatisert, vi kan ikke ha mer krig. Antikrigs-initiativet krever nye strategier. La verden finne dem.

cropped-cropped-aki_edited-logo_gitte-2.jpg