Uttalelse: Norge må etterleve vedtaket i FNs Sikkerhetsråd

Krigen i Ukraina har pågått i snart 4 måneder. Vårt svar blir igjen: Forhandlinger, avtaler og fred i Ukraina. Hvor er Norge i dette? Vi fremmet sammen med Mexico et forslag i FNs Sikkerhetsråd 6. mai som ble enstemmig vedtatt:

Uttalelse fra presidenten i Sikkerhetsrådet


På Sikkerhetsrådets 9028. møte, avholdt 6. mai 2022, i forbindelse med  rådets behandling av punktet  “Opprettholdelse av Ukrainas fred og sikkerhet“, kom presidenten i Sikkerhetsrådet med følgende uttalelse på vegne av rådet:

Sikkerhetsrådet uttrykker dyp bekymring angående opprettholdelse av Ukrainas fred og sikkerhet.
 
Sikkerhetsrådet minner om at alle  medlemsstater har påtatt seg, under  FNs charter, plikten  til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler.

Sikkerhetsrådet uttrykker  sterk støtte til generalsekretærens  innsats i  jakten på en fredelig løsning.

Sikkerhetsrådet ber generalsekretæren orientere Sikkerhetsrådet etter at denne uttalelsen er vedtatt.»


Dette er løsninger i tråd med FN-paktens klare linjer for konfliktløsning.

Hva gjør så Norge? Ignorer fullstendig et vedtak vi selv har fremmet og isteden sender mere våpen til Ukraina! Altså mere død og ødeleggelse! Nå sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram at det er aktuelt for Norge å lære opp ukrainske soldater i våpenbruk, og han vil ikke utelukke at det kan skje på norsk jord.

Det er en skam for den såkalte fredsnasjonen Norge. Dette må bli slutt straks. Vi krever at Storting og Regjering tar tak i vedtaket fra FNs Sikkerhetsråd og går i gang med å få det satt ut i livet fortest mulig. Gjerne sammen med Mexico og andre land.

Antikrigs-Initiativet

Uttalelse: Utvidelse av NATO skader Europas sikkerhet

Som reaksjon på Ukraina-krigen ønsker Sverige og Finland i likhet med Ukraina å bli medlem i NATO. Medlemskap i NATO er ikke en suveren avgjørelse søkerlandene kan ta, men skal godkjennes av ALLE eksisterende medlemmer i NATO, fordi det følger store forpliktelser overfor nye medlemsland for alle eksisterende medlemmer, jfr. Atlanterhavspakten artikkel 5. I Norge er det Stortinget som skal avgjøre om Norge godtar NATO-utvidelse.

Antikrigs-Initiativet har tidligere uttrykt tydelig at opprusting, NATO-utvidelse, våpenforsendelser og sanksjoner ikke bringer fred. NATO er ingen forsvarsallianse, men en aggressiv angrepsallianse under ledelse av USA, noe som har vært svært tydelig de siste 30 årene. NATO undergraver FN-pakten som de nordiske land har sluttet seg til. NATO er et farlig sted å være og gir ikke trygghet for små land. 

Vi oppfordrer derfor medlemmer av Stortinget til å stemme mot de nye søknadene om NATO-medlemskap.

(vedtatt på medlemsmøtet i Antikrigs-Initiativet 25. mai 2022)

Uttalelse: Nå er tiden kommet for en nordisk forsvarsallianse

Dette er et sikkerhetspolitisk innspill fra Antikrigs-Initiativet (AKI) til statsministre, forsvarsministre og utenriksministre, samt alle med påvirkningskraft i Norge, Danmark, Island, Finland og Sverige. Vi foreslår at Norden omgående vurdere å gi fornyet kraft til det nordiske forsvarssamarbeidet som ble dannet i desember 2009. Et slikt samarbeid gir en mulighet for å korrigere kursen etter at Norges og andre nordiske lands krigføring rundt om i verden har bidratt til å ødelegge menneskers livsgrunnlag og skape store flyktningproblemer.

Vi må utnytte det mulighetsrommet – det politiske vinduet – som nå har oppstått, før Finland og Sverige evt. søker om medlemskap i NATO. Norge, Danmark og Island kan strekke ut en historisk hånd til Finland og Sverige og gi fornyet kraft til det nordiske forsvarssamarbeidet, ta steget – og danne en ny, nordisk forsvarsallianse som erstatning for NATO. NATO er et farlig sted å være, og videre utvidelse av NATO vil skade Europas sikkerhet.

En felles, nordisk forsvarsallianse kan spille en positiv rolle ved å beholde Arktis som et militært lavspenningsområde. Vi trenger en motkraft til den pågående militariseringen av nordområdene, vår interesse er militær lavspenning i nord.

Sikkerhetspolitisk er en nordisk forsvarsallianse et godt valg. Vi vil unngå økte spenninger, utenlandske baser og lettere kunne kontrollere egne fysiske og digitale territorier (ref. til amerikansk overvåkning via danske kabler) og sikre vår egen politiske kurs.  Det er hold i denne alliansen, da Norden samlet utgjør verdens 10.–12. største økonomi. 

Vi oppfordrer til kreativ tenkning og handling. Dette er et selvstendig sikkerhetspolitisk utspill som snur på dagens premisser for forhandlingene som foregår i og rundt krigen i Ukraina.

Norge, Danmark, Island, Sverige og Finland har sterke demokratier og etiske ambisjoner for fremtiden. Antikrigs-Initiativet oppfordrer dere til å tenke seriøst gjennom dette og handle fritt og uavhengig. Det er vårt felles ansvar å skape en varig fredsløsning. En nordisk forsvarsallianse vil være et bidrag til dette.

Vår generasjon kan gjøre opp med folkerettsbruddene Norge og Danmark selv har vært skyldig i gjennom NATO-alliansen.

Antikrigs-Initiativet oppfordrer dere til å tenke seriøst gjennom dette og handle i tråd med en fri og uavhengig dømmekraft. Det er vårt felles ansvar å skape en varig fredsløsning.

Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

Krigsbevegelsen, den bevegelsen som bare snakker om mer våpen til Ukraina, mer ødeleggelse og lidelse for Ukraina, angriper fredsbevegelsen. Selvfølgelig, slik har det alltid vært i tider med oppbygging til krig og under kriger. Alle andre løsninger enn mer krig og vold skal diskrediteres. Så også i Ukraina. Det snakkes om en militær løsning hele tiden: «Dette blir en langvarig krig! Pøs på med våpen!».

Vi skal ikke her gå inn på hvem som direkte tjener på krigen, men noen sterke krefter, økonomiske og politiske, tjener på krigen. Det blir en ulykke for det ukrainske folket og en ulykke for Europa. Og sjansene for en alvorlig storkrig der atomvåpen blir brukt, kan ikke utelukkes. I så fall får vi en verdenskrise med uhyggelige konsekvenser.

Finnes det virkelig ingen andre utganger enn fortsatt krig? Selvfølgelig gjør det det!

La oss ta utgangspunkt i FN-pakten som ble vedtatt etter 2. verdenskrig nettopp for å hindre konflikter og krig slik vi ser det i Ukraina. Der står det i Artikkel 2, pkt. 3: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.»

Russlands invasjon er et alvorlig brudd på denne artikkelen. Nå må FN-paktens bestemmelser straks settes ut i livet og alle parter må bidra – Russland, Ukraina, de folkegruppene i Ukraina som står mot hverandre, Europa – og FN.

Følgende punkter er en mulig strategi, der også Norge kan bidra.

1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
3. Forhandlingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i årsakene og bakgrunnen for krigen. Som i alle konflikter må alle parters syn og legitime interesser være med og tas hensyn til i forhandlingene. Fred og etterhvert forsoning er målet. Kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
4. FN må vurdere fredsbevarende styrker til området.

Og hva med Norge? Norge må straks fremme forslag om våpenhvile og forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd. Dette må også tas opp i FNs Generalforsamling umiddelbart.

Dessverre er det slik at vår regjering og flertallet på Stortinget har stilt seg på krigsbevegelsens side. Men det går an å snu! Det går an i praksis å vise at vi er en fredsnasjon! At vi tror fred er mulig i Europa og verden!

Antikrigs-Initiativet

Uttalelse fra AKI årsmøtet 2022

Antikrigs-Initiativet krever at Norge i praksis følger, og i alle internasjonal organer målbærer, prinsippene i FN pakten og de fem prinsippene for fredelig sameksistens fremmet av bevegelsen av alliansefrie stater:

1) gjensidig aksept av territorial integritet,
2) gjensidig ikke-angrep,
3) gjensidig ikke-innblanding i indre anliggender,
4) like rettigheter og gjensidig nytte,
5) fredelig sameksistens