AKI utnevner Assange, Manning og Snowden til æresmedlemmer

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 3. april 2020

Vi utnevner Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden til æresmedlemmer
i Antikrigs-initiativet

Antikrigs-initiativet velger å hedre de tre varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden med æresmedlemskap. Alle tre har bidratt til å åpne øynene våre for statsmakters kriminelle handlinger. De har avslørt krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og masseovervåkning i stor skala, og skapt oppmerksomhet rundt ugjerninger det aldri var meningen vi skulle kjenne til. Alle har gjort et stort personlig offer og lider for det. Vi kan ikke annet enn å beundre det mot og den standhaftighet som de tre har utvist.

Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries and Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

Chelsea Manning er etterretningsanalytikeren som ga WikiLeaks tilgang til materialet som avslørte forbrytelsene i Afghanistan og Irak. Mest kjent for opinionen er den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.

Edward Snowden jobbet for den amerikanske etterretningstjeneste NSA da han i 2013 lekket graderte opplysninger om etterretningsprogrammet PRISM, et program laget for dyptgående overvåkning og som lagrer informasjonen til evig tid. Snowdens avsløringer viste at USA overvåker og lagrer all elektronisk kommunikasjon over hele verden. Han avslørte også at den norske militære Etterretningstjenesten er en av de viktigste samarbeidspartnerne for USAs globale overvåkningsnettverk. NSA beskriver E-tjenesten som en perfekt partner i Afghanistan, der norsk elektronisk overvåkningsdata utgjør over halvparten av etterretningen som har blitt gitt til amerikanske beslutningstagere. Norsk militær etterretning bidrar dermed til USAs dronekrigsprogram for utenomrettslige likvideringer.

Ved å hedre Assange, Manning og Snowden med æresmedlemskap vil Antikrigs-initiativet sette søkelys på en åpenbar urett: Varslerne straffes, mens krigsforbryterne går fri.

Performance 240220
Støttemarkering for Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden i Bergen 24. februar 2020.

 

Uttalelse: Hent soldatene hjem fra Irak snarest

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 6. januar 2020

Hent soldatene hjem fra Irak snarest

Søndag 5. januar ba Iraks nasjonalforsamling landets regjering om å kaste den USA-ledede militærkoalisjonen ut av landet. Dette gjelder også de 70 norske soldatene som inngår i koalisjonen.

Irakiske myndigheter har bestemt seg for å si «takk for hjelpen» til den USA-ledede koalisjon hvor også Norge inngår. Norge har bidratt i «Operation Inherent Resolve» siden 2014, med rådgiving og trening av irakiske sikkerhetsstyrker i kampen mot ISIL. Dette har skjedd i overenstemmelse med den irakiske regjeringen, og har derfor vært et oppdrag i overenstemmelse med internasjonal lov.

At Nasjonalforsamlingen nå ber militærkoalisjonen forlate Irak, to dager etter at USA likviderte den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani i et droneangrep, er selvsagt ikke tilfeldig. FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, kaller attentatet «ulovlig». USAs angrep er derfor et grovt eksempel på statlig terror. Irakiske myndigheter sier at «nok er nok» og ber den USA-ledede militærkoalisjonen om å forlate landet.

Antikrigs-initiativet ber regjeringen Solberg respektere irakiske myndigheter og hente våre soldater hjem så snart som mulig. Skjer ikke dette vil vi i følge FN-pakten være å betrakte som en okkupasjonsmakt.

Vi forventer derfor at dette utenlandsoppdraget avsluttes omgående.

facebook

Fråsegn: NATO sin atomvåpenpolitikk er heilt hjernedau

Fråsegn frå Antikrigs-initiativet 1. desember 2019

NATO sin atomvåpenpolitikk er heilt hjernedau

Antikrigs-initiativet stiller seg bak kritikken av NATO sin atomvåpenpolitikk og meinar den er heilt uakseptabel og trugar verdsfreden. Desse våpna er forakt mot natur og sivilisasjon. Dei må raskast mogleg fjernast og øydeleggast. Slike våpen strir mot sjølve livet!

NATO har lenge lagra taktiske atomvåpen i Europa. Det er ein gamal og kjend løyndom. Men, det er også ein av dei mest utrulege og frekke nektingar frå NATO si side: Atombomber er lagra i Italia, Tyskland, Belgia, i Nederland og i Tyrkia. Noko som er eit alvorleg og klårt brot på internasjonale lover. Dette har lenge vore kjent (spesielt av Federation of American Scientists- FAS). NATO har aldri offisielt innrømma dette. Men, noko har tydelegvis gått gale for alliansen her.

I dokumentet med tittelen «En ny æra for atom-avskrekking? Modernisering, våpenkontroll og fremmede atomstyrker» av den kanadiske senatoren Joseph Day, skreve på vegne av forsvars- og sikkerheitskomiteen i NATO sin parlamentariske forsamling, har «løyndomen» blitt avslørt. [1] Ved hjelp av «klypp og lim» har senatoren uforvarande rapportert om dette i det følgande avsnittet (nummer 5), frå ein konfidensiell NATO-rapport:

«I NATO-sammenheng har De Forente Stater utplassert – i avanserte posisjoner i Europa – omtrent 150 atomvåpen, spesielt de B61 viktige bombene. Disse bombene er lagret i seks baser tilhørende USA og Europa – nemlig Kleine Brogel i Belgia, Buchel i Tyskland, Aviano og Ghedi Torre i Italia, Voikel i Nederland og Incirlik i Tyrkia.

I det hypotetiske scenario der det vil bli nødvendig, kan B61-bombene bli transportert av USAs og Europas samlede luftstyrker».

Sett i ljos av dette vert det ironisk, omlag tragikomisk at NATO då skuldar Russland for å ha mange taktiske atomvåpen i sine arsenal. NATO har truleg fleire utplassert i Europa enn Russland har mot.

Dette dokumentet slår fast at USA sine atomvåpen er utplassert i STRATEGISKE posisjoner i Europa og i Anatolia (nær russisk territorium). Dette for å «sikre full involvering fra de alliertes side i NATOs atom-oppdrag, og den fysiske bekreftelsen på USAs atom-forpliktelser for sikkerheten til de europeiske allierte i alliansen».

Alt dette stadfestar i alle fall det forskarar og atomvåpenmotstandarar har dokumentert i årevis, til dømes: I Aviano (i provinsen Pordenone) er USA sine F-16C og D kampfly klare til atomåtak med 50 B61-bomber. Talet på desse er utrekna hjå Federation of American Scientists. Og i Ghedi Torre (i provinsen Brescia) er dei italienske PA-200 Tornado flya klåre for eit USA-leda åtak med 20 B61-bomber. Frå 2020 vil B61 bli erstatta av B61-12, som er designa spesielt for dei nye F-35 jagarflya.

Alt dette er alvorlege brot på Non-Proliferation Treaty som er ratifisert av både USA og Italia.

[1] https://www.independent.co.uk/news/world/europe/us-nuclear-weapons-europe-where-germany-italy-turkey-belgium-nato-a9008111.html

cropped-cropped-aki_edited-logo_gitte-2.jpg

Uttalelse: Nå må Syria få fred!

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 21. november 2019

NÅ MÅ SYRIA FÅ FRED!

Nå må Syria få fred til å gjenoppbygge landet og til å løse sine problemer som en stat med mange ulike folkegrupper. Norge må aktivt kreve at NATO-landet Tyrkia trekker seg ut av Syria og at alle angrep på kurderne straks opphører.

Norske soldater har stått for opplæring av en syrisk milits med base i Jordan. Det er stor sjanse for at vi har trent opp terrorister og slik fremmet terrorisme som vi skal være imot. Norske spesialsoldater gikk selv inn i Syria i mai 2017. Antikrigs-initiativet tar avstand fra Norges brudd på folkeretten, og ber om at regjeringen respekterer FN-paktens kapittel VII der det slås fast at ingen kan gripe inn i et lands suverenitet uten Sikkerhetsrådets godkjenning.

Skal Norge beholde den minste legitimitet som fredsnasjon må regjeringen gå aktivt ut mot videre krig og konflikt i Syria og bidra kraftig til gjenoppbygging av landet. Som i Libya-krigen, der vi stor grad var med å ødelegge en velfungerende stat på skammeligste vis gjennom massiv bombing, var vi i full gang med å gjøre det samme i Syria: Ødelegge en stat som tross alt fungerte, gjennom å påføre folket der store lidelser og gjennom massive ødeleggelser.

Lands sjølbestemmelse og folkeretten snakkes det fint om i passende sammenhenger, men disse prinsippene kastes fort overbord når noen ser seg tjent med det. Protestbevegelsen i Syria var i utgangspunktet initiert og sterkt støttet av Saudi-Arabia, USA og flere. Norge gikk inn og deltok, mens vi samtidig hadde diplomatiske forbindelser med Syria!

Antikrigs-initiativet er skremt over både ensidigheten og tausheten i norske mediers omtale av Syria, og mangelen på åpenhet og debatt, både i politiske miljøer, på Stortinget og ellers i samfunnet. Det må skje en endring i landet vårt!

cropped-cropped-aki_edited-logo_gitte.jpg

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 15. oktober 2019:

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Da statsbudsjettet ble lagt frem i forrige uke uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: « – Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Derfor har regjeringen økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år siden vi overtok, og vi vil fortsette å styrke Forsvaret i årene fremover

Antikrigs-initiativet er enig med ministeren i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, men vi er ikke enig om årsakene.

Forsvarsbudsjettet for 2020 er på nesten 61 milliarder kroner – 61.000.000.000 kr. – likevel er Norges forsvarsevne utilstrekkelig. Forsvarsevnen vil ikke bedres ved at vi hvert år plusser nye milliarder på budsjettet, det er forsvarspolitikken – og ikke forsvarsbudsjettet – det er noe galt med. Årlige milliardøkninger i forsvarsbudsjettet kan ikke kompensere for behovet for en ny forsvarspolitikk.

I praksis går vår forsvarspolitikk ut på å vise oss som en god alliert – ved å delta i, og støtte opp om, USA-initierte kriger. Derfor stiller regjeringen norske styrker til disposisjon når USA ber oss om det. Slik håper regjeringen at USA i sin tur skal hjelpe oss den dagen vi har behov for det.

NATO gjør krav på å disponere halvparten av de 52 norske F-35 kampflyene. Flyene skal stå i høy NATO-beredskap og være klare for NATO-oppdrag på maksimalt 30 dager. Dette kan være «out-of area» oppdrag der NATO-styrker brukes utenfor det geografiske området som utgjør medlemslandenes territorier. Her har Norge lenge vært en viktig bidragsyter. Vi deltar bl.a. i Afghanistan, i Irak, stilte oss i første rekke når det gjaldt å bombe Libya, og har trent opprørsgrupper som kriger i Syria. Denne strategien har ikke ført til annet enn endeløse kriger, og død og lidelse for sivilbefolkningen.

Regjeringen har videre tillat at USA etablerer et militært nærvær i Norge. Amerikanske baser på norsk jord er ikke i norske interesser. Den amerikanske strategien tar sikte på global militær dominans og tilstedeværelse, ut fra en idé om at det skal gi USA større sikkerhet. USA bruker i praksis Norge som en fremskutt base i sin posisjonering mot Russland. Utenlandske baser på norsk jord bidrar til å øke spenningsnivået i nord-områdene, og er ikke i Norges interesser.

Antikrigs-initiativet sier nei til den forsvarspolitikken som Regjeringen legger opp til, og krever en helt ny kurs. Det norske forsvaret skal forsvare landet, og ikke brukes til angrep eller aggresjon i noen form. Vi krever at alle utenlandske militære baser i Norge må avvikles. En slik forsvarspolitikk vil bedre den sikkerhetspolitiske situasjonen betraktelig, uten årlige milliardøkninger i budsjettene.

cropped-aki_edited-logo_gitte.png