Klima- og miljøkonsekvenser av militarismen

Militarismen ødelegger klima og miljø: Denne samtalen mellom Åse Møller-Hansen fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Terje Alnes fra Antikrigs-initiativet tar opp klima- og miljøkonsekvensene ved militær aktivitet.

– Visste du at FN på ti år ikke klarte å samle inn mer enn 10,3 milliarder dollar til sitt grønne klimafond, mens verdens stater brukte 1.900 milliarder dollar på  forsvarsbudsjettene bare i 2019?
– Visste du at militære CO2-utslipp er holdt utenfor internasjonale klimaavtaler?
– Visste du at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot økt risiko for en ulykke med allierte atomubåter langs norskekysten?
– Visste du at krigen i Irak har ødelagt store deler av jordbruksarealet og påført befolkningen skyhøye forekomster av kreft?

 

75 år siden frigjøringen

I dag er det 75 år siden 2. verdenskrig var over i Norge. 8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. Krigen i Norge endte uten blodsutgytelser, den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand. Unntaket var Finnmark og Nord-Troms, der tyskerne brukte «den brente jords taktikk» da de trakk seg tilbake etter den sovjetiske frigjøringen i oktober 1944. De som opplevde 8. mai 1945 vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet. 5 år med okkupasjon og krig var over.

Det er viktig å markere 8. mai som en frihetens dag. Antikrigs-initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2010 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

Forsvaret kan gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-initiativet kan støtte. Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen i Afghanistan, Irak og Libya reagerer vi sterkt på. Disse har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

Antikrigs-initiativet feirer derfor Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.

Trondheim 8. mai 1945
Glade mennesker strømmet ut i gatene for å feire 8. mai 1945. Her utenfor Adresseavisen i Trondheim. Foto: Trondheim byarkiv/flickr.com

Norske forsvarsutgifter på NATO-toppen

Tallene for verdens militærutgifter er nettopp offentliggjort. De viser at verdens stater brukte 1.917 milliarder dollar på «forsvar» i 2019. Økningen på 3,6 % var den største siden 2010. NATO-landene alene brukte 1.039 milliarder dollar på det militære. En helt vanvittig prioritering.

Men at Norge ligger helt i toppen i NATO når det gjelder forsvarsutgifter pr. innbygger, er det ikke så mange som har fått med seg: I 2019 hadde Norge 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbygger. I dagens kronekurs tilsvarer det 11.473 kr. for hver eneste nordmann. Kun USA brukte mer.

Likevel ivrer norske politikere for å gi enda mer penger til de militære! Da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem 17. april krevde opposisjonen ved Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (AP) i en debatt i Dagsnytt 18 at enda flere milliarder må overføres til forsvarsbudsjettet. I forsvarsspørsmål er altså deler av opposisjonen mer militaristiske enn regjeringen.

Antikrigs-initiativet mener at å satse enda flere milliarder på våpen og militarisme midt under den nåværende pandemien er galskap og grov umoral, om det skjer i Norge eller i andre land. En slik pengebruk kan ikke forsvares. En slik politikk er umenneskelig og helt i utakt med de utfordringer som menneskeheten må løse i fellesskap. Gratis helsehjelp for hele verdens befolkning kan enkelt realiseres ved å flytte penger fra verdens krigsbudsjetter og over på helsebudsjettene.

Vi krever nedrustning nå!

Norsk flagg

Antikrigs-initiativets digitale 1. mai tale under Covid-19 pandemien:

Første mai fremmer arbeiderne sine krav om lønn, sikkerhet og rettferdighet.
I 2020 ropes det lite på gatene, men mye i hjertene.
I dag utgjør klasse en forskjell på liv og død.
Vi er mange som er redde, sinte og håpefulle.

Første mai har alltid vært dagen for å rope ut om uretten også for antikrigs-bevegelsen. I år roper Antikrigs-Initiativet ikke på gatene men inn i digitale strukturer.

Årets 1. mai er spesiell. Normalt ville mange av oss benyttet friheten til å ytre oss og kjenne på tilhørigheten og felleskapet. Antikrigs-initiativet ville deltatt med appell og paroler i toget. Situasjonen gjør det ikke mulig, men at 1. mai er nødvendig som kampdag har blitt særlig tydelig de siste månedene. Mennesker trues av ledighet og usikre framtidsutsikter. Ingenting av det vi har tatt som en selvfølge er selvfølgelig i fortsettelsen. Krisen har tydeliggjort et vanvittig misforhold mellom ressursbruken i militærvesenet kontra innsatsen i helsevesenet.

Kun en sterk og høyrøstet antikrigs-bevegelse kan gjøre noe med dette. Vi kan ikke være radikale nok i våre krav, militarismens konsekvenser er utålelige. Nå, midt oppe i epidemien, selv om verden rammes hardt av COVID-19, påvirkes land rundt om i verden også av væpnede konflikter.

Vi må forlate fiendtlighet, sette mistillit og sanksjoner til side, NÅ!
Verden må lage korridorer for livreddende hjelp, NÅ!
Verden må åpne vinduer for diplomati, NÅ!
Verden må bringe håp til steder blant de mest COVID-19 utsatte, NÅ!
Avslutt krigens sykdom og bekjemp sykdommen som herjer vår verden, NÅ!
Det vår menneskelige familie trenger er en endelig slutt på dysfunksjonell politikk, NÅ

Antikrigs-bevegelsen krever at vi tar pengene fra generalene og gir til leger og sykepleierne som kan gi helsehjelp til folket.

 

Parole - Stans kriger
Parolen som Antikrigs-initiativet samlet seg bak 1. mai 2019.

Opprett et Fredsdepartement

Norge var først i verden til å etablere et Miljøverndepartement. Nå er det på tide å opprette et Fredsdepartement.

Vi har sett mange eksempler på at Norge sammen med allierte har gått til krig uten å forstå situasjonen i landet de angriper eller å ane konsekvensene av krigshandlingene. Krigene i Libya og Irak er klare eksempel på hvor forferdelig galt det kan gå, med menneskelig lidelse, ødelagt miljø og destabiliserte stater og regioner.

En militærallianse som NATO har sterke strukturer og stor militær gjennomføringskraft. Fred trenger også sterke strukturer! Det må være kompetanse sentralt i statsapparatet der beslutninger om krig og fred blir tatt, både på konfliktanalyse, ikkevoldelig konflikthåndtering og fredsbygging. Dette kan oppnås gjennom å opprette et Fredsdepartement.

Fredsdepartementet vil kunne gi råd om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres gjennom diplomati og ikkevoldelige midler. Både i Norge og i en rekke andre land finnes det studietilbud innen fred og konfliktløsning, som gir det verktøyet og innsikten som trengs for å håndtere fastlåste konflikter uten militærmakt.

Nepal, Costa Rica og Etiopia har i dag fredsdepartement, men ingen europeiske land. I England hadde Jeremy Corbyns skyggekabinett en minister for fred og nedrustning, og den demokratiske kongressmannen Dennis Kucinich har i mange år jobbet for opprettelsen av et fredsdepartement i USA.

Ved å opprette et norsk Fredsdepartement kan vi inspirere til at flere land kommer etter. Det er for tiden kampanjer for fredsdepartement i flere andre nordiske og baltiske land, og en global kampanje for fredsdepartement og andre infrastrukturer for fred – Global Alliance for Ministries and Infrastructures for Peace (GAMIP).

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) laget en fredsbarometer før kommune- og fylkestingvalget i 2019. I Bergen svarte Rødt og SV at de var positive til å opprette et Fredsdepartement. Før Stortingsvalget neste år bør alle partier programfeste dette.logo