Blog

  • Norge må hjelpe Cuba

    Norge må hjelpe Cuba

    Økonomisk krigføring kan i mange tilfeller være like dødelig som regulær krigføring.

    Aslak Storaker, Styremedlem i Norges Fredslag
    Kari Nes, Leder av Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet
    Gro Standnes, Leder av Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet
    Kristine Mollø-Christensen, Leder av Stopp NATO
    Nikolai Østgaard, Leder av Antikrigs-Initiativet

    (dette debattinnlegget ble publisert i Dagsavisen 31. mars 2026)

    I januar trappet USA opp sin tiår lange økonomiske krigføring mot Cuba ved å true med å innføre sanksjoner mot alle land som leverer olje til landet. Dette kom i etterkant av at USA hadde kapret venezuelanske oljetankere på vei mot øya.

    Venezuela og Mexico, som har vært de største oljeleverandørene til Cuba, har begge innstilt leveransene etter de amerikanske tiltakene ble innført.

    Økonomisk krigføring kan i mange tilfeller være like dødelig som regulær krigføring. En nylig studie i The Lancet fant at antallet mennesker som døde som følge av økonomiske sanksjoner de siste tiårene tilsvarer antallet som døde som følge av væpnede konflikter i samme tidsrom.

    Både sivile og statlige aktører, inkludert Mexico, forsøker nå å avhjelpe situasjonen ved å sende nødhjelp til Cuba.

    Cuba er avhengig av oljeimport for å generere energi til vann- og kloakkanlegg, sykehus, offentlig transport og matforsyning. Blokaden kan derfor ramme den cubanske sivilbefolkningen svært hardt og gjøre det vanskelig, eller umulig, for vanlige mennesker å overleve.

    Menneskerettighetseksperter fra FN har omtalt USAs oljeblokade som et «alvorlig brudd på internasjonal lov» og FNs generalsekretær har uttrykt «ekstrem bekymring» for at embargoen kan føre til humanitær kollaps.

    Som et lite land har Norge sterk interesse av å opprettholde folkeretten og respekt for menneskerettigheter og internasjonal lov, også når det er våre allierte som bryter loven. Havrettskommisjonen som sikrer fri frakt på fritt hav er spesielt viktig for en sjøfartsnasjon som Norge. Vi forventer derfor at den norske regjering tydelig protesterer mot Trump-administrasjonens ulovlige oljeblokade.

    Som en oljeeksporterende stat og en betydelig skipsnasjon med store finansielle reserver har Norge også enestående muligheter til å avhjelpe den humanitære situasjonen på Cuba ved å sende skipslaster med olje, mat og medisiner, og å gi praktisk og økonomisk bistand til en allerede pågående energiomstilling til solkraft og annen fornybar energi. Denne muligheten vil vi på det sterkeste oppfordre regjeringen til å benytte seg av.

    Dette handler ikke bare om det cubanske folk, men også om hvilken verden vi vil leve i.

  • Totalforsvarsåret 2026 – et år i krigens og fryktens tegn

    Totalforsvarsåret 2026 – et år i krigens og fryktens tegn

    Uttalelse fra Landsmøtet i Antikrigs-Initiativet 23. mars 2026

    Norske myndigheter legger opp til at 2026 skal stå i krigens og fryktens tegn:

    1. Omfattende beredskapsøvelser planlegges
    2. Utenlandske militærbaser, 12 fra USA – 1 fra UK
    3. Enorm militarisering både hjemme og ute

    Opp mot de planlagte beredskapsøvelsene, som alle er øvelser i krig, må fredsbevegelsen stille krav til virkelig beredskap, slik vi (AKI) utformet det i «Hva er god og dårlig beredskap i Norge» (2. juli 2025)

    1. Uttalelsen legger vekt på
      – styrking av norsk landbruk og selvforsyning
      – nasjonal suverenitet over energisektor
      – utvikle dialog og samarbeid med våre nabolandland
      – at forsvaret vårt skal være under nasjonal kontroll og ikke delta i militære aksjoner utenfor Norges grenser, med unntak for fredsbevarende operasjoner i FN-regi
      – Norge bidrar til at diskusjon om Europeisk sikkerhetsstruktur

      AKI og fredsbevegelsen vil følge øvelsene nøye å komme med uttalelser i forbindelse med de enkelte øvelsene.
    2. På de norske militær basene der USA har sine egne områder/baser foretas det nå store oppgraderinger. F.eks. investerer Norge ca. 10 milliarder kroner på orlogsbasen Haakonsvern, og på Rygge flystasjon investerer både USA og Norge med milliardbeløp.
      AKI arrangerte mønstring mot USA sine baser den 21. februar i Bergen. Liknende mønstringer må følges opp i forbindelse med de andre basene.
      Nå har vi også fått en britisk base i Øverbygd, i Målselv kommune: Camp Viking, som vil være leir for Royal Marine Commandos tilhørende den britiske marinen.
      Antikrigs-Initiativet vil peke på at USA sannsynligvis utgjør en sikkerhets risiko for Norge. Vi ser at USA presser på for innlemme Grønland i USA og helt illegalt konfiskerer olje fra Venezuela. Med Norges rike olje, gass og mineral ressurser mellom Svalbard og Jan Mayen er det ikke usannsynlig at vi er et målområde for USA sine interesser.På bakgrunn av hendelsene i Venezuela og Grønland er det all grunn for å betrakte USA sine 12 militærbaser som en sikkerhetsrisiko for Norge.USA og Israel sitt brutale angrep påIran, og Iran sitt forventete svar, viser med all tydelighet at USA sine militærbaser ikke gir sikkerhet, men blir tvert imot klare militære mål i en krigssituasjon.
    3. Den enorme militariseringen av Norge, som i 2026 beløper seg til 180 milliarder NOK inklusive de 70 milliarder NOK til krigføring i Ukraina, legger beslag på 8% av det norske statsbudsjettet. Dette er en direkte følge av «forsvars»- forliket, og vil følges opp i 2027 budsjettet. Investeringene er ikke for å bygge opp et nasjonalt defensivt forsvar, men er i all hovedsak bidrag til et aggressivt militærapparat (F35, fregatter, langtrekkende missiler).
      Behandlingen av statsbudsjettet må derfor være en prioritert oppgave for AKI og fredsbevegelsen, der vi bør ha fellesmarkeringer både utafor Stortinget og i de største byene.

    Den offisielle begrunnelsen for all denne pengebruken til krig og ødeleggelse er at Russland utgjør en trussel mot Norge.

    Opp mot dette vil vi hevde at diplomati må spille en sentral rolle i norsk beredskap, nemlig å skaffe Norge informasjon, bygge gjensidig forståelse og jobbe for avspenning og nedrustningsavtaler:

    1. Det er ingenting som tyder på at Russland har til hensikt å angripe Norge
    2. Norge må bryte med amerikansk og europeisk sanksjonspolitikk, som er krigføring med økonomiske midler
    3. Norge må åpne diplomatisk dialog med Russland om felles sikkerhetsarkitektur. Dette burde helst vært som del av et Europeisk initiativ, men i påvente av det, må Norge ta eget initiativ til bilaterale forhandlinger.
    4. Norge må gjenoppta samarbeid på økonomiske og ressursforvaltningsmessige områder med Russland, samt å styrke folk-til-folk samarbeidet i nord.
    5. Norge må avslutte alle våpenforsendelser og våpenbidrag til krigførende parter, som Israel og Ukraina, dvs. vende tilbake til det som har vært norsk politikk etter den annen verdenskrig.
    6. Militarisering av Norge og våre nære havområder opphører.
    7. De amerikanske militærbasene avvikles umiddelbart og Norge vender tilbake til det som har vært vår basepolitikk siden 1949.
    8. Norge søker fredelige forbindelser med sine naboland og alle verdens land.
    9. Norge velger nøytralitet – liksom flertallet av verdens land.
    10. Norge slår ring om FN-pakten.
    11. Norge undertegner FNs atomvåpenforbud.
  • USA og Israels ulovlige krig mot Iran

    USA og Israels ulovlige krig mot Iran

    Krigen har allerede krevd mange sivile liv, ført millioner på flukt, undergravd FNs autoritet og økt faren for både en regional storkonflikt og en global økonomisk krise.

    Illustrasjon: Kreditering: www.Live-Karikaturen.ch. Opphavsrett: © Agnes Avagyan Karikaturen – https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/

    Av Espen Øyulvstad, Per Mathisen og Øyvind Andresen – styret i Antikrigs-Initiativet Agder

    Krigen er et lenge varslet oppgjør der USA forsøker å styrke sin stilling som dominerende makt i verden og Kina blir sett på som den eneste jevnbyrdige rivalen.

    28. februar angrep USA og Israel Iran for andre gang på under ett år. Begge angrepene bryter med FN-charterets forbud om bruk av makt (art. 2 og 4) og er ikke godkjent av Sikkerhetsrådet. Påberopt selvforsvar (art. 51) kan ikke rettferdiggjøre angrepene mot Irans konservative prestestyre. Kongressen er ikke blitt konsultert.

    Etter sitt angrep på Iran, fordømte USA Iran i Sikkerhetsrådet 28. februar, for gjengjeldelsesangrep mot USAs baser i Midtøsten. USA skylder dermed på landet de gikk til krig mot. Flere av USAs allierte i Europa falt fort inn i folden og fordømte Irans gjengjeldelse, men ikke USAs aggresjon mot Iran. (FN)

    President Trump sier at angrepene var nødvendige fordi Iran ikke ville gi slipp på målet om atomvåpen. Det argumentet fremstår i et tvilsomt lys. For ti år siden inngikk Iran en avtale som hindret Iran å utvikle atomvåpen, Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), som ble vedtatt av FNs Sikkerhetsråd i resolusjon 2231. President Trump trakk USA fra avtalen i 2018. (FN)

    USA og Israel drepte Khamenei og flere personer i landets lederskap, handlinger som Iran har rett til å forsvare seg mot. (Consortium News)

    Begge krigene ble startet midt i forhandlingene mellom USA og Iran. Omans utenriksminister meglet mellom partene og fortalte om gjennombrudd i forhandlingene, slik at en avtale var innen rekkevidde. USA styrker her sin rolle som avtale-udyktig stat. (Antiwar)

    Krigene bærer preg av Israel og USAs ønske om regimeskifte, i henhold til Clean Breake – doktrinen. Dette betyr i praksis økonomisk krigføring gjennom sanksjoner, støtte til forskjellige grupperinger i håp om opprør og til slutt halshoggingsangrep mot Irans ledelse. Resultatet er om lag 1.500 drepte, 3,2 millioner mennesker på flukt, men ingen tegn til overgivelse.

    En rekke av Irans naboland huser USAs militærbaser. De er ikke begeistret for angrepene fra Iran. I tillegg opplevde de at president Trump dro dem inn i en krig de ikke ønsker og oppfatter som unødvendig. Flere av dem mener at USA ikke delte noen planer, handlet forhastet og ikke vurderte de politiske og økonomiske konsekvensene for sine allierte. Erfaringene deres med at USAs militære beskyttelse ikke har fungert som lovet, kan tvinge frem en revurdering av egen sikkerhetspolitikk og forsøk på å knytte seg til nye avtaler med andre makter. (Consortium News)

    Iran kontrollerer nå hvilke skip som får gå gjennom Hormuz-stredet, der om lag 20% av verdens olje eksporteres, noe som raskt førte til økte priser. USA gikk med på begrenset salg av russisk olje, noe som i løpet av et par uker med krig har gitt Russland en begrenset inntekt på nesten 70 milliarder kroner, samt en politisk seier og tilsvarende tap for president Trump. (NRK)

    USAs statsgjeld er på nærmere 40.000 milliarder dollar og betaler nå om lag to mrd. hver dag til ødeleggelsen av verdensøkonomien. De seks første dagene av krigen hadde en prislapp på 11,3 milliarder dollar, ifølge Reuters. Consortium News

    EU er stadig mer politisk og økonomisk svekket og må nå betale en høy pris for både krigen mot Iran og i Ukraina. De høye olje- og gassprisene forverrer situasjonen i økonomier som alt er i tilbakegang. Det er også rimelig å anta at det er de fattigste landene i verden som vil lide mest.

    USAs mål er å forsvare sin 35-år gamle rolle som dominerende makt i verden, mot Kina, sin eneste jevnbyrdige rival. Israels mål er å etablere et Stor-Israel som regional stormakt over flere hundre millioner mennesker, fra Nilen til Eufrat, som nylig uttalt av USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee. (Consortium News)

    USA og Israel har til nå ikke nådd sitt mål om rask seier i Iran. Vil USAs massive militærbudsjett, 877 militærbaser, en galopperende utenlands-gjeld, flere kriger og indre spenninger hjemme – føre til at supermakten forstrekker seg og må ta til takke med å være en av flere stormakter? (World BEYOND War)

    Det er lite eller ingen støtte i historien for at kriger for regimeskifte virker. Tvert imot styrkes ekstreme krefter, inkludert styre i Iran, med enda større lidelser for de menneskene USA hevder å hjelpe.

    Antikrigs-Initiativet krever at

    • Norge må i klare ordelag fordømme USA og Israel for det brutale angrepet på Iran
    • Norge må kreve at all aggresjon mot Iran skal opphøre
    • Norge må jobbe aktivt for at internasjonale konflikter og kriger, inkludert Iran-krigen, må løses gjennom FN-systemet og reelt diplomati.
  • AKI har fått lokallag i Trondheim

    AKI har fått lokallag i Trondheim

    Foto: Åge Hojem/Trondheim havn – CC BY-NC 3.0 NO

    Onsdag 18. september ble AKI Trondheim stiftet. Trondheim blir dermed det syvende lokallaget til Antikrigs-Initiativet.

    «Vi er en bra gjeng med folk som alle har lyst til å engasjere seg på ulike måter», sier nyvalgt styreleder Hill-Aina Steffenach. «Vi vil jobbe spesielt med å få på plass en del yngre folk/studenter og har mange planer allerede».

    Det første styret i AKI Trondheim ser slik ut:

    Hill-Aina Steffenach – styreleder
    Steven Crozier – styremedlem
    Jan Onarheim – styremedlem
    Jean Marie Kristoff Poelman – styremedlem



  • Svar til Rasmus Vabø Langeland sitt innlegg på «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina»

    Svar til Rasmus Vabø Langeland sitt innlegg på «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina»

    Av Nikolai Østgaard, leder i AKI

    (Lenke til Rasmus Vabø Langeland sitt innlegg: «Antikrigs Initiativet» er mer opptatt av å fremme det russiske perspektivet enn å diskutere en rettferdig fred for Ukraina. De vil heller blidgjøre imperialister enn å stå opp for folkeretten)

    Siden du forvrenger så til de grader hva Antikrigs-Initiativet (AKI) står for og bruker meg spesielt for å dokumentere disse forvrengningene, vil jeg påpeke følgende:

    1. AKI har hele tiden vært mot denne krigen, både den lav-intense krigen som pågikk siden 2014, men også eskaleringen som skjedde i 2022 da Russland invaderte Ukraina. Les vår uttalelse fra 25. februar 2022 der vi fordømmer Russlands angrep. 

    2. AKI har støttet alle forsøkene på å få til fred, Minsk 1 og 2 og Istanbul, som kunne ha forhindret krigen og kunne ha avsluttet den når eskalering var et faktum. Disse fredsforsøkene har blitt effektivt saboterte av Vestens politikere.  Minsk-avtalen som ble støttet av FNs sikkerhetsråd, og dermed forpliktet alle medlemslandene, kunne løst konflikten for 11 år siden, men som vi vet nå, den var aldri ment alvorlig fra Ukraina, Tyskland eller Frankrike. Derimot skulle Ukrainas militær apparat bygges opp for krig med Russland. Alt dette er nå alminnelig kunnskap, og har stått i USA plandokumenter i årevis, se f.eks. Rand Corporation rapport fra 2019. Hadde Vesten støttet avtalen fra april 2022, som var klar til undertegning, ville de østlige regionene i Ukraina vært tilbakeført til Ukraina, men Boris Johnson fikk stoppet det, fordi USA/NATO ikke ønsket fred, men opptrapping av krigen mot Russland.

    3. Vi har stått opp mot Helsingforskomiteen sin forfølgelse av Glenn Diesen. Jeffrey Sachs har deltatt to ganger til våre dagskonferanser, og jeg skulle gjerne invitert John Mearsheimer også. Dette er tre akademikere med store kunnskaper om alt som førte fram til krigen, og hva denne krigen handler om. Å svart-liste disse, slik Rasmus Langeland åpenbart ønsker, er jo kun intellektuelt latskap og en sensurering som du bør overlate til våre etterretningsorganisasjoner. Jeg anbefaler at Rasmus Langeland setter seg inn i Rand Corporation Report fra 2019, som tydelig utlegger USA sine planer med denne krigen. 

    4. Vi kjøper ikke påstanden om at invasjonen var «uprovosert», tvert imot, den var i høyeste grad framprovosert, først gjennom utvidelse av NATO og militær baser opp mot russiske grensen, deretter med en voldsom intensivering av bombingen av Donbas i begynnelsen av februar 2022. Vi kjøper heller ikke påstanden om «fullskala» invasjon, som først og fremst skal underbygge domino tankegangen: Tar Russland Ukraina står Europa og Norge for tur.

    5. Antikrigs-Initiativet er mot å sende våpen til krigførende land som Ukraina, noe som har vært Norges politikk helt siden 2. verdenskrig.  

    6. Vi er klart mot den pågående militariseringen av Norge, som hverken er nasjonal eller defensiv, men er i all hovedsak bidrag til et aggressivt militærapparat (F35, fregatter, langtrekkende missiler). Det nevnte Rand Corporation ble også benyttet av norske myndigheter for å gi råd om og definere (rapport fra 2020) den militære satsingen Norge nå foretar. I en evalueringsrapport fra 2024 ga Rand Corporation Norge karakter A+.

    7. Vi mener det ikke finnes grunnlag for å påstå at Russland vil invadere Norge, selv om Norge gjør hva de kan for å bli dradd ytterligere inn i denne konflikten, med våpenstøtte til Ukraina, 12 amerikanske baser, de nevnte offensive militære investeringer osv.

    8. I forholdet til Russland mener vi Norge derimot må ta initiativ til bilaterale samtaler om felles sikkerhet, ressursforvaltning og gjenoppta et bredt spekter av diplomatiske initiativer. Det vil være i Norges interesser.

    Vi har den siste tiden fått i stand et veldig flott bredt politisk samarbeid der Rødt og Rød Ungdom lokalt inngår, både i Bergen og Rygge, mot de 12 amerikanske basene. Slikt samarbeid er uhyre viktig i dagens situasjon, og det trenger vi, når vi nå ser USA og Israel igjen setter fyr på Midtøsten. Vi håper og tror at Rasmus Langeland sine sleivspark mot oss ikke vil svekke dette samarbeidet 

    Hilsen Nikolai Østgaard, leder i AKI

    Ps: Til orientering: Jeg er ikke medlem i FOR, men sto som #8 på stortingslista i fjor. AKI har medlemmer fra mange politiske partier bl.a. Høyre, Sp, Rødt, NKP, FOR og SV.

    (Svaret er sendt til «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina», men har ikke blitt publisert der)

  • Hvem skal vi alliere oss med?

    Hvem skal vi alliere oss med?

    Uttalelse fra årsmøtet i Antikrigs-Initiativet i Tromsø 4. mars 2026

    (Bilde: BRICS-logo https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/)

    Vestens politiske, økonomiske og militære makt var basert på ren kolonialisme frem til 1970-tallet. Det startet for 500 år siden. Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland, Portugal mfl. hersket med utbytting og plyndring. I 1914 var 90% av Afrika kolonier. Tyskland var eneste stormakt i Europa som mistet sine kolonier rundt 1. verdenskrig. Det forsøkte de å endre ved å skaffe seg «lebensraum» i neste verdenskrig, jfr. angrepet på Russland i 1941.

    Etter siste verdenskrig overtok USA rollen som dominerende global kolonimakt. Gjennom Bretton Woods avtalen (1944) blei dollaren etablert som verdens valuta. Dette blei fulgt opp med militære intervensjoner, sanksjoner, korrupsjon og regimeendringer. «Det amerikanske århundret» blei sikret på denne måten. USA kom uskadet, og industrielt overlegent, ut av 2. verdenskrig, mens de fleste andre land lå på kne. USA skaffet seg kontroll med det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Lånevilkårene utsultet fattige land ytterligere og gjorde dem til evige gjeldsslaver. De gamle kolonimaktene, og særlig USA, sikret på denne måten sin geopolitiske og økonomiske orden. Den avgjørende militære kontrollen blei garantert med 800 amerikanske militærbaser globalt.

    Som tidligere imperier har erfart så koster dette, ikke bare for den amerikanske staten, men også for arbeiderklassen. USAs militærbudsjett er i dag større enn de ti neste på lista samlet, og blant disse står Kina for 1/3. Kostnadene ved USAs globale krigføring og kontroll av eget imperium gjør at det kun er et tidsspørsmål før den økonomiske kollapsen er en realitet. Både Romerriket og det Britiske imperiet gikk under pga. økonomisk kollaps, og ikke pga. avgjørende militære tap. Kontroll og krigføring kostet mer enn plyndringa.

    BRICS landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) forsøker å lage en økonomisk motvekt mot USAs dominans. Med Kina som den største økonomiske motoren synes BRICS-landene å ha funnet en formel for gjensidig vinn/vinn utvikling. Like sannsynlig er det at de europeiske statene blir taperne i denne utviklingen. De har frivillig gjort seg til vasaller for USA.

    Over 40 land har til nå søkt om å bli assosierte medlemmer av BRICS. Alle er tidligere kolonier hvor utplyndringa har fortsatt med korrupsjon, militære intervensjoner, sanksjonspolitikk og rå økonomisk utbytting.

    Med India og Kina som medlemmer sier det seg selv at USA og EU blir små befolkningsmessig. Økonomisk ligger de langt unna Vesten pr. innbygger. Men med den økonomiske utviklingen vi ser i dag så haler de innpå til glede for 100-vis av millioner mennesker. På knapt 50 år (siden 1978) har over 800 millioner kinesere kommet ut av ekstrem fattigdom. FN kan dermed skryte av at den globale ekstreme fattigdommen er redusert med 70%. Det skyldes ikke Vesten og norske bistandsmidler som er blitt en egen «industri» for karrierepolitikere.

    Skal Norge omsider ta inn over seg at verden rundt oss er i rask endring?

    Skal vi søke samarbeid med BRICS eller skal vi forbli USAs utpost for å sikre USAs hegemoni for en klikk av verdens rikeste?

  • Løpeseddel mot Iran-krigen

    Løpeseddel mot Iran-krigen

    (Bilde: David Watson. Fra markering mot krigen i Iran 5. mars, appell ved Morten Reme, medlem av arbeidsutvalget i AKI).

    Denne løpeseddelen er brukt på markeringer mot Israels og USAs krig mot Iran. Antikrigs-Initiativet tar på det sterkeste avstand fra det uprovoserte og brutale angrep, som nok en gang skjedde i ly av forhandlinger mellom USA og Iran.

    Angrepet er en katastrofe for Iran som vil føre til enorme lidelser og død for dette store landet med 90 millioner mennesker. I tillegg har krigen potensiale til å eskalere ut av kontroll og ikke bare sette Midtøsten i brann, men hele verden.  

    Iran_2026_2Last ned


  • Uttalelse: Vi fordømmer USAs og Israels regimeendringskrig mot Iran 

    Uttalelse: Vi fordømmer USAs og Israels regimeendringskrig mot Iran 

    Antikrigs-Initiativet tar på det sterkeste avstand fra USAs og Israels uprovoserte og brutale angrep på Iran, som nok en gang skjedde i ly av forhandlinger mellom USA og Iran.  

    Blant grunnene aggressorene har oppgitt for angrepet er følgende: 

    – Man vil hjelpe iranerne i å bli kvitt et voldelig diktatur. Til det er det bare følgende å si: Majoriteten av iranerne ønsker demokrati, men vil ikke å bli «hjulpet» av USAs og Israels bomber. Det er ikke uten grunn, for erfaringer fra liknende prosjekter i Irak, Libya og Syria og andre land i regionen viser med all tydelighet at slik «hjelp» gjør vondt verre, og fører til at landene kollapser. Frihet og demokrati i Iran må skapes ved folkets egne krefter. Ellers viser folkemordet på Gaza at USA og Israel ikke har humanistiske motiver i Midtøsten.  

    – Iran må stoppes fra å utvikle atomvåpen. Dette er et argument som heller ikke holder mål. Trump sa opp en atomavtale med Iran i 2018, en avtale som innbefattet inspeksjon av landets atomanlegg i regi av IAEA. 

    I forhandlingene mellom Iran og USA i Oman, som foregikk fram til dagen før angrepet, var en ny atomavtale et av hovedpunktene. Om forhandlingene sa den omanske utenriksministeren som fungerte som megler, at man hadde oppnådd «historiske fremskritt». Iran har forøvrig en fatwa som forbyr utvikling av atomvåpen.  

    – Trump oppga også som grunn at Iran har langtrekkende raketter som truer Europa og snart også USA. Dette er selvsagt blank løgn. 

    Konklusjonen er grei for alle som vil se:  

    Enda en gang har målet vært å ødelegge et land i regionen som ikke har underkastet seg USA og Israel, og å sikre ytterligere kontroll over et viktig geostrategisk område med verdens største oljereserver.

    Dette angrepet er en katastrofe for Iran som vil føre til enorme lidelser og død for dette store landet med 90 millioner mennesker. I tillegg har krigen potensiale til å eskalere ut av kontroll og ikke bare sette Midtøsten i brann, men hele verden.  

    Det er fint at vår utenriksminister har uttalt at angrepet på Iran er folkerettsstridig. Dette er imidlertid ikke nok, og Antikrigs-Initiativet krever følgende:  

    • Norge må i klare ordelag fordømme USA og Israel for det brutale angrepet på Iran
    • Norge må kreve at all aggresjon mot Iran skal opphøre 
    • Norge må jobbe aktivt for at internasjonale konflikter og kriger, inkludert Iran-krigen, må løses gjennom FN-systemet og reelt diplomati 
  • Norge er ingen bananrepublikk! Ingen amerikanske baser på norsk jord!

    Norge er ingen bananrepublikk! Ingen amerikanske baser på norsk jord!

    Torgallmenningen, Bergen, 21. februar 2026.

    Arrangert av LO i Bergen og omland, Norsk Folkehjelp Bergen, Norsk Fredsråd, Antikrigs-Initiativet, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), NKP Vestland, Bergen SV og Stopp NATO. Tilsluttede organisasjoner: Kvekersamfunnet, Latin-Amerika gruppen, Nei til atomvåpen Bergen og omegn, Kvinnefronten, Rødt Hordaland, Rødt Bergen, Bergen Rød Ungdom, Bergen SU.

    Parolegrunnlag: Ingen amerikanske baser på norsk jord – Si opp baseavtalen med USA

    Video: David Watson

    Appellanter: Hovedappellant Fauzia Hussain Wiik (leder LO B&O), Alexander Papas (1.vara til Stortinget for SV) Jørgen Faldet (styremedlem NKP Vestland) Martin Borgar Nilsen Rødt/RU, Nikolai Østgaard (leder i AKI) Kristin Jacobsen IKFF, Randi Langeland, Nei til atomvåpen, sanger ved Fred Ove Reksten, Allsang «Til Ungdommen» ledet av folk fra Sangkoret Lyderhorn.

    Bilder fra markering: David Watson

    De 12 amerikanske militærområdene i Norge undergraver vår trygghet. En av basene er Nord-Europas største marinebase, Orlogsstasjonen Haakonsvern. Vi er vitner til drastiske endringer i den verdenspolitiske situasjonen, noe som bør ha grunnleggende konsekvenser for den norske sikkerhetspolitiske strategien. Dessverre har det blitt etablert 12 amerikanske militærområder i Norge siden 2022, der det amerikanske militæret alene har råderett. Den til enhver tid sittende amerikanske president er øverste kommanderende over disse områdene. Norske myndigheter har ikke adgang til å gjennomføre kontroller. Dette er en uholdbar situasjon.

    Vi krever:
    • at den bilaterale avtalen mellom USA og Norge, ofte kalt baseavtalen, sies opp med umiddelbar virkning.
    • at en går tilbake til den tidligere norske base- og lavspenningspolitikken, som sikret at ingen utenlandske styrker skal kunne ha permanente baser i Norge i fredstid.

    Bergens Tidenes reportasje fra arrangementet:
    Demonstrerte mot amerikanske baser på norsk jord