Blog

  • Etter Stortingsvalget: Hva nå med Palestina?

    Etter Stortingsvalget: Hva nå med Palestina?

    Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet (en kortere versjon med tittelen «Tre partier. Tre krav» sto på trykk i Klassekampen 20. september 2025).

    Palestina ble ikke ble noen hovedsak i valgkampen, men det er nå i alle fall tre partier (MDG, SV og Rødt) som krever at det må gjøres mer for å støtte det palestinske folket i sin kamp for eget land og styre.

    Oljefondets investeringer i selskaper som hjelper den Israelske okkupasjonen av Palestina kunne blitt en stor sak, men ble lagt «død» ved at man trakk seg ut av et titalls selskaper i rett tid.

    Fra ansvarlig hold, dvs vår AP-regjering, sies det fortsatt at man må holde en «åpen linje» for å ha en diplomatisk innflytelse overfor Israel. Men, når Israels ledere i klartekst sier: det skal ikke bli noen Palestinsk stat, stikk i strid med utallige FN resolusjoner, og folkemordet fortsetter med full styrke, da må man jo kunne stille spørsmålet: Hvor mange liv har denne «åpne linjen» reddet? Svaret er INGEN!

    Vil de nevnte 3 partiene, som alle stiller seg bak den nye Arbeiderparti-regjeringen, stille spørsmål ved denne «åpne linjen» og kreve at Norge fremmer forslag om:

    • Utestenging av Israel fra FN? Israel fyller ikke kravene som FN pakten stiller til medlemskap. Artikkel 6 sier: «Et medlem av de Forente Nasjoner som vedholdende har krenket Paktens prinsipper, kan utstøtes av organisasjonen av Generalforsamlingen etter anbefaling av Sikkerhetsrådet.» Det er ikke tvil om at Israel rammes av denne artikkelen, og selv om USA vil legge ned veto, er dette et krav som bør fremmes.
    • Utestenging av Israel fra alle bilaterale avtaler, inkludert det europeiske forskningsrådet (ERC), der det er veldokumentert at ERC-programmet «Horizon» har bevilget store beløp til «forsknings»-prosjekter til støtte for Israels krig mot Palestina. Nå som europeiske ledere, inklusive de norske, samles nærmest ukentlig, skulle det ikke mangle muligheter for å fremme og diskutere slike krav.
    • Fredstyrker i FN regi til Gaza og Vestbredden – med soldater fra Kina, India, Europa med flere. Dette er kanskje det viktigste kravet, som igjen vil bli stoppet av et USA-veto, men vil synliggjøre at det finnes en åpenbar løsning på å få stoppet den nedslaktningen og utsultingen av det palestinske folk vi er vitne til.
    • At «vår nærmeste allierte», USA, stopper sin støtte til Israels krig mot palestinerne. Det er bevegelse i det amerikanske samfunnet omkring dette og land som Norge, gjerne sammen med andre Europeiske land, kan gi støtte til denne bevegelsen.

    Ingen av disse forslagene er en del av det «åpne-linje» diplomati som Norge holder på med. Vil vi se at de partiene som hevder å støtte palestinernes sak, kan stå sammen å fremme slike krav?

  • Dagskonferanse 29. november: Langtidsplan for fred

    Dagskonferanse 29. november: Langtidsplan for fred

    Dagskonferanse – Lørdag 29 november, 2025 – kl 12-17  Litteraturhuset/Bergen – auditoriet

    Kjøp billetter her (100,- kr.)

    Under tittelen «En langtidsplan for fred» følger vi opp fjorårets dagskonferanse, arrangert av Antikrigs-Initiativet, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet og Litteraturhuset i Bergen. Årets innledere vil være Jan Øberg, Ingeborg Breines og Jeffrey Sachs.

    Med en mulig normalisering av forholdet mellom USA og Russland og fremveksten av en multipolar verden, som kunne ha pekt fram mot en fredeligere verden, har europeiske politikere, inkludert de norske, valgt det motsatte: Å sette i gang en voldsom opprustning av sine militære styrker. Dette drives fram av to faktorer: 1) Ledende europeiske og norske politikere er ikke i stand til å endre sitt verdensbilde – de holder fortsatt fast i tanken om at Russland vil invadere hele Europa om de ikke stoppes i Ukraina. 2) Europa er fullstendig avhengig av USAs militære kapasiteter og 5% (av BNP) kravet setter ytterligere press. Alt dette til stor jubel fra det militær-industrielle kompleks, inklusiv det norske.

    Det er forberedelse til krig som dominerer den politiske samtalen i Europa og Norge, og dessverre ingen tegn til at Europa vil ta initiativ til forhandlinger med Russland om en Europeisk sikkerhetsstruktur. Opp mot dette vil vi sette fokus på behovet for dialog framfor konfrontasjon, at varige sikkerhetsstrukturer kun kan etableres dersom sikkerhetsbehovene til alle parter tas hensyn til og at FN blir brukt til det som var intensjonen: Sikre fred og økonomisk utvikling i verden.

    Jan Øberg: «Vestens nedgang og fald: Verdens enestående mulighed for en ny fred, sikkerhed og samarbejde». Docent og tidligere professor som har mer enn 50 års erfaring med globale saker med perspektiver fra makroanalyse, fred og fremtidsforskning – teori og feltarbeid. Tidligere direktør for Lunds universitets fredsforskningsinstitutt, LUPRI, i Sverige, og siden 1986 har han vært direktør for Transnational Foundation for Peace and Future Research, TFF, i Lund, Sverige.

    Ingeborg Breines: «FN – Fredsbevegelsens største suksess, men hvordan overkomme dagens vanskeligheter?». Hun er en norsk fredspedagog. Hun er seniorrådgiver for World Summit of Nobel Peace Laureates. Hun var direktør for Women and a Culture of Peace i UNESCO, og fra 2009 til 2016 var hun president i Det internasjonale fredsbyrå.

    Jeffrey Sachs: “Long-Term Plan for Peace”. Professor i politisk økonomi og internasjonal utvikling ved Columbia University. Vært rådgiver for regjeringer i Latin Amerika, Øst-Europa og Russland. En skarp kritiker av USAs utenrikspolitikk, og deres søken etter verdenshegemoni.  Han advarer mot ytterligere eskalering av konflikter, bl.a. i Ukraina og faren for atomkrig. Han fremmer FNs ideer om fredelig samarbeid mellom nasjoner og ønsker BRICS velkommen i en multipolar verden.

    Kultur:

    Ambulerende Sangtjeneste består av et knippe musikere med bred erfaring fra Bergens undergrunnsmusikkmiljø. Bandet spiller meningsfulle viser og ladet pop på en skjønn blanding av akustiske og elektriske strenger ispedd flerstemt sang.

    Fredsdepartementet – et band og kunstnerisk kollektiv som har blitt til som en reaksjon på at det ikke finnes flere og sterkere grunnstrukturer i den norske stat som støtter opp om, og gir plass i samfunnsdebatten til, stemmer for fred og ikke-voldelig konflikthåndtering. Norge bør ha et eget departement for fred som aktivt jobber for å skape fred innenfor og utenfor egne grenser basert på ikkevoldelige metoder. I påvente av dette, spiller bandet Fredsdepartementet opp til dans og dialog.

  • USS “Gerald R. Ford” trygger ikke vår sikkerhet

    USS “Gerald R. Ford” trygger ikke vår sikkerhet

    Videoen er filmet av ett av våre medlemmer i Drøbak fredag 12. september, der USS “Gerald R. Ford” passerte på vei mot Oslo. Det er nå ankret opp i Bunnefjorden, og nrk.no melder at flere tusen marinesoldater fra hangarskipet har fått landgang i Oslo.

    Dette er verdens største marinefartøy. Det har kapasitet for opptil 90 fly og helikoptre, og et mannskap på 4500 personer. Hele hangarskipsgruppen består av opptil ti krigsskip. På seilasen nordover Oslofjorden ble «Gerald R. Ford» fulgt av fregatten KNM «Thor Heyerdahl», korvetten KNM «Skjold»og kystvaktskipet «Nornen» og flere politibåter, melder vg.no.

    La det være helt klart: Dette skipet trygger ikke Norges sikkerhet. Det er derimot et utrykk for norsk servilitet at vi lar dette monsteret slippe helt inn til Oslo. Det drives av to atomreaktorer, og er altså et atomkraftverk på kjøl.

    Den stadig økende tilstedeværelsen av den amerikanske militærmakten, både i form av baser på norsk jord, og som her, i øvelse med norske styrker i norske fjæresteiner, er en trussel mot norsk sikkerhet som Antikrigs-Initiativet advarer mot.

  • AKI har fått lokallag på Voss

    AKI har fått lokallag på Voss

    Tirsdag 2. september fikk Antikrigs-Initiativet sitt sjette lokallag. På Voss har medlemmer av AKI allerede vært svært aktive. Siden juni har de hatt stand hver lørdag, noe som har resultert i både redaksjonelle avisoppslag og debattinnlegg.

    Nå er lokallaget formelt stiftet. Styret består av Hilde Johannessen (leder), Tore Eikeland (kasserer) og Viggo Askeland (sekretær). Alle ble enstemmig valgt.

    Vi gratulerer!

    Avisa Hordaland laget en sak om AKI på Voss, noe som førte til debatt.

  • Stortingsvalg – og hvor er Norge i en verden med krig og konflikt?

    Stortingsvalg – og hvor er Norge i en verden med krig og konflikt?

    De som virkelig ønsker fred, jobber for nedrustning. På Stortinget
    er det ingen som gjør det. Opprustning, opprustning er alt.

    Norge vil bruke 110 milliarder kroner til militæret i 2025 og med 5% målet vil det bli 270 milliarder innen 2035. Og hvor skal disse pengene tas fra? Jo, fra velferd, utdanning, helse og pensjon. Norge skal gå fra velferdsstat til krigsstat. Er vi klare for å ofre velferds-staten for våpen og krigsforberedelser?

  • Vi krever: Si opp baseavtalen med USA!

    Vi krever: Si opp baseavtalen med USA!

    Vi oppfordrer alle til å signere dette oppropet: https://www.openpetition.eu/no/petition/online/vi-krever-si-opp-baseavtalen-med-usa

    De 12 amerikanske militærområdene i Norge undergraver vår trygghet

    Vi er vitner til drastiske endringer i den verdenspolitiske situasjonen, noe som bør ha grunnleggende konsekvenser for den norske sikkerhetspolitiske strategien.

    Det har blitt etablert 12 amerikanske militærområder i Norge siden 2022, der det amerikanske militæret alene har råderett. Den til enhver tid sittende amerikanske president er øverste kommanderende over disse områdene. Norske myndigheter har ikke adgang til å gjennomføre kontroller. Dette er en uholdbar situasjon.

    Vi krever:

    • at den bilaterale avtalen mellom USA og Norge, ofte kalt baseavtalen, sies opp med umiddelbar virkning.
    • at en går tilbake til den tidligere norske base- og lavspenningspolitikken, som sikret at ingen utenlandske styrker kunne ha permanente baser i Norge i fredstid

    Undertegnet av:
    LO i Bergen og omland
    Ingrid Fiskaa, SV
    Bjørnar Moxnes, Rødt
    Jorge Dahl, Fellesforbundet
    Antikrigs-Initiativet – AKI
    Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet – IKFF
    Kvinnefronten
    Thore Vestby, Høyre
    Fredrik Glad-Gjernes, Koalisjonen for ikkespredning
    Sigrid Hoddevik Losnegård, Natur og Ungdom
    Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Norge
    Mari Nythun Utheim, Mammaopprøret Mothers Rebellion Norge
    Linda Haaland, Scientist Rebellion og Koalisjonen
    Stopp NATO

    Grunnen til

    Den til enhver tid sittende presidenten til USA er øverstkommanderende over det amerikanske militæret. Det betyr at han også er øverstkommanderende for de 12 amerikanske militærområdene i Norge som har blitt omdøpt til «omforente områder», i praksis militærbaser. Et av disse områdene er Haakonsvern i Bergen, et annet er Rygge flystasjon. Dette er strategisk viktige militærområder i nord.
    Denne situasjonen er et resultat av baseavtalen; gjennom denne bilaterale avtalen mellom Norge og USA har Norge avgitt suverenitet til det amerikanske militæret, uten mulighet for norsk innsyn eller kontroll.
    USA har inngått lignende avtaler med Sverige, Finland og Danmark. Siden 2022 har amerikanerne etablert 47 slike baser rundt omkring i nord, som inngår i et nettverk av over 800 amerikanske baser i hele verden.
    Den norske befolkningen vet lite om hva som foregår på disse områdene. Det eneste vi vet om basen ved Haakonsvern, er at amerikanske atomubåter, drevet av kjernereaktorer, legger til kai der 30-40 ganger per år, og blir værende noen dager eller uker om gangen. Det innebærer en betydelig fare for både mennesker og natur. Som Dieter Röhrich, kjernefysiker ved UiB, har påpekt i sine foredrag om temaet, ville det vært ulovlig å plassere slike reaktorer på land uten tilsyn. Men det amerikanske militæret får tillatelse til å plassere dem midt i byen.
    Hvorvidt disse ubåtene i tillegg har atomstridshoder om bord, vet vi ikke. Men den amerikanske militærstrategien går ut på at atomvåpen bør være lett tilgjengelig i Europa (og andre steder der de har baser) til enhver tid. Amerikanerne satser på fleksibilitet og mobilitet. Det er dermed fullt mulig at atomvåpen kan være om bord både på amerikanske ubåter og fly i Norge. 

    Takk for støtten, Katharina Sass , Strusshamn

  • Hva er god og dårlig beredskap for Norge?

    Hva er god og dårlig beredskap for Norge?

    (Illustrasjon: Bilde av beredskapsbrosjyre sendt til alle norske husstander fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

    Hvis Storting og regjering ønsker økt beredskap i Norge, slik at kriser og krigstilstand kan håndteres bedre og med mindre konsekvenser for land og folk, er de folkevalgte og landet de skal styre, på vei bort fra god beredskap.

    Antikrigs-Initiativet mener at en styrking av norsk landbruk er absolutt nødvendig for å øke graden av selvforsyning. Dette er god beredskap. Regjeringen velger derimot å gi et skambud til bøndene i årets landbruksoppgjør. I en situasjon der flere gårdsbruk blir lagt ned hver dag, en avvikling som har vart i årevis og gir Norge en selvforsyning på under 40%, resulterer dette i stadig dårligere beredskap.

    God beredskap er å ha nasjonal suverenitet over energisektoren, lagre av mat, korn, drivstoff, medisiner og andre grunnleggende livsnødvendige varer, til minst et halvt års forbruk. Det er ikke god beredskap å legge opp til bestillinger der varer skal ankomme i siste liten, også kjent som «just in time»-prinsippet.

    God beredskap for Norge er god kommunikasjon med venner, bekjente og ikke minst alle sine naboer! Det er ikke god beredskap å slutte og snakke med en av naboene, kutte all kulturell og sportslig kontakt, samtidig som Norge opprettholder normal kontakt på samme områder, med Israel og USA, som hver for seg har et folkemorderisk rulleblad som inneholder alle forbrytelser sett under solen. Antikrigs-Initiativet synes det er dårlig beredskap å hive en 1000-årig fred med Russland over bord. Norge bør jobbe for å oppnå og videreføre konstruktive forhold til alle verdens land, også Russland.

    Det er god beredskap å ha et nasjonalt forsvar som kan hevde suverenitet over norske landområder og nasjonalt farvann. Det er dårlig beredskap å holde seg med et spesialisert innsatsforsvar til deltagelse i NATOs folkerettsstridige angrepskriger i Jugoslavia og Libya. Norge deltok i okkupasjonen av Afghanistan og det tok fire presidenter i USA, 20 år og flere billioner dollar å erstatte Taliban med Taliban. NATO eksisterer i dag på grunnlag av kriger og konflikter organisasjonen selv har skapt eller bidratt til. Det hadde vært god beredskap å forhandle om en ny sikkerhetsstruktur for Europa, noe Russland krevde i desember 2021 og som Stoltenberg arrogant fortalte at ble kontant avvist.

    Det er dårlig beredskap å ha en sivil beredskapslov som gir regjeringen makt til å sette et samlet Storting til side. Heldigvis var professorene i rettsvitenskap, Benedikte Moltumyr Høgberg og Anine Kierulf beredt, så loven er foreløpig trukket tilbake.

    Nasjonal sikkerhetsstrategi ble lansert 8. mai og legger opp til å stemple legitime politiske meninger som en nasjonal sikkerhetsrisiko. Dette er dårlig beredskap. God beredskap er å ha en stat og presse som tilrettelegger for åpen debatt, spesielt om de brennbare spørsmålene.

    Nikolai Østgaard, Terje Alnes, Morten Reme og Espen Bentsen Øyulvstad – Arbeidsutvalget i Antikrigs-Initiativet

  • Stopp all israelsk og amerikansk aggresjon mot Iran! 

    Stopp all israelsk og amerikansk aggresjon mot Iran! 

    22. juni angrep USA tre atomanlegg i Iran med flere 14 tonns bomber. Dette var ikke bare bomber mot disse anleggene, men også mot folkeretten, Ikkespredningsavtalen for atomvåpen, og reelt diplomati mellom Iran og USA/Israel. 

    USA og Israels krig mot Iran startet med Israels uprovoserte angrep 13. juni. Da ble landet utsatt for et massivt og folkerettsstridig overraskelsesangrep som drepte hundrevis av sivile. I sine hjem ble også flere militære toppledere og vitenskapsfolk utsatt for attentater og drept. Iranske deltakere i forhandlingsdelegasjonen, som trodde de var med i reelle forhandlinger med USA om Irans atomprogram, var blant dem. M.a.o. stod USA bak et falskt diplomati som bidro til overraskelsesmomentet.  

    Både Israel og USA begrunnet angrepene med at formålet var å hindre Iran fra å skaffe seg atomvåpen. Dette et påskudd som er resirkulert fra Irakkrigen, og er knyttet til argumentet om at det er farlig om «fiendtlige» land skaffer seg atomvåpen. Hverken USAs egen etterretning eller IAEA har fremlagt noe bevis på at Iran er i ferd med å gjøre dette. Forøvrig har Iran en fatwa fra 2003 som forbyr landet å skaffe atomvåpen. Angrepene øker muligheten for at denne blir opphevet, og at det nå vil bli vanskeligere å få til en ny atomavtale. På den annen side tyder etterretning på at USAs bomber ikke har ødelagt Irans lager av anriket uran.  

    Det er liten grunn til å tvile på at aggresjonen mot Iran er knyttet Israel og USAs ønsker om nok en regimeendringskrig i Midtøsten. Enda en gang har målet vært å ødelegge et land som støtter palestinerne, samt å sikre ytterligere kontroll over et strategisk område med verdens viktigste oljereserver. 

    Israel og USAs angrep førte til at Iran på sin side benyttet seg av retten til selvforsvar og slo hardt tilbake med raketter som var i stand til å påføre Israel store skader. Etter USAs bombetokt mot Iran, var faren stor for ytterligere eskalering. Iran kom imidlertid bare med et symbolsk svar i form av et varslet angrep med relativt ufarlige raketter mot en amerikansk base i Qatar.  

    Om Iran hadde sendte hypersoniske raketter mot amerikanske baser eller oljeinstallasjoner i området, ville det ha kunnet betydd en livsfarlig eskalering mot regional eller global storkrig, med Kina og Russland som deltakere. En langvarig stenging av Hormuz-stredet, ville sannsynligvis ha ødelagt verdensøkonomien. 

    Det er nedslående å se at de fleste land i vesten i liten grad har fordømt Israels og USAs aggresjon, mens de skremmer med løgnen om Irans kjernevåpenprogram. Norske makthavere har heldigvis uttalt i klare ordelag at Israels og USAs angrep på Iran, var i strid med folkeretten.  

    Pga. Israels og USAs angrep har vi, som under Cuba-krisen, vært på randen av atomkrig. USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee oppfordret åpent Trump til å bruke atomvåpen mot Iran, og uttalte at Trumps valg var en parallell til Trumans i 1945.  Israels sikkerhetsminister Ben Gvir fant det på sin plass å minne om at «det vil bli andre vanskelige dager fremover, men husk alltid Hiroshima og Nagasaki.»  

    24. juni ble det slutt på krigen uten noen skikkelig våpenhvileavtale. Det betyr ikke at faren er over. Netanyahu og de neokonservative i USA har hatt Iran på listen over land som skal regime-endres, siden midten av 1990-tallet. Krigen vil føres videre med metoder av lavere intensitet som f.eks. attentater/likvideringer, bevæpning og mobilisering av ulike opposisjonsgrupper, samt annen infiltrasjon, i et land som er multietnisk og preget av ulike motsetninger, for så å provosere frem en ny krig så snart tiden er moden for det.  

    Norge må stå opp for folkeretten og være konsekvent i sin fordømmelse av all militær aggresjon!  

    Norge må jobbe aktivt for å hindre israelske og amerikanske angrep på Iran i FN og andre internasjonale fora! 

    Antikrigs-Initiativet ved Morten Reme, Nikolai Østgaard, Terje Alnes og Espen Bentsen Øyulvstad