Koronakrisen – hva kommer etterpå?

“Stopp krigens sykdom og bekjemp sykdommen som sprer seg over hele verden,” sier FNs generalsekretær António Guterres. “Prioriteten er å stoppe fiendtlighet overalt. Akkurat nå. Vi trenger menneskeheten mer enn noen gang.”

Vi håper alle at pandemien glir over. Men hva skjer etterpå? Fra vårt freds- og antikrigsperspektiv kunne vi håpe og ønske at de store maktene og verdenssamfunnet lærte og sa:

«Kriser og konflikt må håndteres på en annen måte enn hittil! Her trengs samarbeid, dialog, hjelp og støtte mellom land og regioner! Ikke krig, trusler om krig, sanksjoner, opprustning , kampen om makt – alle disse gamle metodene duger ikke lenger!»

Så blir spørsmålet: Er det noe som tyder på at noe slikt vil skje?

Hører noen hva FNs generalsekretær sier? Er det noen som snakker om mindre militærbudsjetter? Færre krigsøvelser? Flytte de svære ressursene i våpenindustrien, i driften av krigsmaskinene, over til beste for folk, f.eks. til en verdensomspennende helsekrise som denne? En type krise som mange spår det blir flere av framover?

Riktignok melder NATO at de skal stille opp med noe materiell som kan brukes under koronakrisen. Noen knappe promiller blir det kanskje av det som ellers skjer: Nemlig at et kraftig og aggressivt opprustningsprogram er i full gang! Og vårt land deltar for fullt!

Så hva med “etterpå”?

Vi må slåss mot at noe lignende skal skje igjen! Vi sier med FNs generalsekretær António Guterres: “Stop the sickness of war” – stopp krigssykdommen nå! Stopp den også for framtiden, langt utover koronakrisen.

Gjør en aktiv handling: Meld deg inn i Antikrigs-initiativet! 

Videoklippene som sjokkerte verden

I dag er det 10 år siden WikiLeaks publiserte den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters – Saeed Chmagh og Namir Noor-Eldeen. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn.

Etter krav fra Reuters ble hendelsen etterforsket og det amerikanske militæret konkluderte med at handlingene til soldatene var i samsvar med krigens rettsregler og deres egne «regler for engasjement».

Det var etterretningsanalytikeren Chelsea Manning som ga WikiLeaks tilgang til materialet. En anonym amerikansk representant fra militæret bekreftet at opptakene var ekte. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.

Se WikiLeaks om «Collateral Murder»

 

Så det var dette de skulle brukes til?

18. mars ble det meldt at to amerikanske atombombefly, B-2 Spirit, fløy over Island og Nord-Atlanteren. Til eskorte hadde de tre norske F-35 kampfly.

Så det var dette skulle brukes til disse flyene? 52 stk. i tallet, til en pris av 800 millioner kroner pr stykk!

F-35 og B-52
Skjermdump fra thebarentsobserver.com

To kommentarer til dette:

-først: Hva kunne ikke disse svimlende pengesummene vært brukt til? Både i disse korona-tider og ellers? Hvor mange fornuftige arbeidsplasser kunne det ikke blitt? Og hvor mange matfat til fattige mennesker i vår verden kunne ikke blitt fylt?

-og: Er dette nasjonal sikkerhetspolitikk for landet vårt? Å knytte oss til som støttespillere til framtidige amerikanske atomvåpen-angrep? Mot Russland? Som selv noenlunde ærlige forsvarsfolk sier ikke er enn trussel mot Norge?

Konklusjon: Mens det norske mobiliserings-forsvaret er redusert til null og niks, bindes landet vårt til masten på det som mer og mer framstår som en desperat og synkende supermakt.

Dette er ikke sikkerhetspolitikk, men usikkerhetspolitikk for landet vårt.

Sjef for Forsvarskommandoen, admiral Elisabeth Natvig, sier om øvelsen at “Evnen til å samarbeide med våre allierte på denne måten, øker vår kapasitet til å forsvare Norge”.

Tvert imot, det “øker vår kapasitet” til å bli dradd inn i flere av USAs krigseventyr og galskap, og er slik en alvorlig trussel mot norsk sikkerhet.

logo

AKI utnevner Assange, Manning og Snowden til æresmedlemmer

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 3. april 2020

Vi utnevner Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden til æresmedlemmer
i Antikrigs-initiativet

Antikrigs-initiativet velger å hedre de tre varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden med æresmedlemskap. Alle tre har bidratt til å åpne øynene våre for statsmakters kriminelle handlinger. De har avslørt krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og masseovervåkning i stor skala, og skapt oppmerksomhet rundt ugjerninger det aldri var meningen vi skulle kjenne til. Alle har gjort et stort personlig offer og lider for det. Vi kan ikke annet enn å beundre det mot og den standhaftighet som de tre har utvist.

Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries and Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

Chelsea Manning er etterretningsanalytikeren som ga WikiLeaks tilgang til materialet som avslørte forbrytelsene i Afghanistan og Irak. Mest kjent for opinionen er den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.

Edward Snowden jobbet for den amerikanske etterretningstjeneste NSA da han i 2013 lekket graderte opplysninger om etterretningsprogrammet PRISM, et program laget for dyptgående overvåkning og som lagrer informasjonen til evig tid. Snowdens avsløringer viste at USA overvåker og lagrer all elektronisk kommunikasjon over hele verden. Han avslørte også at den norske militære Etterretningstjenesten er en av de viktigste samarbeidspartnerne for USAs globale overvåkningsnettverk. NSA beskriver E-tjenesten som en perfekt partner i Afghanistan, der norsk elektronisk overvåkningsdata utgjør over halvparten av etterretningen som har blitt gitt til amerikanske beslutningstagere. Norsk militær etterretning bidrar dermed til USAs dronekrigsprogram for utenomrettslige likvideringer.

Ved å hedre Assange, Manning og Snowden med æresmedlemskap vil Antikrigs-initiativet sette søkelys på en åpenbar urett: Varslerne straffes, mens krigsforbryterne går fri.

Performance 240220
Støttemarkering for Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden i Bergen 24. februar 2020.