Blog

  • Svar til Rasmus Vabø Langeland sitt innlegg på «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina»

    Svar til Rasmus Vabø Langeland sitt innlegg på «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina»

    Av Nikolai Østgaard, leder i AKI

    (Lenke til Rasmus Vabø Langeland sitt innlegg: «Antikrigs Initiativet» er mer opptatt av å fremme det russiske perspektivet enn å diskutere en rettferdig fred for Ukraina. De vil heller blidgjøre imperialister enn å stå opp for folkeretten)

    Siden du forvrenger så til de grader hva Antikrigs-Initiativet (AKI) står for og bruker meg spesielt for å dokumentere disse forvrengningene, vil jeg påpeke følgende:

    1. AKI har hele tiden vært mot denne krigen, både den lav-intense krigen som pågikk siden 2014, men også eskaleringen som skjedde i 2022 da Russland invaderte Ukraina. Les vår uttalelse fra 25. februar 2022 der vi fordømmer Russlands angrep. 

    2. AKI har støttet alle forsøkene på å få til fred, Minsk 1 og 2 og Istanbul, som kunne ha forhindret krigen og kunne ha avsluttet den når eskalering var et faktum. Disse fredsforsøkene har blitt effektivt saboterte av Vestens politikere.  Minsk-avtalen som ble støttet av FNs sikkerhetsråd, og dermed forpliktet alle medlemslandene, kunne løst konflikten for 11 år siden, men som vi vet nå, den var aldri ment alvorlig fra Ukraina, Tyskland eller Frankrike. Derimot skulle Ukrainas militær apparat bygges opp for krig med Russland. Alt dette er nå alminnelig kunnskap, og har stått i USA plandokumenter i årevis, se f.eks. Rand Corporation rapport fra 2019. Hadde Vesten støttet avtalen fra april 2022, som var klar til undertegning, ville de østlige regionene i Ukraina vært tilbakeført til Ukraina, men Boris Johnson fikk stoppet det, fordi USA/NATO ikke ønsket fred, men opptrapping av krigen mot Russland.

    3. Vi har stått opp mot Helsingforskomiteen sin forfølgelse av Glenn Diesen. Jeffrey Sachs har deltatt to ganger til våre dagskonferanser, og jeg skulle gjerne invitert John Mearsheimer også. Dette er tre akademikere med store kunnskaper om alt som førte fram til krigen, og hva denne krigen handler om. Å svart-liste disse, slik Rasmus Langeland åpenbart ønsker, er jo kun intellektuelt latskap og en sensurering som du bør overlate til våre etterretningsorganisasjoner. Jeg anbefaler at Rasmus Langeland setter seg inn i Rand Corporation Report fra 2019, som tydelig utlegger USA sine planer med denne krigen. 

    4. Vi kjøper ikke påstanden om at invasjonen var «uprovosert», tvert imot, den var i høyeste grad framprovosert, først gjennom utvidelse av NATO og militær baser opp mot russiske grensen, deretter med en voldsom intensivering av bombingen av Donbas i begynnelsen av februar 2022. Vi kjøper heller ikke påstanden om «fullskala» invasjon, som først og fremst skal underbygge domino tankegangen: Tar Russland Ukraina står Europa og Norge for tur.

    5. Antikrigs-Initiativet er mot å sende våpen til krigførende land som Ukraina, noe som har vært Norges politikk helt siden 2. verdenskrig.  

    6. Vi er klart mot den pågående militariseringen av Norge, som hverken er nasjonal eller defensiv, men er i all hovedsak bidrag til et aggressivt militærapparat (F35, fregatter, langtrekkende missiler). Det nevnte Rand Corporation ble også benyttet av norske myndigheter for å gi råd om og definere (rapport fra 2020) den militære satsingen Norge nå foretar. I en evalueringsrapport fra 2024 ga Rand Corporation Norge karakter A+.

    7. Vi mener det ikke finnes grunnlag for å påstå at Russland vil invadere Norge, selv om Norge gjør hva de kan for å bli dradd ytterligere inn i denne konflikten, med våpenstøtte til Ukraina, 12 amerikanske baser, de nevnte offensive militære investeringer osv.

    8. I forholdet til Russland mener vi Norge derimot må ta initiativ til bilaterale samtaler om felles sikkerhet, ressursforvaltning og gjenoppta et bredt spekter av diplomatiske initiativer. Det vil være i Norges interesser.

    Vi har den siste tiden fått i stand et veldig flott bredt politisk samarbeid der Rødt og Rød Ungdom lokalt inngår, både i Bergen og Rygge, mot de 12 amerikanske basene. Slikt samarbeid er uhyre viktig i dagens situasjon, og det trenger vi, når vi nå ser USA og Israel igjen setter fyr på Midtøsten. Vi håper og tror at Rasmus Langeland sine sleivspark mot oss ikke vil svekke dette samarbeidet 

    Hilsen Nikolai Østgaard, leder i AKI

    Ps: Til orientering: Jeg er ikke medlem i FOR, men sto som #8 på stortingslista i fjor. AKI har medlemmer fra mange politiske partier bl.a. Høyre, Sp, Rødt, NKP, FOR og SV.

    (Svaret er sendt til «Vi som støtter den nye venstresida i Ukraina», men har ikke blitt publisert der)

  • Hvem skal vi alliere oss med?

    Hvem skal vi alliere oss med?

    Uttalelse fra årsmøtet i Antikrigs-Initiativet i Tromsø 4. mars 2026

    (Bilde: BRICS-logo https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/)

    Vestens politiske, økonomiske og militære makt var basert på ren kolonialisme frem til 1970-tallet. Det startet for 500 år siden. Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland, Portugal mfl. hersket med utbytting og plyndring. I 1914 var 90% av Afrika kolonier. Tyskland var eneste stormakt i Europa som mistet sine kolonier rundt 1. verdenskrig. Det forsøkte de å endre ved å skaffe seg «lebensraum» i neste verdenskrig, jfr. angrepet på Russland i 1941.

    Etter siste verdenskrig overtok USA rollen som dominerende global kolonimakt. Gjennom Bretton Woods avtalen (1944) blei dollaren etablert som verdens valuta. Dette blei fulgt opp med militære intervensjoner, sanksjoner, korrupsjon og regimeendringer. «Det amerikanske århundret» blei sikret på denne måten. USA kom uskadet, og industrielt overlegent, ut av 2. verdenskrig, mens de fleste andre land lå på kne. USA skaffet seg kontroll med det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Lånevilkårene utsultet fattige land ytterligere og gjorde dem til evige gjeldsslaver. De gamle kolonimaktene, og særlig USA, sikret på denne måten sin geopolitiske og økonomiske orden. Den avgjørende militære kontrollen blei garantert med 800 amerikanske militærbaser globalt.

    Som tidligere imperier har erfart så koster dette, ikke bare for den amerikanske staten, men også for arbeiderklassen. USAs militærbudsjett er i dag større enn de ti neste på lista samlet, og blant disse står Kina for 1/3. Kostnadene ved USAs globale krigføring og kontroll av eget imperium gjør at det kun er et tidsspørsmål før den økonomiske kollapsen er en realitet. Både Romerriket og det Britiske imperiet gikk under pga. økonomisk kollaps, og ikke pga. avgjørende militære tap. Kontroll og krigføring kostet mer enn plyndringa.

    BRICS landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) forsøker å lage en økonomisk motvekt mot USAs dominans. Med Kina som den største økonomiske motoren synes BRICS-landene å ha funnet en formel for gjensidig vinn/vinn utvikling. Like sannsynlig er det at de europeiske statene blir taperne i denne utviklingen. De har frivillig gjort seg til vasaller for USA.

    Over 40 land har til nå søkt om å bli assosierte medlemmer av BRICS. Alle er tidligere kolonier hvor utplyndringa har fortsatt med korrupsjon, militære intervensjoner, sanksjonspolitikk og rå økonomisk utbytting.

    Med India og Kina som medlemmer sier det seg selv at USA og EU blir små befolkningsmessig. Økonomisk ligger de langt unna Vesten pr. innbygger. Men med den økonomiske utviklingen vi ser i dag så haler de innpå til glede for 100-vis av millioner mennesker. På knapt 50 år (siden 1978) har over 800 millioner kinesere kommet ut av ekstrem fattigdom. FN kan dermed skryte av at den globale ekstreme fattigdommen er redusert med 70%. Det skyldes ikke Vesten og norske bistandsmidler som er blitt en egen «industri» for karrierepolitikere.

    Skal Norge omsider ta inn over seg at verden rundt oss er i rask endring?

    Skal vi søke samarbeid med BRICS eller skal vi forbli USAs utpost for å sikre USAs hegemoni for en klikk av verdens rikeste?

  • Løpeseddel mot Iran-krigen

    Løpeseddel mot Iran-krigen

    (Bilde: David Watson. Fra markering mot krigen i Iran 5. mars, appell ved Morten Reme, medlem av arbeidsutvalget i AKI).

    Denne løpeseddelen er brukt på markeringer mot Israels og USAs krig mot Iran. Antikrigs-Initiativet tar på det sterkeste avstand fra det uprovoserte og brutale angrep, som nok en gang skjedde i ly av forhandlinger mellom USA og Iran.

    Angrepet er en katastrofe for Iran som vil føre til enorme lidelser og død for dette store landet med 90 millioner mennesker. I tillegg har krigen potensiale til å eskalere ut av kontroll og ikke bare sette Midtøsten i brann, men hele verden.  

    Iran_2026_2Last ned


  • Uttalelse: Vi fordømmer USAs og Israels regimeendringskrig mot Iran 

    Uttalelse: Vi fordømmer USAs og Israels regimeendringskrig mot Iran 

    Antikrigs-Initiativet tar på det sterkeste avstand fra USAs og Israels uprovoserte og brutale angrep på Iran, som nok en gang skjedde i ly av forhandlinger mellom USA og Iran.  

    Blant grunnene aggressorene har oppgitt for angrepet er følgende: 

    – Man vil hjelpe iranerne i å bli kvitt et voldelig diktatur. Til det er det bare følgende å si: Majoriteten av iranerne ønsker demokrati, men vil ikke å bli «hjulpet» av USAs og Israels bomber. Det er ikke uten grunn, for erfaringer fra liknende prosjekter i Irak, Libya og Syria og andre land i regionen viser med all tydelighet at slik «hjelp» gjør vondt verre, og fører til at landene kollapser. Frihet og demokrati i Iran må skapes ved folkets egne krefter. Ellers viser folkemordet på Gaza at USA og Israel ikke har humanistiske motiver i Midtøsten.  

    – Iran må stoppes fra å utvikle atomvåpen. Dette er et argument som heller ikke holder mål. Trump sa opp en atomavtale med Iran i 2018, en avtale som innbefattet inspeksjon av landets atomanlegg i regi av IAEA. 

    I forhandlingene mellom Iran og USA i Oman, som foregikk fram til dagen før angrepet, var en ny atomavtale et av hovedpunktene. Om forhandlingene sa den omanske utenriksministeren som fungerte som megler, at man hadde oppnådd «historiske fremskritt». Iran har forøvrig en fatwa som forbyr utvikling av atomvåpen.  

    – Trump oppga også som grunn at Iran har langtrekkende raketter som truer Europa og snart også USA. Dette er selvsagt blank løgn. 

    Konklusjonen er grei for alle som vil se:  

    Enda en gang har målet vært å ødelegge et land i regionen som ikke har underkastet seg USA og Israel, og å sikre ytterligere kontroll over et viktig geostrategisk område med verdens største oljereserver.

    Dette angrepet er en katastrofe for Iran som vil føre til enorme lidelser og død for dette store landet med 90 millioner mennesker. I tillegg har krigen potensiale til å eskalere ut av kontroll og ikke bare sette Midtøsten i brann, men hele verden.  

    Det er fint at vår utenriksminister har uttalt at angrepet på Iran er folkerettsstridig. Dette er imidlertid ikke nok, og Antikrigs-Initiativet krever følgende:  

    • Norge må i klare ordelag fordømme USA og Israel for det brutale angrepet på Iran
    • Norge må kreve at all aggresjon mot Iran skal opphøre 
    • Norge må jobbe aktivt for at internasjonale konflikter og kriger, inkludert Iran-krigen, må løses gjennom FN-systemet og reelt diplomati 
  • Norge er ingen bananrepublikk! Ingen amerikanske baser på norsk jord!

    Norge er ingen bananrepublikk! Ingen amerikanske baser på norsk jord!

    Torgallmenningen, Bergen, 21. februar 2026.

    Arrangert av LO i Bergen og omland, Norsk Folkehjelp Bergen, Norsk Fredsråd, Antikrigs-Initiativet, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), NKP Vestland, Bergen SV og Stopp NATO. Tilsluttede organisasjoner: Kvekersamfunnet, Latin-Amerika gruppen, Nei til atomvåpen Bergen og omegn, Kvinnefronten, Rødt Hordaland, Rødt Bergen, Bergen Rød Ungdom, Bergen SU.

    Parolegrunnlag: Ingen amerikanske baser på norsk jord – Si opp baseavtalen med USA

    Video: David Watson

    Appellanter: Hovedappellant Fauzia Hussain Wiik (leder LO B&O), Alexander Papas (1.vara til Stortinget for SV) Jørgen Faldet (styremedlem NKP Vestland) Martin Borgar Nilsen Rødt/RU, Nikolai Østgaard (leder i AKI) Kristin Jacobsen IKFF, Randi Langeland, Nei til atomvåpen, sanger ved Fred Ove Reksten, Allsang «Til Ungdommen» ledet av folk fra Sangkoret Lyderhorn.

    Bilder fra markering: David Watson

    De 12 amerikanske militærområdene i Norge undergraver vår trygghet. En av basene er Nord-Europas største marinebase, Orlogsstasjonen Haakonsvern. Vi er vitner til drastiske endringer i den verdenspolitiske situasjonen, noe som bør ha grunnleggende konsekvenser for den norske sikkerhetspolitiske strategien. Dessverre har det blitt etablert 12 amerikanske militærområder i Norge siden 2022, der det amerikanske militæret alene har råderett. Den til enhver tid sittende amerikanske president er øverste kommanderende over disse områdene. Norske myndigheter har ikke adgang til å gjennomføre kontroller. Dette er en uholdbar situasjon.

    Vi krever:
    • at den bilaterale avtalen mellom USA og Norge, ofte kalt baseavtalen, sies opp med umiddelbar virkning.
    • at en går tilbake til den tidligere norske base- og lavspenningspolitikken, som sikret at ingen utenlandske styrker skal kunne ha permanente baser i Norge i fredstid.

    Bergens Tidenes reportasje fra arrangementet:
    Demonstrerte mot amerikanske baser på norsk jord

  • Global aksjonsdag for å stenge amerikanske militærbaser 21. februar

    Global aksjonsdag for å stenge amerikanske militærbaser 21. februar

    Vi har sluttet oss til den globale aksjonsdagen som vår samarbeidsorganisasjon World Beyond War står bak. Over hele verden vil det være markeringer mot de amerikanske militærbasene, som representerer en konstant trussel for krig og krigshissing.

    Antikrigs-Initiativet er medarrangør sammen med syv andre organisasjoner/partier for markeringen i Bergen lørdag 21. februar kl. 13. Åtte andre organisasjoner/partier har sluttet seg til arrangementet. Møt opp på Torgallmenningen og vis din motstand! Vi sier: Ingen amerikanske baser på norsk jord – Si opp baseavtalen med USA!

  • Cold Respons og konspirasjoner

    Cold Respons og konspirasjoner

    Av Kolbjørn Schanche, Torgeir Engstad og Toril Konst, Antikrigs-Initiativet I Tromsø

    (bilde fra øvelse Cold Respons 2009, flickr.com/Soldatnytt – https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/)

    I mars gjennomføres militærøvelsen Cold Respons. Over 28000 soldater fra Natopartnere deltar. 3000 av dem kommer fra USA. Til forskjell fra tidligere øvelser skal nå øvelsen strekke seg inn i Nord-Finland.

    Norge hadde under den kalde krigen en selvpålagt tilbakeholdenhet mot å øke spenningen i Nord.

    Cubakrisen, hvor daværende Sovjet-Unionen forsøkte å plassere atomvåpen på Cuba, utløste nesten en atomvåpenkrig med USA. Nå er rollene snudd på hodet. Nå har USA fått 12 militære baser i Norge og enda flere i Finland og Sverige. Flybasene er beregnet for amerikanske F-35 som kan bære atomvåpen. De Russiske Kola basene er siden 50-tallet en del av atomballansen mot USA. USA-basene og utvidelsen av Cold Respons er en opptrapping av spenningen og har økt faren for atomkrig. Og Norge er med på galeien.

    Opptrappingen av spenningen har ingen ting med forsvar av Norge å gjøre. Vi er blitt en brikke i USAs kamp for å beholde sin «regelbaserte verdensorden». Som «god alliert» har Norge derfor deltatt i flere av USAs kriger uten FN mandat. Å påstå at Trumfs appetitt på Grønland er et brudd i USAs tidligere interesser er tull. Alle destabiliserings aksjoner med militær- og økonomisk krigføring, som USA har gjennomført kontinuerlig siden 2.verdenskrig, har vært for å sikre verdens rikeste fortsatt muligheten for maksimal profitt. Det er også i USAs interesse å svekke Europa som konkurrent. Europeiske politikere er blitt USAs vasaller.

    E-tjenestenes trusselvurderinger i år har vurdert «konspirasjonsteorier» som en fare. Dette innlegget havner antakelig i denne kategorien. Men hvor har E-tjenestene vært i Epsteinsaken? Her har maktpolitikere konspirert i milliardklasse med våre skattepenger. Og noen har mest sannsynlig blitt fanget i «honning feller» av CIA og Mossad slik Epstein-dokumenter tyder på. Men for E-tjenesten ser verden annerledes ut. Representanter for E-tjenesten prøver desperat å få fokus vekk fra CIA, Mossad og det norske politiske etablissementet, og vil igjen ha fokus på Russland. Et typisk eksempel er den tidligere spionsjefen Ola Kaldager som 10. februar fikk legge ut om dette på NRK TV uimotsagt. Kina er selvsagt også en trussel. Kan det være fordi Kina har kommet på høyde med USA økonomisk? Hvor lenge skal Forsvarets etterretningstjeneste opptre som et ukritisk underbruk av CIA?

    Vi må se i øynene at BRICS landene nå gjennomfører en plan for å motvirke Vestens 500 år med plyndring og utbytting. En «multipolar verden» er blitt en magnet for alle fattige land som vil ha kontroll over egne ressurser for å fremme utviklingen i eget land og egen befolkning. Er det disse folkene vi skal støtte eller verdens rikeste?

    Cold Respons er et signal om at våre norske politikere ikke greier å se verden slik den nå er i ferd med å bli endret. Vi må slutte med å være en vasall av USA, og heller fremme en verden hvor fred og økonomisk trygghet for alle er et mål.

  • Utgjør USA sine 12 militærbaser i Norge en sikkerhetsrisiko for oss?

    Utgjør USA sine 12 militærbaser i Norge en sikkerhetsrisiko for oss?

    Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet og medarrangør for «Mønstring mot de amerikanske basene» i Bergen 21. februar 2026.

    Forhandlingene om de såkalte «omforente områdene» startet, på USA sitt initiativ i 2018 under president Trump og statsminister Erna Solberg, og førte til 4 militærbaser in 2021. De ble fulgt opp av president Biden og statsminister Jonas Gahr Støre, og i 2024 fikk USA ytterligere 8 militærbaser i Norge. Det var ikke slik som det fremstilles i etterkant at norske politikere ønsket permanente amerikanske baser i Norge, som et vern mot Russland. Bakgrunnen var et uttalt amerikansk behov for å ha USAs militære styrker i allierte land og trygge amerikanske «sikkerhetsbehov», ikke norske. Dette er samme argumentasjon som benyttes for amerikansk anneksjon av Grønland. I tillegg til de 12 militære basene i Norge har USA i løpet av de siste 5 årene inngått likelydende avtaler om 35 militærbaser i Danmark, Sverige og Finland, så USA (ikke NATO) har nå 47 militærbaser i Norden. For 10 år siden var det ingen slike baser i Norden. Inkluderer vi Baltikum er tallet 65.

    Det er to store og viktige spørsmål som må stilles: Er dette militærbaser? Trygger de norsk sikkerhet eller utgjør de en sikkerhetsrisiko for Norge?

    Er dette militærbaser?

    Våre politiske og militære myndigheter insisterer på at dette ikke er militærbaser, men derimot svært begrensete områder der Norge fortsatt har full suverenitet, rett til inspeksjon og kontroll og at den ikke bryter med norsk base- og atomvåpen-politikk.

    Man støtter seg da på avtalens Artikkel I, punkt 2, der det står: «Alle aktiviteter i henhold til denne avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.»

    Dette høres tilforlatelig ut og kan virke betryggende, men går man gjennom selve avtale-teksten vil man fort se at intensjonen fra Artikkel I, punkt 2 ikke følges opp, snarere tvert imot.

    Det springende punkt om det er en utenlandsk militærbase eller ei, og hvorvidt avtalen bryter med norsk suverenitet og basepolitikk er følgende: 1) hvem har bruksrett? 2) hvilken jurisdiksjon gjelder? og 3) hva er mulighet for norsk kontroll?

    Til 1): I Artikkel III, punkt 2 heter det: «Til støtte for slike aktiviteter og formål (dvs alt som nevnes i Art III, punkt 1, min kommentar) gir Norge amerikanske styrker tillatelse til å kontrollere tilgangen til de omforente områdene, eller deler av områdene, som amerikanske styrker har eksklusiv rett til å bruke». Så det er ingen tvil om hvem som har bruksrett, og den er «eksklusiv».

    Til 2): «Norge frafaller førsteretten til å utøve strafferettslig jurisdiksjon over medlemmer av amerikanske styrker» (Artikkel XII, punkt 2) men kan få den tilbake når og hvis USAs forsvarsmyndigheter finner det «praktisk mulig» (Artikkel XII, punkt 3). Da hjelper det ikke at Artikkel 1, punkt 2 sier: «full respekt for norske lover»

    Til 3): Når det gjelder kontroll bygger det på tillit og Norge har ingen rett til å inspisere amerikanske fly, skip eller containere, som alt går inn under «statlig immunitet». Det finnes ingenting i avtalen om at Norske styresmakter har rett til inspeksjon og kontroll. Derimot står det i Artikkel IV, punkt 2: «amerikanske styrker skal ha eksklusiv kontroll over tilgangen til, bruken av og råderetten over nevnte forhåndslagrede materiell….». Igjen ordet «eksklusiv» som i denne sammenheng betyr «ingen andre», inkludert Norge. Eventuell tilgang vil bare kunne skje om USA tillater det. Da hjelper det ikke at Artikkel1, punkt 2 sier: «full respekt for norsk suverenitet»

    Riktignok står det i både Artikkel III, punkt 12 og Artikkel IV, punkt 5 at Norges atomvåpen politikk skal respekteres, men det finnes ingen mulighet for Norske myndigheter å kontrollere dette.

    Så teksten i avtalen etterlater liten tvil:

    • dette er utenlandske militærbaser,
    • der norsk suverenitet er avgitt,
    • Norge har ingen mulighet til kontroll, inklusiv oppbevaring av atomvåpen
    • den bryter selvfølgelig med det som har vært norsk basepolitikk siden 1949.

    «Omforente områder» blir da en Orwelsk omskrivning av realitetene, som først og fremst dekker over det faktum at det dreier seg om suverenitetsavståelse, som igjen er i strid med vår grunnlov. Dette kan forklare hvorfor denne omskrivningen er så viktig for våre politiske og militære myndigheter.

    Trygger basene norsk sikkerhet eller utgjør de en sikkerhetsrisiko for Norge?

    Springende punkt her er om 1) USA og Norge har felles interesser og 2) hvorfor Norge er interessant for USA

    Til 1) Henry Kissingers uttrykte dette ganske presist: «Amerika har ingen permanente venner eller fiender, bare interesser». Slik er det, og slik har det vært lenge. Det nye er at det nå presenteres i en så vulgær og usminket form. Vi vet fra både Irak og Afghanistan at USA følger kun sine egne geopolitiske mål og forsvarer kun det som er i sine egne interesser. USA forlater åstedet når det ikke lenger tjener deres interesser. Militær-aksjonen mot Venezuela og kravene om annektering av Grønland følger samme logikk og bør gjøre det klinkende klart hva USA sine militærbaser i Norge representerer. Foruten å være et klart brudd med norsk sjølråderett og vår tidligere basepolitikk, gir disse basene USA ytterligere militær kontroll over Norge.

    Til 2) Norge er en sentral arktisk nasjon. Vi har store olje- og gassressurser, og mellom Svalbard og Jan Mayen råder vi over store mineralressurser. Dette gjør oss selvfølgelig interessant for USA, men samtidig gjør de oss svært utsatt.

    USA sin øverste ledelse sier rett ut at de må annektere Grønland før Russland og Kina gjør det. Når våre politiske og militære myndigheter, og spesielt norsk etterretning, i lang tid har fortalt oss at både Russland og Kina truer oss, leverer man jo et sterkt argument for at samme logikk kan benyttes overfor Svalbard og andre norske områder.

    USA sine militærbaser i Norge representerer derfor en sikkerhetsrisiko for Norge. 

    Amerikanere er hjertelig velkomne til Norge, men de amerikanske basene må avvikles.

  • Våpen eller velferd?

    Våpen eller velferd?

    Av Hilde Johannessen, Tore Eikeland, Torfinn Slettebø, Reidun Bøyum, Viggo Askeland, medlemer i Antikrigs-Initiativet på Voss. Innlegg i avisa Hordaland 10. februar 2026.

    Finansminister Jens Stoltenberg sa under sikkerheitskonferansen i Warzawa at «…ein ekstra milliard til Ukraina eller éin ekstra milliard til forsvaret er éin milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur. Men me må hugse at den høgste kostnaden er å la Putin vinne. Derfor må me ta kostnaden og betale prisen for fred».

    Som statsminister sa han at «vi skal få eldreomsorgen til å skinne»…

    Her heime får vi høyra at det er for lite pengar til helse, eldreomsorg, skule, barnehage, infrastruktur. Ja, alt som er med på å laga gode samfunn å leva i.

    Er det verkeleg sant at vi ikkje har råd? Oljefondet dobla verdien sin på fem år. No i skrivande stund, ligg det på nesten 21 tusen milliarder kroner.

    I tillegg har norsk våpenproduksjon og sal auka voldsomt, noko som gjev inntekter for både aksjonærane og staten. Våpenfabrikkane har gode dagar. Vi veit at vi leverer våpendelar og teknisk utstyr til Israel via USA. Vi veit at Oljefondet investerer milliardar i varer som leverast til Israel.

    Samtidig veit vi at folk slit. Fattigdom og tigging brer om seg. Matkøane er blitt permanente. Dei kommunale tenestene skjer ned til beinet, men får beskjed om at det ikkje er nok.

    Fram til 2022 var det semje i Noreg om å ikkje levera våpen til land i krig. Vi var kjende for å vera ein fredsnasjon som satsa på konfliktløysing. Noreg i dag er ikkje til å kjenne att.

    No kan styresmaktene knipse med fingrane og hoste opp milliard på milliard til krig!

    Vi ser korleis det gjekk med den skinnande eldreomsorga. Enkelte lyspunkt kan ikkje dekke over den grå flata. Derfor vert det opprør.

    Støtt det nystarta eldreopprøret!

    Støtt det nystarta kommuneopprøret!

    Vi kan snu utviklinga. Politikarane våre må ha ryggrad og seie nei når staten tilbyr smular.

    Kom på ope møte på gymnaset torsdag 26. februar kl. 18:00. Der vil Åse Møller-Hansen frå IKFF (Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet) halda foredrag om krig, miljø og sikkerhet. La oss diskutera strategien for å løfta velferda her på Voss. Heradsstyret er spesielt invitert. Vi håpar at de kjem!