Alle piler peker oppover for norsk våpenindustri. Kongsberg Gruppen rykker opp 5 plasser på oversikten over verdens største våpenprodusenter.
Nettstedet Defence News publiserte nylig listen over verdens 100 største våpenprodusenter i 2021. De 5 største er alle amerikanske – Lockheed Martin, Raytheon, Boeing, Northrop Grumman og General Dynamics, i tilligg kommer amerikanske L3Harris Technologies inn på 9. plass. 3 kinesiske og 1 britisk selskap er inne på topp 10 listen.
For oss i Norge er utviklingen i KONGSBERG og divisjonen Kongsberg Defence & Aerospace verdt å merke seg. Konsernet rykker 5 plasser opp på årets liste, fra 77. til 72. plass. Det gjenspeiler at en rekke nye kontrakter er inngått det siste året.
Et jagerfly peker nesen triumferende i været foran hovedkvarteret til Kongsberg Defence & Aerospace(mer…)
I dag burde vi gledet oss over at Julian Assange fyller 50 år. Han skulle ha feiret i frihet sammen med familie, venner og støttespillere. I stedet sitter han fremdeles isolert i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i påvente av en ankesak.
Det blir heller ingen «feiring» i de store mediene. Mange har merket seg at det har vært bortimot taust om de siste avsløringene i Assange-saken. Det er nå kjent at USAs hovedvitne i rettssaken har løyet om at Assange ba ham hacke datamaskiner og mobiltelefoner. Et vesentlig tiltalepunkt i USAs anklager viser seg altså å være fabrikkert. Edward Snowden m.fl. sier at saken med dette burde vært henlagt.
Julian Assange på SKUP-seminar i Tønsberg i mars 2010. Foto: Espen Moe (CC BY 2.0)
Julian Assange holdt foredrag under SKUP-seminaret om undersøkende journalistikk i Tønsberg i 2010. Da var han et ganske ukjent navn. «– Assange framsto som i overkant paranoid», kunne TV2 melde. To uker senere publiserte WikiLeaks et stort materiale som viste at amerikanske myndigheter sto bak omfattende krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og i Irak. Materialet ble delt med store internasjonale medier og gjort kjent for hele verden. Men fra å være en ytringsfrihetens helt, der verdens mest innflytelsesrike redaksjoner vant priser basert på materialet som WikiLeaks ga dem, har den samme pressen de siste årene systematisk bidratt til å sverte Julian Assange’ rykte.
Appell ved Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet, på demonstrasjon på Torgalmenningen, Bergen 26. juni 2021
Militær styrkeoppbygging i nord fører til hyppigere besøk av allierte atomubåter. Det er snakk om en tredobling på få år. Både amerikanske, britiske og franske reaktordrevne ubåter trafikkerer utenfor norskekysten. Slike ubåttokt er innhyllet av hemmelighold. Opplysninger skjermes av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dermed er vi ofte uvitende om hva som foregår. Dette er nok bekvemt for myndighetene, for da slipper de ubehagelige spørsmål fra bekymrede innbyggere.
Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i Nord-Norge i lang tid, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor det?
Enav Nord-Europas største maritime militærbaser er altså plassert 8 km fra her vi står nå. Haakonsvern erden eneste permanente havnfor allierte atomubåter i Norge. Mange av de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nær Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.
I Tromsø er det USA som har presset på for å gjøre en sivil havn om til en atomubåthavn, det er altså ikke norske myndigheter som har ivret for dette. Kommunestyret sa nei, men de blei overkjørt og presset til å omgjøre vedtaket sitt.
I Tromsø har motstanderne av atomubåter avslørt at beredskapen i tilfelle en ulykke er helt utilstrekkelig. I løpet av de siste 30 åra har det kun en eneste gang blitt gjennomført en øvelse med innslag av en liten radioaktiv ulykke. Det har aldri vært gjennomført øvelser knyttet til en militær atomulykke. Den siste sivile beredskapsøvelsen i Tromsø blei gjennomført på Teams nå i vår …
Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet (innlegg i Bergensavisen 21.06.21)
Vi setter pris på William Sætrens nyanserte tilsvar på vår kronikk i BA om anløp av atomubåter til Haakonsvern. Sætren deler Antikrigs-Initiativets bekymring når det gjelder den miljøtrusselen slike flytende atomkraftverk representerer. Han skiller imidlertid mellom faren ved å la ubåter med atomreaktorer seile inn i tettbygde strøk og den eksistensielle trusselen som atomvåpen utgjør. Han mener det er utelukket at atomubåtene som kommer til Haakonsvern har atomvåpen om bord. Sætren skiller imidlertid ikke mellom strategiske og taktiske atomvåpen.
Informasjon om kjernefysiske våpensystemer er hemmeligstemplet. Alt AKI vet er basert på informasjon som er lekket av militære kilder og publisert av bekymrede forskere. Det foregår en modernisering av atomvåpenarsenalet, og utvikling av mindre, taktiske atomvåpen inngår i dette. I noen militære kretser er det en forestilling om at disse mindre atomvåpnene kan brukes, uten at vi dermed får et globalt ragnarok.
«Om et fly med Edward Snowden ombord skulle fly over norsk territorium, kan norske myndigheter – dersom de skulle ønske det – tvinge flyet til å lande. De vil også kunne arrestere Snowden ombord i flyet.» (Aftenposten 9. juli 2013)
Av Kari Elisabet Svare, styremedlem i Antikrigs-Initiativet
Et Ryan Air fly ble nylig tvunget til å lande i Hviterussland, hvilket skapte rabalder i vestlige medier. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ville straks i gang med tøffe sanksjoner, og NATOs Stoltenberg beskrev handlingen som farlig og uakseptabel. «Dette var en statlig flykapring som viser hvordan Hviterussland angriper fundamentale menneskelige rettigheter og uavhengige medier», sa han.
Regime-motstanderen og redaktøren for nettstedet Nexta, Roman Protasevitsj, befant seg om bord. Han ble arrestert på ordre fra landets leder, kalt Europas siste diktator, og vil bli tiltalt for ekstremisme og oppvigleri med en strafferamme på 15 år. Snowden, varsleren som i 2013 opplyste verden om at USA overvåker det meste, det vil si så mye som mulig, kunne ikke komme til landet vårt da han ble tildelt Bjørnson-prisen i 2015 eller Ozzietszky-prisen i 2017 uten fare for å bli arrestert, utlevert til hjemlandet og siktet for forræderi. Hans strafferamme var på minimum 30 år, i verste fall livstid.
Lørdag 5. juni hadde AKI en punktmarkering foran Sjøfartsmonumentet på Torgallmenningen. Etter to tidligere markeringer utenfor Haakonsvern orlogsstasjon tok vi aksjonen mot anløp av atomubåter ut i Bergens «storstue».
På et par timer fikk vi kontakt med mange forbipasserende som ikke var kjent med aksjonen, løpesedler ble delt ut, og folk ble oppfordret til å signere oppropet. Noen nye medlemmer til AKI fikk vi også vervet.
Dette var en opptakt til en større demonstrasjon som vi planlegger lørdag 26. juni. Følg med.
Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet. Kronikken sto på trykk i Bergensavisen (BA) 3. juni.
Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i nord, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor?
Haakonsvern er den eneste permanente havn for allierte atomubåter i Norge. Akkurat de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nært Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.
Antikrigs-Initiativet arbeider med spørsmål knyttet til disse anløpene. Etter vår oppfatning representerer atomubåtene en trussel mot Bergens befolkning og det bør bli krav om at slike reaktordrevne fartøy ikke slippes inn i tett befolkede områder. Hvem vil ha et flytende atomkraftverk i nabolaget? Det er et paradoks at myndighetene i 2019 vedtok å legge ned atomreaktorene på Kjeller og i Halden, mens de tillater at disse store, reaktordrevne farkostene kan manøvrere inn i en trang skjærgård.
I januar lanserte vi et opprop som organisasjoner og enkeltpersoner kan signere. Der tar vi opp tre hovedgrunner for å stenge Haakonsvern for anløp av atomubåter:
Statens strålevern sier at det er økt risiko for ulykker forbundet til den økte trafikken av atomubåter langs norskekysten: «Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.» I tilfelle en ulykke kan konsekvensene for Bergen og hele Vestlandskysten bli katastrofale. Vi har ingen grunn til å tro at myndighetene har en troverdig beredskap på plass om en ulykke med et reaktordrevet fartøy skjer.
Alle ubåter av denne typen kan også ha atommissiler ombord. Forsvarets Forskningsinstitutt skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen».
Den lange og kloke tradisjon fra Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli la vekt på lavspenning i forholdet til Sovjetunionen: ingen utenlandske baser i fredstid, tilbakeholdenhet med øvelser i nord og ingen atomvåpen i Norge eller våre farvann.
Utrolig nok har regjeringen Solberg brukt tankesmia RAND Corporation som konsulent om den fremtidige utviklingen av det norske militæret. Resultatene er sjokkerende. Den norske regjeringen har nylig inngått traktater av en helt ny art med USA, om overføring av kontroll over deler av norsk territorium som baser for amerikansk militært personell og utstyr. Områdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Det tillates videre stasjonering av langdistanse bombefly i Midt-Norge, omfattende militære øvelser, atomdrevne ubåter med atomvåpen ombord skal få legge til kai i Tromsø havn. Dette gjør Tromsø til et lovlig bombemål i en krigssituasjon. Utenriksminister Søreide og militærminister Bakke-Jensen erklærer: ”Vår basepolitikk er uendret”. Dette er spinndoktor-norsk med et slikt forhold til sannhet og fakta at det betyr slutten på demokratiet slik vi kjenner det.
Pitufikk lufthavn (Thule Air Base) på Grønland, som Heffermehl skriver om i artikkelen
Den nye politikken utgir seg for å være nødvendige svar på et stadig mer aggressivt Russland. For meg ser det mer ut som det er USAs politikk å øke spenningen langs enda et avsnitt av Russlands vestgrense. Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, advarer mot at Norge skal bli “en slagmark i en stadig mer eskalerende rivalisering mellom supermaktene.” Han etterlyser også en nødvendig politisk debatt. Planene om å motta amerikanske bombefly og atomubåter, ble offentlig kjent bare et par uker før anløpene faktisk skjedde, med en slik overrumpling får vi politikk uten demokratisk forankring.
Avtalene med USA gir oss det motsatte av trygghet. Basene vil gi økt spenning, de gir ingen garanti mot krig, men øker faren for misforståelser og tekniske uhell, og de skjebnesvangre konsekvensene om det blir krig. Mangel på beredskap mot pandemier har hatt enorme konsekvenser, men er bagateller i sammenligning med en atomkrig.
