Arrangert av LO i Bergen og omland, Norsk Folkehjelp Bergen, Norsk Fredsråd, Antikrigs-Initiativet, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), NKP Vestland, Bergen SV og Stopp NATO. Tilsluttede organisasjoner: Kvekersamfunnet, Latin-Amerika gruppen, Nei til atomvåpen Bergen og omegn, Kvinnefronten, Rødt Hordaland, Rødt Bergen, Bergen Rød Ungdom, Bergen SU. Parolegrunnlag: Ingen amerikanske baser på norsk jord – Si opp baseavtalen med USA
Video: David Watson
Appellanter: Hovedappellant Fauzia Hussain Wiik (leder LO B&O), Alexander Papas (1.vara til Stortinget for SV) Jørgen Faldet (styremedlem NKP Vestland) Martin Borgar Nilsen Rødt/RU, Nikolai Østgaard (leder i AKI) Kristin Jacobsen IKFF, Randi Langeland, Nei til atomvåpen, sanger ved Fred Ove Reksten, Allsang «Til Ungdommen» ledet av folk fra Sangkoret Lyderhorn.
De 12 amerikanske militærområdene i Norge undergraver vår trygghet. En av basene er Nord-Europas største marinebase, Orlogsstasjonen Haakonsvern. Vi er vitner til drastiske endringer i den verdenspolitiske situasjonen, noe som bør ha grunnleggende konsekvenser for den norske sikkerhetspolitiske strategien. Dessverre har det blitt etablert 12 amerikanske militærområder i Norge siden 2022, der det amerikanske militæret alene har råderett. Den til enhver tid sittende amerikanske president er øverste kommanderende over disse områdene. Norske myndigheter har ikke adgang til å gjennomføre kontroller. Dette er en uholdbar situasjon.
Vi krever: • at den bilaterale avtalen mellom USA og Norge, ofte kalt baseavtalen, sies opp med umiddelbar virkning. • at en går tilbake til den tidligere norske base- og lavspenningspolitikken, som sikret at ingen utenlandske styrker skal kunne ha permanente baser i Norge i fredstid.
Vi har sluttet oss til den globale aksjonsdagen som vår samarbeidsorganisasjon World Beyond War står bak. Over hele verden vil det være markeringer mot de amerikanske militærbasene, som representerer en konstant trussel for krig og krigshissing.
Antikrigs-Initiativet er medarrangør sammen med syv andre organisasjoner/partier for markeringen i Bergen lørdag 21. februar kl. 13. Åtte andre organisasjoner/partier har sluttet seg til arrangementet. Møt opp på Torgallmenningen og vis din motstand! Vi sier: Ingen amerikanske baser på norsk jord – Si opp baseavtalen med USA!
I mars gjennomføres militærøvelsen Cold Respons. Over 28000 soldater fra Natopartnere deltar. 3000 av dem kommer fra USA. Til forskjell fra tidligere øvelser skal nå øvelsen strekke seg inn i Nord-Finland.
Norge hadde under den kalde krigen en selvpålagt tilbakeholdenhet mot å øke spenningen i Nord.
Cubakrisen, hvor daværende Sovjet-Unionen forsøkte å plassere atomvåpen på Cuba, utløste nesten en atomvåpenkrig med USA. Nå er rollene snudd på hodet. Nå har USA fått 12 militære baser i Norge og enda flere i Finland og Sverige. Flybasene er beregnet for amerikanske F-35 som kan bære atomvåpen. De Russiske Kola basene er siden 50-tallet en del av atomballansen mot USA. USA-basene og utvidelsen av Cold Respons er en opptrapping av spenningen og har økt faren for atomkrig. Og Norge er med på galeien.
Opptrappingen av spenningen har ingen ting med forsvar av Norge å gjøre. Vi er blitt en brikke i USAs kamp for å beholde sin «regelbaserte verdensorden». Som «god alliert» har Norge derfor deltatt i flere av USAs kriger uten FN mandat. Å påstå at Trumfs appetitt på Grønland er et brudd i USAs tidligere interesser er tull. Alle destabiliserings aksjoner med militær- og økonomisk krigføring, som USA har gjennomført kontinuerlig siden 2.verdenskrig, har vært for å sikre verdens rikeste fortsatt muligheten for maksimal profitt. Det er også i USAs interesse å svekke Europa som konkurrent. Europeiske politikere er blitt USAs vasaller.
E-tjenestenes trusselvurderinger i år har vurdert «konspirasjonsteorier» som en fare. Dette innlegget havner antakelig i denne kategorien. Men hvor har E-tjenestene vært i Epsteinsaken? Her har maktpolitikere konspirert i milliardklasse med våre skattepenger. Og noen har mest sannsynlig blitt fanget i «honning feller» av CIA og Mossad slik Epstein-dokumenter tyder på. Men for E-tjenesten ser verden annerledes ut. Representanter for E-tjenesten prøver desperat å få fokus vekk fra CIA, Mossad og det norske politiske etablissementet, og vil igjen ha fokus på Russland. Et typisk eksempel er den tidligere spionsjefen Ola Kaldager som 10. februar fikk legge ut om dette på NRK TV uimotsagt. Kina er selvsagt også en trussel. Kan det være fordi Kina har kommet på høyde med USA økonomisk? Hvor lenge skal Forsvarets etterretningstjeneste opptre som et ukritisk underbruk av CIA?
Vi må se i øynene at BRICS landene nå gjennomfører en plan for å motvirke Vestens 500 år med plyndring og utbytting. En «multipolar verden» er blitt en magnet for alle fattige land som vil ha kontroll over egne ressurser for å fremme utviklingen i eget land og egen befolkning. Er det disse folkene vi skal støtte eller verdens rikeste?
Cold Respons er et signal om at våre norske politikere ikke greier å se verden slik den nå er i ferd med å bli endret. Vi må slutte med å være en vasall av USA, og heller fremme en verden hvor fred og økonomisk trygghet for alle er et mål.
Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet og medarrangør for «Mønstring mot de amerikanske basene» i Bergen 21. februar 2026.
Forhandlingene om de såkalte «omforente områdene» startet, på USA sitt initiativ i 2018 under president Trump og statsminister Erna Solberg, og førte til 4 militærbaser in 2021. De ble fulgt opp av president Biden og statsminister Jonas Gahr Støre, og i 2024 fikk USA ytterligere 8 militærbaser i Norge. Det var ikke slik som det fremstilles i etterkant at norske politikere ønsket permanente amerikanske baser i Norge, som et vern mot Russland. Bakgrunnen var et uttalt amerikansk behov for å ha USAs militære styrker i allierte land og trygge amerikanske «sikkerhetsbehov», ikke norske. Dette er samme argumentasjon som benyttes for amerikansk anneksjon av Grønland. I tillegg til de 12 militære basene i Norge har USA i løpet av de siste 5 årene inngått likelydende avtaler om 35 militærbaser i Danmark, Sverige og Finland, så USA (ikke NATO) har nå 47 militærbaser i Norden. For 10 år siden var det ingen slike baser i Norden. Inkluderer vi Baltikum er tallet 65.
Det er to store og viktige spørsmål som må stilles: Er dette militærbaser? Trygger de norsk sikkerhet eller utgjør de en sikkerhetsrisiko for Norge?
Er dette militærbaser?
Våre politiske og militære myndigheter insisterer på at dette ikke er militærbaser, men derimot svært begrensete områder der Norge fortsatt har full suverenitet, rett til inspeksjon og kontroll og at den ikke bryter med norsk base- og atomvåpen-politikk.
Man støtter seg da på avtalens Artikkel I, punkt 2, der det står: «Alle aktiviteter i henhold til denne avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.»
Dette høres tilforlatelig ut og kan virke betryggende, men går man gjennom selve avtale-teksten vil man fort se at intensjonen fra Artikkel I, punkt 2 ikke følges opp, snarere tvert imot.
Det springende punkt om det er en utenlandsk militærbase eller ei, og hvorvidt avtalen bryter med norsk suverenitet og basepolitikk er følgende: 1) hvem har bruksrett? 2) hvilken jurisdiksjon gjelder? og 3) hva er mulighet for norsk kontroll?
Til 1): I Artikkel III, punkt 2 heter det: «Til støtte for slike aktiviteter og formål (dvs alt som nevnes i Art III, punkt 1, min kommentar) gir Norge amerikanske styrker tillatelse til å kontrollere tilgangen til de omforente områdene, eller deler av områdene, som amerikanske styrker har eksklusiv rett til å bruke». Så det er ingen tvil om hvem som har bruksrett, og den er «eksklusiv».
Til 2): «Norge frafaller førsteretten til å utøve strafferettslig jurisdiksjon over medlemmer av amerikanske styrker» (Artikkel XII, punkt 2) men kan få den tilbake når og hvis USAs forsvarsmyndigheter finner det «praktisk mulig» (Artikkel XII, punkt 3). Da hjelper det ikke at Artikkel 1, punkt 2 sier: «full respekt for norske lover»
Til 3): Når det gjelder kontroll bygger det på tillit og Norge har ingen rett til å inspisere amerikanske fly, skip eller containere, som alt går inn under «statlig immunitet». Det finnes ingenting i avtalen om at Norske styresmakter har rett til inspeksjon og kontroll. Derimot står det i Artikkel IV, punkt 2: «amerikanske styrker skal ha eksklusiv kontroll over tilgangen til, bruken av og råderetten over nevnte forhåndslagrede materiell….». Igjen ordet «eksklusiv» som i denne sammenheng betyr «ingen andre», inkludert Norge. Eventuell tilgang vil bare kunne skje om USA tillater det. Da hjelper det ikke at Artikkel1, punkt 2 sier: «full respekt for norsk suverenitet»
Riktignok står det i både Artikkel III, punkt 12 og Artikkel IV, punkt 5 at Norges atomvåpen politikk skal respekteres, men det finnes ingen mulighet for Norske myndigheter å kontrollere dette.
Så teksten i avtalen etterlater liten tvil:
dette er utenlandske militærbaser,
der norsk suverenitet er avgitt,
Norge har ingen mulighet til kontroll, inklusiv oppbevaring av atomvåpen
den bryter selvfølgelig med det som har vært norsk basepolitikk siden 1949.
«Omforente områder» blir da en Orwelsk omskrivning av realitetene, som først og fremst dekker over det faktum at det dreier seg om suverenitetsavståelse, som igjen er i strid med vår grunnlov. Dette kan forklare hvorfor denne omskrivningen er så viktig for våre politiske og militære myndigheter.
Trygger basene norsk sikkerhet eller utgjør de en sikkerhetsrisiko for Norge?
Springende punkt her er om 1) USA og Norge har felles interesser og 2) hvorfor Norge er interessant for USA
Til 1) Henry Kissingers uttrykte dette ganske presist: «Amerika har ingen permanente venner eller fiender, bare interesser». Slik er det, og slik har det vært lenge. Det nye er at det nå presenteres i en så vulgær og usminket form. Vi vet fra både Irak og Afghanistan at USA følger kun sine egne geopolitiske mål og forsvarer kun det som er i sine egne interesser. USA forlater åstedet når det ikke lenger tjener deres interesser. Militær-aksjonen mot Venezuela og kravene om annektering av Grønland følger samme logikk og bør gjøre det klinkende klart hva USA sine militærbaser i Norge representerer. Foruten å være et klart brudd med norsk sjølråderett og vår tidligere basepolitikk, gir disse basene USA ytterligere militær kontroll over Norge.
Til 2) Norge er en sentral arktisk nasjon. Vi har store olje- og gassressurser, og mellom Svalbard og Jan Mayen råder vi over store mineralressurser. Dette gjør oss selvfølgelig interessant for USA, men samtidig gjør de oss svært utsatt.
USA sin øverste ledelse sier rett ut at de må annektere Grønland før Russland og Kina gjør det. Når våre politiske og militære myndigheter, og spesielt norsk etterretning, i lang tid har fortalt oss at både Russland og Kina truer oss, leverer man jo et sterkt argument for at samme logikk kan benyttes overfor Svalbard og andre norske områder.
USA sine militærbaser i Norge representerer derfor en sikkerhetsrisiko for Norge.
Amerikanere er hjertelig velkomne til Norge, men de amerikanske basene må avvikles.
Av Hilde Johannessen, Tore Eikeland, Torfinn Slettebø, Reidun Bøyum, Viggo Askeland, medlemer i Antikrigs-Initiativet på Voss. Innlegg i avisa Hordaland 10. februar 2026.
Finansminister Jens Stoltenberg sa under sikkerheitskonferansen i Warzawa at «…ein ekstra milliard til Ukraina eller éin ekstra milliard til forsvaret er éin milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur. Men me må hugse at den høgste kostnaden er å la Putin vinne. Derfor må me ta kostnaden og betale prisen for fred».
Som statsminister sa han at «vi skal få eldreomsorgen til å skinne»…
Her heime får vi høyra at det er for lite pengar til helse, eldreomsorg, skule, barnehage, infrastruktur. Ja, alt som er med på å laga gode samfunn å leva i.
Er det verkeleg sant at vi ikkje har råd? Oljefondet dobla verdien sin på fem år. No i skrivande stund, ligg det på nesten 21 tusen milliarder kroner.
I tillegg har norsk våpenproduksjon og sal auka voldsomt, noko som gjev inntekter for både aksjonærane og staten. Våpenfabrikkane har gode dagar. Vi veit at vi leverer våpendelar og teknisk utstyr til Israel via USA. Vi veit at Oljefondet investerer milliardar i varer som leverast til Israel.
Samtidig veit vi at folk slit. Fattigdom og tigging brer om seg. Matkøane er blitt permanente. Dei kommunale tenestene skjer ned til beinet, men får beskjed om at det ikkje er nok.
Fram til 2022 var det semje i Noreg om å ikkje levera våpen til land i krig. Vi var kjende for å vera ein fredsnasjon som satsa på konfliktløysing. Noreg i dag er ikkje til å kjenne att.
No kan styresmaktene knipse med fingrane og hoste opp milliard på milliard til krig!
Vi ser korleis det gjekk med den skinnande eldreomsorga. Enkelte lyspunkt kan ikkje dekke over den grå flata. Derfor vert det opprør.
Støtt det nystarta eldreopprøret!
Støtt det nystarta kommuneopprøret!
Vi kan snu utviklinga. Politikarane våre må ha ryggrad og seie nei når staten tilbyr smular.
Kom på ope møte på gymnaset torsdag 26. februar kl. 18:00. Der vil Åse Møller-Hansen frå IKFF (Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet) halda foredrag om krig, miljø og sikkerhet. La oss diskutera strategien for å løfta velferda her på Voss. Heradsstyret er spesielt invitert. Vi håpar at de kjem!
Av Dag Jørund Lønning, medlem i Antikrigs-Initiativet
Ein les sanneleg min hatt mykje skremmande for tida, men dette intervjuet med personen som blir framstilt som PST sin nye sjef på Vestlandet tek kaka.
Kor i alle dagar har PST funne denne personen? På treningssenteret til Joseph McCarthy? I STASI sine arkiv?
For her er det nemleg fiendebilete og konspirasjonsteoriar opp, ned, i mente og på alle kantar. Folk må ha piggane ute! Fiendane lurer overalt! Det ligg perserar, kinesarar og russarar i hekken. Pass på kva naboen din seier! Ring meg om han eller ho ytrar noko mistenkeleg!
Ikkje eit ord om å ta steget vidare frå fiendedyrkinga. Ikkje eit ord om at me alle er menneske. Nei, me byggjer ikkje bruer. Me sprenger dei eksisterande i fillebitar.
Det meste han lirar av seg er fullstendig føreseieleg høgreorientert. At landet som på offisielt språkbruk framleis blir titulert som «vår fremste allierte» er på god veg til å bli både autokrati og det som langt verre er, nemnest ikkje med eit ord på denne regionale PST-sjefen si liste over trugsmål. Heller ikkje at denne same «allierte» ser ut til seriøst å vurdera krig mot nabolandet vårt. Dette er heilt uproblematisk, tydelegvis.
Men så finn eg brått at han snakkar direkte til meg: «De som har kinesiske bilar må vera varsame med kva de seier høgt», kjem det..!!!
Jippi! jublar eg. Som lett mellomaldrande, men framleis rebell, er det av og til litt vanskelegare å finna kampane. Å lenka seg fast i timevis eller gå fredsmarsj i mange dagar er ikkje fullt så lett lengre. Men dette! Frå no av skal eg seia absolutt alt høgt inne i den elektriske BYD’en min. Eg skal fortelja og synga om mold, kompost, omdanning, fuglar, dyr, fjell og skog. Dei kjem verkeleg til å gle seg stort over dette der «nede» i Kina.
Men så ser eg tilbake på bildet av denne PST-personen. Og det går kaldt nedover ryggen på meg. Eg hugsar tilbake til åttitalet. Til hysteriet. Til fregattane som låg utanfor heimeøya mi og skaut pingvinrakettar på det som viste seg å vera eit kjøleskåp. Til overvakingssamfunnet og PST på sitt aller, aller mørkaste.
Til klikkinga i telefonen på grunn av engasjementet for okkuperte og undertrykte. Til storminga av redaksjonslokala til bladet «Ikkevold», bladet til dei menneske overvakarane blant oss meinte var dei ALLER største samfunnsfiendane, fordi dei nekta å ta til våpen og drepa.
Når eg les uttalane frå den nye PST-sjefen så fryktar eg alvorleg for at me er på veg tilbake dit.
«Tryggings»politi? Eg kjenner meg ikkje trygg i det heile. Ikkje då. Ikkje no. Og det er slett ikkje grunna eksterne krefter. Så nei, PST-person, eg kjem ALDRI til å ringa deg.
Antikrigs-Initiativet fordømmer på det sterkeste at Irans interne problemer eller eksterne konflikter skal løses ved hjelp av regimeendringsprosjekt i regi av USA eller Israel, uansett hvor brutalt dette regimet måtte være.
Etter at et iransk teokrati, med klar brodd mot USA og Israel overtok makten i Iran ved en revolusjon i 1979, har landet blitt en målskive for USAs og Israels regimeendringsforsøk.
13. juni 2025 utsatte Israel og USA Iran for massivt og folkerettsstridig overraskelsesangrep som drepte hundrevis av sivile, samt flere militære toppledere og vitenskapsfolk. Målet med dette var å skape kaos som man trodde ville få maktstrukturene i Iran til å falle sammen som et korthus. Angrepene var i så måte mislykket.
Året 2026 startet med fredelige demonstrasjoner pga. en dyp økonomisk krise. Disse utviklet seg til å bli preget av voldelige opptøyer som ble slått ned med hard hånd av iranske sikkerhetsstyrker.
Det viktigste bidraget til den økonomiske krisen var langvarige og omfattende sanksjoner og angrep på den iranske valutaen kort tid før demonstrasjonene og opptøyene begynte. I et intervju skrøt USAs finansminister Scott Bessent uhemmet av dette.
Alt tyder på at demonstrasjonene ble voldelige pga. utenlandsk innblanding.
Den tidligere amerikanske utenriksministeren og CIA-sjefen Mike Pompeo, Israels kulturarvminister Amichai Eliahu, den israelske kanal 24 og Mossad selv har alle stadfestet at Mossad var på bakken og deltok i opptøyene. Det ble rapportert og filmet at ubevæpnede politifolk og sikkerhetspersonale er blitt lynsjet på brutalt vis, at moskeer, politistasjoner og andre offentlige bygninger ble satt i brann. Det er også rapportert og filmet at bevæpnede opprørere skjøt inn i folkemassene.
Det er liten grunn til å tvile på at aggresjonen mot Iran var knyttet til Israels og USAs ønsker om nok en regimeendringsoperasjon i Midtøsten og var i så måte en fortsettelse av regimeendringskrigen fra juni 2025. Enda en gang har målet vært å ødelegge et land i regionen som støtter palestinerne, som ikke har underkastet seg USA og Israel, og å sikre seg ytterligere kontroll over et viktig geostrategisk område med verdens viktigste oljereserver.
Majoriteten av iranerne hverken ønsker eller trenger hjelp fra USA eller Israel for å få et demokratisk Iran. De to nevnte lands interesser har aldri vært frihet for iranerne – men egne geopolitiske fordeler. Forøvrig hadde Iran et demokrati under president Mossadegh som ble ødelagt ved et USA-regissert kupp i 1953.
USA har nå sendt en svær armada til Irans nærområder inkludert et stort hangarskip i tillegg til flere bombefly. Supermakten har nå på plass det som skal til for en ny krig mot Iran, mens Trump stadig gjentar sine trusler om angrep. Om dette skjer, er det store sjanser for at hele regionen, og i verste fall hele verden blir satt i brann.
Ellers må vi huske at Israel har atomvåpen og at Iran, som så langt har valgt å avstå fra å skaffe seg atomvåpen, muligens kan skaffe seg det på kort tid om de føler sin eksistens truet.
Bulletin of Atomic Scientists har nylig satt dommedagsklokken nærmere midnatt enn noen sinne. Det er grunn til å tro at den farlige situasjonen som har oppstått i vest-Asia, knyttet til USAs og Israels kriger og trusler mot Iran, har bidratt til dette.
Midtøsten og verden står nå på randen av en katastrofe som det haster med å få stoppet før det er for seint. Våre makthavere plikter derfor å gjøre det de kan for å hindre denne galskap.
Antikrigs-initiativet krever derfor:
Norge må i klare ordelag advare USA og Israel mot et nytt folkerettsstridig angrep på Iran og fordømme alle trusler om dette.
Norge må fordømme USAs folkerettsstridige sanksjoner og økonomiske krigføring mot Iran. Dette rammer først og fremst sivile.
Norge må fordømme all innblanding fra USA og Israel som har som formål å regime-endre Iran.
Norge må jobbe aktivt for at konflikten knyttet til Iran blir løst gjennom reelt diplomati og FN-systemet.
Grønlenderne, USA eller Danmark med NATO-allierte?
Antikrigs-Initiativet i Tromsø, ved Torgeir Engstad
Inuittene har bodd på Kallaallit Nunaat (=Grønland) i uminnelige tider. Den offentlige debatten om eierskapet til Grønland i dag bærer preg av at vi lever i nykolonialismens tid. Trump har lenge truet med å kjøpe/ta Grønland. Nå konkurrerer de europeiske statslederne og de norske partiene om å sende tropper til Grønland, for å demme opp mot USA. Svenske offiserer har allerede ankommet Grønland, Tyskland sender et ti-talls «rekognoseringsstyrker», og Norge har for lengst sendt personer fra forsvaret. Danmark har varslet en større permanent tilstedeværelse og skal nå koordinere den europeiske innsatsen (Ref: ABC nyheter14.01.26).
De kritiske stemmene er fraværende, også fra norsk venstreside. «Raudt vil sende styrkar til Grønland. Norge må avskrekke truslar frå USA». Dette uttaler utenrikspolitisk talsperson i Rødt (Ref: Moxnes, forside i Klassekampen 16 jan.) Det står ingenting om hva grønlenderne selv måtte mene om dette.
Danmark åpnet alle dører for USA-imperialismen.
Danmark blei formelt en del av Danmark etter Kiltraktaten i 1814. I 1931 okkuperte Norge deler av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land), ofte omtalt som en skamplett i norsk historie. To år senere avgjorde den internasjonale domstolen i Haag at Grønland er dansk, noe Norge aksepterte.
I 1949 var Danmark med å opprette NATO, og allerede i1951 inngikk de en avtale (Grønlandsavtalen) som ga USA fri adgang overalt på Grønland. På Nordvest-Grønland, i bunnen av Nordstjerne- bukta, bygde amerikanerne «Thule Air Base». De fastboende inuittene blei tvangs-flytta 130 km nordover til Qaanaaq, etter å ha blitt fjernet med tvang fra sine tidligere jakt- og fiskeområder, som nå også blei avsperret. Den danske staten har senere avvist en rekke erstatningssøksmål. For de som vil lese mer om dette henvises til «Thulesaken», tilgjengelig i Danmarks Nationalleksikon. Fra 1960 blei Thulebasens funksjon endret til luftforsvar, blant annet med radar «Ballistic Missile Early Warning System». I 1968 styrtet et amerikansk B-52 bombefly nær Thule-basen med ikke mindre enn 4 atombomber ombord. Lokalbefolkningen som blei brukt til oppryddingsarbeidet blei ikke advart om helserisikoen, og mange ble alvorlig syke og døde av stråleskader. Thulebasen er senere omdøpt til «Pituffic Space Base» (2023), og er i dag underlagt amerikansk «Space Command».
I 1959 blei «Camp Century» opprettet. Verdens første atomreaktor blei bygd under grønlandsisen, «Project Iceworm». Det militære anlegget under isen dekket 250 000 km2, tilsvarende 12% av Grønlands areal. Programmet bestod i et mobilt nettverk av atomvåpen som skulle brukes som «first strike» mot Sovjetunionen, men offisielt framstilt som «atomdrevet arktisk forskningssenter». I 1965 blei anlegget evakuert fordi innlandsisen beveget seg raskere enn forventet. Etter evakuering etterlot amerikanerne 9000 tonn fast avfall, og mer enn 1000 tonn lett radioaktivt avfall under isoverflaten. Det har tatt forfatterne flere år å dokumentere dette, med dypdykk i det danske Riksarkivet, og dels i flere arkiv i Washington. (Ref: Nilsen og Nielsen «Camp Century» bok, 2017. Petersen: «The iceman that never came”. Scandinavian journal of history. Vol 33, 2008, pp 75-89)
Og nå vil vasallene ha et oppgjør med Trump, når han krever eierskap til det landet amerikanerne har boltret seg i uten restriksjoner og med velvillig dansk bistand. Trump nøyer seg ikke lenger med omfattende militære rettigheter og tilstedeværelse.
Grønlenderne eier Grønland, ikke USA og ikke de europeiske vasallene.
Imperialismen vil aldri anerkjenne eller respektere at grønlenderne er et folk med nasjonale rettigheter og suverenitet. Få er så ærlig og vulgær som Trump som sier at han er ute etter Grønlands ressurser og rikdommer, naturligvis også med militærstrategiske motiv. De europeiske lederne, de skandinaviske inkludert, mener at Danmark har legitim rett til Grønland, og opptrer i praksis som om Grønland fortsatt er en koloni, slik tilfellet var fram til 1953. Etter dette har de vært likestilt med danskene, selv om kongeriket Danmark er tilkjent formell suverenitet over Grønland, jfr. domsslutningen i Haag 1933. Den moralske legitimiteten, og de alvorlige danske menneskerettighetsbruddene i nær fortid, tilsier at Danmark og de andre europeiske vasallene burde trå forsiktig. Danskene har ført en hardhendt assimileringspolitikk på Grønland. De har tvangsflyttet de fastboende når det passet dem. Danske leger satte inn spiral på halvparten av alle fertile kvinner på Grønland, herav mange mindreårige, mot deres vilje i perioden 1966-75 for å redusere fødselstallene (Ref: Kirkebæk og Møller Danmarks radio 3 okt 2023) Ingen har oversikt over de danske menneskerettighetsbruddene på Grønland, men de er mange.
Alt dette synes herrefolket å ha glemt. De har i alle fall ingen betenkeligheter med å sende militære tropper til Grønland for å forsvare «dansk» eiendom. Jonas Gahr Støre er talsperson for en slik kolonial tankegang når han uttaler: «Grønland er en del av kongeriket Danmark. Norge stiller seg fullt og helt bak kongeriket Danmark». (Jonas Gahr Støre på X, 4. jan 2026, 10.51 p.m). På denne måten demonstrerer statsministeren, trolig uten å skjønne det selv, at Danmarks «eierskap» til Grønland er en rest av kolonialismen, som skulle ha vært avskaffet for lenge siden. Han nevner overhodet ikke hva grønlenderne selv måtte mene om dette.
Grønland fikk sitt hjemmestyre i 1979 etter en folkeavstemning der 70% stemte for økt selvstyre, og i 2009 ble selvstyreloven vedtatt. Denne slår fast at
-Grønlenderne er et folk i folkerettslig forstand -Grønland har rett til selvbestemmelse -Grønlenderne skal selv avgjøre en evt. løsrivelse fra Danmark, og ingen andre
Nasjonal sjølråderett til Grønland! Nei til militær innblanding på Grønland! Grønlenderne vil ha fred!
Grønlenderne, og ingen andre, eier og skal bestemme Grønlands framtid.
Av Antikrigs-Initiativet i Tromsø, ved Kolbjørn Schanche, Torgeir Engstad og Toril Konst
USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger sammenfattet USAs utenrikspolitikk omtrent slik: «USA har ingen fiender eller venner, bare interesser». For dette formålet har de kontinuerlig ført militære og økonomiske kriger siden 2. verdenskrig.
Også regimeendringer i USAs interesse har pågått i denne perioden. I perioden 1945-1989 gjennomførte USA 70 forsøk på regimeendringer rundt om i verden (Ref. Lindsay Oor: «Covert regime Change»). De har etablert ca. 800 militærbaser verden rundt som er en kontinuerlig trussel mot land som forsøker å trosse USAs interesser. Internasjonale avtaler blir oversett når disse står i vegen for USAs interesser.
I dag ser vi det i konflikten med Venezuela og Grønland. At allierte nå også blir rammet av økonomiske sanksjoner og straffetoll for sin handel med Russland, Kina og et 30 talls andre land er helt etter oppskriften. EU er en økonomisk konkurrent.
Venezuela har verdens største kjente oljereserver, mens Grønland har store mengder av sjeldne jordarter som industrien, ikke minst våpenindustrien, er avhengig av.
Norge har forlatt sin tidligere basepolitikk som utelukket utenlandske baser på norsk jord i fredstid. Nå har Norge gitt USA 12 baseområder hvor USAs jurisdiksjon gjelder. Vi har ingen tilsynsrett om det havner atomvåpen på disse basene. Fra før har vi amerikanske overvåkningssystemer og forhåndslagre av militærmateriell for 15.000 soldater.
Antikrigs-Initiativet i Tromsø mener at den servile vasallstats-holdningen som Norge har ovenfor USA må opphøre. I FN har nylig 121 land fordømt UASs angrep og kidnapping av Venezuelas lovlig valgte president, Maduro. Ei slik fordømming vil Norges statsminister ikke være med på. I stedet har Jonas Gahr Støre uttrykt sin tilfredshet med at presidenten er fjernet, men på direkte spørsmål mener han likevel at angrepet på Venezuela er i strid med folkeretten. Denne forsiktige påpekningen må antas å være akseptabel også for Trump. Den norske underdanigheten overfor USA har åpenbart ingen grenser.
Å bygge opp militær spenning i nordområdene for USAs interesser kan gå Norge ille. Også økonomisk nå når USAs «regelbaserte orden» synes å gå mot slutten.
