Hva har atomubåter i Tromsø å gjøre med krigen i Ukraina?

Søndag 16. april kl. 19-21: Visningsrommet på USF Verftet

Forelesning om kjernefysisk sikkerhet og hva atomubåter i Tromsø har å gjøre med krigen i Ukraina.


Vi har invitert Dieter Røhrich professor i kjernefysikk ved UiB (foto: UIB)


Han har jobbet ved Goethe-universitetet i Frankfurt, ved Brookhaven National Laboratory i USA og ved CERN. Hans forskningsinteresser er grunnforskning i kjernefysikk og medisinsk fysikk og ikke minst er Dieter Røhrich opptatt av det faktum at hovedårsaken til at Bulletin of the Atomic Scientists satte dommedagsklokken til 100 sekunder til midnatt i 2020 var en tilbaketrekning fra flere nedrustningsavtaler.

Dette har skapt en ny farlig nukleær virkelighet. I nord ser vi tegn på denne nye virkeligheten: atomubåter i Tromsø og amerikanske baser i Norge. I hvilken grad er den katastrofale krigen i Ukraina en konsekvens av politiske beslutninger og tekniske utviklinger når det gjelder missiler og atomstridshoder? Hva må gjøres for å unngå slike eller enda verre katastrofer i fremtiden? 

Regi: Antikrigs-Initiativet 

Haakonsvern: I 1969 skulle naboene evakueres, dagens evakueringsplan er unntatt offentlighet

I 1969 fikk naboer til Haakonsvern tilsendt informasjon om hvordan de skulle evakueres ved et krigsutbrudd. Men hva er planene i dag? Om krigen i Ukraina kommer ut av kontroll kan Haakonsvern bli et bombemål.

Av Thorleif Berthelsen, medlem i Antikrigs-Initiativet

I april 1969 fikk naboer til Haakonsvern tilsendt informasjon om hvordan de skulle evakueres ved et krigsutbrudd. Avsender var Bergen Sivilforsvar. Dette året var den kalde krigen på sitt kaldeste.

Beboerne på Håkonshella kunne lese følgende:

«Enkelte strøk av landet anses for å være mer utsatt enn andre om det skulle bli krig. Sivilforsvaret har derfor forberedt å evakuere befolkningen i visse områder til sikrere områder om situasjonen skulle gjøre det nødvendig. Da de bor i et slikt område, sender vi denne orienteringen».

Dernest følger detaljert informasjon om transport og innkvartering i daværende Fjell kommune. Man skulle også gi beskjed om gamle «og andre» som trengte spesiell hjelp.

I februar 2021 behandlet Bergen bystyre en interpellasjon fra Rødt med atomvåpenfri sone. Den inneholdt følgende punkter:

1. Bergen kommune skal være en atomvåpenfri sone.
2. Atomubåter er ikke velkomne i Bergen.
3. Bystyret ber nasjonale myndigheter akseptere lokaldemokratiet, og at praksisen med at atomubåter oppholder seg ved Håkonsvern tar slutt.

Dessverre ble alle nedstemt med begrunnelse i ha «et best mulig samarbeid med våre allierte» (sitat), men også at man ber «byrådet sikre at det til enhver tid eksisterer systemer for rask deteksjon av eventuelle utslipp på og nær orlogsstasjonen, og at det på kort tid kan innføres relevante beredskapstiltak».

Les også: Forsvaret hemmeligstemplet analyse om farene ved atomubåter

Statens strålevern har sagt ifra om at flere anløp gir økt risiko for alvorlige ulykker som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari (Strålevernrapport 2018:10). Det er stor sannsynlighet for at ubåter frakter atomvåpen, og dette skjer uhindret pga. manglende vilje til å ha inspeksjoner (atomvåpen på norsk jord er forbudt).

Radioaktiv lekkasje vil ramme, ikke bare innbyggerne på Håkonsvern, men store deler av Bergen kommune. Derfor er det trist at bystyret tok så lett på interpellasjonen og ikke ville mene noe om norsk forsvarspolitikk. Håkonsvern er formelt et statlig ansvar, men det betyr jo ikke at kommunen skal ha en mening om hva som foregår der!

I en tid med økt stormaktrivalisering mellom Russland og USA/NATO, og en farlig og ustabil situasjon med krigen i Ukraina, kan Håkonsvern bli et bombemål. Sannsynligheten for en utvidelse av krigen er liten, men beredskap handler om å ta alle forholdsregler. Det har helsedebatten i kjølvannet av koronapandemien vist.

Continue reading “Haakonsvern: I 1969 skulle naboene evakueres, dagens evakueringsplan er unntatt offentlighet”

SV fremmer interpellasjon om atomubåter til Haakonsvern

Fylkespolitiker for SV – Symphorien Pombe, fremmet i dag en interpellasjon i fylkestinget der han ber om svar på beredskapen rundt trafikken av atomdrevne ubåter langs norskekysten.

– Jeg vil at Vestland fylkeskommune skal kreve at befolkningen blir varslet når atomubåter har såkalt landligge på Haakonsvern, sier Pombe til Bergensavisen. I tillegg vil han at alle ubåter som kommer inn norskekysten må informere om de har atomvåpen om bord.

Pombes spørsmål til fylkesordføreren:
I hvor stor grad er fylkesordføreren og fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, kjent med og involvert i beredskapsplaner og planar i forbindelse med anløp av atomdrevne ubåter i vårt fylke.
Tillit til styresmakter er avgjerande i sikkerhetspolitikken. Vil fylkesordføreren være med å jobbe for større åpenhet omkring anløp av atomubåter i vårt fylke.

Continue reading “SV fremmer interpellasjon om atomubåter til Haakonsvern”

Åpent brev til politikerne

Hvordan vil politikerne i Nord jobbe for redusert risiko for ødeleggelse av Tromsø i en atomhendelse?

Felles opprop fra Nei til Atomdrevne Militærfartøyer i Tromsø (NAM), signert Håkon Elvenes, Svein Jarle Hanssen, Asbjørg Fyhn, Anne Marie Rosted, Kai Krogh og Jan R. Iversen. Oppropet sto som kronikk i Klassekampen 5. august.

Mandag 10. mai kom den første atomubåten, «New Mexico», til Grøtsund havn på Tønsnes i Tromsø, etter ønske fra USA og etter stor motstand fra folk og lokale myndigheter i Tromsø. Ubåten ble møtt av et tjuetalls demonstranter. Riksmediene, som Tv2 og NRK, ga ankomsten brei dekning, også med ekspertkommentarer blant annet fra Moskva, hvor det ble sagt at Tromsø ved å ha en slik atomubåthavn risikerer å bli et bombemål. Både voksne, og ikke minst barn, ble engstelige for egen og andres sikkerhet.

Det er Forsvarsdepartementet (FD) som siden 1999 har hatt myndighet til å bestemme om reaktordrevne militærfartøyer skal få konsesjon til å anløpe norsk havn. Da ble myndigheten, som etter atomenergiloven av 1972 er lagt til Kongen, delegert til departementsnivå. Tidspunktet for vedtaket om å tillate «New Mexico» å komme, og hvem som faktisk har gitt tillatelsen, er uklart. Å hevde at mottak av atomubåter er en forpliktelse som følger av Nato-medlemskapet representerer et brudd med tradisjonell norsk forsvarspolitikk fra 1949. Nei til Atomdrevne Militærfartøyer (NAM) mener tillatelsen som førte til ‘New Mexico’s ankomst, var et brudd på norsk forsvarspolitikk slik denne er praktisert og ble formulert fra regjeringshold blant annet i 1949, 51 og 57.

Det som er offentlig kjent, er at FD i 2015 registrerte en sak om ubåthavn på Tønsnes, men det første dokumentet som det er gitt innsyn i, er datert 8. oktober 2020. Da skrev FD til Samferdselsdepartementet og ba om støtte for sitt syn om at kommunen hadde mottaksplikt. Kommuneadvokaten i Tromsø har i egen utredning bestridt dette.

Continue reading “Åpent brev til politikerne”

Ingen atomubåter i norske havner!

Appell ved Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet, på demonstrasjon på Torgalmenningen, Bergen 26. juni 2021

Militær styrkeoppbygging i nord fører til hyppigere besøk av allierte atomubåter. Det er snakk om en tredobling på få år. Både amerikanske, britiske og franske reaktordrevne ubåter trafikkerer utenfor norskekysten. Slike ubåttokt er innhyllet av hemmelighold.  Opplysninger skjermes av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dermed er vi ofte uvitende om hva som foregår. Dette er nok bekvemt for myndighetene, for da slipper de ubehagelige spørsmål fra bekymrede innbyggere.

Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i Nord-Norge i lang tid, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor det?

En av Nord-Europas største maritime militærbaser er altså plassert 8 km fra her vi står nå. Haakonsvern er den eneste permanente havn for allierte atomubåter i Norge. Mange av de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nær Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.

I Tromsø er det USA som har presset på for å gjøre en sivil havn om til en atomubåthavn, det er altså ikke norske myndigheter som har ivret for dette. Kommunestyret sa nei, men de blei overkjørt og presset til å omgjøre vedtaket sitt.

I Tromsø har motstanderne av atomubåter avslørt at beredskapen i tilfelle en ulykke er helt utilstrekkelig. I løpet av de siste 30 åra har det kun en eneste gang blitt gjennomført en øvelse med innslag av en liten radioaktiv ulykke. Det har aldri vært gjennomført øvelser knyttet til en militær atomulykke. Den siste sivile beredskapsøvelsen i Tromsø blei gjennomført på Teams nå i vår …

Continue reading “Ingen atomubåter i norske havner!”

Nei til atomubåter ved Haakonsvern i Bergen

Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet (innlegg i Bergensavisen 21.06.21)

Vi setter pris på William Sætrens nyanserte tilsvarvår kronikk i BA om anløp av atomubåter til Haakonsvern. Sætren deler Antikrigs-Initiativets bekymring når det gjelder den miljøtrusselen slike flytende atomkraftverk representerer. Han skiller imidlertid mellom faren ved å la ubåter med atomreaktorer seile inn i tettbygde strøk og den eksistensielle trusselen som atomvåpen utgjør. Han mener det er utelukket at atomubåtene som kommer til Haakonsvern har atomvåpen om bord. Sætren skiller imidlertid ikke mellom strategiske og taktiske atomvåpen.

Informasjon om kjernefysiske våpensystemer er hemmeligstemplet. Alt AKI vet er basert på informasjon som er lekket av militære kilder og publisert av bekymrede forskere. Det foregår en modernisering av atomvåpenarsenalet, og utvikling av mindre, taktiske atomvåpen inngår i dette. I noen militære kretser er det en forestilling om at disse mindre atomvåpnene kan brukes, uten at vi dermed får et globalt ragnarok.

Continue reading “Nei til atomubåter ved Haakonsvern i Bergen”

Markering på Torgallmenningen

Lørdag 5. juni hadde AKI en punktmarkering foran Sjøfartsmonumentet på Torgallmenningen. Etter to tidligere markeringer utenfor Haakonsvern orlogsstasjon tok vi aksjonen mot anløp av atomubåter ut i Bergens «storstue».


På et par timer fikk vi kontakt med mange forbipasserende som ikke var kjent med aksjonen, løpesedler ble delt ut, og folk ble oppfordret til å signere oppropet. Noen nye medlemmer til AKI fikk vi også vervet.

Dette var en opptakt til en større demonstrasjon som vi planlegger lørdag 26. juni. Følg med.

Et flytende atomkraftverk i nabolaget?

Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet. Kronikken sto på trykk i Bergensavisen (BA) 3. juni.

Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i nord, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor?

Haakonsvern er den eneste permanente havn for allierte atomubåter i Norge. Akkurat de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nært Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.

Antikrigs-Initiativet arbeider med spørsmål knyttet til disse anløpene. Etter vår oppfatning representerer atomubåtene en trussel mot Bergens befolkning og det bør bli krav om at slike reaktordrevne fartøy ikke slippes inn i tett befolkede områder. Hvem vil ha et flytende atomkraftverk i nabolaget? Det er et paradoks at myndighetene i 2019 vedtok å legge ned atomreaktorene på Kjeller og i Halden, mens de tillater at disse store, reaktordrevne farkostene kan manøvrere inn i en trang skjærgård.

I januar lanserte vi et opprop som organisasjoner og enkeltpersoner kan signere. Der tar vi opp tre hovedgrunner for å stenge Haakonsvern for anløp av atomubåter:

Statens strålevern sier at det er økt risiko for ulykker forbundet til den økte trafikken av atomubåter langs norskekysten: «Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.» I tilfelle en ulykke kan konsekvensene for Bergen og hele Vestlandskysten bli katastrofale. Vi har ingen grunn til å tro at myndighetene har en troverdig beredskap på plass om en ulykke med et reaktordrevet fartøy skjer.

Alle ubåter av denne typen kan også ha atommissiler ombord. Forsvarets Forskningsinstitutt skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen».

Continue reading “Et flytende atomkraftverk i nabolaget?”

Uforsvarlig forsvar

To tidligere komitéer har slaktet Norges beredskap. Vi var ikke beredt på terror i 2011, ei heller på koronaens komme. I det store og hele er vi ikke særlig beredt i tilfelle ulykker, sammenbrudd, krig og konflikt.

Av Kari Elisabet Svare, medlem i Antikrigs-Initiativet

ATOMUBÅTHAVN I TROMSØ

 «Dagsnytt 18» 6. mai: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen syntes det er for liten militær tilstedeværelse i nord. Ei atomubåthavn i Tromsø må til. Alt er ivaretatt og under kontroll, forsikret han. -Alle involverte fagaktører, som skulle være involverte, er blitt det. -Hva med dem som bor i området, ble det spurt. Jodda, det hadde da vært folkemøte, den 3. mai. Engstelsen og motstanden fra Bodø-innbyggerne minimerte han til: «Noen er ikke helt fornøyde.» De lokale, som slapp til på skjermen, ville ha beredsskapsplaner før første ubåt la til kai. Det fikk de ikke. Men ingen nei-til-atomvåpenstemmer var invitert. Ei heller en eneste NATO-kritisk fredsrøst.

Garnisonen i Sør-Varanger. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret  (CC BY 2.0)

Helgemorgen nrk radio 8. mai: Denne gang uten Frank, men med Mads Gilbert, som sa: Det er totalt uansvarlig av norske myndigheter å benytte, ikke ei militær, men kommunal havn til permanent base. Behandlingstilbud for radioaktive skader er ikke på plass og ingen øvelser er gjennomført. Teknologi kan svikte. Blanding av sivile og militære funksjoner betyr brudd på Genevekonvensjonen. Under en militær konflikt blir Tromsø et bombemål. Det jobbes hverken seriøst eller grundig med beredskap. Norske styresmakter undervurderer og underkommuniserer farene. Og jeg legger til: Finnes det vern mot radioktiv stråling? Som dessuten har langvarige skadevirkninger.

BASE-POLITIKK OG BOMBEMÅL

Norsk Russlands-strategi er nedfelt i baseerklæringen av 5. mars 1949. Sovjetunionen reagerte negativt på at Norge ville bli NATO-medlem, hvorpå den norske regjeringa klokelig svarte at den hverken «ville medvirke til politikk som har aggressive formål eller åpne for fremmede makters stridskrefter på norsk jord.» Forsvaret endret sitt mandat i siste Langtidsplan fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». Medlemskapet hindrer oss visstnok ikke i å si nei til atomvåpen eller nekte amerikansk militærhavn i nord. Julie Wilhelmsen (Nupi) har uttalt at politikerne ikke behøver press fra USA, men er mer enn villige når det gjelder å virkeliggjøre amerikanernes ønsker. Hvor lydige har de lov til å være på våre vegne?

Continue reading “Uforsvarlig forsvar”

AKI inviterer til åpent møte

Antikrigs-Initiativet inviterer til et åpent møte på Bergen Offentlige Bibliotek (Strømgaten 6) onsdag 26. mai kl. 18. Vi har leid auditoriet i kjelleren og kan slippe inn inntil 30 personer.

Det blir foredrag ved Saima Naz Akhtar fra Norske leger mot atomvåpen: «Hvorfor atomvåpen må avskaffes».

Etter foredraget:

Videre oppfølging av oppropet «Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter» v/Nikolai Østgaard fra Antikrigs-Initiativet

Det er mulig å følge møtet på Zoom på denne linken:
https://us02web.zoom.us/j/89136358074?pwd=V0JpRUJKdHkvZGxrU1ZlRXBDOFRjQT09