Et flytende atomkraftverk i nabolaget?

Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet. Kronikken sto på trykk i Bergensavisen (BA) 3. juni.

Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i nord, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor?

Haakonsvern er den eneste permanente havn for allierte atomubåter i Norge. Akkurat de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nært Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.

Antikrigs-Initiativet arbeider med spørsmål knyttet til disse anløpene. Etter vår oppfatning representerer atomubåtene en trussel mot Bergens befolkning og det bør bli krav om at slike reaktordrevne fartøy ikke slippes inn i tett befolkede områder. Hvem vil ha et flytende atomkraftverk i nabolaget? Det er et paradoks at myndighetene i 2019 vedtok å legge ned atomreaktorene på Kjeller og i Halden, mens de tillater at disse store, reaktordrevne farkostene kan manøvrere inn i en trang skjærgård.

I januar lanserte vi et opprop som organisasjoner og enkeltpersoner kan signere. Der tar vi opp tre hovedgrunner for å stenge Haakonsvern for anløp av atomubåter:

Statens strålevern sier at det er økt risiko for ulykker forbundet til den økte trafikken av atomubåter langs norskekysten: «Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.» I tilfelle en ulykke kan konsekvensene for Bergen og hele Vestlandskysten bli katastrofale. Vi har ingen grunn til å tro at myndighetene har en troverdig beredskap på plass om en ulykke med et reaktordrevet fartøy skjer.

Alle ubåter av denne typen kan også ha atommissiler ombord. Forsvarets Forskningsinstitutt skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen».

Continue reading “Et flytende atomkraftverk i nabolaget?”

Uforsvarlig forsvar

To tidligere komitéer har slaktet Norges beredskap. Vi var ikke beredt på terror i 2011, ei heller på koronaens komme. I det store og hele er vi ikke særlig beredt i tilfelle ulykker, sammenbrudd, krig og konflikt.

Av Kari Elisabet Svare, medlem i Antikrigs-Initiativet

ATOMUBÅTHAVN I TROMSØ

 «Dagsnytt 18» 6. mai: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen syntes det er for liten militær tilstedeværelse i nord. Ei atomubåthavn i Tromsø må til. Alt er ivaretatt og under kontroll, forsikret han. -Alle involverte fagaktører, som skulle være involverte, er blitt det. -Hva med dem som bor i området, ble det spurt. Jodda, det hadde da vært folkemøte, den 3. mai. Engstelsen og motstanden fra Bodø-innbyggerne minimerte han til: «Noen er ikke helt fornøyde.» De lokale, som slapp til på skjermen, ville ha beredsskapsplaner før første ubåt la til kai. Det fikk de ikke. Men ingen nei-til-atomvåpenstemmer var invitert. Ei heller en eneste NATO-kritisk fredsrøst.

Garnisonen i Sør-Varanger. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret  (CC BY 2.0)

Helgemorgen nrk radio 8. mai: Denne gang uten Frank, men med Mads Gilbert, som sa: Det er totalt uansvarlig av norske myndigheter å benytte, ikke ei militær, men kommunal havn til permanent base. Behandlingstilbud for radioaktive skader er ikke på plass og ingen øvelser er gjennomført. Teknologi kan svikte. Blanding av sivile og militære funksjoner betyr brudd på Genevekonvensjonen. Under en militær konflikt blir Tromsø et bombemål. Det jobbes hverken seriøst eller grundig med beredskap. Norske styresmakter undervurderer og underkommuniserer farene. Og jeg legger til: Finnes det vern mot radioktiv stråling? Som dessuten har langvarige skadevirkninger.

BASE-POLITIKK OG BOMBEMÅL

Norsk Russlands-strategi er nedfelt i baseerklæringen av 5. mars 1949. Sovjetunionen reagerte negativt på at Norge ville bli NATO-medlem, hvorpå den norske regjeringa klokelig svarte at den hverken «ville medvirke til politikk som har aggressive formål eller åpne for fremmede makters stridskrefter på norsk jord.» Forsvaret endret sitt mandat i siste Langtidsplan fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». Medlemskapet hindrer oss visstnok ikke i å si nei til atomvåpen eller nekte amerikansk militærhavn i nord. Julie Wilhelmsen (Nupi) har uttalt at politikerne ikke behøver press fra USA, men er mer enn villige når det gjelder å virkeliggjøre amerikanernes ønsker. Hvor lydige har de lov til å være på våre vegne?

Continue reading “Uforsvarlig forsvar”

AKI inviterer til åpent møte

Antikrigs-Initiativet inviterer til et åpent møte på Bergen Offentlige Bibliotek (Strømgaten 6) onsdag 26. mai kl. 18. Vi har leid auditoriet i kjelleren og kan slippe inn inntil 30 personer.

Det blir foredrag ved Saima Naz Akhtar fra Norske leger mot atomvåpen: «Hvorfor atomvåpen må avskaffes».

Etter foredraget:

Videre oppfølging av oppropet «Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter» v/Nikolai Østgaard fra Antikrigs-Initiativet

Det er mulig å følge møtet på Zoom på denne linken:
https://us02web.zoom.us/j/89136358074?pwd=V0JpRUJKdHkvZGxrU1ZlRXBDOFRjQT09

Forsvaret hemmeligstemplet analyse om farene ved atomubåter

Analysen kom i mars og er holdt hemmelig! Antikrigs-Initiativet har tilgang på en sladdet versjon, som er merket «Unntatt offentlighet».

«USAs stormaktspolitikk i Arktis øker faren for en alvorlig atomulykke i Norge. I Tromsø kan konsekvensen for kommunens innbyggere bli alvorlig», skriver NRK.

Før atomubåtene kan legge til kai i Tromsø måtte Forsvaret lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den skulle blant annet kartlegge konsekvenser av ulykker og anbefale tiltak. Atomhendelser ved anløp av reaktordrevne fartøy kan få store konsekvenser for befolkningen, miljøet, infrastrukturen og næringslivet der hendelsen inntreffer, sies det i analysen. Personell fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Forsvarets ABC-skole (FABCS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverte analysen på 79 sider i mars.

Resultatet er holdt hemmelig. Vi har imidlertid lest en sladdet versjon av analysen der store deler av teksten er fjernet. Her er noe av det vi fant:

Continue reading “Forsvaret hemmeligstemplet analyse om farene ved atomubåter”

Atomubåter har diplomatisk immunitet

Atomubåtene som anløper Norge har diplomatisk immunitet. Det betyr at norske myndigheter ikke kan sjekke om de har atomvåpen ombord.

Et vesentlig element i den norske atomvåpenpolitikken er «Bratteli-doktrinen» fra 1975, der den gjeldende anløpspolitikken formuleres: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.»

Utenlandske statsfartøy som ferdes i norske farvann og anløper norske havner skal på forhånd ha innhentet diplomatisk klarering. Søknad fremmes via Utenriksdepartementet eller en norsk utenriksstasjon. Søknaden skal være mottatt senest 7 dager før anløpet finner sted.

I følge Havrettskonvensjonen innebærer en slik klarering at fartøyet gis diplomatisk immunitet og er derfor å anse som utenlandsk territorium. Norske myndigheter, herunder Forsvarets personell, har derfor ikke adgang til å komme om bord i fartøyene for å utføre målinger eller ta prøver, uten at skipssjef har gitt tillatelse. Alt personell som er involvert i anløp av reaktordrevne fartøy må respektere immunitetsreglene. Dette er årsaken til at Norge aldri har inspisert atomubåtene for å finne ut om våre allierte respekterer «Bratteli-doktrinen».

Eksperter Antikrigs-Initiativet har vært i kontakt med sier uavhengig av hverandre at de allierte atomubåtene som anløper Haakonsvern «med stor sannsynlighet» har atomvåpen om bord. Vi har derfor god grunn til å tro at de norske reservasjonene mot atomvåpen ikke blir respektert.

Derfor: Skriv under på oppropet der vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter!