Hiroshimadagen 6. august 2022

I dag markeres Hiroshimadagen over hele verden. Det er 77 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen. Vi minnes ofrene, står sammen med de overlevende og krever at ingen noen gang skal måtte oppleve det de opplevde.

I en tid der atomvåpen normaliseres, er markeringen viktigere enn på lenge. Vitnesbyrdene fra Hiroshima og Nagasaki viser hva atomvåpen faktisk er, våpen som ikke skiller mellom stridene eller sivile, våpen som skaper unødvendig mye lidelse i generasjoner og våpen som skaper katastrofale humanitære konsekvenser.

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt 7. juli 2017 av 122 stater. Forbudet er en omfattende traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. Norge deltok ikke i forhandlingene og har valgt å boikotte avtalen sammen med de ni atomvåpenstatene og de fleste NATO-land.

Det er en nasjonal skam at Norge ikke vil signere FNs atomvåpenforbud. En atomvåpenfri verden er nødvendig. Atomvåpen må avskaffes!

Les mer på ICAN Norge sine nettsider. Antikrigs-Initiativet er ICAN-partner.

En militaristisk elite

Ukraina: Kva er konsekvensane av USA- og NATO-ekspansjon austover i Europa?

Av Ivar Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet. Kronikken kunne først leses i Ny Tid 2. februar.

Det er ein kjensgjerning at mange i Noreg antan ikkje veit nok eller ikkje er interessert i fenomenet NATO. Heller ikkje veit me nok om Vesten og USA sine mange provokasjonar mot Russland. Medan spenninga i Ukraina og Europa er på bristepunktet, må nokon ta til vitet og snakke dialog og avspenning. Intense møter mellom Russland, USA, NATO og OSSE (Org. for sikkerheit og samarbeid i Europa) går føre seg, men få framsteg til no. Difor er det viktig sett ut frå eit nedrustnings-, avspennings- miljø- og økonomisk perspektiv å heile tida drive informasjonen og motstanden mot militarismen framover. Når ein høyrer generalsekretæren i NATO, NATO-politikarar og andre stadig hevde at nettopp NATO er fredsskapande og er viktig for såkalla stabilitet i verda, ja, då bør ein stoppe opp og spørje nokre viktige ting:

Kven vil at me skal tru dette? Kva er interessene bak?

Utvidelser av NATO-alliansen siden 1949 fra 12 til 30 medlemsland. Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Dei som vil dette er m.a. det militær-industrielle kompleks der store økonomiske interesser er det sentrale i sameining med styresmakter. Kvifor? Fordi den kapitalistiske vestlege verda vil ha verdshegemoniet intakt. Store imperialistmakter konkurrerar om dette hegemoniet. Difor vert Russland no og elles Kina trekt fram som hovudtrugsmål. Slik oppretthaldast og styrkast eit fiendebilete der t.d. Kina ikkje må verte makt nummer 1 i verda, men trengs å haldast nede. Diverre er våre store media med på dette spelet og er med på å tåkelegge eller forherleggjera, som når ein til dønmes ofte høyrer og leser om NATO-medlemskapet og «vår» trong for å forsvare oss mot «dei andre». Slik det er i høve Russland for tida.

NATO

Denne forherlinga av NATO melom anna av Nrk-redaksjonar er veldig typisk for vestleg media. Aldri nok gode kritiske spørsmål, alltid denne «kosepraten», eller denne uroa over «våre fiendar», ingen utfordrande spørsmål til NATO sin generalsekretær eller politikarar. Det er frustrerande å vera vitne til denne journalistiske «skuggeboksinga». Kva med dette: «Det er ein råten gamal løyndom. Men det er også ein av dei mest formidable nektingar hjå Den Atlantiske Alliansen (NATO): Atombomber er lagra– eit alvorlig brot på internasjonale lover – i Italia, Tyskland, Belgia, i Nederland og i Tyrkia.» Arms Control Association (USA) anslår at USA har om lag 100 atomvåpen utplassert i Europa. Kvifor dekkar ikkje norske media slikt?

Continue reading “En militaristisk elite”

SV fremmer interpellasjon om atomubåter til Haakonsvern

Fylkespolitiker for SV – Symphorien Pombe, fremmet i dag en interpellasjon i fylkestinget der han ber om svar på beredskapen rundt trafikken av atomdrevne ubåter langs norskekysten.

– Jeg vil at Vestland fylkeskommune skal kreve at befolkningen blir varslet når atomubåter har såkalt landligge på Haakonsvern, sier Pombe til Bergensavisen. I tillegg vil han at alle ubåter som kommer inn norskekysten må informere om de har atomvåpen om bord.

Pombes spørsmål til fylkesordføreren:
I hvor stor grad er fylkesordføreren og fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, kjent med og involvert i beredskapsplaner og planar i forbindelse med anløp av atomdrevne ubåter i vårt fylke.
Tillit til styresmakter er avgjerande i sikkerhetspolitikken. Vil fylkesordføreren være med å jobbe for større åpenhet omkring anløp av atomubåter i vårt fylke.

Continue reading “SV fremmer interpellasjon om atomubåter til Haakonsvern”

Ingen atomubåter i norske havner!

Appell ved Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet, på demonstrasjon på Torgalmenningen, Bergen 26. juni 2021

Militær styrkeoppbygging i nord fører til hyppigere besøk av allierte atomubåter. Det er snakk om en tredobling på få år. Både amerikanske, britiske og franske reaktordrevne ubåter trafikkerer utenfor norskekysten. Slike ubåttokt er innhyllet av hemmelighold.  Opplysninger skjermes av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Dermed er vi ofte uvitende om hva som foregår. Dette er nok bekvemt for myndighetene, for da slipper de ubehagelige spørsmål fra bekymrede innbyggere.

Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i Nord-Norge i lang tid, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor det?

En av Nord-Europas største maritime militærbaser er altså plassert 8 km fra her vi står nå. Haakonsvern er den eneste permanente havn for allierte atomubåter i Norge. Mange av de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nær Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.

I Tromsø er det USA som har presset på for å gjøre en sivil havn om til en atomubåthavn, det er altså ikke norske myndigheter som har ivret for dette. Kommunestyret sa nei, men de blei overkjørt og presset til å omgjøre vedtaket sitt.

I Tromsø har motstanderne av atomubåter avslørt at beredskapen i tilfelle en ulykke er helt utilstrekkelig. I løpet av de siste 30 åra har det kun en eneste gang blitt gjennomført en øvelse med innslag av en liten radioaktiv ulykke. Det har aldri vært gjennomført øvelser knyttet til en militær atomulykke. Den siste sivile beredskapsøvelsen i Tromsø blei gjennomført på Teams nå i vår …

Continue reading “Ingen atomubåter i norske havner!”

Nei til atomubåter ved Haakonsvern i Bergen

Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet (innlegg i Bergensavisen 21.06.21)

Vi setter pris på William Sætrens nyanserte tilsvarvår kronikk i BA om anløp av atomubåter til Haakonsvern. Sætren deler Antikrigs-Initiativets bekymring når det gjelder den miljøtrusselen slike flytende atomkraftverk representerer. Han skiller imidlertid mellom faren ved å la ubåter med atomreaktorer seile inn i tettbygde strøk og den eksistensielle trusselen som atomvåpen utgjør. Han mener det er utelukket at atomubåtene som kommer til Haakonsvern har atomvåpen om bord. Sætren skiller imidlertid ikke mellom strategiske og taktiske atomvåpen.

Informasjon om kjernefysiske våpensystemer er hemmeligstemplet. Alt AKI vet er basert på informasjon som er lekket av militære kilder og publisert av bekymrede forskere. Det foregår en modernisering av atomvåpenarsenalet, og utvikling av mindre, taktiske atomvåpen inngår i dette. I noen militære kretser er det en forestilling om at disse mindre atomvåpnene kan brukes, uten at vi dermed får et globalt ragnarok.

Continue reading “Nei til atomubåter ved Haakonsvern i Bergen”

Et flytende atomkraftverk i nabolaget?

Av Terje Alnes og Bjarne Lavik, Antikrigs-Initiativet. Kronikken sto på trykk i Bergensavisen (BA) 3. juni.

Mens anløp av atomubåter til Tromsø har vært en stor politisk sak i nord, er anløp av atomubåter til Haakonsvern nærmest en ikke-sak. Hvorfor?

Haakonsvern er den eneste permanente havn for allierte atomubåter i Norge. Akkurat de samme argumentene som er fremført mot at atomubåter skal benytte en havn nært Tromsø sentrum kan overføres til Haakonsvern og Bergen.

Antikrigs-Initiativet arbeider med spørsmål knyttet til disse anløpene. Etter vår oppfatning representerer atomubåtene en trussel mot Bergens befolkning og det bør bli krav om at slike reaktordrevne fartøy ikke slippes inn i tett befolkede områder. Hvem vil ha et flytende atomkraftverk i nabolaget? Det er et paradoks at myndighetene i 2019 vedtok å legge ned atomreaktorene på Kjeller og i Halden, mens de tillater at disse store, reaktordrevne farkostene kan manøvrere inn i en trang skjærgård.

I januar lanserte vi et opprop som organisasjoner og enkeltpersoner kan signere. Der tar vi opp tre hovedgrunner for å stenge Haakonsvern for anløp av atomubåter:

Statens strålevern sier at det er økt risiko for ulykker forbundet til den økte trafikken av atomubåter langs norskekysten: «Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.» I tilfelle en ulykke kan konsekvensene for Bergen og hele Vestlandskysten bli katastrofale. Vi har ingen grunn til å tro at myndighetene har en troverdig beredskap på plass om en ulykke med et reaktordrevet fartøy skjer.

Alle ubåter av denne typen kan også ha atommissiler ombord. Forsvarets Forskningsinstitutt skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen».

Continue reading “Et flytende atomkraftverk i nabolaget?”

AKI inviterer til åpent møte

Antikrigs-Initiativet inviterer til et åpent møte på Bergen Offentlige Bibliotek (Strømgaten 6) onsdag 26. mai kl. 18. Vi har leid auditoriet i kjelleren og kan slippe inn inntil 30 personer.

Det blir foredrag ved Saima Naz Akhtar fra Norske leger mot atomvåpen: «Hvorfor atomvåpen må avskaffes».

Etter foredraget:

Videre oppfølging av oppropet «Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter» v/Nikolai Østgaard fra Antikrigs-Initiativet

Det er mulig å følge møtet på Zoom på denne linken:
https://us02web.zoom.us/j/89136358074?pwd=V0JpRUJKdHkvZGxrU1ZlRXBDOFRjQT09

No trengst nye fredsinitiativ

Av Vidar Lehmann, medlem i Antikrigs-Initiativet. Lehmann har tenestegjort i nesten tre år i FN sine fredsbevarande operasjonar på Gaza og i Libanon, over ein tidsperiode på meir enn tretti år.

Vidar Lehmann

Frå havdjupet utafor norskekysten kan både Russland og USA sine ubåtar fyra av kjernevåpenmissilar med stor nok rekkevidde og kraft til å leggja kvarandre og omverda sine sivilisasjonar øyde og gjera det meste av planeten uleveleg. Dette veit dei. Likevel held denne «dance macabre» fram. Ein ny rundgang fekk denne spiralen nyleg ved at sjefen for USA sin strategiske kommando hevda at USA no måtte bu seg på atomkrig. Han grunngav det med at Russland og Kina si opprusting og modernisering, mellom anna av atomvåpen, var i ferd med å setja USA i bakleksa.

Tretti år etter førre kalde krigen er ein ny i full gang. Skilnaden mellom dei er at denne gongen er ingen av rivalane Russland og USA kvar for seg militære trugsmål mot oss. Trugsmålet er rivaliseringa mellom dei.

Parallelt har det skjedd ei endring i vår militære doktrine. I Sovjetperioden var oppgåva å vera ein krigsførebyggjande terskel med basis i NATO-medlemskapet. Sidan 2016 er det siste endra til at vi skal sikra ei truverdig avskrekking med basis i NATO sitt kollektive medlemskap. Ved nærare augnesyn er dei to utsegnene svært ulike.

Nyleg har FN sitt vedtak om å forby atomvåpen fått kvalifisert fleirtal. Formelt strir difor no atomvåpen mot folkeretten. Likevel har styresmaktene våre og seinast AP sitt årsmøte stemt mot forbodet. Dei grunngjev det med at før dei store aktørane bryr seg, vil ikkje eit forbod hjelpa. Sagt på ein annan måte: Først når land som Russland og USA er viljuge til å signera forbodet skal vi gjera det.

Eit anna, ikkje fullt så høglytt proklamert argument, er at dersom vi tiltrer forbodet, kan det bli oppfatta så negativt av USA /NATO at det går ut over viljen deira til å forsvara oss mot Russland. Dette argumentet er berre haldbart dersom ein meiner at det først og fremst er Russland, men ikkje rivaliseringa mellom dei to som er trugsmålet.

Continue reading “No trengst nye fredsinitiativ”

Partiene, atomvåpen og amerikanske baser

Av Nikolai Østgaard, nestleder i Antikrigs-Initiativet

I løpet av april deltok jeg på tre møter i regi av Norges Fredsråd, der partiene la fram sine standpunkter til freds- og forsvars-spørsmål, og medlemsorganisasjonene i Norges Fredsråd (der AKI er med) fikk stille spørsmål.

De tre representantene jeg har fulgt var Ingrid Fiskaa fra SV, førstekandidat fra Rogaland og statssekretær rundt 2010-2013, Solveig Schytz fra Venstre, vara for Abid Raja på Stortinget, og Geir Toskedal, stortingsrepresentant og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen fra KrF.

Det er ingen overraskelse at SV var det mest positive møtet, men som jeg kommer tilbake til skorter det på motet og besluttsomhet.

Til alle partiene stilte jeg to spørsmål:

1. Støtter dere FNs atomvåpenforbud (og til Venstre og SV: med oppfølging om hvor hardt de vil fremme dette).

2. Ser dere noen problemer med omleggingen av norsk basepolitikk, når vi nå har fått amerikanske baser på norsk jord?

La meg ta Venstre og KrF først:

Venstre er klare i sitt standpunkt for ICAN, og hevder å ha tatt opp FNs atomvåpenforbud i regjeringen. Ellers snakket hun om “kjøttvekt” og jeg kommenterte at med all respekt: Venstre vil nok neppe bli avgjørende på den måten, men kanskje vil dere komme i en forhandlingsposisjon etter valget. Vil dere da stille krav mht. FNs atomvåpenforbud for å delta i regjering. Det kom intet svar.

Continue reading “Partiene, atomvåpen og amerikanske baser”

Forsvaret hemmeligstemplet analyse om farene ved atomubåter

Analysen kom i mars og er holdt hemmelig! Antikrigs-Initiativet har tilgang på en sladdet versjon, som er merket «Unntatt offentlighet».

«USAs stormaktspolitikk i Arktis øker faren for en alvorlig atomulykke i Norge. I Tromsø kan konsekvensen for kommunens innbyggere bli alvorlig», skriver NRK.

Før atomubåtene kan legge til kai i Tromsø måtte Forsvaret lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den skulle blant annet kartlegge konsekvenser av ulykker og anbefale tiltak. Atomhendelser ved anløp av reaktordrevne fartøy kan få store konsekvenser for befolkningen, miljøet, infrastrukturen og næringslivet der hendelsen inntreffer, sies det i analysen. Personell fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Forsvarets ABC-skole (FABCS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverte analysen på 79 sider i mars.

Resultatet er holdt hemmelig. Vi har imidlertid lest en sladdet versjon av analysen der store deler av teksten er fjernet. Her er noe av det vi fant:

Continue reading “Forsvaret hemmeligstemplet analyse om farene ved atomubåter”