Antikrigs-Initiativet aksjonerer i Bergen sentrum førstkommende lørdag 13. november kl. 13.00. Vi inviterer alle som har anledning til å delta.
Vi har laget et 10 meter langt banner med teksten
og har trykket opp løpesedler som vi håper dere vil hjelpe oss å dele ut.
Oppmøte: Vågsallmenningen 12, utenfor Kunsthall 3,14, kl. 12.30
Vi vil deretter bevege oss rundt på ulike steder i sentrum: Sjøfartsmonumentet, Fisketorget, Bryggen … Det blir mye folk i sentrum på lørdag, med åpning av Julemarked og melding om fint vær (!)
Antikrigs-Initiativet har ellers sluttet seg til “Aksjon mot baseavtale med USA” – et samarbeidsutvalg og nettverk for å informere om aktiviteter og markeringer i protest mot baseavtalen mellom USA og Norge.
HØRINGSUTTALELSE SDCA: – SANNHETEN OM USAs INTENSJON MED BASEAVTALEN MÅ BLI KJENT
Fredrik S. Heffermehl på et åpent møte i Bergen i regi av Antikrigs-Initiativet 27. oktober
Høringsnotatet fra Forsvarsdepartementet 8.9 2021 for den baseavtalen som Solberg-regjeringen inngikk med USA i mars i fjor, SDCA, er så ufullstendig og hviler på så grunnleggende svikt i sine premisser at jeg vil be regjeringen stanse videre arbeid med saken.
1. En ny nasjonal debatt og gjennomtenkning er absolutt nødvendig
Det trengs en nasjonal tenkepause om Norges militære sikkerhetspolitikk. I en verden i rask endring vil evige besvergelser om at kursen er rett før eller siden bli feil. Tiden er inne for en fri, ærlig og kritisk diskusjon – i regjeringen, i de politiske partiene, i media, blant folk flest.
Med NATO ble Norge del av en selvdreven og ekspanderende organisasjon dominert av militære personer og ideer og omgitt av hemmelighet og utilstrekkelig demokratisk kontroll. Det militære forsvar ble fra da av et mer og mer unisont og udiskutabelt premiss for sikkerhetspolitisk debatt i Norge.
Men vi opplever stadig krigsfrykt, usikkerhet og livsfare. Erfaringen gir grunn til å spørre om varig og troverdig sikkerhet overhodet kan oppnås med militære midler og om NATO og USA i stadig økende grad undergraver den frihet og selvstendighet for Norge som en gang var målet for samarbeidet.
Verdens nasjoner er fanget i en ond sirkel, hvor militære spørsmål tar mer og mer av plassen. Det er blitt en nasjonal og patriotisk dyd å undertrykke mange forhold som hver for seg er grunn nok, selv alene, til å ønske fundamentale omlegninger av internasjonale relasjoner – og avvise baseavtalen med USA:
Vi i Norge blir aldri trygge før også Russland kan føle seg trygge.
Sikkerhet kan ikke oppnås med militære midler, avskrekking gir ingen garanti mot å bli angrepet, men sikrer stor skade når det går galt.
Reell sikkerhet kan bare oppnås gjennom samarbeid, tillit og lavspenning, og å gjennomføre forpliktelsen i atomnedrustningsavtalen NPT artikkel VI om å forhandle frem allmenn og fullstendig nedrustning.
Gjennom 72 år med NATO-medlemskap har vi hatt enighet om å være evig enige, uten diskusjon av resultater og alternativ. Det går ikke lenger. Verden er i endring. USA er forgjeldet, utarmet og politisk ustabilt etter år med militær maktutfoldelse. Sentrale NATO-land reiser spørsmålstegn ved USA politikk og relevans.
NATO står også for betydelig makt over språk og tanker. Det er blitt stadig økende spenning mellom språkbruk og virkelighet. Ordbruk som dekker over brudd på FN-pakten og folkeretten er sterkt problematisk. Grove krenkelser fra alliansens side tildekkes og glemmes, mens ubetydelige feil hos konkurrerende nasjoner blåses opp ut over alle rimelige proporsjoner. Vi trenger en ekte debatt om motforestillingene fritatt for å tenke og tale i NATO-språk.
Sviktende budsjettkontroll i USA og enorme profittmuligheter har gjort militærsektoren til en hegemonisk makt i det amerikanske samfunnet og over militærpolitikken også i øvrige NATO-land.
NATO blokkerer arbeidet for atomnedrustning. Stikkord som Beirut havn og at verden i 2003 ikke etterkom Gro Harlem Brundtlands og WHOs bønn om midler til pandemiberedskap, minner om hvilken ytterst uansvarlig omgang med menneskehetens og klodens fremtid dette er.
Norske politikere kan ikke være uvitende om de svært alvorlige lovbruddene vår fremste allierte begår, som for eksempel ulovlige blokader og boikotter av land, ulovlige kriger, krigsforbrytelser, bortføringer, snikmord og åpne drap. Vietnam-krigen, kuppet i Chile, Guantanamo, avlytting av allierte og FNs Sikkerhetsråd, nådeløs forfølgelse av kritikere som Julian Assange. Vår medgjørlige taushet om alle disse uhyrlighetene gjør oss medskyldige.
Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent medlemsmøte/mobiliseringsmøte
på Kunsthall 3,14, Vågsallmenningen 12 onsdag 27. oktober kl. 19.00
Nei til amerikanske baser på norsk jord/Nei til den nye baseavtalen med USA
Innleder: Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org.
Fredrik S. Heffermehl har tatt initiativ til en underskriftskampanje mot baseavtalen med USA, som regjeringen Solberg undertegnet i april. Den gir USA tillatelse til å etablere seg med baser på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes og på Ramsund Orlogsstasjon.
Baseavtalen vil binde Norge enda sterkere til USAs militære maktspill og stormaktrivalisering. Avtalen vil øke den internasjonale spenning og forverre et allerede spent naboforhold til Russland. Den nye baseavtalen må godkjennes av Stortinget, saken kommer opp i løpet av våren 2022.
Hva kan vi gjøre for å hindre at avtalen får flertall og at vi får amerikanske militærbaser i Norge? Antikrigs-Initiativet informerer om sine aksjonsplaner videre.
Vi har kaffe og lett servering og ser frem til å være sammen med dere! Velkommen!
PS! Dessverre har vi ingen heis på huset. AKI har prøvd å finne alternative lokaler men det har ikke vært mulig.
Av Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet. Appellen ble holdt på Protestmøte mot baseavtalen på Litteraturhuset i Oslo 8. oktober.
Terje Alnes
Noen husker ennå tilbake til februar da regjeringen tillot at USA – for første gang – utplasserte B1 bombefly og 200 personer fra U.S. Air Force på Ørland. Med B1-flyenes lange rekkevidde kunne amerikanerne bruke Trøndelag som base for tokt mot Arktis og potensielt nå langt inn i Russland.
I mai ble lokaldemokratiet i Tromsø overkjørt og byen i praksis tvunget til å akseptere at en sivil havn gjøres om til en havn for amerikanske atomubåter. Atomubåthavnen i Tromsø og den nye baseavtalen er begge et resultat av at USA har presset sine ønsker på norske myndigheter.
Det er ikke Norge som har tatt initiativet, dette er amerikanske initiativ, og den norske regjeringen har latt seg presse.
I slutten av august forlot fregatten KNM «Fridtjof Nansen» marinebasen Haakonsvern for å slutte seg til en hangarskipsstyrke under amerikansk kommando. Hensikten er angivelig «å styrke det militære samarbeidet mellom Norge og USA.» Sjef for Marinen sa at dette er noe «forsvarskonseptet» er avhengig av og at det er viktig for å sikre alliert støtte. Men dette er første gang en norsk fregatt blir fullt integrert i en amerikansk hangarskipstyrke, så i tilfelle er «forsvarskonseptet» i flyt.
Det kan ikke være tvil om at norsk forsvarspolitikk er vesentlig endret de siste 20-25 årene. I stadig stigende grad har skiftende regjeringer valgt å binde Norges forsvarsstrategi opp til USA. At amerikansk militærmakt får etablere seg på norsk jord på såkalte «omforente områder» -en eufemisme for det mer belastende begrepet militærbaser, og en omskriving i god orwelsk ånd – på flystasjonene Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon, er selve kulminasjonen i denne prosessen.
Det arrangeres et Protestmøte mot den nye baseavtalen på Litteraturhuset i Oslo fredag 8. oktober kl. 17.00. Utfra dette protestmøtet og Fredrik S. Heffermehls underskriftskampanje vil Antikrigs-Initiativet delta i dannelsen av en landsomfattende protestbevegelse mot den nye baseavtalen.
Program: – Fredrik Heffermehl, jurist, forfatter og leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org holder innledning – Geir Hem, leder i Stopp NATO vil prate om politiske forhold knyttet til avtalen – Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet holder appell – Thore Vestby, tidl. Stortingsrepresentant for Høyre og visepresident i Mayors for Peace.
Det blir appeller ved organisasjoner som tilslutter seg protest-møtet, bl.a. leder for LO Oslo Ingunn Gjerstad, og Mathias Robertstad fra Rød Ungdom. Ordstyrer er Arild Rønsen, forfatter og spaltist i Klassekampen.
Det var spørsmålet 5 fredsorganisasjoner (bl.a. Antikrigs-Initiativet v/ Gitte Sætre) stilte de politiske partiene i et brev som ble sendt 20. august. Nå har 9 partier svart, og vi vet mer om hvordan partiene vil stille seg når avtalen skal behandles av det nye Stortinget til høsten.
– Miljøpartiet De Grønne – Partiet Sentrum – Sosialistisk Venstreparti – Rødt
Men hva mener Arbeiderpartiet? Partiet flagger ikke et klart Ja- eller Nei-standpunkt, men avslutter sitt svar med: «Den oppdaterte avtalen med USA som det vises til, skal nå ut på høring før den kommer til behandling i Stortinget. Vi vil oppfordre dere til å sende inn egne høringsuttalelser.»
– Norsk sikkerhetspolitikk har vært valgkampens «glemte» sak. – Baseavtalen som Solberg-regjeringen har inngått med USA, har vært et ikke-tema. – Avtalen vil binde Norge enda sterkere til USAs militære maktspill og stormaktsrivalisering. – Avtalen vil forverre et allerede spent naboforhold til Russland. – Før avtalen kan inngås må det avklares om den er i strid med Grunnlovens § 25.
USA/NATO har allerede 15 ganger så store militærbudsjett som Russland. Regjeringen Solberg har likevel inngått en avtale med USA som vil gi dette landet rett til å bygge egne militærbaser på flystasjonene Sola, Rygge og Evenes. Ifølge denne avtalen gir Norge fra seg innsyn og kommandomyndighet over militær virksomhet på norsk jord. USA vil få lande og ta av med bombefly. Atomubåter skal få anløpe Tromsø havn. Avtalen vil føre til økt spenning i forhold til Russland. Det vil øke den internasjonale spenningen. Det er ikke i norsk interesse.
Denne baseavtalen kan stride mot Grunnlovens krav om at regjeringen har øverste befaling over forsvarsmakten i Norge (Grl.§25). Avtalen skal forelegges det nyvalgte Stortinget.
På siden av NATO har regjeringen Solberg åpnet for å la USA opprette egne baser ved fire norske militæranlegg. Dette opplegget, som vil måtte bekreftes av det nye Storting, og traktaten mot atomvåpen, er så viktige at de to alene vil avgjøre min stemme i høstens valg. Hvis vi ikke er i live spiller ingen av de andre politiske sakene noen rolle.
Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter, redaktør av nobelwill.org og medlem av Antikrigs-Initiativet
USA skal gis fritt leide for transport inn og ut av personell og gjenstander, uten norsk innsyn, og basene skal stå under amerikansk justis. Om Stortinget sier ja vil også Norge inngå i den tette kjeden av USA-baser langs hele Russlands grense. Dette vil øke internasjonal spenning.
Regjeringen Solberg fremmer her et livsfarlig og uansvarlig prosjekt, det endelige brudd med lavspenningspolitikken som Einar Gerhardsen innførte. Avtalen burde ha utløst rasende protester, men bare to partier, Rødt og SV, tok klar avstand. Det har vært uhyggelig stille overfor den viktigste saken som det nye Stortinget skal ta stilling til.
Verden er farlig på mange vis, men farligst av alt er den militære sikkerhetspolitikken. Den kan ikke skape sikkerhet. Virkemidlene er så farlige at vi burde sitte med hjertet i halsen hele tiden. Militære midler gir ikke sikkerhet for et eneste land. Det ville uansett vært til liten hjelp å sikre eget land når det skjer med våpen som skaper en høyst reell fare for utslettelse av livet på kloden. Det er også slik at USA bruker 11 ganger så mye på militærvesen som Russland og NATO 15 ganger så mye. Hvem bør sove dårlig, hvem bør være redd for hvem? Svaret er at vi bør alle være livredde, moderne våpenteknologi truer alt og alle. Det spiller ingen rolle hvem våpnene tilhører.
Den lange og kloke tradisjon fra Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli la vekt på lavspenning i forholdet til Sovjetunionen: ingen utenlandske baser i fredstid, tilbakeholdenhet med øvelser i nord og ingen atomvåpen i Norge eller våre farvann.
Utrolig nok har regjeringen Solberg brukt tankesmia RAND Corporation som konsulent om den fremtidige utviklingen av det norske militæret. Resultatene er sjokkerende. Den norske regjeringen har nylig inngått traktater av en helt ny art med USA, om overføring av kontroll over deler av norsk territorium som baser for amerikansk militært personell og utstyr. Områdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Det tillates videre stasjonering av langdistanse bombefly i Midt-Norge, omfattende militære øvelser, atomdrevne ubåter med atomvåpen ombord skal få legge til kai i Tromsø havn. Dette gjør Tromsø til et lovlig bombemål i en krigssituasjon. Utenriksminister Søreide og militærminister Bakke-Jensen erklærer: ”Vår basepolitikk er uendret”. Dette er spinndoktor-norsk med et slikt forhold til sannhet og fakta at det betyr slutten på demokratiet slik vi kjenner det.
Pitufikk lufthavn (Thule Air Base) på Grønland, som Heffermehl skriver om i artikkelen
Den nye politikken utgir seg for å være nødvendige svar på et stadig mer aggressivt Russland. For meg ser det mer ut som det er USAs politikk å øke spenningen langs enda et avsnitt av Russlands vestgrense. Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, advarer mot at Norge skal bli “en slagmark i en stadig mer eskalerende rivalisering mellom supermaktene.” Han etterlyser også en nødvendig politisk debatt. Planene om å motta amerikanske bombefly og atomubåter, ble offentlig kjent bare et par uker før anløpene faktisk skjedde, med en slik overrumpling får vi politikk uten demokratisk forankring.
Avtalene med USA gir oss det motsatte av trygghet. Basene vil gi økt spenning, de gir ingen garanti mot krig, men øker faren for misforståelser og tekniske uhell, og de skjebnesvangre konsekvensene om det blir krig. Mangel på beredskap mot pandemier har hatt enorme konsekvenser, men er bagateller i sammenligning med en atomkrig.
