«Om et fly med Edward Snowden ombord skulle fly over norsk territorium, kan norske myndigheter – dersom de skulle ønske det – tvinge flyet til å lande. De vil også kunne arrestere Snowden ombord i flyet.» (Aftenposten 9. juli 2013)
Av Kari Elisabet Svare, styremedlem i Antikrigs-Initiativet
Et Ryan Air fly ble nylig tvunget til å lande i Hviterussland, hvilket skapte rabalder i vestlige medier. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ville straks i gang med tøffe sanksjoner, og NATOs Stoltenberg beskrev handlingen som farlig og uakseptabel. «Dette var en statlig flykapring som viser hvordan Hviterussland angriper fundamentale menneskelige rettigheter og uavhengige medier», sa han.
Regime-motstanderen og redaktøren for nettstedet Nexta, Roman Protasevitsj, befant seg om bord. Han ble arrestert på ordre fra landets leder, kalt Europas siste diktator, og vil bli tiltalt for ekstremisme og oppvigleri med en strafferamme på 15 år. Snowden, varsleren som i 2013 opplyste verden om at USA overvåker det meste, det vil si så mye som mulig, kunne ikke komme til landet vårt da han ble tildelt Bjørnson-prisen i 2015 eller Ozzietszky-prisen i 2017 uten fare for å bli arrestert, utlevert til hjemlandet og siktet for forræderi. Hans strafferamme var på minimum 30 år, i verste fall livstid.
Vi utnevner Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden til æresmedlemmer
i Antikrigs-initiativet
Antikrigs-initiativet velger å hedre de tre varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden med æresmedlemskap. Alle tre har bidratt til å åpne øynene våre for statsmakters kriminelle handlinger. De har avslørt krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og masseovervåkning i stor skala, og skapt oppmerksomhet rundt ugjerninger det aldri var meningen vi skulle kjenne til. Alle har gjort et stort personlig offer og lider for det. Vi kan ikke annet enn å beundre det mot og den standhaftighet som de tre har utvist.
Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries and Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.
Chelsea Manning er etterretningsanalytikeren som ga WikiLeaks tilgang til materialet som avslørte forbrytelsene i Afghanistan og Irak. Mest kjent for opinionen er den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.
Edward Snowden jobbet for den amerikanske etterretningstjeneste NSA da han i 2013 lekket graderte opplysninger om etterretningsprogrammet PRISM, et program laget for dyptgående overvåkning og som lagrer informasjonen til evig tid. Snowdens avsløringer viste at USA overvåker og lagrer all elektronisk kommunikasjon over hele verden. Han avslørte også at den norske militære Etterretningstjenesten er en av de viktigste samarbeidspartnerne for USAs globale overvåkningsnettverk. NSA beskriver E-tjenesten som en perfekt partner i Afghanistan, der norsk elektronisk overvåkningsdata utgjør over halvparten av etterretningen som har blitt gitt til amerikanske beslutningstagere. Norsk militær etterretning bidrar dermed til USAs dronekrigsprogram for utenomrettslige likvideringer.
Ved å hedre Assange, Manning og Snowden med æresmedlemskap vil Antikrigs-initiativet sette søkelys på en åpenbar urett: Varslerne straffes, mens krigsforbryterne går fri.
Støttemarkering for Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden i Bergen 24. februar 2020.
Arrangøren Spontaneous Art Collective, med støtte fra Davide Dormino, AKI – Antikrigs-initiativet og Courage Foundation, gjennomførte en vellykket støttemarkering for varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden. Rundt 30 personer deltok i performancen på dagen for åpningen av høringen om utlevering av Julian Assange til USA.
I forbindelse med at høringen om utlevering av Julian Assange til USA starter 24. februar i Belmarsh Prison, vil Spontaneous Art Collective- Bergen, med støtte fra Davide Dormino, Antikrigs-initiativet og Courage Foundation, gjennomføre en kunstnerisk markering i Bergen.
«Anything to say?» er en bronseskulptur i naturlig størrelse, der tre figurer står på hver sin stol. Den fjerde stolen er tom, fordi dette er publikums stol. Den kan vi stå på for å uttrykke oss, eller for i solidaritet å stå ved siden av Edward Snowden, Julien Assange og Chelsea Manning. Disse tre hadde mot til å si nei til global overvåkning og til løgner som fører til krig. De gjorde et stort personlig offer for å fortelle sannheten.
Inspirert av dette vil Spontaneous Art Collective – Bergen plassere ut stoler i det offentlige rom, nærmere bestemt på plassen mellom Bergen Offentlige Bibliotek og Bergen Storsenter mandag 24. februar kl. 16.30. I tillegg vil ulike installasjoner og musikk bidra til å gjøre dette til en minneverdig begivenhet.
