Uttalelse: Norge må etterleve vedtaket i FNs Sikkerhetsråd

Krigen i Ukraina har pågått i snart 4 måneder. Vårt svar blir igjen: Forhandlinger, avtaler og fred i Ukraina. Hvor er Norge i dette? Vi fremmet sammen med Mexico et forslag i FNs Sikkerhetsråd 6. mai som ble enstemmig vedtatt:

Uttalelse fra presidenten i Sikkerhetsrådet


På Sikkerhetsrådets 9028. møte, avholdt 6. mai 2022, i forbindelse med  rådets behandling av punktet  “Opprettholdelse av Ukrainas fred og sikkerhet“, kom presidenten i Sikkerhetsrådet med følgende uttalelse på vegne av rådet:

Sikkerhetsrådet uttrykker dyp bekymring angående opprettholdelse av Ukrainas fred og sikkerhet.
 
Sikkerhetsrådet minner om at alle  medlemsstater har påtatt seg, under  FNs charter, plikten  til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler.

Sikkerhetsrådet uttrykker  sterk støtte til generalsekretærens  innsats i  jakten på en fredelig løsning.

Sikkerhetsrådet ber generalsekretæren orientere Sikkerhetsrådet etter at denne uttalelsen er vedtatt.»


Dette er løsninger i tråd med FN-paktens klare linjer for konfliktløsning.

Hva gjør så Norge? Ignorer fullstendig et vedtak vi selv har fremmet og isteden sender mere våpen til Ukraina! Altså mere død og ødeleggelse! Nå sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram at det er aktuelt for Norge å lære opp ukrainske soldater i våpenbruk, og han vil ikke utelukke at det kan skje på norsk jord.

Det er en skam for den såkalte fredsnasjonen Norge. Dette må bli slutt straks. Vi krever at Storting og Regjering tar tak i vedtaket fra FNs Sikkerhetsråd og går i gang med å få det satt ut i livet fortest mulig. Gjerne sammen med Mexico og andre land.

Antikrigs-Initiativet

Appell på 1. mai

Denne appellen handler om at vi må begynne å løse våre problemer. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi kan bare hente frem et dokumentet fra 1945, FN-traktaten. Slik kan nedrustningen begynne.


” – Hvordan går det når det gambles med våre liv, vår mattilgang og virkelighetsforståelse?

Vi drømmer om en verden uten storpolitisk idiotspill, en verden som harmonerer med våre ambisjoner. Vi er også sinte og frustrert. Hva skal man mene om alt dette som skjer rundt oss? En ting er sikkert, vi mennesket bruker mer tid på å analysere enn vi gjør på å finne løsninger på problemene. Hvor er menneskene rundt forhandlingsbordet, dem som må stoppe de menneskelige lidelsene?

Gitte Sætre holdt appell på vegne av Antikrigs-Initiativet 1. mai

Trofast er vi fanget i menneskenaturen, den som konstant higer etter makt og finner nyanseforskjeller, kritiserer og konkurrerer. Denne appellen handler om at vi må begynne å løse våre problemer. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi kan bare hente frem et dokumentet fra 1945, FN-traktaten. Slik kan nedrustningen begynne.

Antikrigs-Initiativet kjemper mot tilleggsavtalen til forsvarssamarbeidet med USA, de 4 amerikanske basene på norsk jord. Avgjørelsen må utsettes og Sverige og Finnland må utsette sin avgjørelse om NATO medlemskap. Krigen i Ukraina er et sjokk for mange. Vi mener at beslutninger med store ringvirkninger ikke kan fattes i en slik tilstand vi befinner oss i nå. Nemlig sjokk!

Continue reading “Appell på 1. mai”

Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

Krigsbevegelsen, den bevegelsen som bare snakker om mer våpen til Ukraina, mer ødeleggelse og lidelse for Ukraina, angriper fredsbevegelsen. Selvfølgelig, slik har det alltid vært i tider med oppbygging til krig og under kriger. Alle andre løsninger enn mer krig og vold skal diskrediteres. Så også i Ukraina. Det snakkes om en militær løsning hele tiden: «Dette blir en langvarig krig! Pøs på med våpen!».

Vi skal ikke her gå inn på hvem som direkte tjener på krigen, men noen sterke krefter, økonomiske og politiske, tjener på krigen. Det blir en ulykke for det ukrainske folket og en ulykke for Europa. Og sjansene for en alvorlig storkrig der atomvåpen blir brukt, kan ikke utelukkes. I så fall får vi en verdenskrise med uhyggelige konsekvenser.

Finnes det virkelig ingen andre utganger enn fortsatt krig? Selvfølgelig gjør det det!

La oss ta utgangspunkt i FN-pakten som ble vedtatt etter 2. verdenskrig nettopp for å hindre konflikter og krig slik vi ser det i Ukraina. Der står det i Artikkel 2, pkt. 3: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.»

Russlands invasjon er et alvorlig brudd på denne artikkelen. Nå må FN-paktens bestemmelser straks settes ut i livet og alle parter må bidra – Russland, Ukraina, de folkegruppene i Ukraina som står mot hverandre, Europa – og FN.

Følgende punkter er en mulig strategi, der også Norge kan bidra.

1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
3. Forhandlingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i årsakene og bakgrunnen for krigen. Som i alle konflikter må alle parters syn og legitime interesser være med og tas hensyn til i forhandlingene. Fred og etterhvert forsoning er målet. Kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
4. FN må vurdere fredsbevarende styrker til området.

Og hva med Norge? Norge må straks fremme forslag om våpenhvile og forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd. Dette må også tas opp i FNs Generalforsamling umiddelbart.

Dessverre er det slik at vår regjering og flertallet på Stortinget har stilt seg på krigsbevegelsens side. Men det går an å snu! Det går an i praksis å vise at vi er en fredsnasjon! At vi tror fred er mulig i Europa og verden!

Antikrigs-Initiativet

Koronakrisen – hva kommer etterpå?

“Stopp krigens sykdom og bekjemp sykdommen som sprer seg over hele verden,” sier FNs generalsekretær António Guterres. “Prioriteten er å stoppe fiendtlighet overalt. Akkurat nå. Vi trenger menneskeheten mer enn noen gang.”

Vi håper alle at pandemien glir over. Men hva skjer etterpå? Fra vårt freds- og antikrigsperspektiv kunne vi håpe og ønske at de store maktene og verdenssamfunnet lærte og sa:

«Kriser og konflikt må håndteres på en annen måte enn hittil! Her trengs samarbeid, dialog, hjelp og støtte mellom land og regioner! Ikke krig, trusler om krig, sanksjoner, opprustning , kampen om makt – alle disse gamle metodene duger ikke lenger!»

Så blir spørsmålet: Er det noe som tyder på at noe slikt vil skje?

Hører noen hva FNs generalsekretær sier? Er det noen som snakker om mindre militærbudsjetter? Færre krigsøvelser? Flytte de svære ressursene i våpenindustrien, i driften av krigsmaskinene, over til beste for folk, f.eks. til en verdensomspennende helsekrise som denne? En type krise som mange spår det blir flere av framover?

Riktignok melder NATO at de skal stille opp med noe materiell som kan brukes under koronakrisen. Noen knappe promiller blir det kanskje av det som ellers skjer: Nemlig at et kraftig og aggressivt opprustningsprogram er i full gang! Og vårt land deltar for fullt!

Så hva med “etterpå”?

Vi må slåss mot at noe lignende skal skje igjen! Vi sier med FNs generalsekretær António Guterres: “Stop the sickness of war” – stopp krigssykdommen nå! Stopp den også for framtiden, langt utover koronakrisen.

Gjør en aktiv handling: Meld deg inn i Antikrigs-initiativet!