Norske forsvarsutgifter på NATO-toppen

Tallene for verdens militærutgifter er nettopp offentliggjort. De viser at verdens stater brukte 1.917 milliarder dollar på «forsvar» i 2019. Økningen på 3,6 % var den største siden 2010. NATO-landene alene brukte 1.039 milliarder dollar på det militære. En helt vanvittig prioritering.

Men at Norge ligger helt i toppen i NATO når det gjelder forsvarsutgifter pr. innbygger, er det ikke så mange som har fått med seg: I 2019 hadde Norge 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbygger. I dagens kronekurs tilsvarer det 11.473 kr. for hver eneste nordmann. Kun USA brukte mer.

Likevel ivrer norske politikere for å gi enda mer penger til de militære! Da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem 17. april krevde opposisjonen ved Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (AP) i en debatt i Dagsnytt 18 at enda flere milliarder må overføres til forsvarsbudsjettet. I forsvarsspørsmål er altså deler av opposisjonen mer militaristiske enn regjeringen.

Antikrigs-initiativet mener at å satse enda flere milliarder på våpen og militarisme midt under den nåværende pandemien er galskap og grov umoral, om det skjer i Norge eller i andre land. En slik pengebruk kan ikke forsvares. En slik politikk er umenneskelig og helt i utakt med de utfordringer som menneskeheten må løse i fellesskap. Gratis helsehjelp for hele verdens befolkning kan enkelt realiseres ved å flytte penger fra verdens krigsbudsjetter og over på helsebudsjettene.

Vi krever nedrustning nå!

Så det var dette de skulle brukes til?

18. mars ble det meldt at to amerikanske atombombefly, B-2 Spirit, fløy over Island og Nord-Atlanteren. Til eskorte hadde de tre norske F-35 kampfly.

Så det var dette skulle brukes til disse flyene? 52 stk. i tallet, til en pris av 800 millioner kroner pr stykk!

F-35 og B-52 — Skjermdump fra thebarentsobserver.com

To kommentarer til dette:

-først: Hva kunne ikke disse svimlende pengesummene vært brukt til? Både i disse korona-tider og ellers? Hvor mange fornuftige arbeidsplasser kunne det ikke blitt? Og hvor mange matfat til fattige mennesker i vår verden kunne ikke blitt fylt?

-og: Er dette nasjonal sikkerhetspolitikk for landet vårt? Å knytte oss til som støttespillere til framtidige amerikanske atomvåpen-angrep? Mot Russland? Som selv noenlunde ærlige forsvarsfolk sier ikke er enn trussel mot Norge?

Konklusjon: Mens det norske mobiliserings-forsvaret er redusert til null og niks, bindes landet vårt til masten på det som mer og mer framstår som en desperat og synkende supermakt.

Dette er ikke sikkerhetspolitikk, men usikkerhetspolitikk for landet vårt.

Sjef for Forsvarskommandoen, admiral Elisabeth Natvig, sier om øvelsen at “Evnen til å samarbeide med våre allierte på denne måten, øker vår kapasitet til å forsvare Norge”.

Tvert imot, det “øker vår kapasitet” til å bli dradd inn i flere av USAs krigseventyr og galskap, og er slik en alvorlig trussel mot norsk sikkerhet.

logo

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 15. oktober 2019:

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Da statsbudsjettet ble lagt frem i forrige uke uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: « – Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Derfor har regjeringen økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år siden vi overtok, og vi vil fortsette å styrke Forsvaret i årene fremover.»

Antikrigs-initiativet er enig med ministeren i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, men vi er ikke enig om årsakene.

Forsvarsbudsjettet for 2020 er på nesten 61 milliarder kroner – 61.000.000.000 kr. – likevel er Norges forsvarsevne utilstrekkelig. Forsvarsevnen vil ikke bedres ved at vi hvert år plusser nye milliarder på budsjettet, det er forsvarspolitikken – og ikke forsvarsbudsjettet – det er noe galt med. Årlige milliardøkninger i forsvarsbudsjettet kan ikke kompensere for behovet for en ny forsvarspolitikk.

I praksis går vår forsvarspolitikk ut på å vise oss som en god alliert – ved å delta i, og støtte opp om, USA-initierte kriger. Derfor stiller regjeringen norske styrker til disposisjon når USA ber oss om det. Slik håper regjeringen at USA i sin tur skal hjelpe oss den dagen vi har behov for det.

NATO gjør krav på å disponere halvparten av de 52 norske F-35 kampflyene. Flyene skal stå i høy NATO-beredskap og være klare for NATO-oppdrag på maksimalt 30 dager. Dette kan være «out-of area» oppdrag der NATO-styrker brukes utenfor det geografiske området som utgjør medlemslandenes territorier. Her har Norge lenge vært en viktig bidragsyter. Vi deltar bl.a. i Afghanistan, i Irak, stilte oss i første rekke når det gjaldt å bombe Libya, og har trent opprørsgrupper som kriger i Syria. Denne strategien har ikke ført til annet enn endeløse kriger, og død og lidelse for sivilbefolkningen.

Regjeringen har videre tillat at USA etablerer et militært nærvær i Norge. Amerikanske baser på norsk jord er ikke i norske interesser. Den amerikanske strategien tar sikte på global militær dominans og tilstedeværelse, ut fra en idé om at det skal gi USA større sikkerhet. USA bruker i praksis Norge som en fremskutt base i sin posisjonering mot Russland. Utenlandske baser på norsk jord bidrar til å øke spenningsnivået i nord-områdene, og er ikke i Norges interesser.

Antikrigs-initiativet sier nei til den forsvarspolitikken som Regjeringen legger opp til, og krever en helt ny kurs. Det norske forsvaret skal forsvare landet, og ikke brukes til angrep eller aggresjon i noen form. Vi krever at alle utenlandske militære baser i Norge må avvikles. En slik forsvarspolitikk vil bedre den sikkerhetspolitiske situasjonen betraktelig, uten årlige milliardøkninger i budsjettene.