Snakk om fredsnasjon!

Av Helge Hagen, medlem i Antikrigs-Initiativet

Har lyst til å minne om at i henhold til fredsforskningsinstituttet SIPRI hadde Norge i 2021 de høyeste forsvarsutgifter pr innbygger i Europa, og følgelig høyest av alle NATO-land, bare “slått” av USA.

Ser vi bort fra tre Gulfstater og bystaten Singapore, hadde Norge i 2021 de tredje største militærutgifter pr innbygger i verden, bare med Israel og USA “foran” oss.

Siste år økte de norske forsvarsutgifter fra 69 milliarder (altså 69 000 millioner) NOK i 2022 til de budsjetterte 76 milliarder i 2023; en økning på hele ti prosent på bare ett år!

Snakk om opprusting for landet som allerede hadde de høyeste forsvarsutgifter pr innbygger i Europa, og med unntak som nevnt over, tredje størst i hele verden. Og vi fortsetter altså å ruste opp, grunnet et fiendebilde som er malt på veggen av USA, som er avhengig av en fiende for å kunne begrunne sine enorme militærbudsjetter – 8800 milliarder NOK i år, altså utrolige seks ganger så mye som årets norske statsbudsjett (fastlandet) på 1,462 milliarder NOK.

Vi er dessuten verdens tiende største våpeneksportør, med bare 0,07% av befolkningen.

“Fredsnasjonen” Norge deler hvert ¨år ut Nobels fredspris. Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Medaljen er utformet av den norske billedhuggeren Gustav Vigeland, etter en lukket konkurranse 1901–2.

Fredspolitikk og fattigdomsbekjempelse henger sammen

Av medlem i Antikrigs-Initiativet

Welfare not warfare! Food not bombs!

Fattigdommen i Norge kan i stor grad avskaffes ved et pennestrøk, og nei, det er ikke en tom påstand, men en dokumentert realitet. Rødt har jo til og med faktisk spurt regjeringen hva det vil koste å løfte minstesatsene for alders- og uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad over EUs fattigdomsgrense (EU60) og fått svar.

Ifølge arbeidsministeren koster det 13,3 milliarder, litt under økningen av forsvarsbudsjettet fra 2020 til 2023 (15 milliarder).

For trygdeytelsene alene beløper det seg på 7,1 milliarder, altså litt mer enn økningen av forsvarsbudsjettet fra 2022 til 2023 (6,7 milliarder). Totalt legger den norske krigsmakten beslag på 75 milliarder fellesskapskroner i 2023.

Norge var i 2021 sammen med USA de landene som brukte mest penger på militæret per capita. Skulle Norge oppfylt det absurde NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på militærvesenet skulle vi brukt ytterligere 33 milliarder på krigsmakten.

Norge og Europa for øvrig står midt i en fattigdoms- og ulikhetskrise, drevet av for lave investeringer i offentlig velferd, en kraftig økning i matvareprisene og en strømpriskrise. Ifølge finansminister Vedum må det holdes igjen på den offentlige pengebruken for å unngå inflasjon og rentekrise, men penger til militæret skorter det altså ikke på.

Det er overtydelig at det er en konflikt mellom våpen til krig og penger til velferd.

Dette skillet er ikke nytt, for den sosialistiske arbeiderbevegelsen har dette alltid vært klart som vann. Militarismen og nasjonalismen står i veien for arbeiderklassens velferd. Det nye er at vi i Norge i 2023 ikke har et eneste sosialistisk parti på Stortinget som tydelig tar stilling mot krigslogikken og økte bevilgninger til militæret.

Arbeiderklassen har felles interesser som krysser statenes grenser, og det er vi og våre barn som sendes for å drepe og dø i den politiske og økonomiske overklassens kriger.

Bøker, ikke bomber

Norske forsvarsutgifter på NATO-toppen

Tallene for verdens militærutgifter er nettopp offentliggjort. De viser at verdens stater brukte 1.917 milliarder dollar på «forsvar» i 2019. Økningen på 3,6 % var den største siden 2010. NATO-landene alene brukte 1.039 milliarder dollar på det militære. En helt vanvittig prioritering.

Men at Norge ligger helt i toppen i NATO når det gjelder forsvarsutgifter pr. innbygger, er det ikke så mange som har fått med seg: I 2019 hadde Norge 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbygger. I dagens kronekurs tilsvarer det 11.473 kr. for hver eneste nordmann. Kun USA brukte mer.

Likevel ivrer norske politikere for å gi enda mer penger til de militære! Da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem 17. april krevde opposisjonen ved Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (AP) i en debatt i Dagsnytt 18 at enda flere milliarder må overføres til forsvarsbudsjettet. I forsvarsspørsmål er altså deler av opposisjonen mer militaristiske enn regjeringen.

Antikrigs-initiativet mener at å satse enda flere milliarder på våpen og militarisme midt under den nåværende pandemien er galskap og grov umoral, om det skjer i Norge eller i andre land. En slik pengebruk kan ikke forsvares. En slik politikk er umenneskelig og helt i utakt med de utfordringer som menneskeheten må løse i fellesskap. Gratis helsehjelp for hele verdens befolkning kan enkelt realiseres ved å flytte penger fra verdens krigsbudsjetter og over på helsebudsjettene.

Vi krever nedrustning nå!

Norsk flagg

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 15. oktober 2019:

Norge trenger en ny forsvarspolitikk

Da statsbudsjettet ble lagt frem i forrige uke uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: « – Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Derfor har regjeringen økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år siden vi overtok, og vi vil fortsette å styrke Forsvaret i årene fremover.»

Antikrigs-initiativet er enig med ministeren i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, men vi er ikke enig om årsakene.

Forsvarsbudsjettet for 2020 er på nesten 61 milliarder kroner – 61.000.000.000 kr. – likevel er Norges forsvarsevne utilstrekkelig. Forsvarsevnen vil ikke bedres ved at vi hvert år plusser nye milliarder på budsjettet, det er forsvarspolitikken – og ikke forsvarsbudsjettet – det er noe galt med. Årlige milliardøkninger i forsvarsbudsjettet kan ikke kompensere for behovet for en ny forsvarspolitikk.

I praksis går vår forsvarspolitikk ut på å vise oss som en god alliert – ved å delta i, og støtte opp om, USA-initierte kriger. Derfor stiller regjeringen norske styrker til disposisjon når USA ber oss om det. Slik håper regjeringen at USA i sin tur skal hjelpe oss den dagen vi har behov for det.

NATO gjør krav på å disponere halvparten av de 52 norske F-35 kampflyene. Flyene skal stå i høy NATO-beredskap og være klare for NATO-oppdrag på maksimalt 30 dager. Dette kan være «out-of area» oppdrag der NATO-styrker brukes utenfor det geografiske området som utgjør medlemslandenes territorier. Her har Norge lenge vært en viktig bidragsyter. Vi deltar bl.a. i Afghanistan, i Irak, stilte oss i første rekke når det gjaldt å bombe Libya, og har trent opprørsgrupper som kriger i Syria. Denne strategien har ikke ført til annet enn endeløse kriger, og død og lidelse for sivilbefolkningen.

Regjeringen har videre tillat at USA etablerer et militært nærvær i Norge. Amerikanske baser på norsk jord er ikke i norske interesser. Den amerikanske strategien tar sikte på global militær dominans og tilstedeværelse, ut fra en idé om at det skal gi USA større sikkerhet. USA bruker i praksis Norge som en fremskutt base i sin posisjonering mot Russland. Utenlandske baser på norsk jord bidrar til å øke spenningsnivået i nord-områdene, og er ikke i Norges interesser.

Antikrigs-initiativet sier nei til den forsvarspolitikken som Regjeringen legger opp til, og krever en helt ny kurs. Det norske forsvaret skal forsvare landet, og ikke brukes til angrep eller aggresjon i noen form. Vi krever at alle utenlandske militære baser i Norge må avvikles. En slik forsvarspolitikk vil bedre den sikkerhetspolitiske situasjonen betraktelig, uten årlige milliardøkninger i budsjettene.