Uforsvarlig forsvar

To tidligere komitéer har slaktet Norges beredskap. Vi var ikke beredt på terror i 2011, ei heller på koronaens komme. I det store og hele er vi ikke særlig beredt i tilfelle ulykker, sammenbrudd, krig og konflikt.

Av Kari Elisabet Svare, medlem i Antikrigs-Initiativet

ATOMUBÅTHAVN I TROMSØ

 «Dagsnytt 18» 6. mai: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen syntes det er for liten militær tilstedeværelse i nord. Ei atomubåthavn i Tromsø må til. Alt er ivaretatt og under kontroll, forsikret han. -Alle involverte fagaktører, som skulle være involverte, er blitt det. -Hva med dem som bor i området, ble det spurt. Jodda, det hadde da vært folkemøte, den 3. mai. Engstelsen og motstanden fra Bodø-innbyggerne minimerte han til: «Noen er ikke helt fornøyde.» De lokale, som slapp til på skjermen, ville ha beredsskapsplaner før første ubåt la til kai. Det fikk de ikke. Men ingen nei-til-atomvåpenstemmer var invitert. Ei heller en eneste NATO-kritisk fredsrøst.

Garnisonen i Sør-Varanger. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret  (CC BY 2.0)

Helgemorgen nrk radio 8. mai: Denne gang uten Frank, men med Mads Gilbert, som sa: Det er totalt uansvarlig av norske myndigheter å benytte, ikke ei militær, men kommunal havn til permanent base. Behandlingstilbud for radioaktive skader er ikke på plass og ingen øvelser er gjennomført. Teknologi kan svikte. Blanding av sivile og militære funksjoner betyr brudd på Genevekonvensjonen. Under en militær konflikt blir Tromsø et bombemål. Det jobbes hverken seriøst eller grundig med beredskap. Norske styresmakter undervurderer og underkommuniserer farene. Og jeg legger til: Finnes det vern mot radioktiv stråling? Som dessuten har langvarige skadevirkninger.

BASE-POLITIKK OG BOMBEMÅL

Norsk Russlands-strategi er nedfelt i baseerklæringen av 5. mars 1949. Sovjetunionen reagerte negativt på at Norge ville bli NATO-medlem, hvorpå den norske regjeringa klokelig svarte at den hverken «ville medvirke til politikk som har aggressive formål eller åpne for fremmede makters stridskrefter på norsk jord.» Forsvaret endret sitt mandat i siste Langtidsplan fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». Medlemskapet hindrer oss visstnok ikke i å si nei til atomvåpen eller nekte amerikansk militærhavn i nord. Julie Wilhelmsen (Nupi) har uttalt at politikerne ikke behøver press fra USA, men er mer enn villige når det gjelder å virkeliggjøre amerikanernes ønsker. Hvor lydige har de lov til å være på våre vegne?

Continue reading “Uforsvarlig forsvar”

No trengst nye fredsinitiativ

Av Vidar Lehmann, medlem i Antikrigs-Initiativet. Lehmann har tenestegjort i nesten tre år i FN sine fredsbevarande operasjonar på Gaza og i Libanon, over ein tidsperiode på meir enn tretti år.

Vidar Lehmann

Frå havdjupet utafor norskekysten kan både Russland og USA sine ubåtar fyra av kjernevåpenmissilar med stor nok rekkevidde og kraft til å leggja kvarandre og omverda sine sivilisasjonar øyde og gjera det meste av planeten uleveleg. Dette veit dei. Likevel held denne «dance macabre» fram. Ein ny rundgang fekk denne spiralen nyleg ved at sjefen for USA sin strategiske kommando hevda at USA no måtte bu seg på atomkrig. Han grunngav det med at Russland og Kina si opprusting og modernisering, mellom anna av atomvåpen, var i ferd med å setja USA i bakleksa.

Tretti år etter førre kalde krigen er ein ny i full gang. Skilnaden mellom dei er at denne gongen er ingen av rivalane Russland og USA kvar for seg militære trugsmål mot oss. Trugsmålet er rivaliseringa mellom dei.

Parallelt har det skjedd ei endring i vår militære doktrine. I Sovjetperioden var oppgåva å vera ein krigsførebyggjande terskel med basis i NATO-medlemskapet. Sidan 2016 er det siste endra til at vi skal sikra ei truverdig avskrekking med basis i NATO sitt kollektive medlemskap. Ved nærare augnesyn er dei to utsegnene svært ulike.

Nyleg har FN sitt vedtak om å forby atomvåpen fått kvalifisert fleirtal. Formelt strir difor no atomvåpen mot folkeretten. Likevel har styresmaktene våre og seinast AP sitt årsmøte stemt mot forbodet. Dei grunngjev det med at før dei store aktørane bryr seg, vil ikkje eit forbod hjelpa. Sagt på ein annan måte: Først når land som Russland og USA er viljuge til å signera forbodet skal vi gjera det.

Eit anna, ikkje fullt så høglytt proklamert argument, er at dersom vi tiltrer forbodet, kan det bli oppfatta så negativt av USA /NATO at det går ut over viljen deira til å forsvara oss mot Russland. Dette argumentet er berre haldbart dersom ein meiner at det først og fremst er Russland, men ikkje rivaliseringa mellom dei to som er trugsmålet.

Continue reading “No trengst nye fredsinitiativ”

Klientstaten Norge

Av Bjarne Lavik, nestleder i Antikrigs-Initiativet

Ukjært barn har mange navn. I Norges tilfelle er vi en klientstat, eller en vasallstat, eller en satellittstat. Under USA. Og klientstillingen vår blir bare verre og verre. Vi er allerede langt vekke fra den gamle basepolitikken. Realiteten er uomtvistelig at vi er blitt en av de mest framskutte basene for USAs aggressive politikk overfor Russland.

Og forsøkene fra utenriksminister, forsvarsminister og resten på å snakke vekk realitetene, blir bare mer og mer krampaktige og innholdsløse.

USAs daværende forsvarsminister Ash Carter på felles pressekonferanse med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Oslo 9. september 2016. Foto: Flickr.com (CC BY 2.0)

Fortsatt gnager og gnager de på “våre alliansepartnere“, “USA som skal gi oss trygghet og sikkerhet“. Åpent sagt av mange i disse miljøene: Mot Russland som vil angripe Norge. Noe som er så fjernt og ahistorisk som mulig. Russland posisjon er nå, som før, defensiv. Defensiv for å kunne møte og forsvare seg i den situasjonen som klientstaten Norge helt og fullt er med på å utvikle: Innringingen av Russland militært fra alle kanter. Dette sammen med alt det andre av sanksjoner, trusler og systematisk demonisering av landet.

Store Norsk Leksikon beskriver det å være klientstat bl.a. slik:

Klientstaten styrer som regel sine indre forhold, men følger sin patron når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk. At det er andre enn klientstaten som bestemmer i ytre forhold, blir ikke gjort allment kjent.

Continue reading “Klientstaten Norge”

Norske interesser i Midt-Austen – Kva for noko?

Spesialstyrkar i Midt-Austen gjer ikkje Noreg tryggare. Snarare tvert om. Berre ein ting å gjera, få soldatane heim, no!
_____________________________________________
Av Ivar Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet
_____________________________________________

Når forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ​fortel at norske soldatar skal til Jordan for å trena ørkenkrig, kan ein lure på om forsvarsministeren har sett for mange “ørkenfilmar”? Eller at han og regjeringa vil sikre norske interesser på månen eller i Gobiørkenen i Sentral-Asia? Begge deler er omlag like langt vekke frå realitet og sanning som dette i Jordan.

I juni 2019 sendte USA 1000 fleire soldatar til Midt-Austen, endå president Trump hevdar USA vil trekke styrkar ut av regionen. Nei, vesle NATO-landet Noreg vil tekkast “Storebror” ved å vise kor flinke me i Noreg er til å delta i utanlandsoperasjonar. Spesielt denne regjeringa Solberg har vore kjempeflinke til å delta i ulike utanlandsoperasjonar som ikkje har noko verdens ting å gjera med vårt eige forsvar: Bell helikoptere frå 339-skvadronen i Jordan når dei skulle vore i operativ bruk i Nord-Noreg. Skal me forsvara eit diktatur som Jordan er? Har me ingenting lært av krigen i Libya som var ein katastrofe? Kva med den lange «ørkenvandringa” krigen i Afghanistan har vore og med norske soldatar der for kor mange av folket sine skattepengar, brukt i krig?

Ivar Jørdre foran sitt maleri “Peace” som han stilte ut under AntiKrig-festivalen på USF Verftet i september.

Norske styrkar er i Irak frå før, rundt 60 soldatar for tida. Dei burde ha vore heimsende for lenge sidan, i staden sender me nye. Permanent base i Jordan i fleire år, men der skal soldatar berre trene i “periodar”, vert det sagt. Periodar eller ikkje, det norske folk vert aldri spurt om kva me meiner om slike ute-av-europa-operasjonar. Dette er ikkje kontraterroroperasjonar, men for heilt andre gjeremål for vestmaktene sine interesser i regionen.

Utgangspunktet i 2016-18 var å trene opp militsgrupper i Jordan (som i seg sjølv er høgst problematisk), men soldatar deltok truleg i kampar mot Assad-regimet (stikk i strid med mandatet) og vart til og med åtklaga for å støtte ei opprørsgruppe som dreiv med narkosmugling i Syria.

Det er uttalingar frå fleire stortingspolitikarar om løyndom om oppdraga i Midt-Austen. Fleire parti kjenner seg lite opplyste frå regjeringa om Noreg si rolle i desse operasjonane. Alt dette er eit demokratisk og eit tryggleiksproblem. Berre ein ting å gjera, få soldatane heim, no.

Spesialstyrkar i Midt-Austen gjer ikkje Noreg tryggare. Snarare tvert om!

Norske forsvarsutgifter på NATO-toppen

Tallene for verdens militærutgifter er nettopp offentliggjort. De viser at verdens stater brukte 1.917 milliarder dollar på «forsvar» i 2019. Økningen på 3,6 % var den største siden 2010. NATO-landene alene brukte 1.039 milliarder dollar på det militære. En helt vanvittig prioritering.

Men at Norge ligger helt i toppen i NATO når det gjelder forsvarsutgifter pr. innbygger, er det ikke så mange som har fått med seg: I 2019 hadde Norge 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbygger. I dagens kronekurs tilsvarer det 11.473 kr. for hver eneste nordmann. Kun USA brukte mer.

Likevel ivrer norske politikere for å gi enda mer penger til de militære! Da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem 17. april krevde opposisjonen ved Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (AP) i en debatt i Dagsnytt 18 at enda flere milliarder må overføres til forsvarsbudsjettet. I forsvarsspørsmål er altså deler av opposisjonen mer militaristiske enn regjeringen.

Antikrigs-initiativet mener at å satse enda flere milliarder på våpen og militarisme midt under den nåværende pandemien er galskap og grov umoral, om det skjer i Norge eller i andre land. En slik pengebruk kan ikke forsvares. En slik politikk er umenneskelig og helt i utakt med de utfordringer som menneskeheten må løse i fellesskap. Gratis helsehjelp for hele verdens befolkning kan enkelt realiseres ved å flytte penger fra verdens krigsbudsjetter og over på helsebudsjettene.

Vi krever nedrustning nå!

Norsk flagg