Fredsbevegelsen på veg framover i USA!

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

18. mars mobiliseres det til store demonstrasjoner i USA, bl.a. foran Det Hvite Hus i Washington. Hovedkravet er «Bruk pengene på det folk trenger – ikke på krigsmaskinen». Paroler ellers er «Fred i Ukraina – forhandlinger, ikke opptrapping», «Nei til USAs endeløse kriger & sanksjoner – oppløs Nato».

Og til nå har nesten 250 organisasjoner meldt seg på til disse demonstrasjonene! Fra hele det politiske spekteret! Og dette er i USA!

Hva så her i Norge? Når skal vi komme dit med store, breie markeringer? Vi må komme dit vi også!

Antikrigs-Initiativet er også på gaten 18. mars, i Bergen. Bli med for våpenhvile, forhandlinger og fred i Ukraina.

Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022

Bokomtale av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet

«Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922-2022».

Redigert av Torunn Berge, Ellen Elster, Jørgen Johansen, Theo Koritzinsky, Sverre Røed-Larsen, Svein Sandnes og Øyvind Solberg.

Svein Sandnes Bokforlag, 2022.

Krigen i Ukraina med Russlands folkerettsstridige angrep, har ført til en tro på væpnet motstand som veien til fred hos et bredt spekter av norske politikkere og media. Bilder av krigens lidelser og de ufattelige ødeleggelsene bomber og granater forårsaker, blir daglig brakt oss av pressen. Det er her en skarp kontrast til den oppmerksomhet som ble NATO-krigene til del; Serbia, Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Norske media har formidlet og gitt aksept for at flere våpen til Ukraina vil føre til fred. De som hevder andre ikkevoldelige løsninger, blir stemplet som angriperen Putins håndgangne medspillere.

Denne boken gir med sitt store spekter av historiske fakta en utdypning og kontrast til den krigs debatt vi i det siste året har fått gjennom norsk presse. Det er en gjennomført og grundige historisk dokumentasjon av etiske, religiøse og politiske begrunnelser i Norge for og imot det å nekte deltakelse i krig. Med sine 400 sider gir de 29 forfatterne en kunnskapsrik og nyansert beskrivelse av dem som gjennom tidene har nektet å delta i militær aktivitet av religiøse, pasifistiske eller politiske grunner, og de som har kjempet for alternative diplomatiske løsninger. Den beskriver hvilken trussel forskjellige regjeringer til alle tider har ment at militærnekterne utgjør, og hvilke midler de har brukt for å bringe dem til taushet. Forfatterne er universitetsansatte professorer, jurister, politikere, journalister, religiøse ledere og kunstnere og dekker på en imponerende måte dette viktige og kompliserte samfunnsområde i Norge.

Religion har til alle tider blitt brukt for å rekruttere deltakelse i krig; Gud, Konge og fedreland. Men de som nekter har også ofte gjort det med religiøs forankring. Den kristne bibelens bud om «ikke å slå i hjel» har vært tolket på mange måter. Det å slå i hjel ble i den engelsk oversettelsen erstattet med «å myrde» da kirken ble en nasjonal maktinstitusjon og trengte krigere. Mange mindre kristne sekter, som kvekerne, Amish og Jehovas Vitner har konsekvent nektet militærtjeneste på tross av strenge straffer. Boken beskriver i hvilken grad enkelte av disse var begrunnet i pasifistiske, andre i rene antiautoritære holdninger, og hvordan de har blitt møtt av storsamfunnet.

Arbeiderpartiet, stiftet i 1887, hadde mistillit til det militære som på 1800 tallet gjentatte ganger ble satt inn overfor arbeidskonflikter og sosiale protester, som Thranebevegelsen på begynnelsen av 1850 tallet. Arbeiderpartiet programfestet en fredspolitikk i 1891, og påpekte at Norge som et fattig land burde bruke penger på mere fornuftige oppgaver enn militærvesenet. Fra 1885 kunne man ikke lengre kjøpe seg fri fra militærtjeneste ved å betale noen for å gå i stedet for seg, og man fikk da et økende antall ikke-religiøse militærnektere. I perioden 1912 til 1922 var det 136 militærnektere, en stor del fra arbeiderklassen, og de ble straffet med fengsel.

Continue reading →

De viktigste sakene akkurat nå

I siste utgave av Tidsskriftet Gnist blir fire fredsorganisasjoner utfordret til å svare kort på tre spørsmål fra redaksjonen. Her er Antikrigs-Initiativets svar:

1. Hva er de viktigste sakene for en fredsaktivist i Norge i 2022?
a. Å kreve at Norge arbeider for fredsforhandlinger – ikke flere våpenforsendelser – for å få slutt på krigen i Ukraina.
b. Å bekjempe de amerikanske militærbasene på norsk jord.
c. Å kontre den konstante krigspropagandaen som spres i alle kanaler, der fiendebildene vokser seg kjempestore og militær opprustning er eneste alternativ.

2. Hva mener dere må gjøres for å stanse krigen i Ukraina?
Norge fremmet sammen med Mexico et forslag i FNs Sikkerhetsråd 6. mai som ble enstemmig vedtatt. Her minner Sikkerhetsrådet om at alle medlemsstater har påtatt seg, under FNs charter, plikten til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler.

Derfor er AKIs standpunkt: Å kreve øyeblikkelig våpenhvile, forhandlinger og en fredsløsning.

3. Hvordan er det å jobbe for fred- og nedrustning i dag? Har krigen i Ukraina gjort det enklere eller vanskeligere å jobbe for fred- og nedrustning?
Krigen i Ukraina har definitivt gjort det vanskeligere å fremme en fredspolitikk. Alle som går imot NATO-opprustning og våpenforsendelser til Ukraina merker at det er vanskeligere å få aksept for en annen politikk enn den militaristiske.

Samtidig ser vi at fredsbevegelsen vokser seg sterkere jo verre militarismen blir. Vi blir stadig mer skjerpet mht. å møte krigshissingen med solide motargumenter. Vi har et sterkt samhold rundt disse verdiene og samarbeider også med den internasjonale fredsbevegelsen, som World Beyond War og WILPF.

*Styreleder i AKI Gitte Sætre under en markering mot baseavtalen i Bergen* *(foto: Dave Watson).*

Åpent møte onsdag 28. september kl. 18

Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent møte for alle interesserte.

Onsdag 28. september kl. 18-20
I Auditoriet, Bergen Off. Bibliotek (Strømgaten 6)

Inspirert av kvinnene i «Kommisjonen for de gode løsningene» (DNS 19. september) inviterer AKI til åpent møte med innspill fra dere i salen.

Vi tar først et kjapt historisk tilbakeblikk for å forankre oss, og et lite sideblikk på våre søster- og broderorganisasjoner i andre land for å vise at vi allerede er mange. Fredsbevegelsen i verden vokser, og den har samme hovedagenda: Stans av våpenproduksjon og stans av krigføring.

Velkommen til å bidra med dine tanker og ideer på vårt åpne møte!

Appell på 1. mai

Denne appellen handler om at vi må begynne å løse våre problemer. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi kan bare hente frem et dokumentet fra 1945, FN-traktaten. Slik kan nedrustningen begynne.

” – Hvordan går det når det gambles med våre liv, vår mattilgang og virkelighetsforståelse?

Vi drømmer om en verden uten storpolitisk idiotspill, en verden som harmonerer med våre ambisjoner. Vi er også sinte og frustrert. Hva skal man mene om alt dette som skjer rundt oss? En ting er sikkert, vi mennesket bruker mer tid på å analysere enn vi gjør på å finne løsninger på problemene. Hvor er menneskene rundt forhandlingsbordet, dem som må stoppe de menneskelige lidelsene?

*Gitte Sætre holdt appell på vegne av Antikrigs-Initiativet 1. mai*

Trofast er vi fanget i menneskenaturen, den som konstant higer etter makt og finner nyanseforskjeller, kritiserer og konkurrerer. Denne appellen handler om at vi må begynne å løse våre problemer. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi kan bare hente frem et dokumentet fra 1945, FN-traktaten. Slik kan nedrustningen begynne.

Antikrigs-Initiativet kjemper mot tilleggsavtalen til forsvarssamarbeidet med USA, de 4 amerikanske basene på norsk jord. Avgjørelsen må utsettes og Sverige og Finnland må utsette sin avgjørelse om NATO medlemskap. Krigen i Ukraina er et sjokk for mange. Vi mener at beslutninger med store ringvirkninger ikke kan fattes i en slik tilstand vi befinner oss i nå. Nemlig sjokk!

Continue reading →

Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

Krigsbevegelsen, den bevegelsen som bare snakker om mer våpen til Ukraina, mer ødeleggelse og lidelse for Ukraina, angriper fredsbevegelsen. Selvfølgelig, slik har det alltid vært i tider med oppbygging til krig og under kriger. Alle andre løsninger enn mer krig og vold skal diskrediteres. Så også i Ukraina. Det snakkes om en militær løsning hele tiden: «Dette blir en langvarig krig! Pøs på med våpen!».

Vi skal ikke her gå inn på hvem som direkte tjener på krigen, men noen sterke krefter, økonomiske og politiske, tjener på krigen. Det blir en ulykke for det ukrainske folket og en ulykke for Europa. Og sjansene for en alvorlig storkrig der atomvåpen blir brukt, kan ikke utelukkes. I så fall får vi en verdenskrise med uhyggelige konsekvenser.

Finnes det virkelig ingen andre utganger enn fortsatt krig? Selvfølgelig gjør det det!

La oss ta utgangspunkt i FN-pakten som ble vedtatt etter 2. verdenskrig nettopp for å hindre konflikter og krig slik vi ser det i Ukraina. Der står det i Artikkel 2, pkt. 3: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.»

Russlands invasjon er et alvorlig brudd på denne artikkelen. Nå må FN-paktens bestemmelser straks settes ut i livet og alle parter må bidra – Russland, Ukraina, de folkegruppene i Ukraina som står mot hverandre, Europa – og FN.

Følgende punkter er en mulig strategi, der også Norge kan bidra.

1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
3. Forhandlingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i årsakene og bakgrunnen for krigen. Som i alle konflikter må alle parters syn og legitime interesser være med og tas hensyn til i forhandlingene. Fred og etterhvert forsoning er målet. Kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
4. FN må vurdere fredsbevarende styrker til området.

Og hva med Norge? Norge må straks fremme forslag om våpenhvile og forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd. Dette må også tas opp i FNs Generalforsamling umiddelbart.

Dessverre er det slik at vår regjering og flertallet på Stortinget har stilt seg på krigsbevegelsens side. Men det går an å snu! Det går an i praksis å vise at vi er en fredsnasjon! At vi tror fred er mulig i Europa og verden!

Antikrigs-Initiativet