Appell ved Susanne Urban fra IKFF

«Internasjonal kvinneliga for fred og frihet/IKFF-Bergen har henvendt seg til hver enkel bystyrerepresentant og til nasjonale myndigheter med oppfordring om å redegjøre for vår trygghet i tilfelle atomforurensning. Vi fikk ingen svar.»

Susanne Urban fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) holdt denne appellen på markeringen mot anløp av atomubåter til Haakonsvern marinebase lørdag 20. mars:

Susanne Urban, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet

Vi har arbeidet med ulike informasjonskampanjer mot atomubåter i matfatet vårt siden 2015. Norge har 103.000 km kystlinje, tilsvarende 2,5 ganger rundt ekvator. Dermed blir FNs bærekraftmål nr.14 spesielt viktig for oss: “Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling”. Men Statens strålevern advarer i sin rapport allerede i oktober 2018: ”Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.”

Hvordan ”håndteres” et eventuelt radioaktivt utslipp til havs? Internasjonal kvinneliga for fred og frihet/IKFF-Bergen har henvendt seg til hver enkel bystyrerepresentant og til nasjonale myndigheter med oppfordring om å redegjøre for vår trygghet i tilfelle atomforurensning. Vi fikk ingen svar.

De nordlige havområdene inneholder enorme ressurser. Fiskerinæringen utgjør ryggraden i kyst-Norge. Fiske, havbruk og foredling sysselsetter over 30.000 personer. Med en eksportverdi på 99 milliarder kroner i 2018, er produksjon av fisk og fiskeprodukter Norges nest største eksportnæring. Derfor må vi forvalte havets levende ressurser på en forsvarlig og bærekraftig måte, fritt for forurensning fra oljesøl, plast, medisiner, gruveslam og – uten radioaktivitet. Radioaktivitet akkumuleres, og får størst konsentrasjon på toppen av næringskjeden. Der er vi.

Continue reading “Appell ved Susanne Urban fra IKFF”

Appell ved Saima Akhtar fra Norske leger mot atomvåpen

«Vi ønsker ikke atomvåpen i våre havner. Vi ønsker ikke en økt trussel for den norske befolkningen. Vi ønsker oss en tryggere verden uten atomvåpen.»

Saima Aktar fra Norske leger mot atomvåpen var en av appellantene på dagens markering mot anløp av atomubåter til Haakonsvern. Her er hennes appell:

Saima Naz Akhtar, rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen

Kjære alle sammen

Tusen takk for at dere har møtt opp i dag i dette været, men så er vi jo i Bergen, hva annet kan en forvente?

Mitt navn er Saima Akhtar og jeg rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen.

De siste årene har det vært en kraftig økning i antall atomdrevne militære ubåter i norskefarvann. Et viktig spørsmål er om disse ubåtene som anløper norske havner i dag har atomvåpen ombord.

Norske myndigheter har i dag ingen mulighet til å verifisere om disse ubåtene har atomvåpen. Dersom dette viser seg å være tilfellet, er dette et alvorlig brudd på norsk atomvåpenpolitikk. Slik tilbakeholding av informasjon gjør Norge i dårlig stand til å etterprøve det viktigste prinsippet i norsk atomvåpenpolitikk: ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid.

Tidligere har det vært Norges strategi å unngå unødig provokasjon, men utviklingen vi ser nå med økt alliert tilstedeværelse bidrar til det motsatte. Vi tilrettelegger for at stormaktene kommer tettere på hverandre i våre nærområder, noe som øker usikkerheten og faren for at spente situasjoner kan eskalere.

Dagens internasjonale klima er dårligere enn på lang tid. Med et økt spenningsnivå utgjør også atomvåpen en stadig større trussel. Dagens atomvåpenarsenal er kanskje mindre i antall, men de utgjør en større trussel.

Om atomvåpen bli brukt med eller uten overlegg vil det ha katastrofale humanitære konsekvenser. Dette gjelder også atomvåpen ombord på ubåter i norske farvann. De menneskelige og økologiske konsekvensene vil være forferdelige. Derfor er det så viktig at vi sier nei takk til dette.

Den 22. januar i år trådte FNs atomvåpenforbud i kraft. Med dette regelverket har vi endelig et juridisk bindende dokument som forbyr atomvåpen. Til tross for at 8 av 10 nordmenn ønsker et forbud mot atomvåpen, har dagens regjering valgt å la være å signere det. 

Dette må vi få endret på! Sammen kan vi si ifra til den norske regjeringen at vi ønsker ikke atomvåpen i våre havner. Vi ønsker ikke en økt trussel for den norske befolkningen. Vi ønsker oss en tryggere verden uten atomvåpen. Dette kan du være med på ved å signere Opprop om atomubåtanløp ved Haakonsvern og dere kan melde dere inn i Leger mot atomvåpen. Og selv om du ikke er lege er du mer enn hjertelig velkommen i vår organisasjon. Sammen er vi sterke! 

Tusen takk for meg.

Signer oppropet: Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter

Risikoen ved flytende atomkraftverk (atomubåter)

Ingen vil ha et atomkraftverk i nabolaget. Når en atomubåt anløper Haakonsvern er det i realiteten et flytende atomkraftverk som besøker oss.

Når det ropes varsku mot den faren som anløp av atomubåter representerer for nærområdene Loddefjord, Vadmyra, Mathopen og Hetlevikåsen er det særlig to reaksjoner som er typiske. Enten at dette er helt ukjent for folk, eller at det ikke er noe problem – «det har aldri skjedd noen ulykke før». Men at det ikke har skjedd noen ulykke hittil er ingen garanti for at det ikke kan inntreffe i fremtiden, og særlig om antall anløp fortsetter å stige.

Twittermelding fra U.S. European Command i Stuttgart om at atomubåten USS “Minnesota” laster torpedoer på Haakonsvern

Både Fylkeskommunen og Bergen kommune laget i 2014 ROS-analyser (Risiko- og sårbarhetsanalyser) der faren ved anløp av reaktordrevne fartøy til Haakonsvern ble vurdert. Vurderingen var at det er mindre sannsynlig eller usannsynlig at det kan skje en atomulykke i forbindelse med slike besøk. Men analysene slår samtidig fast at hvis en ulykke skjer vil det medføre alvorlige konsekvenser for miljø, liv og helse (akutte stråleskader) og materielle verdier.

Continue reading “Risikoen ved flytende atomkraftverk (atomubåter)”

Aksjon mot Haakonsvern

Medlemmer fra Antikrigs-initiativet gjennomførte en aksjon utenfor marinebasen Haakonsvern lørdag 12. desember.

Mens anløp av atomubåter har vært en stor politisk sak i Tromsø har dette vært en ikke-sak i Bergen, helt frem til nå. Antikrigs-initiativet vil gjøre noe med dette og har lansert «Aksjon Haakonsvern» for å øke bevisstheten i Bergens befolkning for den faren som anløp av atomubåter representerer.

Under vaktsomt oppsyn av militært personell fikk vi fremføre et opprop der vi krevde at Haakonsvern stenges for anløp av allierte atomubåter:

OPPROP
Vi krever at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter


Haakonsvern er en av Nord-Europas største maritime militærbaser. Et stigende antall atomubåter anløper hvert år.Basen skal nå rustes opp for 350 millioner kroner, bl.a. med nye «ubåtfasiliteter». Hemmeligholdet rundt anløp av atomubåter gjør at befolkningen i stor grad er uvitende om farene disse representerer.

Økt risiko for ulykker
Statens strålevern har allerede sagt fra om at flere anløp gir økt risiko for ulykker. De skriver at «økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter» (Strålevernrapport 2018:10).

I tilfelle en ulykke vil konsekvensene for Bergen og hele Vestlandskysten bli katastrofale. Vi har ingen grunn til å tro at myndighetene har en troverdig beredskap på plass om en ulykke med et reaktordrevet fartøy skjer. Vi bare minner om at folk i Nord-Hordaland forgjeves har kjempet for å heve vraket av den tyske ubåten U-864 som har lagt på havbunnen utenfor Fedje siden 1945. 

Stor sannsynlighet for atomvåpen ombord

Alle ubåter av denne typen kan også ha atommissiler ombord. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen» (FFI-rapport 16/01536).

Norske myndigheter forutsetter at allierte fartøy ikke har atomvåpen ombord ved anløp i norsk hav, men har aldri foretatt inspeksjon for å få bekreftet at denne reservasjonen mot atomvåpen respekteres. Antikrigs-initiativet har vært i kontakt med eksperter som uavhengig av hverandre sier at de allierte atomubåtene som anløper Haakonsvern «med stor sannsynlighet» har atomvåpen ombord.

Bystyret har sagt nei til atomvåpen
Byer er hovedmål for bruk av atomvåpen, og lokale myndigheter har derfor et spesielt ansvar for å markere motstand mot atomvåpens betydning i militærstrategi og sikkerhetspolitikk.

I 2019 vedtok bystyret at Bergen kommune skulle signere byoppropet til ICAN – Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen. Slik viste Bergen sin støtte til FNs forbud mot atomvåpen. Allerede i 2013 vedtok bystyret enstemmig å slutte seg til «Mayors for Peace», et verdensomspennende nettverk av byer hvis formål er et internasjonalt forbud mot atomvåpen. At Haakonsvern er havn for atomubåter, som mest sannsynlig har atomvåpen om bord, er i strid med lokalpolitiske vedtak.

Vi krever derfor at Haakonsvern stenges for anløp av atomubåter!

Vi i Antikrigs-initiativet ønsker å legge press på myndighetene slik at de kan stå opp for den befolkningen de skal representere. Send oss gjerne informasjon om ubåtanløp til Haakonsvern, bilder eller tid/dato for anløp. Vi vil behandle dette konfidensielt og bruke det overfor våre lokale myndigheter.

Løpeseddel fra aksjonen kan lastes ned her. Etter markeringen ble det delt ut løpesedler i et par hundre postkasser i nabolaget.

Hva skjer hvis en atomubåt kolliderer i Bergens skjærgård?

Haakonsvern-basen øker risikoen for at det kan skje noe livstruende.


Av Gitte Sætre, styreleder i Antikrigs-initiativet (innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 7. november 2020).


Min familie og jeg bor tett på Haakonsvern. Hjemme hos oss ser vi daglig krigsskip seile forbi kjøkkenvinduet. Og vi har registrert en økning av antall ubåter, mange av dem atomdrevne.

Faksimile fra Bergens Tidende

Når uro over verdenspolitikk diskuteres over middagen referer jeg ofte til min bestemor som mente at det var håp så lenge man bodde ved sjøen. Da kunne man fiske, skyte fugl og dyrke potet og gulrøtter. Selv uten krigserfaring og hungersnød vet vi at hverdagen kan snu.

Skjer det en ulykke, ikke med en fregatt som «Helge Ingstad», men med en av de 30-40 atomubåtene som besøker Norge i løpet av et år, kan ingen leve av havet. Verdien på norsk fisk vil være null. Det vil også livene våre.

Det er mange som ikke er klar over at Nord-Europas største marinebase ligger åtte kilometer utenfor Bergen sentrum. I den tett befolkede bydelen Loddefjord rustes det nå opp militært for 350 millioner kroner, bl.a. med nye «ubåtfasiliteter». Dette er innhyllet av hemmelighold av sikkerhetsmessige hensyn. Det gjør at kystbefolkningen er uvitende og uforberedt på det som kan komme.

Vi som bor og arbeider i Bergen Vest, tett på marinebasen Haakonsvern, lever med en høyrisikofare. De folkevalgte påstår at Nato-basen Haakonsvern gir oss sikkerhet. Men flere og flere er redd for at Nato-medlemskapet og de allierte atomubåtene gjør det motsatte av det de lover.

Det er snart valg. Vil dere sanke stemmer så er jeg sikker på at Bergen gir stemmer til dem som fjerner atomubåter fra nabolaget. I mellomtiden sender vi barna våre til Håkonsvern kirke for å be til Gud.

Statensstrålevern har allerede sagt fra om økt risiko for ulykker. De skriver at «økningen i anløpene medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter» .

Strålevernrapport 2018:10 står det at anløp av allierte reaktordrevne fartøy til Norge har gått fra 10-15 anløp i året til 30-40 anløp. «Disse anløpene har for det meste vært til Haakonsvern men i økende grad nå også i farvann i Nord-Norge».

Mange i Tromsø har tatt til orde for at kommunen må stille garantier. Hva hvis vi mister vårt eksistensgrunnlag? Hva hvis livene våre blir fylt med mer frykt, ikke bare fiskerne og oppdretterne men alle kropper, dyr og natur som bor her?

Er ikkemilitarismens konsekvenser for miljøet like farlig som trusselbildet forsvarsdepartementet bygger sine narrativer på? Er nødvendigheten av en trafikk med 30–40 atomdrevne ubåter langs kysten så stor at den forsvarer den økte risikoen? Hvor viktig er disse ubåtene for å sikre nasjonal suverenitet og økologisk bærekraft?

Antikrigs-initiativet håper at politikerne i Bergen og dere hjemme rundt middagsbordet er villige til å ta denne diskusjonen.

Alle ubåter av denne typen kan også ha missiler til bruk mot mål på sjøen og på land. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skriver at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen».

Norske myndigheter forutsetter at allierte fartøy ikke har atomvåpen ombord ved anløp i norsk hav. Dette er hjemlet i «Bratteli-doktrinen» fra 1975, men myndighetene har aldri foretatt inspeksjon av allierte fartøy for å få bekreftet at reservasjonen mot atomvåpen respekteres. Antikrigs-Initiativet er sterkt urolig over dette.

84 stater har signert FNs atomvåpenforbud, en traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. I april 2019 vedtok bystyret at Bergen kommune skulle signere by-oppropet til ICAN – Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen.

Det er ulovlig for de som slutter seg til atomvåpenforbudet å ta del i noen form for aktivitet som er relatert til atomvåpen, og det er ulovlig å engasjere seg og delta i militære forberedelser relatert til atomvåpenbruk.

Gitte Sætre