Julian Assange kan utleveres

I dag har USA fått medhold i britisk rett om at Julian Assange kan utleveres. – Assange risikerer 175 år i fengsel for å ha avdekket sann informasjon om USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, sier Rune Ottosen i Norsk Pen, som fordømmer utfallet i den britiske ankedomstolen på det aller sterkeste.

Antikrigs-Initiativet har utnevnt Assange til æresmedlem. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

I sin nye bok “Den hemmelige makten. Hvorfor de vil ødelegge Julian Assange og WikiLeaks” skriver Stafania Maurizi, som har jobbet tett med Assange under tidligere WikiLeaks avsløringer:

Jeg vil leve i en verden som sender krigsforbrytere i fengsel og ikke fengsler dem som har mot til å varsle om forbrytere eller journalister som avslører forbrytelsene.

Slik vil også Antikrigs-Initiativet at verden skal være. Vi vil derfor fortsette å kjempe for at Julian Assange skal settes fri, og for at de virkelige forbryterne til slutt skal få sin straff.

I 2010 publiserte WikiLeaks en video fra to amerikanske Apache-helikoptre som drepte et dusin mennesker i en forstad til Bagdad. To av de drepte var journalister fra Reuters. Hendelsen fant sted i 2007.

Appell under støttemarkering for Julian Assange


Denne appellen holdt Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) under markering mot utlevering av Julian Assange til USA 22. oktober 2021.

Sofie Marhaug
Foto: Ihne Pedersen (CC BY 2.0)

Om en knapp uke får vi vite resultatet av ankesaken mot utlevering av Julian Assange til USA.

Resultatet er avgjørende for Assange personlig: Blir han utlevert, risikerer han å bli dømt til 175 års fengsel. Det kan altså få fatale konsekvenser for mennesket Julian Assange, men ikke bare det: Hvor vidt han utleveres har også konsekvenser for presse- og ytringsfriheten som sådan. Blir Assange overlatt til USAs myndigheter, svekkes en av de grunnleggende frihetene som vi liksom verdsetter så høyt i det vestlige demokratiet – nemlig friheten til å ytre seg kritisk.

Det er mange autoritære stater som forfølger og mishandler sine egne varslere, journalister og utgivere. Men USA er i dag alene om bruke sitt eget rettsvesen til å angripe og straffeforfølge utgivere fra andre land i andre stater, her i Europa, slik vi nå ser at skjer i Assange-saken. Det gjør USA til en helt spesiell trussel mot ytringsfriheten over hele verden.

I forrige storingsperiode var det Rødts éne representant, Bjørnar Moxnes, som tok opp saken til Assange i Norges øverste, folkevalgte forsamling. Han krevde å få svar fra den daværende utenriksministeren om hva regjeringen tenkte om Assange-saken – og ikke minst hva regjeringen tenkte om konsekvensene det har for pressefriheten, at USA vil straffeforfølge individer i Europa for publisering og kildebeskyttelse.

Etter hvert fikk Rødt også støtte fra talspersoner i andre partier, i både SV og Venstre, i tillegg til SP som sa kanskje.

Nå har vi en ny regjering, og Assanges fremtid står stadig i fare. Derfor ville det også være interessant å høre hva den nye utenriksministeren, Anniken Huitfeldt, mener: Vil hun sitte stille i båten om Assange utleveres til USA?

Continue reading “Appell under støttemarkering for Julian Assange”

Julian Assange fyller 50 år, syk og isolert i Belmarsh Prison

I dag burde vi gledet oss over at Julian Assange fyller 50 år. Han skulle ha feiret i frihet sammen med familie, venner og støttespillere. I stedet sitter han fremdeles isolert i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i påvente av en ankesak.

Det blir heller ingen «feiring» i de store mediene. Mange har merket seg at det har vært bortimot taust om de siste avsløringene i Assange-saken.  Det er nå kjent at USAs hovedvitne i rettssaken har løyet om at Assange ba ham hacke datamaskiner og mobiltelefoner. Et vesentlig tiltalepunkt i USAs anklager viser seg altså å være fabrikkert. Edward Snowden m.fl. sier at saken med dette burde vært henlagt.

Julian Assange på SKUP-seminar i Tønsberg i mars 2010. Foto: Espen Moe (CC BY 2.0)

Julian Assange holdt foredrag under SKUP-seminaret om undersøkende journalistikk i Tønsberg i 2010. Da var han et ganske ukjent navn. «– Assange framsto som i overkant paranoid», kunne TV2 melde. To uker senere publiserte WikiLeaks et stort materiale som viste at amerikanske myndigheter sto bak omfattende krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og i Irak. Materialet ble delt med store internasjonale medier og gjort kjent for hele verden. Men fra å være en ytringsfrihetens helt, der verdens mest innflytelsesrike redaksjoner vant priser basert på materialet som WikiLeaks ga dem, har den samme pressen de siste årene systematisk bidratt til å sverte Julian Assange’ rykte.

Continue reading “Julian Assange fyller 50 år, syk og isolert i Belmarsh Prison”

Dobbeltmoralske reaksjoner

«Om et fly med Edward Snowden ombord skulle fly over norsk territorium, kan norske myndigheter – dersom de skulle ønske det – tvinge flyet til å lande. De vil også kunne arrestere Snowden ombord i flyet.» (Aftenposten 9. juli 2013)

Av Kari Elisabet Svare, styremedlem i Antikrigs-Initiativet 

Et Ryan Air fly ble nylig tvunget til å lande i Hviterussland, hvilket skapte rabalder i vestlige medier. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ville straks i gang med tøffe sanksjoner, og NATOs Stoltenberg beskrev handlingen som farlig og uakseptabel. «Dette var en statlig flykapring som viser hvordan Hviterussland angriper fundamentale menneskelige rettigheter og uavhengige medier», sa han.

Regime-motstanderen og redaktøren for nettstedet Nexta, Roman Protasevitsj, befant seg om bord. Han ble arrestert på ordre fra landets leder, kalt Europas siste diktator, og vil bli tiltalt for ekstremisme og oppvigleri med en strafferamme på 15 år. Snowden, varsleren som i 2013 opplyste verden om at USA overvåker det meste, det vil si så mye som mulig, kunne ikke komme til landet vårt da han ble tildelt Bjørnson-prisen i 2015 eller Ozzietszky-prisen i 2017 uten fare for å bli arrestert, utlevert til hjemlandet og siktet for forræderi. Hans strafferamme var på minimum 30 år, i verste fall livstid.

Continue reading “Dobbeltmoralske reaksjoner”

11. april: Global aksjonsdag for Julian Assange

I dag er det to år siden Julian Assange ble arrestert inne i den ecuadorianske ambassaden i London. Aktivister over hele verden markerer denne skammens dag for ytringsfriheten i Vesten.

Etter at USA i januar ikke fikk medhold i kravet om utlevering, er Assange tilbake i Belmarsh Prison i påvente av en ankesak. FNs spesialrapportør på tortur Nils Melzer slo i 2019 fast at Assange er et torturoffer og må ansees som en politisk fange.

Antikrigs-Initiativet gjorde i fjor Assange til æresmedlem. Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

For oss er det utålelig at krigsforbryterne går fri mens varslerne forfølges, fengsles og tortureres. Derfor sier Antikrigs-initiativet: Sett Assange fri! Pressefrihet er vår frihet, Assange frihet er vår frihet!