11. april: Global aksjonsdag for Julian Assange

I dag er det to år siden Julian Assange ble arrestert inne i den ecuadorianske ambassaden i London. Aktivister over hele verden markerer denne skammens dag for ytringsfriheten i Vesten.

Etter at USA i januar ikke fikk medhold i kravet om utlevering, er Assange tilbake i Belmarsh Prison i påvente av en ankesak. FNs spesialrapportør på tortur Nils Melzer slo i 2019 fast at Assange er et torturoffer og må ansees som en politisk fange.

Antikrigs-Initiativet gjorde i fjor Assange til æresmedlem. Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

For oss er det utålelig at krigsforbryterne går fri mens varslerne forfølges, fengsles og tortureres. Derfor sier Antikrigs-initiativet: Sett Assange fri! Pressefrihet er vår frihet, Assange frihet er vår frihet!

Assange-dommen angriper ytringsfriheten

Gleden over at dommer Vanessa Baraitser 4. januar konkluderte med at Julian Assange ikke kan utleveres til USA har en kraftig bismak. Som Norsk PEN skriver: “Ytringsfriheten har ikke seiret i dag. Dommeren avviste alle argumenter om at dette er en ytringsfrihetssak, og mener Assange og Wikileaks’ avsløringer faller utenfor ytringsfrihetens rammer”.

Bilde fra støttemarkering for Assange i Bergen 4. januar 2021

Det er også skuffende at Assange onsdag 6. januar fikk avslag på kravet om å løslates mot kausjon. USA har varslet at de vil anke dommen om utlevering innen fristen 18. januar. Dermed er Assange tilbake i høysikkerhetsfengselet Belmarsh, der han skal sitte frem til ny høring i saken.

Antikrigs-initiatiavet fortsetter derfor kampen for ytringsfriheten og for at Julian Assange skal løslates. Vi kan ikke akseptere at krigsforbytere går fri og at varslerne straffes!

Antikrigs-initiativet holdt appell for Assange på Torgallmenningen 4. januar 2021.

Markering til støtte for Assange

Antikrigs-initiativet er medarrangør for en støttemarkering for Julian Assange

på Torgallmenningen mandag 4. januar kl. 17

4. januar 2021 er en skjebnedag i den globale pressefrihetens historie: Da faller dommen i britisk rettsvesen om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til en amerikansk spesialdomstol eller ikke. Antikrigs-initiativet valgte i april 2020 å utnevne Julian Assange til æresmedlem. I begrunnelsen heter det:

” – Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.”

Vi oppfordrer alle medlemmer og sympatisører til å stille opp på denne støttemarkeringen og kreve at Julian Assange ikke utleveres til USA hvor han risikerer absurde 175 års fengsel. Vi må kreve at norske politikere står opp mot sine amerikanske allierte i en så prekær sak for pressefriheten!

Disse organisasjonene har pr. 1. januar sluttet seg til markeringen: Antikrigs-initiativet, Kunsthallen 3,14, Latin-Amerikagruppene i Bergen, Kunstakademiet og Rødt Bergen. Dersom organisasjoner ønsker å slutte seg til arrangementet, er det bare å ta kontakt!

Lenke til facebook-arrangementet.

AKI utnevner Assange, Manning og Snowden til æresmedlemmer

Uttalelse fra Antikrigs-initiativet 3. april 2020

Vi utnevner Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden til æresmedlemmer
i Antikrigs-initiativet

Antikrigs-initiativet velger å hedre de tre varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden med æresmedlemskap. Alle tre har bidratt til å åpne øynene våre for statsmakters kriminelle handlinger. De har avslørt krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og masseovervåkning i stor skala, og skapt oppmerksomhet rundt ugjerninger det aldri var meningen vi skulle kjenne til. Alle har gjort et stort personlig offer og lider for det. Vi kan ikke annet enn å beundre det mot og den standhaftighet som de tre har utvist.

Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries and Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

Chelsea Manning er etterretningsanalytikeren som ga WikiLeaks tilgang til materialet som avslørte forbrytelsene i Afghanistan og Irak. Mest kjent for opinionen er den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.

Edward Snowden jobbet for den amerikanske etterretningstjeneste NSA da han i 2013 lekket graderte opplysninger om etterretningsprogrammet PRISM, et program laget for dyptgående overvåkning og som lagrer informasjonen til evig tid. Snowdens avsløringer viste at USA overvåker og lagrer all elektronisk kommunikasjon over hele verden. Han avslørte også at den norske militære Etterretningstjenesten er en av de viktigste samarbeidspartnerne for USAs globale overvåkningsnettverk. NSA beskriver E-tjenesten som en perfekt partner i Afghanistan, der norsk elektronisk overvåkningsdata utgjør over halvparten av etterretningen som har blitt gitt til amerikanske beslutningstagere. Norsk militær etterretning bidrar dermed til USAs dronekrigsprogram for utenomrettslige likvideringer.

Ved å hedre Assange, Manning og Snowden med æresmedlemskap vil Antikrigs-initiativet sette søkelys på en åpenbar urett: Varslerne straffes, mens krigsforbryterne går fri.

Performance 240220
Støttemarkering for Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden i Bergen 24. februar 2020.

 

Performance for varslerne

Arrangøren Spontaneous Art Collective, med støtte fra Davide Dormino, AKI – Antikrigs-initiativet og Courage Foundation, gjennomførte en vellykket støttemarkering for varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden. Rundt 30 personer deltok i performancen på dagen for åpningen av høringen om utlevering av Julian Assange til USA.

 

 

Bergensavisen dekket arrangementet både på nett (bak betalingsmur) og i avisutgaven 25. februar. Her er en pdf-versjon av nettutgaven – Mange flere burde ha møtt opp for å vise sin støtte.