Aldri mer 24. mars!

I dag er det 10 år siden norske F-16 fly på ordre fra Jens Stoltenberg slapp de første bombene over Libya. Antikrigs-Initiativet sier: «Aldri mer 24. mars».

De første angrepene mot libyske regjeringsstyrker ble gjennomført av franske fly 19. mars 2011. Norske kampfly foretok det første toktet over Libya 24. mars. De neste ukene slapp 15 norske F-16 fly 588 bomber over landet, de fleste mot improviserte mål. Også tettbygde bystrøk ble bombet av norske jagerfly. I alt sto Norge for 10 % av alle luftangrepene mot Libya. Vi bærer derfor et stort ansvar for resultatene av krigen.

Skjermdump fra NRK.no 14.09.18

En katastrofe for Libya

Vi tillater oss å sakse litt fra en fersk artikkel i Forsvarets Forum:

«- Ti år senere kjemper krigsherrer og militser fortsatt om makten i Libya, flere av dem med støtte fra andre land og med tusenvis av leiesoldater i sine rekker. Kriminaliteten blomstrer, og landet er i dag et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa … I dag ligger landets økonomi i ruiner, dinaren har mistet verdi, prisene har skutt i været og elektrisitet og drivstoff er ofte mangelvare. Det internasjonale pengefondet anslår at Libyas økonomi krympet med 66,7 prosent i fjor. Millioner av libyere lever nå fra hånd til munn

Continue reading “Aldri mer 24. mars!”

Libyerne lider – Norges krigføring førte til katastrofe

Libyakrigen i 2011 er fremdeles et åpent, verkende sår, sier seniorforsker Morten Bøås fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

I en artikkel på Forsvarets Forum gir Morten Bøås en knusende dom over Libyakrigen i 2011, der norske F-16 jagerfly slapp 588 bomber over landet og ga et avgjørende bidrag til landets ødeleggelse.

«Uansett hva man måtte mene om intensjonene bak Natos intervensjon i Libya i 2011, er situasjonen på bakken udiskutabel. Libya er i dag så fragmentert at det er vanskelig å se for seg at nasjonal styring kan gjenopprettes i nær fremtid … Den store taperen er den libyske befolkningen som lever i et land uten en stat», skriver Bøås.

NATO lyktes med å kvitte seg med diktatoren Gaddafi (i strid med FN-mandatet), men mislyktes totalt i å bygge en ny stat da den gamle kollapset. 9 år senere lider libyerne fremdeles av følgene av krigen. Landet herjes av borgerkrig, der aktører fra flere fremmede stater har blandet seg inn. I følge Morten Bøås er det ingen utsikt til bedring i nær fremtid. En annen alvorlig konsekvens er at krigen har ført til en destabilisering av store deler av Nord-Afrika og Sahel. Jihadistiske opprør sprer seg i flere naboland og væpnede grupper benytter seg av libysk territorium for trening og organisering

 

(se dokumentarfilmen «De gode bombene» som Terje Tvedt og Per Christian Magnus laget i 2013, og bli sjokkert!)

 

Continue reading “Libyerne lider – Norges krigføring førte til katastrofe”

Norske våpen, det nasjonale og dobbeltmoralen

Etter den 17. mai  bør me tenkje ekstra godt på ordet endring, og fremje likeverd , og solidaritet med dei fattige og marginaliserte, i Noreg og resten av  verda.

Krigar er ofte utført av vestvenlege regimer og med bruk av for det meste vestleg produserte våpen. Difor har me eit ansvar etter den 17. mai og ut frå vår fridomsdag å tenkja på dei krigar som me er ein del av. Noreg, via Nammo på Raufoss og Kongsberg Våpenfabrikk, håvar inn milliardar kvart år på våpen som veldig ofte havnar i konfliktområder. Begge våpenprodusentar melder om “produksjonsutfordringar under koronatida“, men produksjon og eksport held fram.

Med andre ord. Noreg er allereie ein verdsleiande våpeneksportør. Ingen andre land er i nærleiken av å eksportera 75 prosent av all produksjon, slik me gjer.

Nokre døme på Noreg sin våpen- og krigsaktivitet som ein må reflektera over når nettopp vår fridomsdag er over:

Døme 1: Selde våpen til krigsbrotsverk i Jemen

Norske våpenprodusentar selde i 2016 våpen, ammunisjon og anna militært materiell til over 100 millionar kroner til Dei foreina arabiske emiratar. Dei er skulda for krigsbrotsverk i Jemen. Eksporten held fram i 2017, og både utanriksminister Søreide og hennar førre statsråd Brende (begge H) forsikra alltid at det ikkje er noko som tyder på at norsk krigsmateriell har vore nytta i Jemen (NTB, jan. 2018). Men, kor mykje verdt er slike uttalingar?

VG omtalte på nyåret i 2018 ein video fra Houthi-opprørarane som visar ei norskprodusert undervannsdrone av typen Remus 600, med eit tydeleg Kongsberg Maritime-merke på sida, funne utanfor kysten av Jemen. Var det nokon som sa “goddag mann våpenskaft“?

Continue reading “Norske våpen, det nasjonale og dobbeltmoralen”