Klima- og miljøkonsekvenser av militarismen

Militarismen ødelegger klima og miljø: Denne samtalen mellom Åse Møller-Hansen fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Terje Alnes fra Antikrigs-initiativet tar opp klima- og miljøkonsekvensene ved militær aktivitet.

– Visste du at FN på ti år ikke klarte å samle inn mer enn 10,3 milliarder dollar til sitt grønne klimafond, mens verdens stater brukte 1.900 milliarder dollar på  forsvarsbudsjettene bare i 2019?
– Visste du at militære CO2-utslipp er holdt utenfor internasjonale klimaavtaler?
– Visste du at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot økt risiko for en ulykke med allierte atomubåter langs norskekysten?
– Visste du at krigen i Irak har ødelagt store deler av jordbruksarealet og påført befolkningen skyhøye forekomster av kreft?

 

Penger til våpen, ikke til helse

Trump holder tilbake USAs økonomiske bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), og får med rette massiv kritikk. «En forbrytelse mot menneskeheten», sier sjefredaktør Richard Horton i The Lancet. Men WHOs budsjett er bare lommerusk sammenliknet med krigsbudsjettene.

WHOs totale budsjett var i 2019 på rundt 6 milliarder dollar. Hvis vi sier at en dollar tilsvarer ti kroner betyr det at det årlige budsjettet for Verdens helseorganisasjon er på ca. 60 milliarder kroner. Det er altså beløpet som verdens land har å avse til FN-organet som jobber for å bedre helsetilstanden til folk over hele verden. USA har vært organisasjonens største økonomiske sponsor, men summen som USA overfører til WHO i et normalår er ikke mer enn 553 millioner dollar, altså rundt 5,5 milliarder kroner. For å gjøre det helt klart: Dette er veldig lite penger i den store sammenhengen! Sammenliknet med hva som settes av på verdens krigsbudsjetter er det nærmest småpenger.

Norges forsvarsbudsjett alene er på 61 milliarder kroner, altså på størrelse med det hele verden gir til WHO. USAs årlige bidrag på 5,5 milliarder er ikke engang nok til å finansiere en ny fregatt til den norske marinen. I 2019 brukte NATO-landene samlet 1.039 milliarder dollar på det militære! Se dette i lys av de usle 60 – seksti – milliardene som verdens land samlet bevilger til WHO, og alle skjønner hvilken enorm feilprioritering politikerne er skyldige i.

Mens bevilgningene til krigsindustrien er hemningsløse, og i en størrelsesorden det knapt er mulig å fatte, er bevilgningene til WHO nærmest smuler i sammenlikning. Her ligger den reelle forbrytelsen mot menneskeheten!

Da finanskrisen rammet i 2009 ble forsvarsbudsjettene i Europa redusert med 10-15 % i gjennomsnitt. En positiv konsekvens av koronakrisen kan være at verden har mindre penger å bruke på våpen. Enda mer positivt vil det være om pandemien fører til at politikerne ser nødvendigheten av å prioritere helsevesen, både nasjonalt og globalt, foran den vanvittige pengebruken i militærvesenet.

WHO logo

 

Koronakrisen – hva kommer etterpå?

“Stopp krigens sykdom og bekjemp sykdommen som sprer seg over hele verden,” sier FNs generalsekretær António Guterres. “Prioriteten er å stoppe fiendtlighet overalt. Akkurat nå. Vi trenger menneskeheten mer enn noen gang.”

Vi håper alle at pandemien glir over. Men hva skjer etterpå? Fra vårt freds- og antikrigsperspektiv kunne vi håpe og ønske at de store maktene og verdenssamfunnet lærte og sa:

«Kriser og konflikt må håndteres på en annen måte enn hittil! Her trengs samarbeid, dialog, hjelp og støtte mellom land og regioner! Ikke krig, trusler om krig, sanksjoner, opprustning , kampen om makt – alle disse gamle metodene duger ikke lenger!»

Så blir spørsmålet: Er det noe som tyder på at noe slikt vil skje?

Hører noen hva FNs generalsekretær sier? Er det noen som snakker om mindre militærbudsjetter? Færre krigsøvelser? Flytte de svære ressursene i våpenindustrien, i driften av krigsmaskinene, over til beste for folk, f.eks. til en verdensomspennende helsekrise som denne? En type krise som mange spår det blir flere av framover?

Riktignok melder NATO at de skal stille opp med noe materiell som kan brukes under koronakrisen. Noen knappe promiller blir det kanskje av det som ellers skjer: Nemlig at et kraftig og aggressivt opprustningsprogram er i full gang! Og vårt land deltar for fullt!

Så hva med “etterpå”?

Vi må slåss mot at noe lignende skal skje igjen! Vi sier med FNs generalsekretær António Guterres: “Stop the sickness of war” – stopp krigssykdommen nå! Stopp den også for framtiden, langt utover koronakrisen.

Gjør en aktiv handling: Meld deg inn i Antikrigs-initiativet! 

Militarisme og klimakrise

Åse Møller-Hansen holdt et opplysende foredrag om militarismens innvirkning på klima og miljø under Antikrigs-initiativets åpne møte onsdag kveld.

Basert på det nyutgitte heftet «Trygghet for hvem? Om militære klimautslipp, krig som forretningside og veier til fred» delte vårt styremedlem sin kunnskap med et trettitalls fremmøte på Belgin – Bergen Assembly. Temaet er høyaktuelt i en tid der folk tar til gaten for å få politikere til å ta de menneskeskapte klimaendringene på alvor.

se Møller Hansen 2
Åse Møller-Hansen (foto: Dave Watson)

Et vesentlig poeng er det at militære klimautslipp holdes utenfor internasjonalt avtaleverk som tar sikte på å redusere klimautslipp. Det hviler en stor grad av hemmelighold rundt det militæres klimautslipp, og svært få er opptatt av de betydelige negative konsekvensene som militær aktivitet har for miljø og klima.

Det var stor enighet blant de frammøtte at dette er et tema som vi må arbeide videre med. Klimaspørsmålet er en sak som opptar ungdom i særlig grad, og ved  å koble klima med militarisme bør det være mulig å få flere ungdommer med på laget.

Fred Ove Reksten fremførte tre antikrigssanger, før hele møtet ble avsluttet med allsang.

x-default
Fred Ove Reksten (foto: Dave Watson)

Flere bilder og videoklipp fra arrangementet finner du her.

There Is no Planet B

Ungdommens engasjemt for klima bør føre til større oppmerksomhet rundt militarismens negative påvirkning på klima og miljø (foto: Dave Watson)