Åpent møte om militære klimautslipp

Krig og våpenproduksjon ødelegger økosystemer og skaper enorme klimautslipp. Internasjonale freds- og miljøorganisasjoner har de siste årene samarbeidet mye tettere for å få militære klimautslipp med i klimaforhandlingene.

Onsdag 15. mars kommer Ellie Kinney fra Conflict and Environmental Observatory (CEOBS) som overvåker skade på miljø og klima under krig og konflikt. De har blant annet fulgt situasjonen i Ukraina i flere år. Ellie Kinney er kampanjeleder i CEOBS mot militære klimautslipp. Hun vil snakke om arbeidet deres i samtale med representanter fra lokale freds- og miljøorganisasjoner.

Møtet vil foregå på engelsk.

Sted: Kunsthall 3,14, Vågsallmenningen 12, Bergen
Tidspunkt: Onsdag 15. mars kl. 19–21

Arrangører: Kunsthall 3,14, International Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Antikrigs-Initiativet (AKI)

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Lenke til Facebook-arrangementet

«Nå kan Finnmark forsvares!»

Av Bjarne Lavik, nestleder i Antikrigs-Initiativet

En lokal sjef, en oberst, forteller oss i Klassekampen at trusselen kommer østfra, altså fra Russland, og med 500 mann og videre utbygging skal vi stoppe dem før vi får hjelp.

Soldater fra 2. bataljon driver oppdragsløsninig og etablerer sikring rundt Porsangermoen.
Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret. (CC BY 2.0)

Stort mer kunnskapsløs og historieløs går det ikke an å bli. For så si det som det dessverre er: Her dreier det seg om lang og systematisk hjernevasking. Det er skremmende. Saken er enkelt dette: Russland har aldri angrepet eller truet Norge – hverken i vår tid eller historisk. Dette får vi ikke høre om, verken av oberster eller andre. Men begivenhetene på Krim og det som skjedde i Ukraina, det er knaggen alt skal henges på. Og da får vi ikke høre at i 2014 var der et kupp i Ukraina mot en lovlig valgt regjering hvorpå befolkningen på Krim, 80 % russisk, valgte å gå tilbake til Russland. Dette skjedde også på bakgrunn av trusler og forfølgelse av russisktalende. Blant annet av nynazister.

Det som skjer nå hos oss er det stikk motsatte av trygghet og sikkerhet for landet, enten vi er i Porsanger eller hvor som helst. Vi er blitt, og mere skal det bli om militaristene får det som de vil: En sterk framskutt base i USAs innringing og trusselpolitikk overfor Russland. De nye amerikanske basene som prøves etablert er en del av dette. De betyr amerikanske bombefly med atomvåpen permanent stasjonert hos oss. Slik vil Norge bli utradert dersom en storkonflikt kommer.

Continue reading →

Ingen julefred i NRK

Av Ingeborg Breines, tidligere Co-president i International Peace Bureau (innlegget sto først på trykk i Klassekampen 29. desember).

Midt i beste sendetid, på Dagsrevyen både 1. og 2. juledag, velger NRK å bruke tid på å glorifisere krigsmaskinen F-16. Selv vår prinsesse skal involveres i demonstrasjonen av den ultimate mannekraft. Ikke engang i jula skal vi få fred fra snikmilitariseringa. Det anormale skal normaliseres. Vanvidd skal aksepteres.

*Royal Norwegian Air Force (667) F-16A (CC BY 2.0)*

Var det samtidig noen reportasje fra situasjonen eksempelvis i Afghanistan og Libya hvor F-16 fly har bombet og bidratt til drap og lemlesting av tusenvis av mennesker, har ødelagt jordbruksland, vannforsyninger, infrastruktur, byer og palasser? Fikk vi vite at folks overlevelsesmuligheter der er små, at de ikke har noe å leve av, men sulter og dør, at de som makter prøver å komme seg bort, står og banker på Europas porter, men drukner i Middelhavet og fryser i hjel på grensene?

Continue reading →

Klima- og miljøkonsekvenser av militarismen

Militarismen ødelegger klima og miljø: Denne samtalen mellom Åse Møller-Hansen fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Terje Alnes fra Antikrigs-initiativet tar opp klima- og miljøkonsekvensene ved militær aktivitet.

– Visste du at FN på ti år ikke klarte å samle inn mer enn 10,3 milliarder dollar til sitt grønne klimafond, mens verdens stater brukte 1.900 milliarder dollar på forsvarsbudsjettene bare i 2019?
– Visste du at militære CO2-utslipp er holdt utenfor internasjonale klimaavtaler?
– Visste du at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot økt risiko for en ulykke med allierte atomubåter langs norskekysten?
– Visste du at krigen i Irak har ødelagt store deler av jordbruksarealet og påført befolkningen skyhøye forekomster av kreft?

Penger til våpen, ikke til helse

Trump holder tilbake USAs økonomiske bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), og får med rette massiv kritikk. «En forbrytelse mot menneskeheten», sier sjefredaktør Richard Horton i The Lancet. Men WHOs budsjett er bare lommerusk sammenliknet med krigsbudsjettene.

WHOs totale budsjett var i 2019 på rundt 6 milliarder dollar. Hvis vi sier at en dollar tilsvarer ti kroner betyr det at det årlige budsjettet for Verdens helseorganisasjon er på ca. 60 milliarder kroner. Det er altså beløpet som verdens land har å avse til FN-organet som jobber for å bedre helsetilstanden til folk over hele verden. USA har vært organisasjonens største økonomiske sponsor, men summen som USA overfører til WHO i et normalår er ikke mer enn 553 millioner dollar, altså rundt 5,5 milliarder kroner. For å gjøre det helt klart: Dette er veldig lite penger i den store sammenhengen! Sammenliknet med hva som settes av på verdens krigsbudsjetter er det nærmest småpenger.

Norges forsvarsbudsjett alene er på 61 milliarder kroner, altså på størrelse med det hele verden gir til WHO. USAs årlige bidrag på 5,5 milliarder er ikke engang nok til å finansiere en ny fregatt til den norske marinen. I 2019 brukte NATO-landene samlet 1.039 milliarder dollar på det militære! Se dette i lys av de usle 60 – seksti – milliardene som verdens land samlet bevilger til WHO, og alle skjønner hvilken enorm feilprioritering politikerne er skyldige i.

Mens bevilgningene til krigsindustrien er hemningsløse, og i en størrelsesorden det knapt er mulig å fatte, er bevilgningene til WHO nærmest smuler i sammenlikning. Her ligger den reelle forbrytelsen mot menneskeheten!

Da finanskrisen rammet i 2009 ble forsvarsbudsjettene i Europa redusert med 10-15 % i gjennomsnitt. En positiv konsekvens av koronakrisen kan være at verden har mindre penger å bruke på våpen. Enda mer positivt vil det være om pandemien fører til at politikerne ser nødvendigheten av å prioritere helsevesen, både nasjonalt og globalt, foran den vanvittige pengebruken i militærvesenet.

Koronakrisen – hva kommer etterpå?

“Stopp krigens sykdom og bekjemp sykdommen som sprer seg over hele verden,” sier FNs generalsekretær António Guterres. “Prioriteten er å stoppe fiendtlighet overalt. Akkurat nå. Vi trenger menneskeheten mer enn noen gang.”

Vi håper alle at pandemien glir over. Men hva skjer etterpå? Fra vårt freds- og antikrigsperspektiv kunne vi håpe og ønske at de store maktene og verdenssamfunnet lærte og sa:

«Kriser og konflikt må håndteres på en annen måte enn hittil! Her trengs samarbeid, dialog, hjelp og støtte mellom land og regioner! Ikke krig, trusler om krig, sanksjoner, opprustning , kampen om makt – alle disse gamle metodene duger ikke lenger!»

Så blir spørsmålet: Er det noe som tyder på at noe slikt vil skje?

Hører noen hva FNs generalsekretær sier? Er det noen som snakker om mindre militærbudsjetter? Færre krigsøvelser? Flytte de svære ressursene i våpenindustrien, i driften av krigsmaskinene, over til beste for folk, f.eks. til en verdensomspennende helsekrise som denne? En type krise som mange spår det blir flere av framover?

Riktignok melder NATO at de skal stille opp med noe materiell som kan brukes under koronakrisen. Noen knappe promiller blir det kanskje av det som ellers skjer: Nemlig at et kraftig og aggressivt opprustningsprogram er i full gang! Og vårt land deltar for fullt!

Så hva med “etterpå”?

Vi må slåss mot at noe lignende skal skje igjen! Vi sier med FNs generalsekretær António Guterres: “Stop the sickness of war” – stopp krigssykdommen nå! Stopp den også for framtiden, langt utover koronakrisen.

Gjør en aktiv handling: Meld deg inn i Antikrigs-initiativet!

Krigens miljøkostnader

På oppfordring legger vi ut presentasjonen som Åse Møller- Hansen brukte under foredraget “Trygghet for hvem?”.

Powerpointen kan du åpne her: Presentasjon Krigens miljøkostnader.

Militarisme og klimakrise

Åse Møller-Hansen holdt et opplysende foredrag om militarismens innvirkning på klima og miljø under Antikrigs-initiativets åpne møte onsdag kveld.

Basert på det nyutgitte heftet «Trygghet for hvem? Om militære klimautslipp, krig som forretningside og veier til fred» delte vårt styremedlem sin kunnskap med et trettitalls fremmøte på Belgin – Bergen Assembly. Temaet er høyaktuelt i en tid der folk tar til gaten for å få politikere til å ta de menneskeskapte klimaendringene på alvor.

se Møller Hansen 2 — Åse Møller-Hansen (foto: Dave Watson)

Et vesentlig poeng er det at militære klimautslipp holdes utenfor internasjonalt avtaleverk som tar sikte på å redusere klimautslipp. Det hviler en stor grad av hemmelighold rundt det militæres klimautslipp, og svært få er opptatt av de betydelige negative konsekvensene som militær aktivitet har for miljø og klima.

Det var stor enighet blant de frammøtte at dette er et tema som vi må arbeide videre med. Klimaspørsmålet er en sak som opptar ungdom i særlig grad, og ved å koble klima med militarisme bør det være mulig å få flere ungdommer med på laget.

Fred Ove Reksten fremførte tre antikrigssanger, før hele møtet ble avsluttet med allsang.