Hangarskip og bombefly skaper ikke trygghet

Av Nikolai Østgaard (styreleder i Antikrigs-Initiativet) og Terje Alnes (sekretær i Antikrigs-Initiativet). Innlegget er refusert av Bergens Tidende, Bergensavisen og Klassekampen.

Utenfor Vesterålen har norske F-35 kampfly nylig deltatt i en felles øvelse med hangarskipet USS Gerald R Ford og amerikanske supersoniske bombefly. Dette var en del av øvelsen Arctic Challenge, der 13 nasjoner og over 150 fly deltok. Øvelser av denne typen er dessverre ikke et bidrag til fred. Hangarskip og bombefly skaper ikke trygghet.

Da verdens største krigsskip besøkte Oslo fikk statsminister Støre en omvisning om bord. Han mente at hangarskipet trygget vår sikkerhet og omtalte det likegodt som «et fredsskip». Dette er en grov feilslutning og misbruk av ord. Skipet er en atomdrevet krigsmaskin og utrustet for å bære atomvåpen. Med sine 75 kampfly og 4500 soldater representerer det en formidabel ødeleggelseskraft og er en fare for oss alle.

Mottakelsen av hangarskipet ble en mediebegivenhet, der statsministerens begeistring dessverre var symptomatisk. Det ble viftet med norske flagg, anløpet ble nærmest en forlengelse av 17. mai. Den samme begeistringen preget pressefolk. Bergens Tidenes kommentator skrev at «hadde hangarskipet tatt turen innom Bergen, ville eg vifta med norske flagg på kaien. For hangarskipet er verdt å feire.»

Vi bør alle reflektere over hva en slik glede og feiring av uhemmet militarisme betyr. Antikrigs-Initiativet ser med stor uro på den økende militariseringen av nordområdene.

På samme måte frykter vi at den nye tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, som Stortinget vedtok i fjor, gjør Norge til et mer utsatt og utrygt land. Avtalen gir USA eksklusiv bruksrett til Rygge, Sola og Evenes flybaser, og Ramsund orlogsstasjon. Norske myndigheter kan ikke vite hva som lagres på basene, vi har nemlig ikke adgang.

USA investerer nå 2 milliarder på Rygge. Amerikanske kampfly og personell vil stå i døgnkontinuerlig alarmberedskap, klare til å ta av fra norsk territorium. Rygge inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa. Vi ser etableringen av slike baser som farlig. De vil være naturlige bombemål i en krigssituasjon.

De reservasjonene det var bred politisk enighet om for kort tid siden er avviklet, og vi takker og bukker for at norsk territorium brukes som oppmarsjområde for amerikanske stridskrefter kloss opp mot Russlands grenser. De vil ha oss til å tro at den amerikanske militærmakt er en fredsbevarende styrke.

Vi ser med bekymring på hvordan norske politikere og norske medier er samstemte i sin støtte til en kraftig militær opprustning. Regjeringen bør snu og kreve våpenhvile og fredsforhandlinger for å få slutt på krigen i Ukraina, før den utvikler seg til noe enda verre. Diplomati og dialog kan aldri erstattes av hangarskip og bombefly.

Fredspolitikk og fattigdomsbekjempelse henger sammen

Av medlem i Antikrigs-Initiativet

Welfare not warfare! Food not bombs!

Fattigdommen i Norge kan i stor grad avskaffes ved et pennestrøk, og nei, det er ikke en tom påstand, men en dokumentert realitet. Rødt har jo til og med faktisk spurt regjeringen hva det vil koste å løfte minstesatsene for alders- og uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad over EUs fattigdomsgrense (EU60) og fått svar.

Ifølge arbeidsministeren koster det 13,3 milliarder, litt under økningen av forsvarsbudsjettet fra 2020 til 2023 (15 milliarder).

For trygdeytelsene alene beløper det seg på 7,1 milliarder, altså litt mer enn økningen av forsvarsbudsjettet fra 2022 til 2023 (6,7 milliarder). Totalt legger den norske krigsmakten beslag på 75 milliarder fellesskapskroner i 2023.

Norge var i 2021 sammen med USA de landene som brukte mest penger på militæret per capita. Skulle Norge oppfylt det absurde NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på militærvesenet skulle vi brukt ytterligere 33 milliarder på krigsmakten.

Norge og Europa for øvrig står midt i en fattigdoms- og ulikhetskrise, drevet av for lave investeringer i offentlig velferd, en kraftig økning i matvareprisene og en strømpriskrise. Ifølge finansminister Vedum må det holdes igjen på den offentlige pengebruken for å unngå inflasjon og rentekrise, men penger til militæret skorter det altså ikke på.

Det er overtydelig at det er en konflikt mellom våpen til krig og penger til velferd.

Dette skillet er ikke nytt, for den sosialistiske arbeiderbevegelsen har dette alltid vært klart som vann. Militarismen og nasjonalismen står i veien for arbeiderklassens velferd. Det nye er at vi i Norge i 2023 ikke har et eneste sosialistisk parti på Stortinget som tydelig tar stilling mot krigslogikken og økte bevilgninger til militæret.

Arbeiderklassen har felles interesser som krysser statenes grenser, og det er vi og våre barn som sendes for å drepe og dø i den politiske og økonomiske overklassens kriger.

Krigen seirer på alle fronter 

Vi lever med en sikkerhets­politikk som kan bli vår død.

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter – seneste bok «Medaljens bakside», og medlem i Antikrigs-Initiativet.

Artikkelen sto først på trykk i Klassekampen 25. april.

«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det.» Med søndagens vedtak fra landsmøtet i Rødt, er også Norge uten partier som tar FN-paktas forbud mot militær maktbruk på fullt alvor.

Vedtaket avspeiler det som beskrives av Jesus Alcalá i Klassekampen 22. april («EUs idé om fred dreier seg nå om våpenmakt»), at de militære løsningene nå rår grunnen overalt. Militær produksjon og opprustning ekspanderer, våpenindustrien florerer, sosialbudsjettene kuttes. I Ukraina-krigen har Russland avfyrt mellom åtte og 21 millioner artillerigranater på et år, Ukraina mellom 1,7 og tre millioner. Fremmøte og omsetning på våpenmessene slår alle rekorder.

Alcalá formidler en sann og sørgelig erkjennelse, «Det har blitt slik at det nesten utelukkende er fra militæret og ulike forskere innen ‘krigsvitenskap’ vi søker svar på spørsmålene våre». Men ser Alcalá (og Klassekampen og Rødt) omfanget av problemet? Er han ikke også selv langt på vei offer for militærmaktens systematiske undertrykking av alternative ideer?

Krigsvitenskapen byr jo, om vi skal være ærlige, ikke på løsninger, bare på provisoriske tiltak i stadig nye kriger, et hasardspill med vår skjebne som aldri kan gi sikkerhet, aldri befri oss fra en stadig mer forsluken militærsektor. Disse kreftene, som drives frem av enorme profittmuligheter, tillates å kjøpe USAs folkevalgte (Kongressen). De saboterer FN og alle tilløp til et globalt samarbeid om fred og nedrustning.

Continue reading “Krigen seirer på alle fronter “

Åpent møte om militære klimautslipp

Krig og våpenproduksjon ødelegger økosystemer og skaper enorme klimautslipp. Internasjonale freds- og miljøorganisasjoner har de siste årene samarbeidet mye tettere for å få militære klimautslipp med i klimaforhandlingene.

Onsdag 15. mars kommer Ellie Kinney fra Conflict and Environmental Observatory (CEOBS) som overvåker skade på miljø og klima under krig og konflikt. De har blant annet fulgt situasjonen i Ukraina i flere år. Ellie Kinney er kampanjeleder i CEOBS mot militære klimautslipp. Hun vil snakke om arbeidet deres i samtale med representanter fra lokale freds- og miljøorganisasjoner.

Møtet vil foregå på engelsk.

Sted: Kunsthall 3,14, Vågsallmenningen 12, Bergen
Tidspunkt: Onsdag 15. mars kl. 19–21

Arrangører: Kunsthall 3,14, International Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Antikrigs-Initiativet (AKI)

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Lenke til Facebook-arrangementet

«Nå kan Finnmark forsvares!»

Av Bjarne Lavik, nestleder i Antikrigs-Initiativet

En lokal sjef, en oberst, forteller oss i Klassekampen at trusselen kommer østfra, altså fra Russland, og med 500 mann og videre utbygging skal vi stoppe dem før vi får hjelp.

Soldater fra 2. bataljon driver oppdragsløsninig og etablerer sikring rundt Porsangermoen.
Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret. (CC BY 2.0)

Stort mer kunnskapsløs og historieløs går det ikke an å bli. For så si det som det dessverre er: Her dreier det seg om lang og systematisk hjernevasking. Det er skremmende. Saken er enkelt dette: Russland har aldri angrepet eller truet Norge – hverken i vår tid eller historisk. Dette får vi ikke høre om, verken av oberster eller andre. Men begivenhetene på Krim og det som skjedde i Ukraina, det er knaggen alt skal henges på. Og da får vi ikke høre at i 2014 var der et kupp i Ukraina mot en lovlig valgt regjering hvorpå befolkningen på Krim, 80 % russisk, valgte å gå tilbake til Russland. Dette skjedde også på bakgrunn av trusler og forfølgelse av russisktalende. Blant annet av nynazister.

Det som skjer nå hos oss er det stikk motsatte av trygghet og sikkerhet for landet, enten vi er i Porsanger eller hvor som helst. Vi er blitt, og mere skal det bli om militaristene får det som de vil: En sterk framskutt base i USAs innringing og trusselpolitikk overfor Russland. De nye amerikanske basene som prøves etablert er en del av dette. De betyr amerikanske bombefly med atomvåpen permanent stasjonert hos oss. Slik vil Norge bli utradert dersom en storkonflikt kommer.

Continue reading “«Nå kan Finnmark forsvares!»”

Ingen julefred i NRK

Av Ingeborg Breines, tidligere Co-president i International Peace Bureau (innlegget sto først på trykk i Klassekampen 29. desember).

Midt i beste sendetid, på Dagsrevyen både 1. og 2. juledag, velger NRK å bruke tid på å glorifisere krigsmaskinen F-16. Selv vår prinsesse skal involveres i demonstrasjonen av den ultimate mannekraft. Ikke engang i jula skal vi få fred fra snikmilitariseringa. Det anormale skal normaliseres. Vanvidd skal aksepteres.

Royal Norwegian Air Force (667) F-16A (CC BY 2.0)

Var det samtidig noen reportasje fra situasjonen eksempelvis i Afghanistan og Libya hvor F-16 fly har bombet og bidratt til drap og lemlesting av tusenvis av mennesker, har ødelagt jordbruksland, vannforsyninger, infrastruktur, byer og palasser? Fikk vi vite at folks overlevelsesmuligheter der er små, at de ikke har noe å leve av, men sulter og dør, at de som makter prøver å komme seg bort, står og banker på Europas porter, men drukner i Middelhavet og fryser i hjel på grensene?

Continue reading “Ingen julefred i NRK”

Klima- og miljøkonsekvenser av militarismen

Militarismen ødelegger klima og miljø: Denne samtalen mellom Åse Møller-Hansen fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Terje Alnes fra Antikrigs-initiativet tar opp klima- og miljøkonsekvensene ved militær aktivitet.

– Visste du at FN på ti år ikke klarte å samle inn mer enn 10,3 milliarder dollar til sitt grønne klimafond, mens verdens stater brukte 1.900 milliarder dollar på  forsvarsbudsjettene bare i 2019?
– Visste du at militære CO2-utslipp er holdt utenfor internasjonale klimaavtaler?
– Visste du at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot økt risiko for en ulykke med allierte atomubåter langs norskekysten?
– Visste du at krigen i Irak har ødelagt store deler av jordbruksarealet og påført befolkningen skyhøye forekomster av kreft?

 

Penger til våpen, ikke til helse

Trump holder tilbake USAs økonomiske bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), og får med rette massiv kritikk. «En forbrytelse mot menneskeheten», sier sjefredaktør Richard Horton i The Lancet. Men WHOs budsjett er bare lommerusk sammenliknet med krigsbudsjettene.

WHOs totale budsjett var i 2019 på rundt 6 milliarder dollar. Hvis vi sier at en dollar tilsvarer ti kroner betyr det at det årlige budsjettet for Verdens helseorganisasjon er på ca. 60 milliarder kroner. Det er altså beløpet som verdens land har å avse til FN-organet som jobber for å bedre helsetilstanden til folk over hele verden. USA har vært organisasjonens største økonomiske sponsor, men summen som USA overfører til WHO i et normalår er ikke mer enn 553 millioner dollar, altså rundt 5,5 milliarder kroner. For å gjøre det helt klart: Dette er veldig lite penger i den store sammenhengen! Sammenliknet med hva som settes av på verdens krigsbudsjetter er det nærmest småpenger.

Norges forsvarsbudsjett alene er på 61 milliarder kroner, altså på størrelse med det hele verden gir til WHO. USAs årlige bidrag på 5,5 milliarder er ikke engang nok til å finansiere en ny fregatt til den norske marinen. I 2019 brukte NATO-landene samlet 1.039 milliarder dollar på det militære! Se dette i lys av de usle 60 – seksti – milliardene som verdens land samlet bevilger til WHO, og alle skjønner hvilken enorm feilprioritering politikerne er skyldige i.

Mens bevilgningene til krigsindustrien er hemningsløse, og i en størrelsesorden det knapt er mulig å fatte, er bevilgningene til WHO nærmest smuler i sammenlikning. Her ligger den reelle forbrytelsen mot menneskeheten!

Da finanskrisen rammet i 2009 ble forsvarsbudsjettene i Europa redusert med 10-15 % i gjennomsnitt. En positiv konsekvens av koronakrisen kan være at verden har mindre penger å bruke på våpen. Enda mer positivt vil det være om pandemien fører til at politikerne ser nødvendigheten av å prioritere helsevesen, både nasjonalt og globalt, foran den vanvittige pengebruken i militærvesenet.

WHO logo

 

Koronakrisen – hva kommer etterpå?

“Stopp krigens sykdom og bekjemp sykdommen som sprer seg over hele verden,” sier FNs generalsekretær António Guterres. “Prioriteten er å stoppe fiendtlighet overalt. Akkurat nå. Vi trenger menneskeheten mer enn noen gang.”

Vi håper alle at pandemien glir over. Men hva skjer etterpå? Fra vårt freds- og antikrigsperspektiv kunne vi håpe og ønske at de store maktene og verdenssamfunnet lærte og sa:

«Kriser og konflikt må håndteres på en annen måte enn hittil! Her trengs samarbeid, dialog, hjelp og støtte mellom land og regioner! Ikke krig, trusler om krig, sanksjoner, opprustning , kampen om makt – alle disse gamle metodene duger ikke lenger!»

Så blir spørsmålet: Er det noe som tyder på at noe slikt vil skje?

Hører noen hva FNs generalsekretær sier? Er det noen som snakker om mindre militærbudsjetter? Færre krigsøvelser? Flytte de svære ressursene i våpenindustrien, i driften av krigsmaskinene, over til beste for folk, f.eks. til en verdensomspennende helsekrise som denne? En type krise som mange spår det blir flere av framover?

Riktignok melder NATO at de skal stille opp med noe materiell som kan brukes under koronakrisen. Noen knappe promiller blir det kanskje av det som ellers skjer: Nemlig at et kraftig og aggressivt opprustningsprogram er i full gang! Og vårt land deltar for fullt!

Så hva med “etterpå”?

Vi må slåss mot at noe lignende skal skje igjen! Vi sier med FNs generalsekretær António Guterres: “Stop the sickness of war” – stopp krigssykdommen nå! Stopp den også for framtiden, langt utover koronakrisen.

Gjør en aktiv handling: Meld deg inn i Antikrigs-initiativet!