Uttalelse: Utvidelse av NATO skader Europas sikkerhet

Som reaksjon på Ukraina-krigen ønsker Sverige og Finland i likhet med Ukraina å bli medlem i NATO. Medlemskap i NATO er ikke en suveren avgjørelse søkerlandene kan ta, men skal godkjennes av ALLE eksisterende medlemmer i NATO, fordi det følger store forpliktelser overfor nye medlemsland for alle eksisterende medlemmer, jfr. Atlanterhavspakten artikkel 5. I Norge er det Stortinget som skal avgjøre om Norge godtar NATO-utvidelse.

Antikrigs-Initiativet har tidligere uttrykt tydelig at opprusting, NATO-utvidelse, våpenforsendelser og sanksjoner ikke bringer fred. NATO er ingen forsvarsallianse, men en aggressiv angrepsallianse under ledelse av USA, noe som har vært svært tydelig de siste 30 årene. NATO undergraver FN-pakten som de nordiske land har sluttet seg til. NATO er et farlig sted å være og gir ikke trygghet for små land. 

Vi oppfordrer derfor medlemmer av Stortinget til å stemme mot de nye søknadene om NATO-medlemskap.

(vedtatt på medlemsmøtet i Antikrigs-Initiativet 25. mai 2022)

Brev til de nordiske statsledere

I går 12. mai ble det sendt et brev til 5 fredsaktivister i Norden fra Antikrigs-Initiativet i Bergen. I dag ble brevet levert personlig av disse til statsministre, regjering og parlamentarikere, samt publisert på islandsk, finsk og norsk. 

Ikke fordi vi tror at NATO kan stoppes på det nåværende tidspunkt, men minner om at det finnes fremdeles folk her ute som tror på noe annet enn krigstoget i tåken som flertallet av dere praktiserer. Fredsbevegelsen ønsker dere alle lykke til, men merk dere at vi finnes selv med ingen økonomisk, intellektuell eller moralsk støtte.

Antikrigs-Initiativet oppfordrer Norden til å bruke tid, tenk seriøst gjennom forslaget og fin den frie og uavhengige dømmekraften som har forsvunnet i tåken. 

Dere har et ansvar for å skape fred.  

Brevet lød som følger:

Kjære Folkevalgte Statsledere i Norden,
Dette er et sikkerhetspolitisk forslag om at Norden omgående vurdere å gi fornyet bærekraft til det nordiske forsvarssamarbeidet som ble dannet i desember 2009. 

Et slikt samarbeid gir en mulighet for å korrigere overgrepene etter at vår krigføring rundt om i verden har bidratt til å ødelegge menneskers livsgrunnlag og skape store flyktningproblemer. 

Utnytt mulighetsrommet nå – det politiske vinduet – som har oppstått, før Finland og Sverige blir tatt opp i NATO.  Norge, Danmark og Island kan strekke ut en historisk hånd til Finland og Sverige og gi fornyet kraft til det nordiske forsvarssamarbeidet, ta steget – og danne en ny, nordisk forsvarsallianse som erstatning for NATO. 

NATO er et farlig sted å være, en utvidelse av NATO vil skade Europas sikkerhet.
En felles, nordisk forsvarsallianse kan spille en positiv rolle ved å beholde Arktis som et militært lavspennings-område. Vi trenger en motkraft til den pågående militariseringen av nordområdene, vår interesse er militær lavspenning i nord. 

Sikkerhetspolitisk er en nordisk forsvarsallianse et godt valg. Vi vil unngå økte spenninger, utenlandske baser og lettere kunne kontrollere egne fysiske og digitale territorier (ref. til amerikansk overvåkning via danske kabler) og sikre vår egen politiske kurs.  Det er hold i denne alliansen, da Norden samlet utgjør verdens 10.–12. største økonomi.  

Vi oppfordrer til kreativ tenkning og handling. Dette er et selvstendig sikkerhetspolitisk utspill som snur på dagens premisser for forhandlingene som foregår i og rundt krigen i Ukraina. 

Norge, Danmark, Island, Sverige og Finland har sterke demokratier og etiske ambisjoner for fremtiden. Antikrigs-Initiativet oppfordrer dere til å tenke seriøst gjennom dette og handle fritt og uavhengig. Det er vårt felles ansvar å skape en varig fredsløsning. En nordisk forsvarsallianse vil være et bidrag til dette.

Vår generasjon kan gjøre opp med folkerettsbruddene Norge og Danmark selv har vært skyldig igjennom NATO-alliansen. 

Antikrigs-Initiativet oppfordrer Norden til å bruke tid, tenk seriøst gjennom forslaget og fin den frie og uavhengige dømmekraften som har forsvunnet i tåken. 

Dere har et ansvar for å skape fred.  

Hilsen 

Antikrigs-Initiativet v/Gitte Sætre 

“Krigen er over – hvis vi vil”

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet (AKI) 

Dette sang den store fredsforkjemperen John Lennon i 1971. Nå, 51 år seinere, er det lite som tyder på at krig er over i verden, som metode, som virkemiddel i konflikter mellom folk og land. Hvorfor er det sånn? Er det fordi det å forlate krigsvegen er så vanskelig? Umulig? Eller må vi lete etter svaret et annet sted? Er der noen, er der sterke krefter i verden i dag som ikke ønsker at krig, vold, terror, sanksjoner skal ta slutt?

Nå har krigen i Ukraina pågått, med ødeleggelser og lidelser, i over en måned. Kunne krigen vært unngått? Kan den avsluttes i morgen? Hvis noen vil? Svaret er ja til begge spørsmål!

Og svaret handler ikke om å forsvare eller støtte Russlands ulovlige invasjon. Men dersom Russland hadde fått et minimum av sine sikkerhetskrav innfridd, hadde vi ikke vært der vi er nå. Eller for å si det kort og brutalt: Hadde USAs president tatt en telefon til Russlands president i morgen og sagt: “Greit, vi forstår deres sikkerhetsbehov. Vi hadde heller aldri godtatt en slik styrkeoppbygging overfor vårt land. La oss sette oss ned og lage en freds- og sikkerhetsavtale i dag”.

I den krigståken som nå herjer er sannheten en sky fugl, og glemselen ødelegger tenkeevnen. For oss i freds- og antikrigsbevegelsen er det tunge tider. Uten at vi gir opp. Aldri!

Her er et enkelt prinsipp som er anerkjent og gjelder mellom land: Et lands sikkerhet kan ikke eksistere uten at de andre land også har sikkerhet. Det kalles felles sikkerhet.

Susan Thompson Photography (CC BY-ND 2.0)
Continue reading ““Krigen er over – hvis vi vil””

Vi må få slutt på krigene

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter og medlem i Antikrigs-Initiativet. Siste bok Medaljens bakside. Kortere versjoner av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 12. mars og i Bergens Tidende 13. mars.

Fredrik S. Heffermehl. Foto: Eva Brustad

Krigen i Ukraina er utilgivelig. Angrepskrig er folkerettens verste forbrytelse. Ikke noe er mer uansvarlig i en verden full av atomvåpen. Prosesser vi står maktesløse overfor kan ende med menneskehetens undergang. Da gjelder det å skjære pent av osten, i stedet utfoldes stor oppfinnsomhet på å gjøre en forferdelig konflikt enda farligere.

Eksempel: Det er stikk i strid med all fredsteknologi å boikotte alt russisk. Vi ser jo at det er stor motstand blant russere. Titusen arresterte, dette trenger å støttes og stimuleres. Vi må ikke bryte, men dyrke alle norske kontakter til miljøer i Russland. Spesielt pleie akademiske og kulturelle kontakter, dette er jo i alle samfunn de miljøer som står i første rekke med å bekjempe overgrep og totalitære tendenser. I stedet svekker vi mulighetene for å få stanset den akutte krigføringen og også strukturene for å få ordnet opp etterpå – om det blir noe etterpå.

Det er ikke til å tro, men Universitetet i Tromsø støter bort sin æresdoktor, Lavrov – kutter en kanal til en i Putins nærmeste krets, til sentrum av det russiske maktsystemet! I stedet må man se medmennesket, den mulige krigsmotstander og meningsfelle. Jeg har flere steder tatt sterk avstand fra at utenriksminister Huitfeldt snerret en kort irettesettelse til den russiske ambassadør før hun forlot møtet. En vellykket samtale kunne jo i beste fall ledet til avhopping og søknad om asyl i Norge. Eksempelet var bedre enn jeg ante. Det forlyder nå at ambassadør Vyacheslav Pavlovskiy er varm tilhenger av Gorbatsjov og fulgte ham som del av delegasjonen til møtet med USA-president Reagan i Reykjavik. Med en så unik start på diplomatkarrieren må man regne med at Pavlovskiy kunne vært åpen for en mer interessant samtale enn de fleste i russisk tjeneste.
     
Tiden er inne for å ta erfaringen på alvor. Atter en gang har vi fått se følgene av at vi ennå ikke har et fungerende internasjonalt system som hindrer krig. Vi kan heller ikke få det så lenge vi ikke makter å bryte ut av den onde sirkelen vi er fanget i.

Vi har årtuseners erfaring med kapprustning og militære maktspill, men: Hadde våpen vært løsningen ville vi hatt fred for lenge siden.

Continue reading “Vi må få slutt på krigene”

En militaristisk elite

Ukraina: Kva er konsekvensane av USA- og NATO-ekspansjon austover i Europa?

Av Ivar Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet. Kronikken kunne først leses i Ny Tid 2. februar.

Det er ein kjensgjerning at mange i Noreg antan ikkje veit nok eller ikkje er interessert i fenomenet NATO. Heller ikkje veit me nok om Vesten og USA sine mange provokasjonar mot Russland. Medan spenninga i Ukraina og Europa er på bristepunktet, må nokon ta til vitet og snakke dialog og avspenning. Intense møter mellom Russland, USA, NATO og OSSE (Org. for sikkerheit og samarbeid i Europa) går føre seg, men få framsteg til no. Difor er det viktig sett ut frå eit nedrustnings-, avspennings- miljø- og økonomisk perspektiv å heile tida drive informasjonen og motstanden mot militarismen framover. Når ein høyrer generalsekretæren i NATO, NATO-politikarar og andre stadig hevde at nettopp NATO er fredsskapande og er viktig for såkalla stabilitet i verda, ja, då bør ein stoppe opp og spørje nokre viktige ting:

Kven vil at me skal tru dette? Kva er interessene bak?

Utvidelser av NATO-alliansen siden 1949 fra 12 til 30 medlemsland. Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Dei som vil dette er m.a. det militær-industrielle kompleks der store økonomiske interesser er det sentrale i sameining med styresmakter. Kvifor? Fordi den kapitalistiske vestlege verda vil ha verdshegemoniet intakt. Store imperialistmakter konkurrerar om dette hegemoniet. Difor vert Russland no og elles Kina trekt fram som hovudtrugsmål. Slik oppretthaldast og styrkast eit fiendebilete der t.d. Kina ikkje må verte makt nummer 1 i verda, men trengs å haldast nede. Diverre er våre store media med på dette spelet og er med på å tåkelegge eller forherleggjera, som når ein til dønmes ofte høyrer og leser om NATO-medlemskapet og «vår» trong for å forsvare oss mot «dei andre». Slik det er i høve Russland for tida.

NATO

Denne forherlinga av NATO melom anna av Nrk-redaksjonar er veldig typisk for vestleg media. Aldri nok gode kritiske spørsmål, alltid denne «kosepraten», eller denne uroa over «våre fiendar», ingen utfordrande spørsmål til NATO sin generalsekretær eller politikarar. Det er frustrerande å vera vitne til denne journalistiske «skuggeboksinga». Kva med dette: «Det er ein råten gamal løyndom. Men det er også ein av dei mest formidable nektingar hjå Den Atlantiske Alliansen (NATO): Atombomber er lagra– eit alvorlig brot på internasjonale lover – i Italia, Tyskland, Belgia, i Nederland og i Tyrkia.» Arms Control Association (USA) anslår at USA har om lag 100 atomvåpen utplassert i Europa. Kvifor dekkar ikkje norske media slikt?

Continue reading “En militaristisk elite”

Vesten si rolle i Afghanistan

Det som hender er eit nederlag for USA. Men lite grunnlag for glede og optimisme når det er eit styrka Taliban som tek over. Den noverande norske regjering lever framleis i bobla si: Det var rett å ga inn i Afghanistan. Når skal dei pinadø læra?

Av Ivar Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

No stikk Vesten av frå Afghanistan med “halen mellom imperialistbeina”. Etter å ha vore der i 20 år (ein av USA sine lengste krigar) avgjorde president Biden at styrkane skulle trekkast ut i år. Taliban har førebudd seg godt dei stiste par åra, med hjelp av m.a. Pakistan og Saudi-Arabia, til å overta landet når dette vakuumet måtte koma. Det har dei no gjort. På 11 dagar har dei teke provinshovudstad etter provinshovudstad og så Kabul. Vestlege ambassadefolk med sine afghanske hjelparar og dei afghanarar som har råd, står no i kø på flyplassen for å kome seg ut. Dei fleste afghanarar kan ikkje det og lyt stålsetje seg som best dei kan til dei “nye” usikre tidene.

.

Vestleg intervensjon har i desse 20 åra ikkje skapt fred, snarare motsett. Med USA i spissen har dei prøvd å bombe fram demokratiet. Slikt går aldri i lengda. Det har mange andre “utanlandsoperasjonar” i historia vist, med døme som Vietnamkrigen (1957–1975) og Libyakrigen (2011). Løparguten Noreg har vore med på dette mislukka “felttoget for demokrati” i Afghanistan, lat oss ikkje gløyme det!

Continue reading “Vesten si rolle i Afghanistan”

No trengst nye fredsinitiativ

Av Vidar Lehmann, medlem i Antikrigs-Initiativet. Lehmann har tenestegjort i nesten tre år i FN sine fredsbevarande operasjonar på Gaza og i Libanon, over ein tidsperiode på meir enn tretti år.

Vidar Lehmann

Frå havdjupet utafor norskekysten kan både Russland og USA sine ubåtar fyra av kjernevåpenmissilar med stor nok rekkevidde og kraft til å leggja kvarandre og omverda sine sivilisasjonar øyde og gjera det meste av planeten uleveleg. Dette veit dei. Likevel held denne «dance macabre» fram. Ein ny rundgang fekk denne spiralen nyleg ved at sjefen for USA sin strategiske kommando hevda at USA no måtte bu seg på atomkrig. Han grunngav det med at Russland og Kina si opprusting og modernisering, mellom anna av atomvåpen, var i ferd med å setja USA i bakleksa.

Tretti år etter førre kalde krigen er ein ny i full gang. Skilnaden mellom dei er at denne gongen er ingen av rivalane Russland og USA kvar for seg militære trugsmål mot oss. Trugsmålet er rivaliseringa mellom dei.

Parallelt har det skjedd ei endring i vår militære doktrine. I Sovjetperioden var oppgåva å vera ein krigsførebyggjande terskel med basis i NATO-medlemskapet. Sidan 2016 er det siste endra til at vi skal sikra ei truverdig avskrekking med basis i NATO sitt kollektive medlemskap. Ved nærare augnesyn er dei to utsegnene svært ulike.

Nyleg har FN sitt vedtak om å forby atomvåpen fått kvalifisert fleirtal. Formelt strir difor no atomvåpen mot folkeretten. Likevel har styresmaktene våre og seinast AP sitt årsmøte stemt mot forbodet. Dei grunngjev det med at før dei store aktørane bryr seg, vil ikkje eit forbod hjelpa. Sagt på ein annan måte: Først når land som Russland og USA er viljuge til å signera forbodet skal vi gjera det.

Eit anna, ikkje fullt så høglytt proklamert argument, er at dersom vi tiltrer forbodet, kan det bli oppfatta så negativt av USA /NATO at det går ut over viljen deira til å forsvara oss mot Russland. Dette argumentet er berre haldbart dersom ein meiner at det først og fremst er Russland, men ikkje rivaliseringa mellom dei to som er trugsmålet.

Continue reading “No trengst nye fredsinitiativ”

Norske forsvarsutgifter på NATO-toppen

Tallene for verdens militærutgifter er nettopp offentliggjort. De viser at verdens stater brukte 1.917 milliarder dollar på «forsvar» i 2019. Økningen på 3,6 % var den største siden 2010. NATO-landene alene brukte 1.039 milliarder dollar på det militære. En helt vanvittig prioritering.

Men at Norge ligger helt i toppen i NATO når det gjelder forsvarsutgifter pr. innbygger, er det ikke så mange som har fått med seg: I 2019 hadde Norge 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbygger. I dagens kronekurs tilsvarer det 11.473 kr. for hver eneste nordmann. Kun USA brukte mer.

Likevel ivrer norske politikere for å gi enda mer penger til de militære! Da den nye langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem 17. april krevde opposisjonen ved Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (AP) i en debatt i Dagsnytt 18 at enda flere milliarder må overføres til forsvarsbudsjettet. I forsvarsspørsmål er altså deler av opposisjonen mer militaristiske enn regjeringen.

Antikrigs-initiativet mener at å satse enda flere milliarder på våpen og militarisme midt under den nåværende pandemien er galskap og grov umoral, om det skjer i Norge eller i andre land. En slik pengebruk kan ikke forsvares. En slik politikk er umenneskelig og helt i utakt med de utfordringer som menneskeheten må løse i fellesskap. Gratis helsehjelp for hele verdens befolkning kan enkelt realiseres ved å flytte penger fra verdens krigsbudsjetter og over på helsebudsjettene.

Vi krever nedrustning nå!

Norsk flagg

Fråsegn: NATO sin atomvåpenpolitikk er heilt hjernedau

Fråsegn frå Antikrigs-initiativet 1. desember 2019

NATO sin atomvåpenpolitikk er heilt hjernedau

Antikrigs-initiativet stiller seg bak kritikken av NATO sin atomvåpenpolitikk og meinar den er heilt uakseptabel og trugar verdsfreden. Desse våpna er forakt mot natur og sivilisasjon. Dei må raskast mogleg fjernast og øydeleggast. Slike våpen strir mot sjølve livet!

NATO har lenge lagra taktiske atomvåpen i Europa. Det er ein gamal og kjend løyndom. Men, det er også ein av dei mest utrulege og frekke nektingar frå NATO si side: Atombomber er lagra i Italia, Tyskland, Belgia, i Nederland og i Tyrkia. Noko som er eit alvorleg og klårt brot på internasjonale lover. Dette har lenge vore kjent (spesielt av Federation of American Scientists- FAS). NATO har aldri offisielt innrømma dette. Men, noko har tydelegvis gått gale for alliansen her.

I dokumentet med tittelen «En ny æra for atom-avskrekking? Modernisering, våpenkontroll og fremmede atomstyrker» av den kanadiske senatoren Joseph Day, skreve på vegne av forsvars- og sikkerheitskomiteen i NATO sin parlamentariske forsamling, har «løyndomen» blitt avslørt. [1] Ved hjelp av «klypp og lim» har senatoren uforvarande rapportert om dette i det følgande avsnittet (nummer 5), frå ein konfidensiell NATO-rapport:

«I NATO-sammenheng har De Forente Stater utplassert – i avanserte posisjoner i Europa – omtrent 150 atomvåpen, spesielt de B61 viktige bombene. Disse bombene er lagret i seks baser tilhørende USA og Europa – nemlig Kleine Brogel i Belgia, Buchel i Tyskland, Aviano og Ghedi Torre i Italia, Voikel i Nederland og Incirlik i Tyrkia.

I det hypotetiske scenario der det vil bli nødvendig, kan B61-bombene bli transportert av USAs og Europas samlede luftstyrker».

Sett i ljos av dette vert det ironisk, omlag tragikomisk at NATO då skuldar Russland for å ha mange taktiske atomvåpen i sine arsenal. NATO har truleg fleire utplassert i Europa enn Russland har mot.

Dette dokumentet slår fast at USA sine atomvåpen er utplassert i STRATEGISKE posisjoner i Europa og i Anatolia (nær russisk territorium). Dette for å «sikre full involvering fra de alliertes side i NATOs atom-oppdrag, og den fysiske bekreftelsen på USAs atom-forpliktelser for sikkerheten til de europeiske allierte i alliansen».

Alt dette stadfestar i alle fall det forskarar og atomvåpenmotstandarar har dokumentert i årevis, til dømes: I Aviano (i provinsen Pordenone) er USA sine F-16C og D kampfly klare til atomåtak med 50 B61-bomber. Talet på desse er utrekna hjå Federation of American Scientists. Og i Ghedi Torre (i provinsen Brescia) er dei italienske PA-200 Tornado flya klåre for eit USA-leda åtak med 20 B61-bomber. Frå 2020 vil B61 bli erstatta av B61-12, som er designa spesielt for dei nye F-35 jagarflya.

Alt dette er alvorlege brot på Non-Proliferation Treaty som er ratifisert av både USA og Italia.

[1] https://www.independent.co.uk/news/world/europe/us-nuclear-weapons-europe-where-germany-italy-turkey-belgium-nato-a9008111.html

cropped-cropped-aki_edited-logo_gitte-2.jpg