Tag: NATO

I søvne inn i en verdenskrig?

Av Dag Myhre, medlem i Antikrigs-Initiativet

Verden har gått fullstendig av lage og vi har ikke forstått hvilken ufattelig fare vi står overfor. Jeg var offiser og jagerflyger i Nord-Norge under Den Kalde Krigen og har i frisk minne alle de sovjetiske bombeflyene vi møtte i luften og det presset Norge ble utsatt for fra vår store nabo i øst.

Under Den Kalde Krigen var faren for atomkrig på alle lepper. Vi hadde tilfluktsrom og gassmasker for hele folket. Forståelsen av konsekvensene for ikke bare sivilisasjonen som vi kjenner den, men menneskehetens mulige utryddelse, var allment kjent. Nuclear Winter ble forklart av vitenskapsmenn og formidlet til ledere i begge supermaktene.

(24. januar: Bulletin of the Atomic Scientists flytter viserne på dommedagsklokken fremover til 90 sekunder på midnatt, hovedsakelig på grunn av de økende farene ved krigen i Ukraina)


En atomkrig vil resultere i en støvsky som vil bre seg over hele jorden. De enorme ødeleggelsene som atombombene vil forårsake, vil drepe titalls millioner mennesker, men også ødelegge all distribusjon av alle slags produkter som mennesker er avhengig av. Så kommer sotstøvet, høyt over skyer og vær, som ikke faller ned til jorden, men blir værende i stratosfæren og stopper solinnstrålingen. Temperaturen over hele jorden vil falle med veldig mange grader, og all matvareproduksjon vil stoppe opp. Massesult vil ramme alle land med uhyggelige konsekvenser og sivilisasjonen vil gå i oppløsning. Dette vet vi.

Derfor burde det være, i alle ansvarlige menneskers interesse, å føre en politikk som holder oss så langt som mulig, vekk fra en slik mulighet.

Under Den Kalde Krigen var ledelsen i USA meget forsiktige. Amerikanske presidenter dempet retorikken mot sovjetiske ledere. Nixon skålte i champagne med Breshnev. Det var denne diplomatiske tilnærmingen til et Sovjetunionen som var betraktelig mer formidabel enn Russland er i dag, som ledet til at Reagan og Gorbatchov kunne avvikle Den Kalde Krigen.

Nå er det som om alt er forandret.

Continue reading “I søvne inn i en verdenskrig?” →

Er det udemokratisk at NATO overstyrer folkeviljen?

Innlegg på 2 års markering for FNs atomvåpenforbud, Litteraturhuset i Bergen 23. januar 2023.

Av Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet

Vil du bli forsvart med atomvåpen?

Vil du at NATO, i tråd med sin forsvarsstrategi, skal være de første til å bruke atomvåpen for å forsvare oss i tilfelle ett av NATOs medlemsland blir utsatt for et angrep?

Det tror jeg ikke du vil. For du skjønner at konsekvensene av en slik politikk vil bli katastrofale.

I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse i 2017 svarte 78 % at Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen. 83 % sa at vi bør undertegne selv om vi blir det første NATO-landet som gjør det. Men våre politikere vil ikke gjøre det. Regjeringen og Stortingsflertallet er i fullstendig utakt med befolkningen.

Denne undersøkelsen er noen år gammel. Har folket skiftet mening? Har Ukraina-krigen gjort at folket har skiftet mening om bruk av atomvåpen? Jeg tror ikke det. Det er tvert imot viktigere enn noen gang å signere atomvåpenforbudet og å etterleve det i praksis, for i verste fall har Ukraina-krigen potensiale til å utløse en atomkrig.

Vi har hørt om Cuba-krisen i 1962. Det blir stadig gjentatt at verden aldri har vært nærmere en atomkrig enn den var da. Vel, det er feil!

«The Bulletin og the Atomic Scientists» har i 75 år vurdert risikoen for at en atomkrig kan bryte ut. Deres vurdering er at verden aldri har vært nærmere enn den er nå! I 2020 stilte de «Dommedagsklokka» til 100 sekunder på midnatt (atomkrig), og der har den stått siden. I morgen skal de justere klokken på nytt, jeg er redd for at Ukraina-krigen kan gjøre at klokken beveger seg enda nærmere en atomkrig. For det som skjer i Ukraina nå er livsfarlig!

I 1962 hadde USA og Sovjetunionen ledere som kunne snakke sammen, og som ble enige om å snu før det var for sent. I dag snakker ikke USA og Russland sammen, det er et totalt sammenbrudd i dialogen mellom de to største atommaktene i verden. Isteden moderniseres atomvåpenarsenalene og vestlige atomvåpen flyttes stadig nærmere Russlands grenser. Skulle et uhell eller en misforståelse skje er tiden for knapp til at katastrofen kan avverges.

Skal vi virkelig gamble med at trusler om bruk av atomvåpen bare er trusler?

Continue reading “Er det udemokratisk at NATO overstyrer folkeviljen?” →

Vi må våge å snakke om fred

Av Per M. Mathisen og Espen Bentsen Øyulvstad, medlemmer av Antikrigs-Initiativet i Kristiansand. Kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 13. desember 2022.

Å snakke om fred i Ukraina i dag er krevende, man blir fort stemplet som Putin-tilhenger. Mange mener at våpenstøtte til Ukraina er nødvendig, og at krigen mot Russland kan vinnes. Men de russiske lederne har gitt uttrykk for at dette er en eksistensiell krig for dem – og at atombomber vil være en «siste utvei».

Begrepet «Ingen er sikre før alle er sikre» ble lansert i 1982 av Palme-kommisjonen da den la fram sin rapport «Vår felles framtid» for FNs generalforsamling. Kommisjonen, ledet av Olof Palme, mente (selvsagt !) at alle parter i konflikter må bli hørt, og at FN må være en sentral fredsmegler. Et annet budskap var at opprustning ikke skaper sikkerhet og fred, men potensiell destruksjon på et høyere nivå.

Rapporten ble dessverre ikke fulgt opp. NATO opererer i stadig større grad på egenhånd, uten FN-mandat. Og verdens samlede militærutgifter øker jevnt og trutt. De passerte for første gang 2000 milliarder dollar i 2021, i følge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.

Den vestlige fortellingen om krigen i Ukraina er at Russland gikk uprovosert til angrep på Ukraina. Et ekspansjonistisk Russland med en paranoid leder på toppen, som det frihetselskende Vesten må stoppe. Å forsøke å finne en fredelig løsning med Russland er ønsketenkning.

Men Palme-kommisjonen budskap var: «Ingen er sikre før alle er sikre», eller sagt på en annen måte: «Jeg er ikke sikker før min motpart er sikker». Vi blir nødt til å undersøke hva som skal til for at Russland skal føle seg sikker. Landet har opplevd flere invasjoner fra Vest, fra Napoleon til Hitler. USA tillot ikke Sovjetunionen å etablere rakettsystemer på Cuba i 1962. Dette var en «rød linje» for USA, en grunn for krig. Må vi ikke da akseptere at også Russland har behov for en nøytral sone langs sine grenser ?

Den amerikanske tenketanken Rand Corporation har hatt stor innflytelse på USAs utenrikspolitikk. I 2019 publiserte de rapporten «Overextending and unbalancing Russia». Her diskuteres alle tenkelige måter USA kan skade Russland på – ved «angstskapende» tiltak i nærområdene (utplassering av rakettsystemer etc.), ved å redusere Russlands inntekter av olje og gass, ved diverse boikotter og sanksjoner osv.. Å gi dødelig støtte til Ukraina ble vurdert som high benefit.

Uttalelser fra Biden og utenriksminister Blinken etter utbruddet av krigen har bekreftet at amerikansk politikk nettopp er å svekke Russland, økonomisk og militært, så hardt «at de ikke vil være i stand til nye kriger».

Etter Sovjetunionens fall i 1991 har de fleste tidligere Warszawapakt-landene blitt medlemmer av NATO. Flere sentrale amerikanske politikere, som George Kennan, Robert McNamara og Robert Gates advarte sterkt mot denne politikken. Kennan skrev «… expanding NATO would be the most fateful error of American policy in the entire post-cold-war era.” Men det skjedde. Og i takt med NATO-utvidelsen østover har det bli holdt utallige NATO-øvelser nær Russlands grense.

I 2002 sa USA opp ABM-avtalen (om begrensning av anti-ballistiske rakettsystemer) med Russland. I 2016 utplasserte USA et slikt rakettsystem i Romania, og et annet er under etablering i Polen. Disse systemene kan avfyre offensive atomvåpen. I 2019 sa USA opp INF-avtalen (om atomførende mellomdistanse-raketter). Det er nå ingen avtaler som hindrer USA i å sette opp rakettsystemer med atomførende raketter nær Russlands grense.

I 2008 vedtok NATO at det vil tillate både Ukraina og Georgia å bli NATO-medlemmer («Bucarest-memorandumet»).  Samme år meldte den daværende amerikanske ambassadøren i Moskva, William Burns, at for Russland var Ukraina den rødeste av alle røde linjer. Men vedtaket fra 2008 ble opprettholdt på NATO-toppmøtet i Brussel juni 2021.

Etter maktskiftet i Ukraina i 2014 (som må betegnes som et voldelig, USA-støttet kupp) flyktet den sittende presidenten og et vestvennlig regime overtok. Det brøt umiddelbart ut kamper i den østlige Donbas-regionen mellom regjeringsstyrker og russisk-vennlige separatister. Minsk-avtalene (I og II) inngått høsten-vinteren 2014-2015 var et forsøk på en fredsløsning som de opprørske områdene i Donbas (og Russland) kunne leve med, men ble dessverre aldri fulgt opp.

I stedet ga USA og NATO i årene som fulgte massiv militær støtte til Ukraina. Det ble avholdt en rekke militærøvelser, ofte tett opp mot den russiske grensen. I august 2021 inngikk USA og Ukraina en avtale om «stategisk militært samarbeid», uavhengig av hva som skjedde med NATO-medlemskap.

Spørsmålet som må stilles er: Har Russland grunn til å føle seg truet ?

Og: Ville Russland ha invadert Ukraina hvis Ukraina hadde holdt en annen, mer nøytral linje i forhold til Russland og Vesten ?

Vi må våge å stille slike spørsmål. Vi må våge å snakke om fred. Vi må kreve at våre politikere satser på fredsfremmende dialog framfor militær konfrontasjon, at fientlig retorikk erstattes av vilje til gjensidig forståelse. Prisen for å fortsette dagens kurs kan bli veldig høy.

Uttalelse: Utvidelse av NATO skader Europas sikkerhet

Som reaksjon på Ukraina-krigen ønsker Sverige og Finland i likhet med Ukraina å bli medlem i NATO. Medlemskap i NATO er ikke en suveren avgjørelse søkerlandene kan ta, men skal godkjennes av ALLE eksisterende medlemmer i NATO, fordi det følger store forpliktelser overfor nye medlemsland for alle eksisterende medlemmer, jfr. Atlanterhavspakten artikkel 5. I Norge er det Stortinget som skal avgjøre om Norge godtar NATO-utvidelse.

Antikrigs-Initiativet har tidligere uttrykt tydelig at opprusting, NATO-utvidelse, våpenforsendelser og sanksjoner ikke bringer fred. NATO er ingen forsvarsallianse, men en aggressiv angrepsallianse under ledelse av USA, noe som har vært svært tydelig de siste 30 årene. NATO undergraver FN-pakten som de nordiske land har sluttet seg til. NATO er et farlig sted å være og gir ikke trygghet for små land. 

Vi oppfordrer derfor medlemmer av Stortinget til å stemme mot de nye søknadene om NATO-medlemskap.

(vedtatt på medlemsmøtet i Antikrigs-Initiativet 25. mai 2022)

Brev til de nordiske statsledere

I går 12. mai ble det sendt et brev til 5 fredsaktivister i Norden fra Antikrigs-Initiativet i Bergen. I dag ble brevet levert personlig av disse til statsministre, regjering og parlamentarikere, samt publisert på islandsk, finsk og norsk. 

Ikke fordi vi tror at NATO kan stoppes på det nåværende tidspunkt, men minner om at det finnes fremdeles folk her ute som tror på noe annet enn krigstoget i tåken som flertallet av dere praktiserer. Fredsbevegelsen ønsker dere alle lykke til, men merk dere at vi finnes selv med ingen økonomisk, intellektuell eller moralsk støtte.

Antikrigs-Initiativet oppfordrer Norden til å bruke tid, tenk seriøst gjennom forslaget og fin den frie og uavhengige dømmekraften som har forsvunnet i tåken. 

Dere har et ansvar for å skape fred.  

Brevet lød som følger:

Kjære Folkevalgte Statsledere i Norden,
Dette er et sikkerhetspolitisk forslag om at Norden omgående vurdere å gi fornyet bærekraft til det nordiske forsvarssamarbeidet som ble dannet i desember 2009. 

Et slikt samarbeid gir en mulighet for å korrigere overgrepene etter at vår krigføring rundt om i verden har bidratt til å ødelegge menneskers livsgrunnlag og skape store flyktningproblemer. 

Utnytt mulighetsrommet nå – det politiske vinduet – som har oppstått, før Finland og Sverige blir tatt opp i NATO.  Norge, Danmark og Island kan strekke ut en historisk hånd til Finland og Sverige og gi fornyet kraft til det nordiske forsvarssamarbeidet, ta steget – og danne en ny, nordisk forsvarsallianse som erstatning for NATO. 

NATO er et farlig sted å være, en utvidelse av NATO vil skade Europas sikkerhet.
En felles, nordisk forsvarsallianse kan spille en positiv rolle ved å beholde Arktis som et militært lavspennings-område. Vi trenger en motkraft til den pågående militariseringen av nordområdene, vår interesse er militær lavspenning i nord. 

Sikkerhetspolitisk er en nordisk forsvarsallianse et godt valg. Vi vil unngå økte spenninger, utenlandske baser og lettere kunne kontrollere egne fysiske og digitale territorier (ref. til amerikansk overvåkning via danske kabler) og sikre vår egen politiske kurs.  Det er hold i denne alliansen, da Norden samlet utgjør verdens 10.–12. største økonomi.  

Vi oppfordrer til kreativ tenkning og handling. Dette er et selvstendig sikkerhetspolitisk utspill som snur på dagens premisser for forhandlingene som foregår i og rundt krigen i Ukraina. 

Norge, Danmark, Island, Sverige og Finland har sterke demokratier og etiske ambisjoner for fremtiden. Antikrigs-Initiativet oppfordrer dere til å tenke seriøst gjennom dette og handle fritt og uavhengig. Det er vårt felles ansvar å skape en varig fredsløsning. En nordisk forsvarsallianse vil være et bidrag til dette.

Vår generasjon kan gjøre opp med folkerettsbruddene Norge og Danmark selv har vært skyldig igjennom NATO-alliansen. 

Antikrigs-Initiativet oppfordrer Norden til å bruke tid, tenk seriøst gjennom forslaget og fin den frie og uavhengige dømmekraften som har forsvunnet i tåken. 

Dere har et ansvar for å skape fred.  

Hilsen 

Antikrigs-Initiativet v/Gitte Sætre 

“Krigen er over – hvis vi vil”

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet (AKI) 

Dette sang den store fredsforkjemperen John Lennon i 1971. Nå, 51 år seinere, er det lite som tyder på at krig er over i verden, som metode, som virkemiddel i konflikter mellom folk og land. Hvorfor er det sånn? Er det fordi det å forlate krigsvegen er så vanskelig? Umulig? Eller må vi lete etter svaret et annet sted? Er der noen, er der sterke krefter i verden i dag som ikke ønsker at krig, vold, terror, sanksjoner skal ta slutt?

Nå har krigen i Ukraina pågått, med ødeleggelser og lidelser, i over en måned. Kunne krigen vært unngått? Kan den avsluttes i morgen? Hvis noen vil? Svaret er ja til begge spørsmål!

Og svaret handler ikke om å forsvare eller støtte Russlands ulovlige invasjon. Men dersom Russland hadde fått et minimum av sine sikkerhetskrav innfridd, hadde vi ikke vært der vi er nå. Eller for å si det kort og brutalt: Hadde USAs president tatt en telefon til Russlands president i morgen og sagt: “Greit, vi forstår deres sikkerhetsbehov. Vi hadde heller aldri godtatt en slik styrkeoppbygging overfor vårt land. La oss sette oss ned og lage en freds- og sikkerhetsavtale i dag”.

I den krigståken som nå herjer er sannheten en sky fugl, og glemselen ødelegger tenkeevnen. For oss i freds- og antikrigsbevegelsen er det tunge tider. Uten at vi gir opp. Aldri!

Her er et enkelt prinsipp som er anerkjent og gjelder mellom land: Et lands sikkerhet kan ikke eksistere uten at de andre land også har sikkerhet. Det kalles felles sikkerhet.

Susan Thompson Photography (CC BY-ND 2.0)
Continue reading ““Krigen er over – hvis vi vil”” →

Vi må få slutt på krigene

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter og medlem i Antikrigs-Initiativet. Siste bok Medaljens bakside. Kortere versjoner av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 12. mars og i Bergens Tidende 13. mars.

Fredrik S. Heffermehl. Foto: Eva Brustad

Krigen i Ukraina er utilgivelig. Angrepskrig er folkerettens verste forbrytelse. Ikke noe er mer uansvarlig i en verden full av atomvåpen. Prosesser vi står maktesløse overfor kan ende med menneskehetens undergang. Da gjelder det å skjære pent av osten, i stedet utfoldes stor oppfinnsomhet på å gjøre en forferdelig konflikt enda farligere.

Eksempel: Det er stikk i strid med all fredsteknologi å boikotte alt russisk. Vi ser jo at det er stor motstand blant russere. Titusen arresterte, dette trenger å støttes og stimuleres. Vi må ikke bryte, men dyrke alle norske kontakter til miljøer i Russland. Spesielt pleie akademiske og kulturelle kontakter, dette er jo i alle samfunn de miljøer som står i første rekke med å bekjempe overgrep og totalitære tendenser. I stedet svekker vi mulighetene for å få stanset den akutte krigføringen og også strukturene for å få ordnet opp etterpå – om det blir noe etterpå.

Det er ikke til å tro, men Universitetet i Tromsø støter bort sin æresdoktor, Lavrov – kutter en kanal til en i Putins nærmeste krets, til sentrum av det russiske maktsystemet! I stedet må man se medmennesket, den mulige krigsmotstander og meningsfelle. Jeg har flere steder tatt sterk avstand fra at utenriksminister Huitfeldt snerret en kort irettesettelse til den russiske ambassadør før hun forlot møtet. En vellykket samtale kunne jo i beste fall ledet til avhopping og søknad om asyl i Norge. Eksempelet var bedre enn jeg ante. Det forlyder nå at ambassadør Vyacheslav Pavlovskiy er varm tilhenger av Gorbatsjov og fulgte ham som del av delegasjonen til møtet med USA-president Reagan i Reykjavik. Med en så unik start på diplomatkarrieren må man regne med at Pavlovskiy kunne vært åpen for en mer interessant samtale enn de fleste i russisk tjeneste.
     
Tiden er inne for å ta erfaringen på alvor. Atter en gang har vi fått se følgene av at vi ennå ikke har et fungerende internasjonalt system som hindrer krig. Vi kan heller ikke få det så lenge vi ikke makter å bryte ut av den onde sirkelen vi er fanget i.

Vi har årtuseners erfaring med kapprustning og militære maktspill, men: Hadde våpen vært løsningen ville vi hatt fred for lenge siden.

Continue reading “Vi må få slutt på krigene” →

En militaristisk elite

Ukraina: Kva er konsekvensane av USA- og NATO-ekspansjon austover i Europa?

Av Ivar Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet. Kronikken kunne først leses i Ny Tid 2. februar.

Det er ein kjensgjerning at mange i Noreg antan ikkje veit nok eller ikkje er interessert i fenomenet NATO. Heller ikkje veit me nok om Vesten og USA sine mange provokasjonar mot Russland. Medan spenninga i Ukraina og Europa er på bristepunktet, må nokon ta til vitet og snakke dialog og avspenning. Intense møter mellom Russland, USA, NATO og OSSE (Org. for sikkerheit og samarbeid i Europa) går føre seg, men få framsteg til no. Difor er det viktig sett ut frå eit nedrustnings-, avspennings- miljø- og økonomisk perspektiv å heile tida drive informasjonen og motstanden mot militarismen framover. Når ein høyrer generalsekretæren i NATO, NATO-politikarar og andre stadig hevde at nettopp NATO er fredsskapande og er viktig for såkalla stabilitet i verda, ja, då bør ein stoppe opp og spørje nokre viktige ting:

Kven vil at me skal tru dette? Kva er interessene bak?

Utvidelser av NATO-alliansen siden 1949 fra 12 til 30 medlemsland. Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Dei som vil dette er m.a. det militær-industrielle kompleks der store økonomiske interesser er det sentrale i sameining med styresmakter. Kvifor? Fordi den kapitalistiske vestlege verda vil ha verdshegemoniet intakt. Store imperialistmakter konkurrerar om dette hegemoniet. Difor vert Russland no og elles Kina trekt fram som hovudtrugsmål. Slik oppretthaldast og styrkast eit fiendebilete der t.d. Kina ikkje må verte makt nummer 1 i verda, men trengs å haldast nede. Diverre er våre store media med på dette spelet og er med på å tåkelegge eller forherleggjera, som når ein til dønmes ofte høyrer og leser om NATO-medlemskapet og «vår» trong for å forsvare oss mot «dei andre». Slik det er i høve Russland for tida.

NATO

Denne forherlinga av NATO melom anna av Nrk-redaksjonar er veldig typisk for vestleg media. Aldri nok gode kritiske spørsmål, alltid denne «kosepraten», eller denne uroa over «våre fiendar», ingen utfordrande spørsmål til NATO sin generalsekretær eller politikarar. Det er frustrerande å vera vitne til denne journalistiske «skuggeboksinga». Kva med dette: «Det er ein råten gamal løyndom. Men det er også ein av dei mest formidable nektingar hjå Den Atlantiske Alliansen (NATO): Atombomber er lagra– eit alvorlig brot på internasjonale lover – i Italia, Tyskland, Belgia, i Nederland og i Tyrkia.» Arms Control Association (USA) anslår at USA har om lag 100 atomvåpen utplassert i Europa. Kvifor dekkar ikkje norske media slikt?

Continue reading “En militaristisk elite” →

Vesten si rolle i Afghanistan

Det som hender er eit nederlag for USA. Men lite grunnlag for glede og optimisme når det er eit styrka Taliban som tek over. Den noverande norske regjering lever framleis i bobla si: Det var rett å ga inn i Afghanistan. Når skal dei pinadø læra?

Av Ivar Jørdre, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

No stikk Vesten av frå Afghanistan med “halen mellom imperialistbeina”. Etter å ha vore der i 20 år (ein av USA sine lengste krigar) avgjorde president Biden at styrkane skulle trekkast ut i år. Taliban har førebudd seg godt dei stiste par åra, med hjelp av m.a. Pakistan og Saudi-Arabia, til å overta landet når dette vakuumet måtte koma. Det har dei no gjort. På 11 dagar har dei teke provinshovudstad etter provinshovudstad og så Kabul. Vestlege ambassadefolk med sine afghanske hjelparar og dei afghanarar som har råd, står no i kø på flyplassen for å kome seg ut. Dei fleste afghanarar kan ikkje det og lyt stålsetje seg som best dei kan til dei “nye” usikre tidene.

.

Vestleg intervensjon har i desse 20 åra ikkje skapt fred, snarare motsett. Med USA i spissen har dei prøvd å bombe fram demokratiet. Slikt går aldri i lengda. Det har mange andre “utanlandsoperasjonar” i historia vist, med døme som Vietnamkrigen (1957–1975) og Libyakrigen (2011). Løparguten Noreg har vore med på dette mislukka “felttoget for demokrati” i Afghanistan, lat oss ikkje gløyme det!

Continue reading “Vesten si rolle i Afghanistan” →