No trengst nye fredsinitiativ

Av Vidar Lehmann, medlem i Antikrigs-Initiativet. Lehmann har tenestegjort i nesten tre år i FN sine fredsbevarande operasjonar på Gaza og i Libanon, over ein tidsperiode på meir enn tretti år.

Vidar Lehmann

Frå havdjupet utafor norskekysten kan både Russland og USA sine ubåtar fyra av kjernevåpenmissilar med stor nok rekkevidde og kraft til å leggja kvarandre og omverda sine sivilisasjonar øyde og gjera det meste av planeten uleveleg. Dette veit dei. Likevel held denne «dance macabre» fram. Ein ny rundgang fekk denne spiralen nyleg ved at sjefen for USA sin strategiske kommando hevda at USA no måtte bu seg på atomkrig. Han grunngav det med at Russland og Kina si opprusting og modernisering, mellom anna av atomvåpen, var i ferd med å setja USA i bakleksa.

Tretti år etter førre kalde krigen er ein ny i full gang. Skilnaden mellom dei er at denne gongen er ingen av rivalane Russland og USA kvar for seg militære trugsmål mot oss. Trugsmålet er rivaliseringa mellom dei.

Parallelt har det skjedd ei endring i vår militære doktrine. I Sovjetperioden var oppgåva å vera ein krigsførebyggjande terskel med basis i NATO-medlemskapet. Sidan 2016 er det siste endra til at vi skal sikra ei truverdig avskrekking med basis i NATO sitt kollektive medlemskap. Ved nærare augnesyn er dei to utsegnene svært ulike.

Nyleg har FN sitt vedtak om å forby atomvåpen fått kvalifisert fleirtal. Formelt strir difor no atomvåpen mot folkeretten. Likevel har styresmaktene våre og seinast AP sitt årsmøte stemt mot forbodet. Dei grunngjev det med at før dei store aktørane bryr seg, vil ikkje eit forbod hjelpa. Sagt på ein annan måte: Først når land som Russland og USA er viljuge til å signera forbodet skal vi gjera det.

Eit anna, ikkje fullt så høglytt proklamert argument, er at dersom vi tiltrer forbodet, kan det bli oppfatta så negativt av USA /NATO at det går ut over viljen deira til å forsvara oss mot Russland. Dette argumentet er berre haldbart dersom ein meiner at det først og fremst er Russland, men ikkje rivaliseringa mellom dei to som er trugsmålet.

Continue reading “No trengst nye fredsinitiativ”

Plogen, våpnene og Hans Børli

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-initiativet.

I verdens mange forskjellige religiøse og filosofiske retninger og tradisjoner finnes der mange som sier at krig- og vold ikke er vegen å gå.

Og at noe annet må skje. Og at vi mennesker i praksis viser at det er mulig.

Statue utenfor FN-bygningen (gitt av Sovjetunionen til Fredsparken der)

I dag tutes vi ørene fulle med en annen fortelling. Vel, maktpersonene og maktapparatene i vårt land og i andre land sier gjerne, for syns skyld, at “vi er jo alle mot krig selvfølgelig”. Men i mellomtiden må vi ruste opp som aldri før, stadig større deler av budsjettene går til alle typer krigsutstyr, Norge bygges helt systematisk opp som en angrepsbase først og fremst rettet mot vår nabo Russland. Som forøvrig aldri har angrepet Norge eller truet med noe slikt.

Derfor er det tvingende nødvendig å vise, og å påpeke nettopp det at der har vært andre måter både å tenke og handle på i tusener av år allerede.

Biskop i Borg Atle Sommerfeldt sa i forbindelse med en Fredpris-utdeling, at en høytid som den kristne Advents-tiden handlet om menneskehetens forventning om en gang å få oppleve at undertrykkelse, nød, vold og menneskeforakt ikke lenger finnes.

Formulert for 2500 år siden av profeten Jesaia:

De skal smi sverdene om til plogskjær, og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig

Det var dette vår kjære Hans Børli skrev om i diktet “Stål” like etter 2. verdenskrig, i 1947:

STÅL

Denne plogen
is made in Germany.
Den står her i dogga
sval og god å ta på
som kinnet til en sovende kvinne.

Hadde skjebnen villet det,
kunne stålet i denne plogen
gått til Kruppverkene i Essen.
Da ville det kanskje
-støpt til en granatkardeske-
ha pløyd i varmt kjøtt.

Nå ligger såjord
plogvendt i vårkvelden.
Og kvitrende erler
nipper mark mellom furene.

Og plogen står her
moldet og enfoldig.
Den veit hva jorda kviskret
strømmende om veltfjøla.

Men den veit ingenting
om Cherbourg
Velikije Luki
og El-Alamein.

Stormaktspolitikk på Litteraturhuset

Antikrigs-initiativet, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) og Klimafestivalen §112 sto sammen om arrangementet «Sikkerhetspolitikk på kollisjonskurs med klimamål og fred?» på Litteraturhuset torsdag kveld.

Journalist og forfatter Bård Wormdal innledet med foredraget «Stormaktspolitikk i Nordområdene og Norge», og ga de fremmøtte  innsikt i sikkerhetspolitiske forhold som vi ellers hører svært lite om.

Amerikansk dominans av norsk etterretning

Wormdal tok utgangspunkt i det han kalte «Norges geografiske forbannelse», der vi ligger sentralt plassert i nordområdene. Han viste innledningsvis til konkrete hendelser

Bård wormdal
Bård Wormdal (Foto: Ståle Olsen)

de siste årene, der både russerne og amerikanerne/NATO har gjennomført store militærøvelser.

Norge har en sentral rolle i innhenting av etterretningsinformasjon, og har på mange måter fungert som USAs øyne og ører mot Sovjetunionen og Russland. Sentralt i Wormdals foredrag sto historien om Vardø-radaren, som eies og driftes av USA, og som leverer viktig informasjon direkte til amerikanerne. Denne radaren oppgraderes kraftig i disse dager.

Lar vi oss bruke i et stormaktsspill? Hva vet egentlig våre egne myndigheter om hva som foregår?

Wormdal konkluderte med at det er amerikansk dominans av norsk etterretning. Dette kan skape større spenninger i forholdet til Russland og svekke norsk sikkerhet.

Paneldiskusjon og spørsmål fra salen

Etter Wormdals foredrag var det klart for en paneldiskusjon. I panelet satt Tor Ivar Strømmen (orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen), Susanne Urban (IKFF) og Åse Møller Hansen (IKFF/antikrigs-initiativet). Bård Wormdal tok også plass. Ordstyrer var Terje Alnes fra Antikrigs-initiativet.

Paneldiskusjonen ble etterfulgt av en åpen runde der folk i salen kunne ta ordet. De fremmøtte kom med mange gode innlegg og spørsmål til panelet. Diskusjonen og spørsmålsrunden ble tatt opp av lydtekniker, og et 55 minutters sammendrag kan bli å høre i programmet «Debatt i P2» (NRK) i neste uke, hvis NRK er fornøyd med opptakene.

Panelet 2
Fra venstre: Terje Alnes, Tor Ivar Strømmen, Susanne Urban, Åse Møller-Hansen og Bård Wormdal (Foto: Ståle Olsen)